slide1 n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Forelesninger i selskapsrett 3. avdeling, høsten 2008 Stipendiat Hedvig Bugge Reiersen (Institutt for Privatrett) PowerPoint Presentation
Download Presentation
Forelesninger i selskapsrett 3. avdeling, høsten 2008 Stipendiat Hedvig Bugge Reiersen (Institutt for Privatrett)

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 266

Forelesninger i selskapsrett 3. avdeling, høsten 2008 Stipendiat Hedvig Bugge Reiersen (Institutt for Privatrett) - PowerPoint PPT Presentation


  • 341 Views
  • Uploaded on

Forelesninger i selskapsrett 3. avdeling, høsten 2008 Stipendiat Hedvig Bugge Reiersen (Institutt for Privatrett). Litt statistikk…. Per 31.12.2007 var det registrert i foretaksregisteret: 203 740 aksjeselskaper 483 allmennaksjeselskaper 20838 ansvarlig selskap med ubegrenset ansvar

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Forelesninger i selskapsrett 3. avdeling, høsten 2008 Stipendiat Hedvig Bugge Reiersen (Institutt for Privatrett)' - baris


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
slide1

Forelesninger i selskapsrett3. avdeling, høsten 2008Stipendiat Hedvig Bugge Reiersen(Institutt for Privatrett)

litt statistikk
Litt statistikk…

Per 31.12.2007 var det registrert i foretaksregisteret:

203 740 aksjeselskaper

483 allmennaksjeselskaper

20838 ansvarlig selskap med ubegrenset ansvar

19266 ansvarlig selskap med begrenset ansvar

968 kommandittselskap

10973 norsk registrert utenlandsk foretak (NUF)

1 forelesningenes innhold
1. Forelesningenes innhold
  • Hovedsakelig lagt opp etter angivelsen av læringskravene for faget selskapsrett for 3. avdeling
  • Forelesningene behandler ikke:
    • Inntreden, uttreden og utelukking
    • Mislighold
    • Oppløsning og avvikling
    • Rettslige rammer for næringsvirksomhet i selskapsform
2 omr det for selskapsretten
2. Området for selskapsretten
  • Hva regulerer den selskapsrettlige lovgivningen?
  • Organiseringen av selskaper
  • Forholdet mellom selskapet og den enkelte selskapsdeltaker
  • Forholdet til selskapets kreditorer
2 omr det for selskapsretten forts
2. Området for selskapsretten (forts.)
  • Den offentligrettslige reguleringen av virksomheten finnes i andre lover
    • Bestemmelser om den aktiviteten selskapet driver (virksomheten) faller utenfor den selskapsrettslige lovgivningen
2 omr det for selskapsretten forts1
2. Området for selskapsretten (forts.)

selskapet

Forholdet utad (kontraktspartnere, ansatte, alminnelige samfunnsinteresser):

- Sentralt i selskapslovgivningen: Forholdet til selskapskreditorene

  • Det interne forholdet:
  • Selskapsdeltakernes plikter og rettigheter i selskapet
  • Organisasjon, styrende organer

Omverdenen,eks. selskapskreditorene

selskapsdeltakerne

2 omr det for selskapsretten forts2
2. Området for selskapsretten (forts.)
  • Tilgrensende rettsområder (rammelovgivningen)
    • Registreringslovgivningen
    • Regnskaps- og revisjonslovgivningen
    • Foretaksnavneloven
    • Konkurranseloven
    • Børsloven
    • Verdipapirhandelloven
3 rettskilder 3 1 ansvarlige selskaper
3. Rettskilder 3.1 Ansvarlige selskaper
  • Lovgivning
    • Lov 21. Juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven)
    • Lov 21. Juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak (foretaksregisterloven)
    • Nær forbindelse med alminnelig formuerettslig lovgivning (alminnelig avtalerett og pengekravsrett)
3 1 ansvarlige selskaper forts
3.1 Ansvarlige selskaper (forts.)
  • Forarbeider
    • NOU 1980:19 Lov om selskaper m.v.
    • Ot.prp.nr. 47 (1984 –85)
3 1 rettskilder forts
3.1 Rettskilder (forts.)
  • Sentrale teoretiske fremstillinger
    • Mads Henry Andenæs: Selskapsrett, 2007
    • Magnus Aarbakke, Ansvarlige selskaper og indre selskaper, 6. Utg 2004
    • Geir Woxholth, Selskapsrett, 2. Utg. 2007
3 2 aksjeselskaper allmennaksjeselskaper
3.2 Aksjeselskaper/allmennaksjeselskaper
  • Lovgivning:
    • Lov 13. Juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper
    • Lov 13. Juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper
    • Aksjeloven setter ingen grenser for hva vedtektsbestemmelser kan inneholde, men vedtektsbestemmelser må være forenlige med ufravikelige bestemmelser i aksjeloven og vedtektene.
3 2 aksjeselskaper forts
3.2 Aksjeselskaper (forts.)
  • Forarbeider
    • NOU 1992:29 Lov om aksjeselskaper
    • Ot.prp.nr.36 (1993-94) Om lov om aksjeselskaper
    • Innst.O.Nr. 45 (1994-95) Innstilling frå justiskomiteen om lov om aksjeselskap
    • Ot.prp.nr.4 (1995-96) Om lov om endringer i lov 4.juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper (EØS- tilpasning)
    • Innst.O.Nr. 23 (1995-96)
    • NOU 1996:3 Ny aksjelovgivning
    • Ot.prp.nr.23 (1996-97) Om lov om aksjeselskaper (aksjeloven) og allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven)
    • Innst.O. Nr. 80 (1996-97) Innstilling fra Justiskomiteen om lov om…
    • Ot.prp.nr. 55 (2005-2006) Om lov om endringer i aksjelovgivningen mv.
    • Innst. O. nr. 12 (2006-2007)
3 2 aksjeselskaper forts1
3.2 Aksjeselskaper (forts.)
  • Annen lovgivning:
    • Foretaksregisterloven nr. 78/1985
    • Lov om foretaksnavn nr. 79/1985
    • Regnskapsloven nr. 56/1998
    • Lov om verdipapirregister nr. 64/2002
    • Revisorloven nr. 2/1999
    • Børsloven nr. 74/2007
    • Verdipapirhandelloven nr. 75/2007
3 2 aksjeselskaper forts2
3.2 Aksjeselskaper (forts.)
  • Sentrale teoretiske fremstillinger:
    • Mads Henry Andenæs, Selskapsrett, 2007
    • Mads Henry Andenæs, Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, 2. utg., Oslo 2006
    • Magnus Aarbakke m.fl, Kommentarutgaven til aksjeloven og allmennaksjeloven, 2. utg. 2004
3 2 aksjeselskaper forts3
3.2 Aksjeselskaper (forts.)
  • Nettsteder:

