Informasjonsmøte for Planteknisk utvalg

1. Landbrukskontoret og ansatte Arbeidsoppgaver Landbrukssenteret Samarbeid om landbruksforvaltning Utfordringer for jordbruket Saueprosjekt Melkeprosjekt Utsiktsrydding langs vei Endringer Jordlov - driveplikt Boplikt/konsesjonslov Informasjonsmøte for Planteknisk utvalg

2. Landbrukskontoret for Eigersund og Sokndal • 4 ansatte i 100% stilling. Eigersund kommune er arbeidsgiver. • Jordbrukssjef Steinar Nordvoll, leder (budsjett, personal) • Skogbrukssjef, Hans-Petter Tønnessen • Fagkonsulent, Johan Norum • Konsulent, Marit Rødland Egeland

3. Arbeidsoppgaver Kommunal landbruksforvaltning • Landbrukskontorets oppgaver innbefatter både jordbruk og skogbruk • Arbeider for det meste med lovpålagte oppgaver • Kontoret skal bidra til at gjeldende landbrukspolitikk gjennomføres i praksis. • Kontoret har fått delegert mye av ansvaret for lovforvaltningen og tilskuddsforvaltningen innen landbruket og har også kontrollfunksjoner i forhold til dette. • Kontoret skal også drive med næringsutvikling

4. Arbeidsoppgaver • Lovforvaltningen er knyttet til jordlov (deling av eiendom, omdisponering av jordbruksareal til annet formål, driveplikt), konsesjonslov (regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom m.m), boplikt, odelslov (odelsfrigjøring), forpaktningslov, diverse forskrifter, bl.a om gjødselvarer av organisk opphav (spredeareal for husdyrgjødsel og tidspkt. for spredning, forurensning i landbruket osv.), skoglov m.fl. Vi har også saker innen plan- og bygningsloven (delingssaker, uttalelse til byggesaker og reg. plan. og rullering av kommuneplanens arealdel).

5. Arbeidsoppgaver • Tilskuddsforvaltning/erstatning ved skade: Behandling av søknader om produksjonstilskudd i jordbruket, miljøtilskudd (RMP (Regionaltmiljøprogram) og SMIL-midler (spesielle midler i landbrukets kulturlandskap), NMSK (nærings- og miløtiltak i skogbruket som er bl. a planting, ungskogpleie, veier osv) , avløsning ved sykdom, ferie og fritid, søknad om avlingsskade, vinterskader på eng m.fl. 

6. Arbeidsoppgaver • Næringsutvikling er i hovedsak knyttet til behandling av søknader og veiledning innenfor offentlige låne- og tilskuddsordninger gjennom Innovasjon Norge (bygdeutviklingsmidler) • Som eksempel kan nevnes søknad om lån/tilskudd til bygging/restaurering av bolighus, driftsbygning, kjøp av landbrukseindommer, etablering av tilleggsnæring m.m.  

7. Arbeidsoppgaver • Landbrukskontoret har kontrollfunksjon på vegne av eller i samarbeid med Fylkesmannen og Innovasjon Norge i forbindelse med bygdeutviklingsmidler til nybygg, søknad om produksjonstilskudd-, miljøtiltak (RMP og SMIL), NMSK m.m. • Andre oppgaver er: f.eks. oppdatere gårdskart, diverse prosjektarbeid (f.eks. turstier i samarbeid med Dalane friluftsråd).  

8. Arbeidsoppgaver • Det forventes fra statlig myndighet at kontoret skal være innovatør, koordinator og drivkraft for å skape et mer ”robust” landbruk. Samtidig skal en ta mer hensyn til jordvern, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, friluftsliv og stadige endringer i lovverket som fører til økt tidsbruk ved saksbehandling og behov for å bruke tid på oppdateringer og erverv av ny kunnskap. Dette er krevende.

