1 / 20

Diagnoser fordeler og ulemper

Diagnoser fordeler og ulemper. DIA - Gjennom GNOSIS - Kunnskap. ICD-10 DSM-IV ICPC ICF. Diagnoser. Gode knagger? Vonde merkelapper?. Diagnoser – et gode ?.

braima
Download Presentation

Diagnoser fordeler og ulemper

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Diagnoserfordeler og ulemper • DIA - Gjennom • GNOSIS - Kunnskap ICD-10 DSM-IV ICPC ICF Inge Jørgensen - Høgskolen i Telemark

  2. Diagnoser • Gode knagger? • Vonde merkelapper? Inge Jørgensen - Høgskolen i Telemark

  3. Diagnoser – et gode ? • Så en dag hadde jeg med Børge til en barnelege på Rikshos-pitalet. Etter undersøkelsen ba han meg inn på sitt kontor. Her fikk jeg endelig svar på alle mine spørsmål om min sønns utviklingsmuligheter …. • For oss var det godt å få høre sannheten • Børge er psykisk utviklingshemmetBoka om Børge – Kai Zahl Inge Jørgensen - Høgskolen i Telemark

  4. Diagnoser – et onde ? • Testrapport: prøven viste en IQ på 76. Han var livlig og interessert, ganske selvsikker • Jeg har gått i 4.kl. hjemme • Vi har funnet ut at det er best for deg at du begynner fra grunnen av • Jeg følte meg ikke som evneveik da testen ble foretatt…. Og jeg følte meg ikke evneveik 13 år seinere • Hele mitt liv har jeg følt at jeg ble feilplassert (på spesialskole for evneveike)Ingen Barndom – Ola Ødegaard Inge Jørgensen - Høgskolen i Telemark

  5. Diagnostikk DIAGNOSTIKK er et hjelpemiddel for å ordne informasjon og skape et språk for kommunikasjon med andre Inge Jørgensen - Høgskolen i Telemark

  6. Internasjonale diagnosesystemer • ICPC - International Classification ofPrimary Care • ICF - International Classification of Functioning Disability and Helth • ICD - International Classification of Diseases and Related Health Problems • DSM - Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders Inge Jørgensen - Høgskolen i Telemark

  7. Grunnlag for diagnosesystemene • Diagnosene er basert på at klinikere og forskere er blitt enige om beskrivelser av fenomener • Jevnlige revisjoner Inge Jørgensen - Høgskolen i Telemark

  8. Diagnosesystemene • ICD er fra 1893: The Bertillon Classification, Den internasjonale listen over dødsårsaker. Den er nå kommet i 10.utgave – i Norge fra 1997 • DSM er amerikansk og fra 1952 – bygger på ICD-6. Er kommet til 4.utgave – fra 1994 • ICF er ennå ikke implimentert, men under utvikling • ICPC er primærhelsetjenestens diagnosesystem Inge Jørgensen - Høgskolen i Telemark

  9. Hva man prøver å oppnå: • Klinisk nytte - bedre grunnlag for beslutninger om behandling – i dag tas beslutningene i samråd med pasienten som skal ha siste ordet • Empirisk grunnlag - basere seg på observerbare symptomer heller enn på teorier og årsaksforklaringer • At kategoriene kan kjennes igjen og godtas av klinikere med ulik bakgrunn Inge Jørgensen - Høgskolen i Telemark

  10. Hvorfor trenger vi diagnosesystem? • KLINISK • STATISTISK - helseplanlegging • FORSKNING • KOMMUNIKASJON mellom klinikk og forskning Inge Jørgensen - Høgskolen i Telemark

  11. Diagnostikk – et eksempel • Hvordan akkurat • dette barnet • fra denne familien • i denne sosiale og kulturelle konteksten • på dette tidspunkt fikk vansker som viser seg med akkurat disse symptomene. Inge Jørgensen - Høgskolen i Telemark

  12. Spørsmål i den diagnostiske prosess • Har barnet noen psykiatrisk lidelse? • Hvis ja - hvilket klinisk syndrom passer bildet best med? • Hva er de ulike bakenforliggende faktorer for tilstanden (intrapsykiske, familiære, sosiokulturelle, biologiske)? Inge Jørgensen - Høgskolen i Telemark