- www.osloboers.no

    • www.tolkingsuttalelser.dep.no
    • Corporate Governance http://www.oslobors.no/ob/norskeselskaper
    • http://www.odin.dep.no/jd/
    • http://eur-lex.europa.eu
4 eu selskapsretten
4. EU - selskapsretten
  • 4.1 Innledning
    • EØS- avtalen
    • Sekundærlovgivningen (forordninger og direktiver)
4 2 etableringsrettens betydning for norsk selskapsrett
4.2 Etableringsrettens betydning for norsk selskapsrett
  • EØS- traktatens art 31 (sml. EF art 43) og art 34 (sml. EF art 48)
  • Vilkår for etableringsfriheten for selskaper (EØS art 34)
    • (i) Selskap som
    • (ii) er opprettet i samsvar med lovgivningen i en EØS- stat, og som
    • (iii) har sitt vedtektsfestede sete, sin hovedadministrasjon eller sitt hovedforetak i en EØS - stat
4 2 etableringsretten forts
4.2 Etableringsretten… (forts.)
  • Virkning:
    • Etableringsfrihet innenfor EØS- området, derunder opprette agenturer, filialer eller datterselskaper
    • Krav på likebehandling mellom uten- og innenlandske selskaper
  • Selskapers grenseoverskridende virksomhet
    • Etablering av for eksempel filial eller datterselskap (sekundær etablering)
    • Flytte virksomheten (primær etablering)
4 2 etableringsretten forts1
4.2 Etableringsretten… (forts.)
  • Problemstilling:
    • Hvilke nasjonale regler kan landene ha uten at de innebærer en innskrenkning av etableringsfriheten?
  • Utgangspunkter:
    • Nasjonale regler kan regulere nasjonale selskaper.
    • Nasjonale regler kan ikke gi ulike regler for nasjonale og utenlandske selskaper (diskrimineringsforbudet)
  • Internasjonal privatrett og dens betydning for selskapsstatuttet
    • Internasjonal privatrett (lovvalgsregler)
    • Selskapsstatuttet
4 2 etableringsretten forts2
4.2 Etableringsretten… (forts.)
  • Hvilken nasjonalitet har et selskap?
    • Nasjonaliteten kan avgjøres ut i fra ulike kriterier
    • Selskaper kan ha to hjemsteder som ikke nødvendigvis er sammenfallende
      • Vedtektsfestet (registrert) hjemsted
      • Faktisk hjemsted (tyngdepunktet av administrasjonen)
4 2 etableringsretten forts3
4.2 Etableringsretten… (forts.)
  • Registreringskriteriet og hovedsetekriteriet
    • Ulike kriterier for å avgjøre et selskaps nasjonalitet
    • Nasjonaliteten avgjør selskapsstatuttet
  • Registreringskriteriet:
    • I hvilket land er selskapet registrert?
    • Registreringslandets rett er selskapsstatuttet
    • Eks: Et aksjeselskap som er registrert i Norge, må stiftes i henhold til reglene i aksjeloven kapittel 2
    • Selskapet kan være registrert i et land, og ha hovedsete i et annet land
4 2 etableringsretten forts4
4.2 Etableringsretten… (forts.)
  • Hovedsetekriteriet
    • I hvilket land har selskapet sitt faktiske hovedsete?
    • Hovedsetelandets rett er selskapsstatuttet
    • Eks: Et aksjeselskap som har sitt faktiske hovedkontor i Norge er norsk selv om det er stiftet og registrert i England
    • Selskapet kan ikke være registrert i et land og ha hovedsete i et annet
    • Er dette kriteriet i samsvar med etableringsfriheten i EØS art. 31?
4 2 etableringsretten forts5
4.2 Etableringsretten… (forts.)
  • Praksis fra EF- domstolen
    • Centros (C-212/97 Centros Ltd. Vs. Erhvervs- og Selskapsstyrelsen)
    • Ûberseering (C-208/00)
    • Cartesio (C-210/06) (flytting av hovedkontor, ”primæretablering”)
  • Centros:
        • ”EF- traktatens art. 52 og 58 (som tilsvarer EØS art 31 og 34) er til hinder for at medlemsstatene kan nekte å registrere en filial av et selskap som er stiftet i henhold til lovgivningen i en annen medlemsstat og hvor det har sitt hjemsted, men ikke driver ervervsmessig virksomhet, når filialen ønskes opprettet for at selskapet kan drive hele sin virksomhet i den staten hvor filialen opprettes, og på den måten unngår å stifte et selskap i en sistnevnte staten og på den måten også unngår de strengere reglene om innbetaling av en minste aksjekapital ved stiftelse av selskaper.”
4 3 sekund rlovgivningen
4.3 Sekundærlovgivningen
  • EUs selskapsrettsdirektiver
4 3 sekund rlovgivningen1
4.3 Sekundærlovgivningen
  • Oversikt over direktivene og forslag til direktiver:
    • Første selskapsdirektiv: Publisitetsdirektivet. Regulerer registrering og offentliggjøring av opplysninger
    • Annet selskapsdirektiv: Kapitaldirektivet. Regulerer kapitalforhold i allmennaksjeselskaper
    • Tredje selskapsdirektiv: Fusjonsdirektivet. Regulerer fusjon mellom selskaper av typen allmennaksjeselskaper
    • Fjerde selskapsdirektiv: Årsregnskapsdirektivet. Regulerer årsregnskap
    • Forslag til femte selskapsdirektiv: Strukturdirektivet. Omhandler organiseringen av selskaper av typen allmennaksjeselskaper
    • Sjette selskapsdirektiv: Fisjonsdirektivet. Regulerer fisjon av selskaper av typen allmennaksjeselskaper
4 3 eu selskapsretten forts
4.3 EU – selskapsretten (forts.)
  • Syvende selskapsdirektiv: Konsernregnskapsdirektivet. Regulerer konsoliderte årsregnskap
  • Åttende selskapsdirektiv: Revisordirektivet. Gir regler om kvalifikasjonskrav for revisorer
  • Utkast til niende selskapsdirektiv: Konserndirektivet. Gir regler om materiell konsernrett
  • Tiende selskapsdirektiv: Om fusjoner over landegrensene av selskaper med begrenset ansvar. Gir regler om grenseoverskridende fusjoner
  • Ellevte selskapsdirektiv: Filialdirektivet. Regulerer filialer i en annen medlemsstat
  • Tolvte selskapsdirektiv: Enkeltpersonselskapdirektivet. Regulerer enpersonsaksjeselskaper
4 3 eu selskapsretten forts1
4.3 EU – selskapsretten (forts.)
  • Trettende selskapsdirektiv: Overtakelsestilbudsdirektivet . Regulerer overtakelsestilbud i børsnoterte selskaper av typen allmennaksjeselskap
4 4 s rlige eu selskapsformer
4.4 Særlige EU selskapsformer
  • Den europeiske firmagruppen
    • Etablert ved forordning (EØF) nr. 2137/85 av 25. juli 1989 om europeiske økonomiske foretaksgrupper (EØFG)
    • Lov om europeiske økonomiske foretaksgrupper 22. desember 1995 nr. 85
4 4 s rlige eu selskapsformer forts
4.4 Særlige EU selskapsformer (forts.)
  • Det europeiske allmennaksjeselskapet (Societas Europea – SE- selskapet)
    • Etablert ved forordning (EØF) nr. 2157/2001 av 8. oktober 2001
    • Lov om europeiske selskaper av 1. april nr. 14 2005
4 4 s rlige eu selskapsformer forts1
4.4 Særlige EU selskapsformer (forts.)
  • Forslag om en ny selskapsform:
    • Europeisk privat selskap (Societas Privata Europae: SPE- selskapet)
    • Kommisjonsforslag COM(2008) 396/3
    • http://ec.europa.eu/internal_market/company/epc/index_en.htm.
5 corporate governance
5. Corporate Governance
  • Tre hovedspørsmål:
    • Hva er corporate governance? (pkt. 5.1)
    • Status i Norge (pkt. 5.2)
    • Hvilken sammenheng er det mellom corporate governance- anbefalinger og aksjerettslige rettsregler? (pkt. 5.3)
5 1 hva er corporate governance
5.1 Hva er corporate governance?
  • Ingen enhetlig definisjon
    • Eks (cadbury report 1992): ”CG is the system by which companies are directed and controlled”
    • Eks (Peters report 1997) “ The concept of corporte governance has been understood to mean a code of conduct for those associated with the company ... consisting of a set of rules for sound management and proper supervision and for a division of duties and responsibilities and powers effecting the satisfactory balance of influence of all the stakeholders.”
5 2 status i norge
5.2 Status i Norge
  • Desember 2004: ”Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (corporate governance)”
  • Seneste reviderte versjon: 4.desember 2007
  • Hovedformål:
    • Klargjøre forholdet mellom aksjeeierne, styret og den daglige ledelsen (jfr. anbefalingen side 6)
  • Retningslinjene er ikke rettsregler, jfr. comply or explain
5 2 status i norge forts
5.2 Status i Norge (forts.)
  • Normadressaten:
    • Selskaper med aksjer notert på norsk regulert marked, jfr. anbefalingen side 6
      • Hva er norsk regulert marked? Børsloven § 3
      • Hovedsakelig børsnoterte allmennaksjeselskaper
    • Ikke bindende for andre selskaper, men likevel av interesse
    • Sedvane?
5 2 status i norge forts1
5.2 Status i Norge (forts.)
  • Comply or explain (følg eller forklar)
    • Anbefalingen gjelder ikke absolutt
    • Dersom et selskap ikke ønsker å følge anbefalingen, må selskapet forklare hvorfor det velger å ikke følge anbefalingen
5 3 s ammenhengen mellom corporate governance anbefalinger og aksjerettslige rettsregler
5.3 Sammenhengen mellom corporate governance- anbefalinger og aksjerettslige rettsregler
  • Oversikt over det materielle innholdet i anbefalingen
    • Ulike typer regler:
      • Regler som er direkte gjengivelse av regler i allmennaksjeloven
        • Eks pkt 2 om selskapets virksomhet
      • Regler som knytter seg til eller presiserer regler i allmennaksjeloven
        • Eks pkt 2 om selskapets virksomhet
      • Regler som ikke har noen motsats eller forankring i allmennaksjeloven
        • Eks pkt 7om valgkomité
6 organisasjonsstruktur og eierform
6. Organisasjonsstruktur og eierform
  • Utøvelsen av en eller annen form for aktivitet kan organisere på flere ulike måter
    • Sammenslutning (eks. selskaper, foreninger)
    • Sameie
    • Stiftelse
    • Enkeltpersonforetak
  • Den rettslige reguleringen avhenger av organisasjonsform
6 organisasjonsstruktur og eierform forts
6. Organisasjonsstruktur og eierform (forts.)
  • Hovedregel:
    • Organisasjonsfrihet eller sammenslutningsfrihet
  • Modifikasjon:
    • Krav om en viss organisasjonsform som vilkår for å utøve en særlig form for næringsvirksomhet
    • Eks:
      • Eiendomsmeglingsloven (29. juni 2007 nr. 73) § 2-4
      • Børsloven (lov 29. juni 2007 nr.74) § 9
      • Finansieringsvirksomhetsloven (lov 29. juni2007 nr. 75) § 9-8
7 1 selskapsbegrepet
7.1 Selskapsbegrepet
  • Hvilke kvalitative kjennetegn må være oppfylt for at en viss aktivitet kan karakteriseres som et ”selskap”?
  • Sel. § 1-2 (1) bokstav (a) jfr. § 1-1 (1)
    • Lovfester en alminnelig definisjon av begrepet ”selskap”
    • ”En økonomisk virksomhet [som] utøves for to eller flere deltakeres felles regning og risiko”
7 1 selskapsbegrepet forts
7.1 Selskapsbegrepet (forts.)
  • Sel. § 1-2 (1) (a) jfr. § 1-1: Selskapsdefinisjonen kan oppsummeres i fire vilkår:
    • Virksomhet
    • Virksomheten må ha økonomisk karakter
    • To eller flere deltakere
    • Deltakernes felles regning og risiko
7 1 selskapsbegrepet forts1
7.1 Selskapsbegrepet (forts.)
  • Virksomhet
    • ”En aktivitet eller handlingskompleks av et visst omfang og av en viss varighet” (NOU 1980:19 side 107)
    • Avgrenser mot enkelthandlinger eller mer avgrensete handlingskomplekser, og angir selskapsbegrepets nedre grense
    • Konkret vurdering i det enkelte tilfellet om aktiviteten kan anses som virksomhet
7 1 selskapsbegrepet forts2
7.1 Selskapsbegrepet (forts.)
  • Grensen mellom det tingsrettslige sameiet og selskap:
  • Traktoreksempelet
    • Når går aktiviteten over til å kunne karakteriseres som virksomhet?
7 1 selskapsbegrepet forts3
7.1 Selskapsbegrepet (forts.)
  • Økonomisk karakter
    • Avgrenser selskapsbegrepet mot virksomhet med ideelt og annet ikke-økonomisk formål
    • Aktiviteten må objektivt sett være egnet til å gi deltakerne økonomiske fordeler
    • Ikke krav om overskudd
7 1 selskapsbegrepet forts4
7.1 Selskapsbegrepet (forts.)
  • ”To eller flere deltakere”
    • For at et rettsforhold skal omfattes av selskapsdefinisjonen må den økonomiske virksomheten som utøves ha minst to deltakere
    • Vilkåret skiller selskapsbegrepet fra enkeltpersonforetak
      • Faller i utgangspunktet utenfor selskapsloven
      • Unntak: sel. § 1-1 tredje ledd
7 1 selskapsbegrepet forts5
7.1 Selskapsbegrepet (forts.)
  • Virksomheten må skje for deltakernes ”regning og risiko”
    • ”Regning og risiko”
      • Deltakerne må være forpliktet til å dekke underskudd på driften og underbalanse i formuesstillingen
      • Rett til andel i overskudd på driften og overbalanse i formuesstillingen
      • Dvs. deltakerne sitter igjen med ”resten” til fordeling
      • Avgrenser selskaper mot foreninger og stiftelser
7 1 selskapsbegrepet forts6
7.1 Selskapsbegrepet (forts.)
  • Flere ulike selskapsformer
  • Selskapene deles inn i ulike grupper etter ansvarsformen
    • Ansvarsformen er i seg selv et vesentlig trekk ved rettsforholdet
    • Ansvarsformen trekker med seg viktige konsekvenser i det indre forhold, for styring og for rådigheten over selskapsformuen
7 1 selskapsbegrepet forts7
7.1 Selskapsbegrepet (forts.)
  • Inndelt etter ansvarsform har vi følgende hovedtyper av selskaper i norsk rett:
          • Ansvarlig selskap med ubegrenset deltakeransvar
          • Ansvarlig selskap med delt deltakeransvar
          • Kommandittselskap
          • Indre selskap
          • Aksjeselskap
          • Allmennaksjeselskap
7 2 begrepet ansvarlig selskap
7.2 Begrepet ”Ansvarlig selskap”
  • Legaldefinisjon i sel. § 1-2 (1) bokstav (b)