9. Landbrukssenteret BA

10. Leietakere: Norsk landbruksrådgivning Dalane Interkommunalt landbrukskontor Tine produsenttjeneste Økonor (regnskap og avløserlag for Eigersund, Lund, Sokndal, Sirdal) Dalane friluftsråd Næringsutvikling i Dalane. Dalane Innkjøpslag Matbutikk (Coop marked) Landbrukssenteret på Helleland (Tidligere meieri ombygd til landbrukssenter i 1992 )

11. Landbrukssenteret • Plassering av et felles landbrukskontor i et landbruksmiljø med forsøksring, produsenttjeneste, regnskapskontor, avløserlag osv. gir faglige fordeler. • Ulempen er at landbrukskontoret får mindre kontakt med administrasjonen i sine kommuner (stor avstand til rådhus, teknisk etat i alle kommuner) og blir mindre synlig i administrasjonen . Dette kan oppveies av jevnlige møter og kontordager.

12. Samarbeid om landbruksforvaltning (fordeler) • Større kontor gir bedre kompetanse og utnyttelse av ressurser • Lettere å rekruttere og beholde kvalifisert personale. Større landbruksfaglig miljø. • Mindre sårbare tjenester ved sjukdom, ferie og når noen slutter • Mer likebehandling uavhengig av kommunegrensene i delegerte saker

13. Samarbeid om landbruksforvaltning (ulemper) • De kommunene som må legge ned sitt nåværende landbrukskontor mister en eller flere arbeidsplasser og viktig kompetanse internt på rådhuset. • Mindre tilgjengelighet/nærhet for brukere, fysisk. Brukere får lengre avstand til landbrukskontoret enn de har i dag. Kan oppveies av kontordag. • Mer administrasjon og byråkrati på et større kontor

14. Erfaringer med Sokndal om samarbeid • Både brukere og administrasjonen i Sokndal virker godt fornøyd med ordningen. Her har vi én kontordag i uka.

15. Saueprosjekt i RogalandØkt produksjon i saueholdet i Rogaland 2009-2012 • Hovedmål • Innen prosjektperioden skal antall vinterfora sau i Rogaland ha økt med 5% og avdråtten (kg tonn kjøtt levert slakteri) med 15%. Dalanekommunene er med I prosjektet.

16. Folkefjøset på Jæren • 3 årig prosjekt - 2008-2011). I Dalane er Lund, Bjerkreim og Eigersund med, totalt 9 kommuner. • Folkefjøset en grei løsning for mange som har et brukbart båsfjøs med gode opplegg for både håndtering av grovfôr og gjødsel at denne bygningsmassen inkluderes i planene sammen med et eventuelt nybygg. Eksisterende fjøs er ofte for godt til å rives. Dette i stedet for å bygge et nytt og dyrt løsdriftsfjøs. Dette vil styrke familiejordbruket.

17. Folkefjøset på Jæren • Det ble valgt ut ti pilotprosjekt (byggeprosjekt) med bygningsløsninger som gir reduserte kostnader, men likevel er godt funksjonelle. En av disse var Kåre Grude i Eigerund. • Den andre delen gikk ut på å tilby byggteknisk rådgiving. Da vil bonden få besøk av rådgiver og få en vurdering av om bygget kan tas med i en fornuftig byggeplan. • Prosjektet er nå avsluttet.

18. Melkeprosjekt 2010-2013 • HOVEDMÅL FOR PROSJEKTET ER: • å opprettholde og stimulere til framtidig mjølkeproduksjon i hele Dalane. • DELMÅL I PROSJEKTPERIODEN: • Blant annet å beholde mjølkeproduksjonen i Dalane på 2011-nivå

19. Utsiktsrydding • Kommunen har sammen med de andre Dalane-kommunene vært med i et utsiktsryddingsprosjekt langs offentlige veier.  Et RUP-prosjekt der en fikk dekket 50 % av kostnadene fra fylkeskommune og fylkesmannen. En fikk til slutt fullfinansiert prosjektet i revidert nasjonalbudsjett hvor det ble satt av 15 mill kr til utsiktsrydding langs offentlige veier ble prosjektets redning (Dalane fikk kr 250.000 av disse.  Virket fra utsiktryddingen ble brukt til miljøvennlig varmeproduksjon ved Bio Dalane sitt flisfyringsanlegg på Lagård. 

