Disposisjon

1. Erfaringer fra norsk deltakelse i komiteer15. september 2011Gisken ThoenStabssjefRegelverksavdelingen i Mattilsynet

2. Disposisjon • Kort om Mattilsynet - mål og strategier • Kort om hvordan vi arbeider • Erfaringer fra deltakelse i komiteer • Oppsummering

3. Mattilsynets samfunnsoppdrag • Medvirke til et godt regelverk basert på faglige vurderinger i tråd med norske interesser som skal: • sikre trygg mat, kosmetikk og trygt drikkevann • fremme god helse hos planter, fisk og landdyr • fremme god dyrevelferd og respekt for dyr • fremme helse, kvalitet og forbrukerhensyn • ivareta hensynet til miljøvennlig produksjon

4. Bakgrunnsinformasjon • Omfattende regelverk: 5 lover og ca. 350 forskrifter. • Regelverk på matområdet er i hovedsak EØS-basert. • Stor møteaktivitet: 200 - 250 møter årlig i Brussel. • Strategi: Tidlig, tydelig og åpen.

5. Tre matdepartementer Landbruks- og mat-departementet (LMD) (administrativt ansvarlig) Helse- og omsorgs-departementet (HOD) Fiskeri- og kyst-departementet (FKD) Mattilsynet

6. Erfaringer: God forberedelse er viktig - ukentlige koordineringsmøter • Faste ukentlige koordineringsmøter mellom Mattilsynet, de tre matdepartementene samt matråden og helse- og mattrygghets-råden i Brussel skal sikre god forankring av norske posisjoner og bidra til kunnskapsoverføring mellom de ulike fagområdene som inngår i matproduksjonskjeden fra jord/fjord til bord. • Kommentert dagsorden for alle møter i EU sendes ut i forkant av koordineringsmøtene med særlig fokus på viktige spørsmål som skal diskuteres arbeidsgruppene. • Oppmerksomhet på sammenhengen mellom arbeidet i EU og posisjoner og arbeid i andre internasjonale standardsettende organisasjoner på matområdet, særlig Codex Alimentarius, OIE og IPPC.

7. Erfaringer: Tidlig og god forberedelse er en forutsetning for å kunne medvirke og for å få gjennomslag for norske synspunkter • Løpende informasjon om at det skal holdes møte og hva møtet skal handle om, finnes på fast plass på Mattilsynets hjemmesider. • Oppfordring til interessenter om å komme med synspunkter. • Kontaktinformasjon med telefon og e-postadresse til saksbehandler. • Egne e-postgrupper på mange ulike fagområder. • Godt samarbeid med tilsynsavdelingen i Mattilsynet.

8. Erfaringer: ”Timing og fakta” • Aktiv møtedeltakelse på riktig tid i prosessen er viktig. Vi må kjenne vår besøkelsestid. Fokus på arbeid i arbeidsgruppene – ikke være ”tidstyver” i de faste komiteene. • Gode faglige argumenter som underbygges av bakgrunnsfakta, for eksempel data fra overvåkingsprogrammer eller faglige risikovurderinger fra VKM, øker sjansen for gjennomslag. • Samarbeid med EU i aktuelle globale forsamlinger er et viktig inngangspunkt – slik at vi framstår som forutsigbare. • Utholdenhet er nødvendig. De sakene vi har fått gjennomslag i, har ofte rullet og gått i mange år.

9. Erfaringer: Personlige forutsetninger er viktige • Kontinuitet, god faglig kompetanse og lang erfaring fra arbeid i Brussel er vesentlige faktorer. • Understøtte muntlige innspill med konkrete og konsise skriftlige innspill, gjerne med konkrete forslag til tekster. • Å fremstå som en som tenker og aktivt vil bidra til å finne gode fellesskapsløsninger, har vist seg å være gunstig for å oppnå gjennomslag i saker hvor norske synspunkter i utgangspunktet divergerer fra andre.

10. Erfaringer: Nettverksbygging og samarbeid utenfor selve møtet er viktig • Drahjelp fra andre medlemsland er en åpenbar fordel. Å etablere nettverk for utveksling av synspunkter før og etter møter er viktig. Snakke på gangen, spise lunsj sammen og ta initiativ til å møtes utenfor selve møtet. • Det øker sjansen for å få gjennomslag dersom vi har orientert andre land om våre synspunkter før møtet. • Viktig å finne ”betydningsfulle allierte”. Ikke bare land, men også personer som vi vet at det blir lyttet til.

11. Erfaringer: Stor nytte av våre nasjonale eksperter og av å løfte saker i hierarkiet • Vi har hatt stor nytte av våre nasjonale eksperter, som bidrar til å holde sakene varme. • Å løfte sakene opp og å knytte kontakter i hierarkiet har vært nyttig. Helse- og forbrukerkommisærene (DG SANCO) Markos Kyprianou og John Dalli har begge vært på Norgesbesøk.

12. Erfaringer: På områder der Norge har særlig faglig kompetanse, blir vi oftere lyttet til • Eksempler på enkeltsaker hvor vi har fått gjennomslag: • Bruk av rent sjøvann i fiskeindustrien. • Eksakte hygienekrav til råstoff til fiskeolje. • Unntak fra frysekrav for oppdrettsfisk som spises rå. • Tillatelse til å kreve dokumentasjon for fravær av salmonellabakterier ved import av kjøtt og egg. • Ulike prosesseringsmetoder for fiskebiprodukter.

13. Erfaringer: Vanskeligere å få gjennomslag for regeltekniske løsninger • Det felles regelverket er stort og komplisert. • Vi får mange tilbakemeldinger fra brukerne om at regelverket er vanskelig å forstå og finne frem i, særlig forordninger er ofte utfordrende. • Forsøke å skape større oppmerksomhet på dette, slik at regelverket fremstår som lettere forståelig, klarere og mer brukervennlig (lett å finne frem). • Forsøke å unngå unødvendige byrder for brukerne. • Forsøke å unngå regelverk som det er vanskelig å føre effektivt tilsyn med at aktørene etterlever.

14. Oppsummering • Vi har mye erfaring. • Fortsatt aktiv deltakelse i Brussel er viktig. • Vi må bruke erfaringene til å arbeide for et mer brukervennlig og lettere tilgjengelig regelverk!