” Selskap hvor deltakerne har et ubegrenset, personlig ansvar for selskapets samlede forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser og som opptrer som sådant overfor tredjemann ”

  • Tre vilkår:
    • Selskap (jfr. ovenfor punkt 7.1)
    • Ubegrenset personlig ansvar
    • Opptreden som selskap overfor tredjemann
7 2 ansvarlig selskap forts
7.2 ”Ansvarlig selskap” (forts.)
  • Selskapsdeltakerne har et ubegrenset og personlig deltakeransvar (”ubegrenset, personlig ansvar for selskapets samlede forpliktelser”, jfr. sel. § 1-2 (1) (b))
  • Eks med ”Eiendomlux ANS”:

Selskapsforpliktelser

3 millioner

Deltaker B

Hefter med hele sin personlige formue

Deltaker C

Hefter med hele sin personlige formue

Deltaker A

Hefter med hele sin personlige formue

7 2 ansvarlig selskap forts1
7.2 ”Ansvarlig selskap” (forts.)
  • Det ubegrensede personlige ansvaret kan være enten udelt eller være for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser, dvs. delt
    • To former for ansvarlig selskap:
      • Ansvarlig selskap med ubegrenset og udelt deltakeransvar (ANS)
      • Ansvarlig selskap med ubegrenset og delt deltakeransvar (DA)
7 2 ansvarlig selskap forts2
7.2 ”Ansvarlig selskap” (forts.)
  • Udelt deltakeransvar: Hver deltaker hefter for hele de totale selskapsforpliktelsene (ANS, jfr. foretaksnavneloven § 2-2)
  • Eks med Eiendomlux :

Deltaker C hefter for 3 millioner

Samlede selskapsforpliktelser:

3 millioner

Deltaker B hefter for 3 millioner

Deltaker A hefter for 3 millioner

7 2 ansvarlig selskap forts3
7.2 ”Ansvarlig selskap” (forts.)
  • Delt deltakeransvar: Hver deltaker hefter bare for en (brøk-)del av selskapsforpliktelsene slik disse er til enhver tid (DA, jfr. foretaksnavneloven § 2-2)
  • Eks med ”Eiendomslux”:

Deltaker C: 1/3

Dvs: ansvarlig for 1 million

Samlede selskapsforpliktelser:

3 millioner

Deltaker A: 1/3

Dvs. ansvarlig for 1 million

Deltaker B: 1/3

Dvs. ansvarlig for 1 million

7 2 ansvarlig selskap forts4
7.2 ”Ansvarlig selskap” (forts.)
  • Selskapet må opptre som sådant overfor tredjeperson
    • Selskapet må opptre som selskap i forhold til tredjemann, dvs. at selskapet må fremtre som rettssubjekt overfor medkontrahenter og det er det ansvarlige selskapet som sådant som erverver rettigheter og pådrar forpliktelser
    • Avgrenser ansvarlig selskap mot indre selskap og stille selskap, se selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav c og d. Et indre selskap er et selskap ”som ikke opptrer som et selskap overfor tredjemann”
7 3 kommandittselskap
7.3 ”Kommandittselskap”
  • Sel. § 1-2 første ledd bokstav e
    • Selskap med blandet ubegrenset og begrenset deltakeransvar
  • Komplementar
  • Kommandittist
7 4 indre selskap stille selskap
7.4 ”Indre selskap” (”stille selskap”)
  • Selskap hvor deltakerne har ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser, men som ikke opptrer som et selskap utad (sel. § 1-2 første ledd)
  • Ikke et eget rettssubjekt, sel. § 2-1 (2)
  • Selskapsform hvor det vesentlige er relasjonene mellom partene, og hvor disse opptrer utad i eget navn
7 4 indre selskap stille selskap forts
7.4 ”Indre selskap” (”stille selskap”) (forts.)
  • Ved ligningen behandles et indre selskap som et ansvarlig selskap (sktl. § 10-40), dvs. at selskapet er deltakerlignet slik at deltakerne skattlegges for sin andel av selskapets resultat
  • Bredt bruksområde
7 5 aksjeselskap
7.5 ”Aksjeselskap”
  • Legaldefinisjon i aksjeloven § 1-1 annet ledd:

”[.. ] ethvert selskap hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov.”

  • Tre vilkår:
    • Selskap, jfr. ovenfor punkt 7.2
    • Med begrenset deltakeransvar
    • Som ikke er særskilt unntatt ved lov
7 5 aksjeselskap forts
7.5 ”Aksjeselskap” (forts.)
  • Selskap
    • Utgangspunkt: sel. § 1-2 (1) bokstav (a) jfr. § 1-1 (1)
    • Modifikasjon: unntak fra det alminnelige kravet om at et selskap må ha to eller flere deltakere, jfr. asl. § § 3-1 annet ledd første punktum: ”Aksjekapitalen skal være fordelt på en eller flere aksjer”
    • Modifikasjon: innskrenkende tolkning av virksomhetsbegrepet i særlige situasjoner
      • Rt.1999 side 1147 ”Oslo Daminvesteringsselskap AS”: ”[…] det forhold at aksjeselskapets hovedformål er å inndrive et ervervet krav, [er] ikke til hinder for at selskapet har partsevne i saken”
      • Startfaseselskaper / skuffeselskaper
7 5 aksjeselskap forts1
7.5 ”Aksjeselskap” (forts.)
  • Begrenset deltakeransvar
    • Ingen av selskapsdeltakerne (aksjeeierne) har ubegrenset ansvar for selskapsforpliktelsene
    • Aksjeeiernes ansvar overfor selskapskreditorene er begrenset til det de har skutt inn i selskapet i form av betaling for aksjer
    • Jfr. også asl. § 1-2 (1): ”Aksjeeierne hefter ikke overfor kreditorene for selskapets forpliktelser.”
    • Dersom kreditor ikke får dekning i selskapsformuen kan han ikke kreve at aksjeeierne gjør ytterligere innskudd eller gå på aksjeeieren personlig
7 5 aksjeselskap forts2
7.5 ”Aksjeselskap” (forts.)
  • Som ikke er særskilt unntatt ved lov
    • Unntak i aksjeloven, jfr. § 1-1 tredje ledd (se nærmere like nedenfor)
    • Unntak i særlovgivningen
      • Aktieselskapet vinmonopolet, jfr. lov 19. juni 1931 nr.18 § 3 tredje ledd: ”Aksjeloven gjelder ikke for selskapet, med mindre…”
      • Sparebanker, jfr. lov 24. mai 1961 nr.1 § 1 fjerde ledd
      • Boligbyggelag, jfr. lov 6. juni 2003 nr.38 § 1-1 annet ledd
7 5 aksjeselskap forts3
7.5 ”Aksjeselskap” (forts.)
  • Nærmere om asl. § 1-1 tredje ledd
  • Unntar visse selskaper fra definisjonen av aksjeselskaper, og dermed aksjelovens virkeområde
    • Nr. 1 allmennaksjeselskaper
    • Nr.2 selskaper som ikke har økonomisk formål med mindre selskapet i stiftelsesgrunnlaget er betegnet som aksjeselskap
    • Nr. 3 samvirkeforetak
7 6 foreninger
7.6 Foreninger
  • Forening
    • Har ikke eiere
    • Driver gjerne ikke-økonomisk virksomhet (for eksempel idrett) eller de driver økonomisk virksomhet som skal komme medlemmene til gode
    • Ulovfestet
    • Selskap eller forening? Konkret vurdering.
    • Momenter: deltakernes rådighet over sammenslutningens formue, fri inn-/utmelding
7 7 stiftelser
7.7 Stiftelser
  • Stiftelser
    • Legaldefinisjon i stiftelsesloven § 2: Formuesverdi (formuesmasse) som ved testament, gave, eller annen rettslig disposisjon selvstendig er stilt til rådighet for et bestemt formål av ideell, humanitær, kulturell, sosial, utdanningsmessig, økonomisk eller annen art
    • Formuesverdien er stilt selvstendig til rådighet:
      • Stiftelsen har ikke eiere
    • Har i motsetning til foreninger ikke medlemmer
    • To typer stiftelser: alminnelige og næringsdrivende
7 8 samvirkeforetak
7.8 Samvirkeforetak
  • Samvirkeforetak
    • Lov om samvirkeforetak (samvirkelova) av 29. Juni 2007 nr. 81
    • Definisjon i lovens § 1
      • Fastsetter virkeområdet til samvirkelova
      • Angir en felles betegnelse på hvilke sammenslutninger som faller inn under loven
    • Definisjonen av samvirkeforetak inneholder fem elementer som alle må være oppfylt:
          • Det må foreligge en sammenslutning
          • Krav om økonomisk hovedformål
          • Krav om samhandling mellom foretak og medlem
          • Krav om fordeling av avkastning etter samhandling/bruk
          • Begrenset deltakeransvar
7 9 enkeltmannsforetak
7.9 Enkeltmannsforetak
  • Virksomhet som utøves for enkeltpersons regning og risiko
    • Ikke selskap, jfr. sel. § 1-1 første ledd ”to eller flere deltakere”
    • Enkeltmannsforetaket er ikke et selvstendig rettssubjekt
7 10 tingsrettslig sameie
7.10 Tingsrettslig sameie
  • Sameieloven § 1 første ledd
    • to eller flere rettssubjekter eier noe sammen med hver sin bruttoandel
      • To eller flere rettssubjekter eier for eksempel en fast eiendom, en løsøregjenstand eller en annen eiendel sammen – som sameiere med hver sine bruttoandeler i sameiet.
  • Selskapsbegrepets nedre grense
    • Sameierne utøver ikke en felles (integrert) virksomhet (aktivitet)
8 hvilken ansvarsform gjelder i det enkelte selskap
8 Hvilken ansvarsform gjelder i det enkelte selskap?
  • Hvilken ansvarsform gjelder i det enkelte selskap?
    • Hvordan er forholdet mellom selskapsdeltakerne på den ene siden, og selskapskreditorene på den andre siden?
  • I normaltilfellene vil dette være klart: kreditor yter lån til ”AS X”, entreprenøren inngår avtale med ”Eiendomlux ANS”
    • Kreditor vet hvilket ansvar selskapsdeltakerne har for selskapsforpliktelsene
8 hvilken ansvarsform gjelder i det enkelte selskap forts
8 Hvilken ansvarsform gjelder i det enkelte selskap?(forts.)
  • Spørsmålet er hvilken heftelsesform som gjelder når heftelsesformen ikke fremgår uttrykkelig
  • Beror på en tolkning av rettsforholdet mellom selskapsdeltakerne på den ene siden og selskapskreditorene på den andre side
8 hvilken ansvarsform gjelder i det enkelte selskap forts1
8 Hvilken ansvarsform gjelder i det enkelte selskap? (forts.)
  • Utgangspunkt for tolkningen er selskapsavtalens regulering av ansvarsformen
  • Dersom det ikke er særlig grunnlag i selskapsavtalen for at deltakerne har begrenset ansvaret for selskapsforpliktelsene, er hovedregelen i norsk rett at selskapet er et ansvarlig selskap
    • Dvs. at personer som i fellesskap driver økonomisk virksomhet i utgangspunktet hefter fullt ut (ubegrenset og personlig) for forpliktelser knyttet til virksomheten
8 hvilken ansvarsform gjelder i det enkelte selskap forts2
8 Hvilken ansvarsform gjelder i det enkelte selskap? (forts.)
  • Gjeldsbrevloven § 2 første ledd ”ein for alle og alle for ein, om ikkje anna er sagt.”
  • Rt. 1983 side 1401 ”Tøttavangen”

selskapskreditorene

”Tøttavangen Hotell, Bondeheim og Kaffistove”

?