  13. Diagnoser i BUP 2002 (Samdata) Hyperkinetiske forstyrrelser 21,3% Nevrotiske og belastningsrelaterte lidelser 18,2% Stemningslidelser 7,6% Blandede atferds- og følelsesmessige forstyrrelser 5,7% Atferdsforstyrrelser 4,2% Spise- og søvnforstyrrelser 3,2% Forstyrrelser i sos. fungering, tilknytning 3,0% Andre atferdsforst. og følelsesm.forst. 3,0% Tics-lidelser 1,8% Schizofreni og paranoide lidelser 0,8% Personlighetsforst. og atf. forst hos voksne 0,4% Andre diagnoser 15,7% Ingen psykiatrisk syndrom diagnose 6,8% Inge Jørgensen - Høgskolen i Telemark

  14. Vanskekategorier ved Skien PP-kontor 2002 Inge Jørgensen - Høgskolen i Telemark

  15. 34. 1 34.1 13.6 13.6 2.3 2.3 Normalitet og avvik Normalitet er definert. Avvik er også definert. Uten normalitet, ingen avvik. Inge Jørgensen - Høgskolen i Telemark

  16. Historiske avvikpsykisk utviklingshemming • 1700-tallet – Dårekister • 1800-tallet – omgangslegd • 1848 – asyl for sinnsyke/åndssvake • 1898 Emma Hjort – pleie- og arbeidshjem Om Klæbu: ”et bunnmål for forakt og nedvurdering” • 1949 Åndssvakeloven og opprettelsen av sentralinstitusjonene • 1970 HVPU - Helsevernet for psykisk utviklingshemmede i fylkeskommunal regi • 1991 Avvikling av HVPU – ansvar til kommunene • 2003 ”PU-bolig”, ”bolig”, ”sånn bolig”, dagaktivitetssenter, Vernet arbeidsplass, Vernet arbeid Inge Jørgensen - Høgskolen i Telemark

  17. Stempling • Stempling: den prosessen som foregår der mennesker blir utpekt eller definert som avvikere. • Stempling i vernepleierens arbeidsfelt:* psykisk utviklingshemmet* alkoholiker* ufør, trygdet Inge Jørgensen - Høgskolen i Telemark

  18. Stigma - brennemerke (fra gresk) • medfødt stigmaen tilpasser seg sin ufordelaktige situasjon samtidig som en lærer og tilegner seg de normer som de ikke kan leve opp til. F.eks. barn med funksjonshemming lærer om å være et barn med fh samtidig som det lærer hva som er et normalt barn • beskyttet stigmaEt barn blir beskyttet for informasjon om sitt stigma inntil et tidspunkt hvor beskyttelsen blir brutt. F.eks. Når det begynner i skolen • senere stigmaÅ bli stigmatisert seinere i livet (f.eks. syketrygdede som har vært yrkesaktive og personer på attføring), og å være potensielt stigmatisert og først oppdage det seinere i livet (f.eks. norskfødte kosovoalbanere) • institusjonelt stigmabarnehjem, fosterhjem, spesialskoler og spesialgrupper, beboer i vernet bolig, eller PU-bolig ? (Er det et godt uttrykk eller en god betegnelse ?), arbeidstaker i vernet industri ? Å være under attføring, dvs. tidligere i arbeid, så ute av arbeidslivet, og nå på vei inn igjen ? Inge Jørgensen - Høgskolen i Telemark

  19. Internettlenker • http://home.online.no/~nqureshi/tidsskrifter/AF20-Stigmatisering%20og%20mestring.htm • http://www3.who.int/icf/beginners/bg.pdf Begynnerside om ICF: Functioning, Disability and Health • http://www.hf.hio.no/fysio/studenter/1aar/2003-2004/Undervisning/icf_2003.htm Norsk innføring • http://www3.who.int/icf/icftemplate.cfm ICF hovedside • ICD - International Classification of Diseases and Related Health Problems • DSM - Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders • ICPC - International Classification of Primary Care • ICF - International Classification of Functioning Disability and Helth Inge Jørgensen - Høgskolen i Telemark

  20. Internettlenker 2 • Diagnoser er ødeleggendehttp://www.stavangeravisen.no/art.asp?art=14403 • Om gynekologers bruk av psykiatriske diagnoserhttp://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LT.VisSeksjon?vp_SEKS_ID=643515 • Om oposisjonelle:http://www.geocities.com/greenliberal/LIE2000MAY.html • Menneskesynet i psykiatrienhttp://www.consensus-as.no/Vada/Rettogurett.htm • Juklerød som symptomfri sinnsykhttp://home.no.net/gladmann/symtfri.htm Inge Jørgensen - Høgskolen i Telemark

More Related