20. Grønn tunel ved Svanes RV 44 - Langevatnet

22. Skolpura, Helleland - FV 32

24. JordlovenDriveplikt etter jordlovens §8. • Fra 1.7.2009 innført generell og evigvarende driveplikt. • Alle eiere av jordbruksareal, uansett størrelse. • Gjelder både fulldyrka jord, overflatedyrke jord og innmarksbeite • Ikke knyttet til vilkår om lønnsom drift.

25. Hvorfor? • Sikre produksjon av mat • Opprettholde jordas produksjonsegenskaper • Eierens forvalteransvar • Globale utfordringer, matsikkerhet, klima og befolkningsøkning.

26. Oppfyllelse av driveplikt • Personlig: Eier faktisk og økonomisk ansvarlig for driften • Upersonlig (jordbruksarealet leies bort): • Må leies ut som tilleggsjord til annen landbrukseiendom • 10 års skriftlig kontrakt. • Uoppsigelig for utleier • Må føre til god driftsmessig løsning • Må meldes til kommunen, jf. Forpaktningsloven §1 tredje ledd (areal over 5 dekar) og godkjennes.

27. Fritak fra driveplikt • For hele eiertiden eller en bestemt periode • For hele eller deler av jordbruksarealet. • Kan settes vilkår Typiske situasjoner: • Ikke lønnsom drift • Ikke leiemarked for tilleggsjord • Ikke mulig å leie bort i 10 år. • Generasjonsskifter

28. Fritaksvurderingen • Hvor viktig er det å holde arealet i drift? • Størrelsen på arealet. • Avkastningsevne • Markedet for å leie tilleggsjord • Livssituasjonen: • Ønsker å drive selv innen **** år • Står foran generasjonsskifte

29. Mislighold av driveplikt • Kommunen skal følge opp på brudd på driveplikten • brudd må være vesentlig • Sanksjoner: • Pålegg om å leie bort jorda • Pålegg om tilplanting av skog eller tiltak av hensyn til kulturlandskapet. • Hvis pålegg ikke etterkommes: • Kommunen kan inngå bortleieavtale for eier • Fylkesmannen kan pålegge tvangsgebyr, §20.

30. Driveplikt og overgangsbestemmelser • Leieavtaler inngått før 1.7.2009 løper ut avtalt tid.

31. Boplikt • Nå hjemlet i konsesjonsloven §5 og 9 • Tidligere også hjemlet i odelsloven

32. Boplikt • Boplikt på eiendom som har mer enn 25 dekar fulldyrket jord og /eller overflatedyrket jord eller mer enn 500 dekar produktiv skog, og • Bebyggelse som er/har vært i bruk som helårsbolig, • Bebyggelse som er tillatt oppført som helårsbolig, men ikke tatt i bruk som det. • Bebyggelse under oppføring der tillatelse er gitt til oppføring av helårsbolig. • Den som ikke kan/vil oppfylle boplikten må søke konsesjon.

33. Konsesjonsvurdering • Særlig vekt: hensyn til bosetting, driftsmessig god løsning, hensyn til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap. • Vekt: eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. • Korrigerende vekt: tilknytning og livssituasjon. Mislighold av boplikt • Man har 1 år på å tilflytte eiendommen eller søke konsesjon. • Kommunen må ha oversikt over de som har boplikt og følge opp med konsesjonspålegg.

34. Konsesjonsloven • Arealgrensen for konsesjonsplikt for bebygd eiendom er endret fra mer enn 20 dekar fulldyrka jord eller 100 dekar totalareal, til mer enn25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord eller 100 dekar totalareal.