Narvik Totalistlag, 50%

Narvik Bondeungdomslag, 50%

8 hvilken ansvarsform gjelder i det enkelte selskap forts3
8 Hvilken ansvarsform gjelder i det enkelte selskap? (forts.)
  • Rt. 1983 side 1401 ”Tøttavangen”
    • Spørsmål retten tar stilling til er om Narvik Bondeungdomslag som medeier av Tøttavangen hefter for sammenslutningens gjeld, eller om Tøttavangen er en sammenslutning med begrenset deltakeransvar
    • Rettslig utgangspunkt: De som i fellesskap driver næringsvirksomhet, hefter fullt ut for forpliktelser virksomheten pådrar seg. Skal ansvaret være begrenset, må det påvises et særskilt grunnlag.
    • Utgangspunkt for vurderingen: Tøttavangens vedtekter.
      • Ingen positiv bestemmelse om ansvarsforholdet
8 hvilken ansvarsform gjelder i det enkelte selskap forts4
8 Hvilken ansvarsform gjelder i det enkelte selskap? (forts.)
  • Utgangspunkt for vurderingen: Tøttavangens vedtekter
    • Ingen positiv bestemmelse om ansvarsforholdet
    • Organisasjonsform
    • Muligheter for å overdra eierandelen
    • Foretaksnavnet
    • Beskatningsmåten
  • Konklusjon: Det kan ikke påvises et særskilt grunnlag for at deltakeransvaret er begrenset. Bondeungdomslaget er ansvarlig for Tøttavangens forpliktelser
9 1 s rlig om hensynene bak aksjeloven
9.1 Særlig om hensynene bak aksjeloven
  • Reglene i aksjeloven skal ivareta hensynet til 3 hovedgrupper:

1)Selskapets eiere

2)Selskapets kreditorer og andre kontraktsparter

3)Selskapets ansatte

(4)Alminnelige samfunnsmessige hensyn? Typisk investorbeskyttelse)

9 1 s rlig om hensynene bak aksjeloven forts
9.1 Særlig om hensynene bak aksjeloven (forts.)
  • Selskapets eiere
    • Flertallsprinsippet, jfr. asl. § 5-17 første ledd
    • Likhetsgrunnsetningen, jfr. asl. §§ 4-1, 5-21 og 6-28
    • Minoritetsvern
      • Aksjerettslige regler som gir den enkelte aksjeeier eller en gruppe av aksjeeiere som representerer mindre enn 50 % av stemmene i selskapet, rettigheter i selskapsforholdet
        • Regler som setter materielle skranker for hva generalforsamlingen eller selskapets ledelse kan beslutte
        • Regler som setter krav til saksbehandlingen eller det flertall som er nødvendig for å anse et vedtak for å være truffet
        • Regler som gir subjektive rettigheter til den enkelte aksjeeier eller til en gruppe av aksjeeiere.
        • Spesielle reaksjonsmuligheter
9 1 s rlig om hensynene bak aksjeloven forts1
9.1 Særlig om hensynene bak aksjeloven (forts.)
  • Selskapets kreditorer og andre kontraktsparter
    • Krav om minste aksjekapital, jfr. asl. § 2-1 (1)
    • Regler som sikrer at aksjekapitalen blir tilført selskapet, jfr. kapittel 2
    • Regler som skal sikre at aksjekapitalen beholdes i selskapet, jfr. for eksempel asl. kapittel 8 om utdelinger
9 1 s rlig om hensynene bak aksjeloven forts2
9.1 Særlig om hensynene bak aksjeloven (forts.)
  • Selskapets ansatte
    • Asl. § 6-4 tredje ledd om styrerepresentasjon
    • Asl. § 6-35 om bedriftsforsamlingen
  • Andre hensyn?
9 2 hvilke hensyn bygger selskapsloven p
9.2 Hvilke hensyn bygger selskapsloven på?
  • Hensynet til forutberegnelighet for selskapsdeltakerne
  • Ivaretakelsen av hensynet til ulike tredjemenn
  • Gjøre selskapene til nyttige instrumenter i det økonomiske liv
9 3 selskapslovens og aksjelovens fravikelighet
9.3 Selskapslovens og aksjelovens fravikelighet
  • Selskapsloven § 1-4 om lovens fravikelighet
    • Hovedregel: preseptorisk (ufravikelig)
    • Unntak:
      • Fastsatt i loven: Uttrykkelige bestemmelser om at loven kan fravikes i ”selskapsavtalen” (eks. § 2-4 tredje ledd) eller ved ”avtale”(eks. § 2-5 tredje ledd)
      • Unntak kan følge av sammenhengen: konkret vurdering av den enkelte regel
9 3 fravikelighet forts
9.3 Fravikelighet (forts.)
  • Aksjeloven
    • Ingen alminnelig regel om fravikelighet
    • Lovbestemmelser om fravikelighet i vedtektsform (eks. § 4-19)
    • Ellers: fravikeligheten må vurderes konkret i forhold til den enkelte regel
      • Tolkingsmomenter:
        • Bestemmelsens formål – verneregel?
        • Dersom det er en verneregel, vil det i utgangspunktet ikke kunne vedtektsfestes ordninger eller bestemmelser som reduserer den rett disse interessene har etter lovens regel
10 selskapers rettssubjektivitet 10 1 aksjeselskaper
10. Selskapers rettssubjektivitet10.1 Aksjeselskaper
  • Aksjeselskaper er et eget rettssubjekt (juridisk person)
    • Rettssubjektiviteten er forutsatt i asl. § 2-20 første ledd
  • Hva innbærer det at aksjeselskaper er et eget rettssubjekt?
    • Selskapet har rettsevne (evnen til å ha rettigheter og plikter)
    • Selskapet har rettslig handleevne (evnen til å stifte rett og påta seg ansvar)
    • Partsevne (evnen til å være part i en prosess)
10 1 aksjeselskaper forts
10.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Skille mellom selskapsforpliktelser og aksjeeiernes særlige forpliktelser
10 1 aksjeselskaper forts1
10.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Når inntrer status som juridisk person?
    • Når selskapet er stiftet etter asl. § 2-9, jfr. Rt. 1993 side 920 ”Bossplan”

”[det er ikke] tilstrekkelig holdepunkter for at selskapet er stiftet. Det må da legges til grunn at det ikke er noe selskap å åpne konkurs i.”

    • Uttalelsen forutsetter at dersom selskapet hadde vært stiftet, ville det ha vært et selskap å åpne konkurs i, dvs. at selskapets status som selvstendig rettssubjekt inntrer ved stiftelsen
    • Registrering i Foretaksregisteret er m.a.o ikke et vilkår for selskapets rettssubjektivitet
10 1 aksjeselskaper forts2
10.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Foretaksregistreringen har betydning for selskapets rettsevne, jfr. § 2-20
    • Det vil si for omfanget av selskapets evne til å erverve rettigheter og til å pådra seg forpliktelser
10 1 aksjeselskaper forts3
10.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Asl. § 2-20 - registreringens betydning for selskapets evne til å ha rettigheter og plikter (rettsevnen)
    • Før selskapet er registrert i Foretaksregisteret er selskapets rettsevne sterkt begrenset, jfr. asl. § 2-20 første ledd
    • Registrering i Foretaksregisteret er skjæringstidspunktet for når aksjeselskaper oppnår fullstendig rettsevne, jfr. asl. § 2-20 første ledd
    • Formålet med reglene i § 2-20 er å gjennomtvinge registrering og gi stifterne et insitament for å registrere aksjeselskapet
10 1 aksjeselskaper forts4
10.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Nærmere om § 2-20
    • Hovedregel: Før registrering kan selskapet som sådant ikke erverve rettigheter og pådra seg forpliktelser overfor tredjepersoner, jfr. § 2-20 første ledd
      • Selskapet kan ikke få grunnbokshjemmel til faste eiendommer
      • Selskapets erverv av løsøre kan ikke få rettsvern
      • Selskapets kan ikke binde seg ved gjensidig bebyrdende kontrakter
    • Unntak: Forpliktelser som følger av stiftelsesdokumentet eller lov, jfr. § 2-20 første ledd
      • Krav på aksjeinnskudd
      • Skattekrav
10 1 aksjeselskaper forts5
10.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Gjelder det et unntak for gjensidig bebyrdende kontrakter?
    • Rt. 2006 side 26 ”Obela”
      • Konkursbegjæring mot et uregistrert aksjeselskap
      • Grunnlag for begjæringen: Krav på skyldig lønn og feriepenger, dvs. en gjensidig bebyrdende kontrakt

Krav på arbeidsinnsats

”Obela AS”

Arbeidstaker

Krav på lønn og feriepenger

10 1 aksjeselskaper forts6
10.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • ”Obela AS”
    • Et uregistrert selskap kan ikke pådra seg en lønnsforpliktelse (Jfr. asl. § 2-20 første ledd”), og da kan det heller ikke åpnes konkurs på grunnlag av en slik forpliktelse
  • Kjærmålsutvalget:
    • Ordlyden i § 2-20 første ledd: Et uregistrert selskap kan ikke pådra seg en lønnsforpliktelse
    • Modifikasjon: snevert unntak for visse gjensidig bebyrdende kontrakter
      • Eks: aksjeselskapet selger et produkt og mottar forskuddsbetaling i henhold til kjøpekontrakten. Aksjeselskapet kan ikke beholde kjøpesummen og unnlate å levere salgsgjenstanden
10 1 aksjeselskaper forts7
10.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Avtaler med tredjemann som er inngått før registrering: asl. § 2-20 annet ledd første punktum
    • Hovedregel: De som har pådratt forpliktelsen er personlig og solidarisk ansvarlige for forpliktelsen
      • Typisk styret som sådant, styremedlem eller dgl. leder
      • Aksjeeierne er ikke som sådanne ansvarlige
    • Ved registrering av selskapet, overtar selskapet forpliktelsen, jfr. § 2-20 annet ledd annet punktum
    • Utenfor anvendelsesområde til § 2-20 annet ledd:
      • Forpliktelser som er pådratt på vegne av et ikke stiftet selskap
      • Personlig ansvar beror i slike tilfeller på alminnelige kontraktsrettslige regler
10 1 aksjeselskaper forts8
10.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Unntak: asl. § 2-20 annet ledd første punktum. ”Annet må anses som avtalt med kreditor”
    • Dvs. krav om særlig avtale for å utelukke personlig ansvar
    • Når foreligger slik særlig avtale?
      • Avtalen med tredjemann inngås med ”AS X under stiftelse”
    • Er dette tilstrekkelig? Rt. 2003 side 566 ”XPO AS”

”XPO AS (under stiftelse)”

Adeo -> Oter

Eiendom (utleier)

avtale

Er Simon ”personlig ansvarlig” overfor utleier?, jfr. § 2-20 annet ledd, eller er ”annet avtalt”?

