Studentenes læringsutbytte – kvalitet i studietilbudene?

1. Studentenes læringsutbytte – kvalitet i studietilbudene? Elisabeth Hovdhaugen NIFU STEP Presentasjon på Kontaktkonferansen 23. januar 2007

2. Læringsutbytte – hvordan skal/bør det måles? • Karakterer og strykprosent • Tid brukt på studier • Frafall/fullføring • Forsinkelse • Studiepoengsproduksjon • Selvrapportert læringsutbytte

3. Datamateriale • Statistisk Sentralbyrås levekårsundersøkelse blant studenter, gjennomført 1998 og 2005. • Gjennomført som en intervjuundersøkelse på lærestedet våren 2005. • Studenter trukket ut blant de som var i utdanning høsten 2004. • Spørsmål om tidsbruk, arbeidstid, forsinkelse, antall studiepoeng og læringsutbytte (bare 2005). • Frafall/fullføring: Registerdata fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Uttrekk basert på definisjonen nye studenter høsten 1999 respektive høsten 2003. Kun studenter på lavere grad. • Data om studiepoengsproduksjon fra DBH.

4. Endringer i studieintensitet og studienivå studenten sikter på • Noe større andel heltidsstudenter som ønsker lang utdanning • Nedgang i andel deltidsstudenter på lavere grad ved universitetene, økning i andel ved statlige høgskoler. • Annen type deltidsstudenter etter kvalitetsreformen?

5. Karakterer og strykprosent som mål på læringsutbytte • Karakterer måler både innsats og kvalitet på studentens prestasjon (studentens kunnskapsnivå og faglige dyktighet), men samtidig måles også evner og talent. • Nedgang i strykprosent de siste par årene, som begynte før Kvalitetsreformen. I mange fag har strykprosenten stabilisert seg etter reformen. • Strykprosent som mål på kvalitet i utdanning: • Høy strykprosent kan innebære at sensorer setter høye krav, bare de flinke består og det er høy kvalitet på utdanningen. • Men høy strykprosent kan også være en effekt av dårlig undervisning, det vil si lav kvalitet på utdanningen. • Mange ulike forhold som påvirker både karakterer og strykprosent – inntakskvalitet, tidsbruk, læringsmiljø • Kan dermed ikke brukes som et enkeltstående mål, samtidig som det er den enkleste måten å måle læringsutbytte på.

6. Karakterfordeling A-F ved universiteter og høgskoler, lavere grad Stabilitet i bruken av skalaen over tid, samtidig er det fagforskjeller og forskjeller mellom læresteder i bruk av skalaen.

7. Tid brukt på studier som mål på læringsutbytte

8. Andel selvstudier av total studietid • Økning for alle grupper unntatt høyere grads studenter ved universitetet. • Inneholder begrepet selvstudier det samme i dag som det gjorde før reformen? • Mulig at selvstudiene har endret karakter, fra selvstendig lesing til mer arbeid i gruppe og oppgaveløsing og –innlevering.

9. Andel som følger normert studieprogresjon Liten økning i andel som følger normert studieprogresjon etter Kvalitetsreformen ved universiteter og statlige høgskoler. Nedgang i andel som følger normert studieprogresjon ved vitenskapelige høgskoler kommer av at en like stor andel (45 prosent) sier at de tar mer enn 30 sp/semester.

10. Stabilitet og frafall i første studieår Endringen i andel som faller fra etter første studieår ved universitetene skyldes endringer (nedgang i frafall) ved Universitetet i Oslo, liten sannsynlighet for at Kvalitetsreformen bare har effekt ved et lærested.

11. Andel som oppgir at de er forsinket • Ingen endring i andel forsinkede heltidsstudenter • Nedgang i andel som er forsinket bland deltidsstudenter – sannsynligvis mer enn effekt av at det er en annen type deltidsstudenter etter Kvalitetsreformen. • Effektene av endringer i andel som er forsinket vil kunne komme senere, når alle de som var forsinket før reformen ble innført er ferdige med studiene.

12. Studiepoengsproduksjon

13. Selvrapportert læringsutbytte Store fagforskjeller, utbytte avhenger i stor grad av fag.

14. Konklusjon - læringsutbytte • Ser i liten grad endringer ennå: • Førsteårsfrafallet er like høyt som tidligere. • Fortsatt like mange som er forsinket blant heltidsstudentene. • Totaltiden studentene bruker på studiene har ikke endret seg. • Noen positive trekk: • Økning i studiepoengsproduksjonen • Større andel følger normert studieprogresjon • Mer tid brukt på selvstudier • Vanskelig å si noe om effekter i læringsutbytte. • Læringsutbytte kan aldri måles med et enkeltstående mål, flere mål må holdes opp mot hverandre for å få et mest mulig riktig bilde av hva studentene faktisk lærer. • Betyr stabilitet eller at vi i liten rad registrerer endringer, at det ikke er endringer på gang?