Simon Yuen: ”den som har pådratt forpliktelsen”

10 1 aksjeselskaper forts9
10.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Medkontrahentens rett til å gå fra en avtale han har inngått med et uregistrert aksjeselskap, § 2-20 tredje ledd
    • Medkontrahentens rett til å gå fra en avtale beror som hovedregel på om han hadde kjennskap til at selskapet var uregistrert da avtalen ble sluttet eller ikke
    • Dersom medkontrahenten ikke visste at selskapet var uregistrert på avtaletidspunktet har han en ubetinget hevingsrett frem til selskapet registreres, jfr. § 2-20 tredje ledd annet punktum
      • Begrunnelse for regelen: tredjemann inngår avtalen under forutsetning av at selskapet er registrert. Når denne forutsetningen ikke stemmer har en rett til gå fra avtalen (jfr. den alminnelige læren om uriktige forutsetninger)
10 1 aksjeselskaper forts10
10.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Rt. 1992 side 1430 ”Blandkjenn”
    • Heving av avtalen trenger ikke begrunnes i den manglende registreringen
    • Hevingsretten kan gjøres gjeldende også etter registrering, dvs. at innsigelsen om at selskapet var uregistrert ikke går tapt ved registreringen

Selger kunnskap om at selskapet var uregistrert på avtaletidspunktet

Selger (Blandkjenn) hever avtalen

Ing.T. Hagen: Stiftelse

Salgsavtalen inngås

Registrering i

Foretaksreg

19. Juli 1989

15.april 1989

Oktober 1989

Mai 1990

Juni 1989

10 1 aksjeselskaper forts11
10.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Dersom medkontrahenten visste at selskapet var uregistrert på avtaletidspunktet kan han som hovedregel ikkegå fra avtalen, jfr. § 2-20 tredje ledd første punktum
    • Begrunnelse: Medkontrahenten inngår ikke avtalen under en uriktig forutsetning, han er nettopp klar over at selskapet ikke er registrert
    • Unntak: Selskapet registreres ikke innen fristen i § 2-18
      • Begrunnelse: Det er en forutsetning for medkontrahenten at selskapet registreres slik at det blir forpliktet etter regelen i § 2-20 første ledd. Dersom denne forutsetningen ikke slår til, har medkontrahenten rett til å heve avtalen
10 1 aksjeselskaper forts12
10.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Opphør av status som juridisk person
    • Status som juridisk person opphører når selskapet ikke lenger kan ha betydning som rettsforhold mellom aksjeeierne
    • Aksjeselskapet kan ha slik betydning også etter at det er gjennomført avvikling, Rt. 1993 side 878
    • Jfr. forutsetningsvis § 16-11
    • Selskapet har ikke lenger betydning som rettsforhold mellom partene når:
      • Eiendelene er realisert
      • Utestående fordringer er inndrevet
      • Gjeld er dekket
      • Mulig overskudd er utdelt til aksjeeierne
10 1 aksjeselskaper forts13
10.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Identifikasjon mellom aksjeselskapet og aksjeeierne:
    • Hva vil det si at aksjeselskapet og aksjeeierne identifiseres?
      • Selskap og aksjeeier sees under ett, slik at den enes handlinger får betydning for den andres. Aksjeeiers rettsstilling vil således avhenge av selskapets og omvendt
10 1 aksjeselskaper forts14
10.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Hovedregel: Ikke identifikasjon
  • Identifikasjon mellom aksjeselskap og aksjeeier krever særlig grunnlag
  • Tre grupper av tilfeller:
  • Hensynet til den enkelte regels formål tilsier identifikasjon
    • Forsikringseksempelet (FAL. § 13-8 om ”sikrede”)
    • Konkurrerende virksomhet
10 1 aksjeselskaper forts15
10.1 Aksjeselskaper (forts.)

2. Det foreligger særlige grunner for identifikasjon

  • Rt. 1989 side 1198 ”Gardermoen Flyrestaurant”

AS Gardermoen Flyrestaurant

Luftfartsdirektoratet

(utleier)

Leieavtale/ enerett til servering

Særlige grunner (forhold)

Aksjeeiere:

Gunnar og Gudrun Bjerke

overdragelsesavtale

Braathen Safe AS

10 1 aksjeselskaper forts16
10.1 Aksjeselskaper (forts.)

3. Spørsmål om gjennomskjæring av aksjeeiernes ansvarsbegrensning slik at aksjeeieren blir ilagt personlig ansvar for selskapets forpliktelser (ansvarsgjennombrudd)

  • Ansvarsgjennombrudd vil si at aksjeeieren anses som skyldner for den aktuelle selskapsforpliktelsen ved siden av aksjeselskapet, slik at kreditorene kan gjøre sine selskapskrav gjeldende direkte mot aksjeeierne
  • ”Lifting the corporate veil”
10 1 aksjeselskaper forts17
10.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Er det behov for en regel om ansvarsgjennombrudd i norsk rett?
    • Aksjeeierne kan bli ansvarlige for selskapets forpliktelser på ulike grunnlag:
    • - Kontraktsrettslig grunnlag (eks garanti)
    • - Erstatningsansvar etter § 17-1 første ledd om ansvar for tap som er voldt forsettlig eller uaktsomt
    • - Erstatningsansvar etter § 17-1 annet ledd om medvirkeransvar

- Identifikasjon mellom aksjeeier og tillitsmann e.l

10 1 aksjeselskaper forts18
10.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • To spørsmål
  • Har vi en alminnelig regel om ansvarsgjennombrudd i norsk rett
  • Vilkårene i en eventuell regel
10 1 aksjeselskaper forts19
10.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Rt. 1996 side 672 ”Kongeparken”

Park Holding AS

Per Aarnes

Per Edvardsen

100%

styremedlemmer

Er Park Holding AS som 100% eier av Kongeparken AS ansvarlig for Kongeparken AS sine selskapsforpliktelser?

100%

Kongeparken AS

styremedlemmer

Kongeparken AS selskapsforpliktelser

10 1 aksjeselskaper forts20
10.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Høyesterett tar ikke stilling til om det finnes en regel om ansvarsgjennombrudd i norsk rett
  • Dersom en slik regel finnes er vilkårene:
    • Det må fremtre som utilbørlig overfor selskapskreditorene å opprettholde ansvarsbegrensningen
    • Det har vært en sammenblanding mellom selskapene som medfører at selve det formelle selskapsforholdet ikke fortjener vern
10 1 aksjeselskaper forts21
10.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Momenter i utilbørlighets/sammenblandingsvurderingen:
    • Oppdeling i drift/eierselskap
    • Morselskapet har full kontroll
    • Økonomisk ubalanse mellom selskapene
    • Egenkapitalgrunnlaget
    • Felles regnskapsførsel?
    • Formelt skille mellom de to selskapene
10 1 aksjeselskaper forts22
10.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Kongeparken ble behandlet som et eget rettssubjekt inntil siste måneden før konkursen
    • Ikke felles regnskaper
    • Inntekter / utgifter ble ført på ”riktig” sted
    • Formelle forhold ok
  • Konklusjon: det skal mye til utilbørlighetsvilkåret er oppfylt
10 1 aksjeselskaper forts23
10.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Rt. 1996 side 742 ”Minnor”

Aker ASA

Elkem ASA

  • Saksøker rettet krav mot:
  • Minnor as
  • Styremedlemmene
  • Eierne av Minnor

Minnor AS

Styremedlemmen er ansatte i Elkem og Aker

10 1 aksjeselskaper forts24
10.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Overfor eierne av Minnor AS (Elkem og Aker) ble det gjort gjeldende tre ansvarsgrunnlag:
  • Arbeidsgiveransvar
    • Elkem/Aker ansvarlige som arbeidsgivere for styremedlemmene i Minnor AS: skadeserstningsloven § 2-1. Arbeidsgiver ansvar for feil som arbeidstaker gjør i styreverv som de er satt inn av arbeidsgiveren i dennes interesser?
    • Høyeste rett avviser skl. § 2-1 som hjemmel for arbeidsgiveransvar. Ordlyden i § 2-1 tredje ledd endret i etterkant av avgjørelsen: I dag fremgår det uttrykkelig at bestemmelsen ikke gjelder styreverv
10 1 aksjeselskaper forts25
10.1 Aksjeselskaper (forts.)

2. Organansvar

  • Identifikasjon mellom Elkem/Aker og styremedlemmene?
  • Høyesterett avviser slik identifikasjon
10 1 aksjeselskaper forts26
10.1 Aksjeselskaper (forts.)

3. Ansvarsgjennombrudd

  • Høyesterett tar ikke stilling til om det finnes en ulovfestet regel om ansvarsgjennombrudd i norsk rett
  • Gjentar vilkårene fra ”Kongeparken”: Utilbørlighet og sammenblanding
  • Vilkårene ikke oppfylt i dette tilfellet:
    • Legitimt å ta risiko
    • Legitimt at morselskapet har full kontroll over datterselskapet
    • Ingen underfinansiering
    • Ingen utilbørlig sammenblanding. Formelt og reelt skille mellom morselskap og datterselskap
10 1 aksjeselskaper forts27
10.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Ansvarsgjennombrudd - oppsummering av rettstilstanden:
    • Kongeparken/Minnor: Tar ikke stilling til om det finnes en ulovfestet regel om ansvarsgjennombrudd i norsk rett
    • Dersom slik regel finnes: To vilkår – utilbørlighet og sammenblanding
    • Praksis viser at det skal svært mye til før vilkårene er oppfylt
10 1 aksjeselskaper forts28
10.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Ot.prp.nr. 55 (2005-2006):
    • Spørsmål om ansvarsgjennombrudd bør løses i praksis
    • Spørsmålet om ansvarsgjennombrudd må ”vurderes i lys av de konkrete omstendighetene i det aktuelle tilfellet”
    • Tilfeller for det er særlig aktuelt med ansvarsgjennombrudd:
      • Miljøskader
      • Skader på tredjeperson
      • Helseskader på ansatte
10 1 aksjeselskaper forts29
10.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Selskapets kontraktsparter (frivillige kreditorer).
    • Krav om særlige omstendigheter som ”tilsier at medkontrahenten nærmest er ført bak lyset”
    • Momenter:
      • Underfinansiering
      • Markant overstyring
10 2 ansvarlig selskapers rettssubjektivitet
10.2 Ansvarlig selskapers rettssubjektivitet
  • Sel. § 2-1 første ledd
    • ”Ansvarlig selskap og kommandittselskap kan ha rettigheter, forpliktelser og partstilling overfor domstol og andre myndigheter”
  • […] kan ha rettigheter og forpliktelser”
    • Selskapet kan som sådant opptre som part i ethvert avtaleforhold på formuerettens område
    • Eks ”Eiendomlux ANS” er oppgitt som lånetaker i avtalen med banken
    • Betydning for rådigheten over selskapsrettighetene/eiendeler
10 2 ansvarlig selskap forts
10.2 Ansvarlig selskap (forts.)
  • ”[…] partstilling overfor domstol og andre myndigheter”
    • Generell partsevne i offentligrettslige sammenhenger
    • ”[…] andre myndigheter: Selskapet kan for eksempel opptre som part i forvaltningssaker etter forvaltningsloven
10 2 ansvarlig selskap forts1
10.2 Ansvarlig selskap (forts.)
  • Spørsmål om identifikasjon mellom selskap og deltaker
    • Identifikasjon i spesiallovgivningen:
      • Skatteloven § 2-2 annet ledd bokstav a: Det ansvarlige selskapet er ikke eget skattesubjekt
      • Ferieloven § 2 første ledd
      • Tvangsl. § 4-10 første ledd
      • Foreldelsesloven § 25 nr. 1 gjelder ikke, dvs. foreldelse i ansvarlig selskapsforhold vurderes under ett for selskap og deltaker
        • Rt. 1997 side 1202
10 2 ansvarlig selskap forts2
10.2 Ansvarlig selskap (forts.)
  • Identifikasjon på ulovfestet grunnlag
    • Betydningen av identifikasjonsspørsmålet i ansvarlig selskap
    • Rt. 1987 side 1246 ”Brøtan og Co”: Høyesterett unnlater å behandle det ansvarlige selskapet som et eget rettssubjekt i forhold til strl. § 276 jfr § 275
slide117
11. Kreditorenes stilling i ansvarlig selskap og aksjeselskap: Selskapsdeltakernes ansvar for selskapsforpliktelser
  • Problemstilling:
    • Hvilket ansvar har selskapsdeltakerne overfor selskapets kreditorer for forpliktelser som måtte oppstå i forbindelse med selskapet (selskapskreditorene)
11 1 ansvarlig selskap
11.1 Ansvarlig selskap
  • Selskapsforpliktelser og særforpliktelser
    • Selskapsforpliktelser:
      • sel. § 2-1 første ledd første punktum: ansvarlig selskap er et eget ansvarssubjekt. De forpliktelser selskapet som sådant hefter for, er selskapsforpliktelsene, og kreditorene for disse forpliktelsene er selskapskreditorene
    • Særforpliktelser:
      • den enkelte deltakers særlige forpliktelser
11 1 ansvarlig selskap forts
11.1 Ansvarlig selskap (forts.)
  • Selskapskreditors stilling overfor selskapet
  • Hvordan kan selskapskreditoren få dekket kravet mot selskapet?
  • Hvem er ansvarssubjekt for selskapsforpliktelsene i ansvarlig selskap (hvem er ansvarlige for selskapsforpliktelsene)?
    • Selskapet (sel. § 2-1 første ledd)
    • Selskapsdeltakerne (sel. § 1-2 første ledd bokstav (b))
    • Dvs. selskapet og selskapsdeltakerne er samskyldnere (fellesheftelse)
11 1 ansvarlig selskap forts1
11.1 Ansvarlig selskap (forts.)
  • Ulike typer samskyldnerforhold
    • Solidaransvar
    • Pro rata ansvar
    • Alternativt ansvar
  • Til tross for at selskapet og deltakerne er samskyldnere behandles de som én skyldner i enkelte sammenhenger. De viktigste identifikasjonsreglene er:
    • Tvangsfullbyrdelsesloven § 4-10 første ledd
    • Foreldelsesreglene, jfr. Rt. 1997 side 1202
11 1 ansvarlig selskap forts2
11.1 Ansvarlig selskap (forts.)
  • Fellesheftelse – to spørsmål:
    • Forholdet mellom skyldnerne og kreditor (forholdet utad)
      • Selskapskreditors forfølgning av selskapskravet
        • Pkt. 11.1.3, 11.1.4
    • Forholdet skyldnerne i mellom (forholdet innad)
      • Regressoppgjøret
        • Pkt.
11 1 ansvarlig selskap forts3
11.1 Ansvarlig selskap (forts.)
  • Forholdet mellom skyldnerne og kreditor (forholdet utad)
  • Selskapskreditors forfølgning mot den enkelte selskapsdeltaker: Den lovbestemte hovedregel om solidaransvar
      • Sel. § 2-4 første ledd: Hovedregelen om selskapsdeltakernes ansvar for selskapsforpliktelsene
11 1 ansvarlig selskap forts4
11.1 Ansvarlig selskap (forts.)
  • ”en for alle, og alle for en”
    • lovfester solidaransvar for selskapsforpliktelser
    • Solidaransvar:
      • Hver enkelt selskapsdeltaker hefter fullt ut for selskapsforpliktelsene
      • Selskapskreditorene kan kreve hele beløpet hos hvilken selskapsdeltaker han vil
      • Jfr. ”udelt ansvar” i § 1-2 første ledd bokstav (b)
      • Go for the deep pocket
      • Sel. § 2-4 første ledd annet pkt: den som trer inn et ansvarlig selskap blir ansvarlig for eldre forpliktelser
      • Sel. § 2-35 første ledd
11 1 ansvarlig selskap forts5
11.1 Ansvarlig selskap (forts.)
  • Unntak fra hovedregelen om solidaransvar: sel. § 2-4 annet ledd
    • kreditor må forsøke å inndrive selskapsforpliktelsen fra selskapet før han kan rette kravet mot selskapsdeltakerne
    • selskapskreditoren kan holde seg til deltakerne dersom selskapet ikke har betalt innen 14 dager etter at kreditor har rettet et påkrav mot selskapet
    • deltakerne har et beneficium i forhold til selskapet
    • to unntak i sel. § 2-4 annet ledd annet punktum:
      • det er åpenbart at selskapet ikke kan betale
      • dersom selskapet ikke kan finnes
11 1 ansvarlig selskap forts6
11.1 Ansvarlig selskap (forts.)
  • Fravikelse av det lovbestemte deltakeransvaret
    • sel. § 2-4 tredje ledd første punktum: paragrafens første og annet ledd kan fravikes i selskapsavtalen
      • Selskapsdeltakerne kan avtale annen ansvarsform
      • Selskapsdeltakerne kan avtale annen beneficium
    • En fravikelse av den lovbestemte ansvarsformen i selskapsavtalen kan ikke uten videre gjøres gjeldende mot tredjemann:
      • sel. § 2-4 tredje ledd - avtalen må som hovedregel registreres i Foretaksregisteret for å få virkning overfor tredjemann
      • unntak dersom tredjemann kjente eller burde kjenne til at den lovbestemte ansvarsformen er fraveket
11 1 ansvarlig selskap forts7
11.1 Ansvarlig selskap (forts.)
  • Etter at avtalen om avvikende ansvarsform er registrert i Foretaksregisteret har den virkning overfor tredjemann uavhengig om denne kjente til avtalen eller ikke, jfr. fregl. § 10-1 / sel. § 2-4 tredje ledd annet punktum
11 1 ansvarlig selskap forts8
11.1 Ansvarlig selskap (forts.)

2. Innfriende deltakers regress

    • Forholdet innad mellom selskapsdeltakerne
  • Sel. § 2-5
    • § 2-5 første ledd hjemler regress for en deltaker som har oppfylt en selskapsforpliktelseoverfor selskapet
    • Annet ledd gjelder regressen overfor de øvrige deltakerne
    • Tredje ledd: Fravikelighet. Reglene kan fravikes ved alminnelig avtale mellom selskapsdeltakerne
11 1 ansvarlig selskap forts9
11.1 Ansvarlig selskap (forts.)
  • Kan en deltaker motregne med selskapets fordring?

Selskapets medkontrahent,

Eks. kopimaskinselger

Motkrav

(mangelskrav)

Hovedkrav

(kjøpesum)

Ansvarlig selskap

I utgangspunktet er ikke gjensidighetsvilkåret oppfylt, men ulovfestet unntak fra gjensidighetsvilkåret i ansvarlig selskapsforhold.

selskapsdeltaker

11 2 selskapskreditorenes stilling i aksjeselskap
11.2 selskapskreditorenes stilling i aksjeselskap
  • Asl. § 1-2 første ledd
    • Aksjeeierne hefter ikke overfor kreditor for selskapets forpliktelser
  • Aksjeselskapet er i utgangspunktet eneskyldner for selskapsforpliktelsene
  • Modifikasjon:
    • En aksjeeier kan være ansvarlig på særlig grunnlag
        • Kontraktsrettslig grunnlag
        • Erstatningsansvar
        • Identifikasjonsansvar
        • Ansvarsgjennombrudd
12 finansiering av virksomheten derunder kapitalinnskudd
12 Finansiering av virksomheten (derunder kapitalinnskudd)
  • Begrepene ”egenkapital” og ”fremmedkapital”
    • To måter å finansiere næringsvirksomhet på
      • Egenkapital
        • Den delen av kapitalen som tilhører eierne, dvs. differansen mellom foretakets eiendeler og gjeld [EK = eiendeler minus gjeld]
      • Fremmedkapital
        • Den del av kapitalen som tilhører andre, dvs. virksomhetens gjeld eller lånekapital. Innebærer en betalingsforpliktelse for virksomheten
12 finansiering av virksomheten forts
12 Finansiering av virksomheten (forts.)
  • Hvordan virksomheten er finansiert fremgår av balansen i selskapets årsregnskap
    • Regnskapsloven § 6-2
    • Eiendelsiden (§ 6-2 A og B) viser selskapets økonomiske ressurser. For eksempel tomt, bygninger, maskiner eller bankinnskudd
    • Egenkapital/gjeldsiden (§ 6-2 C og D) viser hvilke kapitalkilder selskapet har brukt for å skaffe seg de eiendelene den har
12 finansiering av virksomheten forts2
12 Finansiering av virksomheten (forts.)
  • Den selskapsrettslige reguleringen av selskapets finansiering
  • Selskapslovgivningen regulerer i utgangspunktet ikke fremmedkapitalen
    • Modifikasjon: for eksempel asl./asal. kapittel 11
  • Selskapslovgivningen har regler om egenkapitalen
    • 1)     Regler om egenkapital ved stiftelsen av selskapet (innskudd og særlige egenkapitalkrav, se nedenfor punkt 12.2 og 12 .3)
    • 2)     Regler om egenkapital mens selskapet består, jfr. for eksempel asl. §§ 3-4 og 3-5

3) Regler om eiernes rett til å ta ut egenkapital (utdelingsreglene, se nedenfor punkt 15)

12 finansiering av virksomheten forts3
12 Finansiering av virksomheten (forts.)
  • Ansvarlig selskap – ikke krav om kapitalinnskudd
    • Ingen lovbestemt plikt for selskapsdeltakerne til å yte innskudd i det ansvarlige selskapet, jfr. sel. § 2-6 første ledd
      • Sammenhengen med deltakeransvaret
    • Unntak: selskapsavtalen eller særlig bestemmelse i selskapsloven
    • Ikke regler om bundet egenkapital for ansvarlige selskaper
    • Under forutsetning om avtale om innskuddsplikt
      • Kapitalinnskudd/tingsinnskudd
      • Ingen begrensninger med hensyn til hvilken type objekter
      • Forfall: ”straks” jfr. § 2-6 annet ledd. unntak: annet er avtalt
12 finansiering av virksomheten forts4
12 Finansiering av virksomheten (forts.)
  • Aksjeselskap - krav om kapitalinnskudd (aksjeinnskudd)
    • Aksjeinnskudd er det beløpet som skal betales for hver aksje, jfr. asl. § 2-3 første ledd nr.3
  • Ufravikelig krav i aksjeloven at det gjøres et aksjeinnskudd som betaling for aksjene
    • asl. § 1-2 annet ledd og asl. § 2-3 første ledd nr. 2 jfr. nr. 3.
    • sikrer selskapet tilførsel av en viss minimumskapital
12 finansiering av virksomheten forts5
12 Finansiering av virksomheten (forts.)
  • Størrelsen på aksjeinnskuddet
    • Hver aksje må ha et bestemt pålydende, alle aksjer skal lyde på like stort beløp
    • Pålydende er verdien av den enkelte aksjen satt til et bestemt kronebeløp
    • Forutsatt at pålydende multiplisert med aksjenes antall utgjør selskapets aksjekapital
    • Aksjeinnskuddet kan ved stiftelsen aldri være lavere enn aksjenes pålydende (§ 2-2 (1) nr. 5), jfr. asl. § 2-12 som oppstiller et absolutt forbud mot tegning til underkurs
    • Aksjeinnskuddet kan på den annen side være høyere enn aksjenes pålydende, dvs. at aksjeinnskuddet kan omfatte overkurs
    • Pålydende sier ingenting om aksjens reelle verdi
12 finansiering av virksomheten forts6
12 Finansiering av virksomheten (forts.)
  • Pengeinnskudd og tingsinnskudd
    • Aksjeloven tillater at aksjeinnskudd gjøres med andre eiendeler enn norske penger
      • Hjemmel: § 2-1 annet ledd
    • Aksjeinnskudd som gjøres med andre eiendeler enn penger (jfr. ordlyden i § 2-1 annet ledd) = tingsinnskudd
      • En fast eiendom overføres til det nystiftede aksjeselskapet mot at stifteren får aksjer til en verdi som svarer til verdien av den faste eiendommen
12 finansiering av virksomheten forts7
12 Finansiering av virksomheten (forts.)
  • Hvilke eiendeler kan brukes som tingsinnskudd?
    • Aksjeloven § 2-7
    • eiendeler som kan balanseføres etter regnskapsloven (rskl. § 6-2 A og B)
      • alle slags realobjekter
      • alle slags finansobjekter
    • § 2-7 annet punktum: absolutt forbud mot å bruke en arbeidsinnsats eller annen tjeneste for selskapet som aksjeinnskudd
    • Begrunnelse: tingsinnskuddet skal gi reelle dekningsmuligheter for selskapskreditorene
    • Tingsinnskuddets betydning for utformingen av stiftelsesdokumentet, jfr. asl. § 2-1 annet ledd (se nærmere nedenfor punkt 13)
12 finansiering av virksomheten forts8
12 Finansiering av virksomheten (forts.)
  • Regnskapsføringen av aksjeinnskuddet, rskl. § 6-2 C I nr. 1 og 2
12 finansiering av virksomheten forts9
12 Finansiering av virksomheten (forts.)
  • Den enkelte deltakers andel av egenkapitalen
    • Ansvarlig selskap:
      • Kapitalkonto: Hver deltaker har en kapitalkonto som viser den enkelte deltakers andel av selskapets egenkapital. Kontoen viser den enkeltes krav-/forpliktelse mot selskapet i tilfelle uttreden. Positiv eller negativ
      • Selskapsloven forutsetter at selskapets balanse skal omfatte kapitalkontoene til deltakerne, jfr. feks. § 2-33 første ledd tredje punktum
12 finansiering av virksomheten forts10
12 Finansiering av virksomheten (forts.)
  • Illustrasjon:

Balansen ved

stiftelsen:

13 stiftelse av ansvarlig selskap og aksjeselskap
13. Stiftelse av ansvarlig selskap og aksjeselskap
  • 13.1 Ansvarlig selskap
  • Stiftelsesvilkårene – sel. § 2-3
    • Selskapsavtale
    • Underskrifter
  • Sel. § 2-3 om selskapsavtalen
    • Obligatorisk krav om skriftlig selskapsavtale
    • Selskapsavtalen er stiftelsesgrunnlaget
    • Det ansvarlige selskapet er et kontraktsforhold
13 1 ansvarlig selskap forts
13.1 Ansvarlig selskap (forts.)
  • Stiftelsestidspunkt
    • Når samtlige deltakere har undertegnet selskapsavtalen, jfr. § 2-3 første ledd
  • Minstekrav til innholdet i selskapsavtalen, § 2-3 annet ledd
    • Selskapets foretaksnavn (sml. fregl. § 3-4 første ledd jfr. § 3-3 første ledd nr. 1)
      • Foretaksnavneloven § 2-2 annet ledd : ANS/DA
    • Navn og bosted for samtlige deltakere unntatt stille deltaker (sml. frel. § 3-4 første ledd annet punktum nr. 1)
13 1 ansvarlig selskap forts1
13.1 Ansvarlig selskap (forts.)
    • Selskapets formål (sml. fregl. § 3-4 første ledd jfr. § 3-3 første ledd nr. 3)
    • Den kommune der selskapet skal ha sitt hovedkontor (sml. fregl. § 3-4 første ledd jfr. § 3-3 første ledd nr. 4)
    • Hvorvidt deltakerne skal gjøre innskudd, og i tilfelle den verdi innskutte eiendeler har
  • Formålet med regelen i § 2-3 er å sikre klare og fullstendige selskapsavtaler
13 1 ansvarlig selskap forts2
13.1 Ansvarlig selskap (forts.)
  • Betydningen av at selskapsdeltakerne ikke inngår skriftlig selskapsavtale etter reglene i § 2-3
    • Selskapet avvises fra registrering i Foretaksregisteret
    • Betydning for forholdet til tredjemann
13 1 ansvarlig selskap forts3
13.1 Ansvarlig selskap (forts.)
  • Nærmere om selskapsavtalen:
  • Tolking og utfylling av selskapsavtalen:
    • Utgangspunkt: Alminnelige avtalerettslige prinsipper
    • Selskapsloven og ulovfestet selskapsrett er bakgrunnsrett
      • Når skal selskapsloven trekkes inn og supplere selskapsavtalen?
      • Eks om uttreden og forholdet til sel. § 2-32
  • Rimelighetssensur av selskapsavtalen
    • Enhver avtale om selskapsforholdet kan ”være gjenstand for domstolenes fortolkning og for alminnelige formuerettslige ugyldighetsregler” (jfr. forarbeidene)
    • Avtaleloven § 36
13 1 ansvarlig selskap forts4
13.1 Ansvarlig selskap (forts.)
  • Rt. 1996 side 1463 ”Labogas KS”
    • Selskapsvedtektene inneholdt en uttrykkelig bestemmelse som utelukket deltakernes rett til å tre ut av selskapet (sel. § 2-32 femte ledd jfr. annet ledd)
    • De ankende parter (selskapsdeltakere) gjorde gjeldende at dette punktet i vedtektene måtte settes til side i medhold av avtl. § 36
    • Obiter dictum:

”Det må generelt legges til grunn av avtaleloven § 36 kan brukes som grunnlag for å modifisere eller sette til side urimelige bestemmelser i selskapsavtaler.[…] Dette kan tilsi at det vises tilbakeholdenhet med å bruke avtaleloven § 36 på forholdet”

13 1 ansvarlig selskap forts5
13.1 Ansvarlig selskap (forts.)
  • Ugyldig inngåelse av stiftelsesavtale
    • Kan en deltaker gå fra en avtale om å stifte et selskap på grunnlag av ugyldighet?
    • Alminnelige avtalerettslige ugyldighetsregler
    • Hva skal til for at det ansvarlige selskapet anses for å være i ond tro?
      • Ond tro hos en deltaker smitter over på selskapet
    • Hva skal til for at en selskapsdeltaker kan heve en selskapsavtale
      • Forholdet mellom hevingsreglene og selskapslovens regler om uttreden/utelukkelse
13 1 ansvarlig selskap forts6
13.1 Ansvarlig selskap (forts.)
  • Selskapsregistreringens betydning for ugyldighetsinnsigelsen
    • Ingen lovbestemt regel om tap av ugyldighetsinnsigelsen ved registrering i Foretaksregisteret (motsatt aksjeselskaper, jfr. asl. § 2-10)
    • Ugyldighetsinnsigelsen bør gjøres gjeldende uten unødig opphold, jfr. sen ulovfestede lojalitetsplikten som gjelder mellom deltakerne i selskapsforhold
    • Skal et ugyldig stiftet og registrert ansvarlig selskap avvikles etter reglene i selskapsloven?
13 1 ansvarlig selskap forts7
13.1 Ansvarlig selskap (forts.)
  • Registrering
    • Fregl. § 2-1 første ledd nr.3: Ansvarlig selskap skal registres i Foretaksregisteret (”andre næringsdrivende selskaper”)
    • Registreringsprosessen reguleres av foretaksregisterloven
  • Hvilke opplysninger skal registreres?
    • Fregl § 3-4 første ledd første punktum jfr § 3-3 nr. 1,2,3,4,9 og 10, og § 3-4 annet ledd
  • Registreringsfristen, fregl. § 4-1 første ledd første punktum
13 1 ansvarlig selskap forts8
13.1 Ansvarlig selskap (forts.)
  • Den enkelte deltaker er som hovedregel ansvarlig for at selskapet meldes til Foretaksregisteret, jfr. fregl. § 4-2 første ledd nr.2
  • Registreringens betydning
    • Ingen betydning for selskapets rettsevne
    • Fregl. § 10-1 om legitimasjonsvirkninger (registreringens betydning for tredjemanns gode tro)
    • Første ledd: tredjemann anses for å være i god tro mht det som er registrert i Foretaksregisteret
      • For eksempel begrensninger i signaturretten
13 1 ansvarlig selskap forts9
13.1 Ansvarlig selskap (forts.)
  • Fregl. § 10-1 annet ledd
    • Meldepliktige forhold som ikke er meldt kan som hovedregel ikke gjøres gjeldende overfor tredjemann
    • Eks skifte av styremedlemmer, uttreden av deltaker
    • Unntak tredjemann kjente eller burde kjenne til forholdet
13 2 stiftelse av aksjeselskap
13.2 Stiftelse av aksjeselskap
  • Aksjeloven inneholde detaljerte ufravikelige regler om hvordan et aksjeselskap skal stiftes
    • Aksjeloven kapittel 2 ” Stiftelse av aksjeselskap”
    • Regulerer stiftelsesprosedyren, innbetaling av aksjeinnskudd og forbud mot visse disposisjoner over ikke-innbetalte aksjeinnskudd
    • Forskjellen mellom reguleringen av stiftelsesprosessen i henholdsvis ansvarlige selskap og aksjeselskap har sin bakgrunn i forskjellen i deltakernes ansvar for selskapsforpliktelsene
      • formkrav som skal ivareta hensynet til stifterne selv
      • verneregler som skal ivareta hensynet til selskapskreditorene og senere investorer i selskapet
13 2 stiftelse av aksjeselskap forts
13.2 Stiftelse av aksjeselskap (forts.)
  • Stiftelsesdokumentet
    • Asl. §2-1
    • Selskapets vedtekter (se nedenfor punkt 13)
    • De bestemmelser som er nevnt i asl. § 2-3
    • Tilleggskrav til stiftelsesdokumentet, asl. § 2-1 annet ledd jfr. §§ 2-4 og 2-5
      • Bestemmelser om tingsinnskudd, om at noen skal gis særskilte rettigheter i forbindelse med stiftelsen eller selskapet skal dekke utgifter ved stiftelsen
13 2 stiftelse av aksjeselskap forts1
13.2 Stiftelse av aksjeselskap (forts.)
  • Stiftelsesutgifter
    • Hvis selskapet skal dekke utgiftene må stifterne innbetale en tilsvarende beløp utover aksjenes pålydende til selskap, jfr. § 2-5 første punktum , jfr. asl. § 2-5 første ledd
    • Jfr. § 2-8 tredje ledd annet punktum jfr. fjerde ledd:
      • Aksjeinnskuddet skal balanseføres netto etter fradrag for stiftelsesutgifter

Eiendeler

Ek/gjeld

Stiftelsesutgifter:

Totalt 20000 kroner

Totalt aksjeinnskudd i henhold til pålydene: 100000

§ 2-8 tredje ledd: netto etter fradrag for stiftelsesutgifter

Vedtektene: aksjekapital - 100000 kroner

Bankinnskudd:

80 000

AK 80 000

13 2 stiftelse av aksjeselskap forts2
13.2 Stiftelse av aksjeselskap (forts.)

Eiendeler

EK/Gjeld

Egenkapital Aksjekapital

100 000

Kortsiktig gjeld 10 000

Sum ek/gjeld 110000

Omløpsmidler

Bank 110 000

Sum eiendeler 110 000

14 s rlig om vedtektene og aksjon ravtaler i aksjeselskaper
14. Særlig om vedtektene og aksjonæravtaler i aksjeselskaper
  • VEDTEKTER
    • Vedtektene er en del av aksjeselskapets rettslige grunnlag
    • Utformes spesielt for det enkelte aksjeselskap, og utfyller aksjelovens regulering av selskapet
    • Vedtektene inneholder regler for og grunnleggende opplysninger om (asl. § 2-2 første ledd) det enkelte selskapet
    • Vedtektene er selskapets ”grunnlov”
14 1 vedtekter forts
14.1 VEDTEKTER (forts.)
  • Vedtektene er et juridisk bindende normsett sui generis , dvs. at vedtektene ikke er en avtale
  • Betydning for tolkningen
  • Aksjeselskapet står ikke fritt med hensyn til den formelle fastsettelsen av vedtektene og med hensyn til det materielle innholdet i vedtektene
  • Vedtektene er forankret i aksjeloven, og må utformes i henhold til særlige regler i aksjeloven
14 1 vedtekter forts1
14.1 VEDTEKTER (forts.)
  • Formelle krav til vedtakelsen av vedtektene
  • I forbindelse med stiftelsen av aksjeselskapet
    • De formelle vedtektskravene følger av reglene om stiftelsesdokumentet, jfr. asl. § 2-1 første ledd annet punktum jfr. § 2-2
    • Vedtas av stifterne når disse undertegner stiftelsesdokumentet i henhold til asl. § 2-9 første punktum
  • Endringer i vedtektene
    • Vedtas av generalforsamlingen i henhold til de særlige reglene i § 5-18
    • Krav om 2/3 flertall av de avgitte stemmer og av den aksjekapitalen som er representert
14 1 vedtekter forts2
14.1 VEDTEKTER (forts.)
  • Aksjelovens krav til innholdet i vedtektene
    • aksjeloven § 2-2 som fastslår det minimum vedtektene alltid skal inneholde (sml. sel. § 2-3)
    • ingen grenser for hva vedtektene kan inneholde utover minimumskravene i § 2-2
    • Eks med lovpålagt krav om vedtektsform, jfr. for eksempel § 4-1 om aksjeklasser
    • Nærmere om § 2-2 og hva vedtektene minst skal angi :
      • Selskapets foretaksnavn (sml. sel. § 2-3 første ledd (a))
      • Forretningskontor (sml. sel. § 2-3 første ledd (d))
14 1 vedtekter forts3
14.1 VEDTEKTER (forts.)
  • Selskapets virksomhet (sml. sel. § 2-3 første ledd (c))
  • Aksjekapitalens størrelse, jfr. § 3-1 (sml. sel. § 2-3 første ledd (e))
  • Aksjenes pålydende (nominelle) beløp, jfr. § 3-1
  • Antallet eller laveste og høyeste antall styremedlemmer, jfr. § 6-1
  • Om selskapet skal ha flere daglige ledere
  • Hvilke saker som skal behandles på den ordinære generalforsamlingen, jfr. § 5-5
  • Om selskapets aksjer skal registreres i et verdipapirregister
14 1 vedtekter forts4
14.1 VEDTEKTER (forts.)
  • Adgangen til å fravike loven i vedtektene, se ovenfor punkt 9 om aksjelovens fravikelighet
  • Tolking og utfylling av vedtektene
    • I utgangspunktet tolkes aksjeselskapets vedtekter i henhold til alminnelige avtalerettslige tolknings- og utfyllingsprinsipper
    • Utgangspunktet for tolkningen: Ordlyden
14 1 vedtekter forts5
14.1 VEDTEKTER (forts.)
  • Eks Høyesteretts dom 21. Februar 2008 (HR-2008-00358)

”Halden Arbeiderblad”

    • Vedtektsbestemmelse:

”Bare organisasjoner […] kan være aksjonærer.

Overdragelse av aksjer må være godkjent av styret for å være gyldig. Samtykke kan gis når erververen oppfyller de krav som er oppstilt i første avsnitt i denne bestemelsen.

Aksjer som er overgått til ny eier eller som ønskes overdratt, har de øvrige aksjonærer rett til å overta. Dersom flere aksjonærer ønsker å benytte seg av denne retten, fordeles aksjene mellom disse i forhold til omfanget av tidligere aksjebesittelse. ”

14 1 vedtekter forts6
14.1 VEDTEKTER (forts.)
  • Overdragelse av aksjer – flere aksjeeiere gjorde forkjøpsretten gjeldende, derunder A-pressen AS.
  • Styret fattet vedtak hvor det valgte å ikke tildele A-pressen flere aksjer
    • Styret la til grunn at vedtektenes bestemmelse om godkjennelse av aksjeoverdragelse også gjelder når ervervet skjer på grunnlag av vedtektsbestemt forkjøpsrett
  • A-pressen vs. Halden Arbeiderblad
    • A-pressens påstand: styrevedtaket ugyldig
      • Erverv på grunnlag av forkjøpsrett faller utenfor uttrykket ”overdragelse” i vedtektsbestemmelsen
  • Rettslig problemstilling:
    • Må Halden Arbeiderblads vedtekter tolkes slik at kravet om styresamtykke også gjelder erverv på grunnlag av forkjøpsrett?
14 1 vedtekter forts7
14.1 VEDTEKTER (forts.)
  • HR:
    • Utgangspunkt i ordlyden, jfr. Rt. 1994 side 471
    • ”overdragelse av aksjer” : en naturlig forståelse av denne ordlyden er at erverv på grunnlag av forkjøpsrett omfattes
    • Denne forståelsen er i samsvar med forarbeidene til vedtektene
    • Reelle hensyn
  • Konklusjon: Styrevedtaket var gyldig, og A-pressen fikk ikke medhold
14 1 vedtekter forts8
14.1 VEDTEKTER (forts.)
  • Rt. 1998 side 1584

Generelt gjelder at et selskaps vedtekter er ment å vare over tid og i forhold til vekslende deltakere. De vil også kunne ha betydning for tredjemenn. Slik blir vedtektene varige rammer omkring en virksomhet der både deltakere og nærmere innhold vil kunne endre seg over tid. Dette tilsier at det er de objektive elementer, i første rekke vedtektenes ordlyd, som blir avgjørende for tolkningen.

14 1 vedtekter forts9
14.1 VEDTEKTER (forts.)
  • Objektive tolkningsfaktorer, jfr. Rt. 1994 side 471 ”Lyche”
    • Vedtektsbestemmelse:

” Enhver aksjeoverdragelse mellom de nedenfor nevnte forkjøpsberettigede- og deres livsarvinger, kan fritt avtales uten at noen andre kan gjøre forkjøpsrett gjeldende.

Ved enhver form for overdragelse, unntatt overdragelse nevnt i første avsnitt, har selskapets aksjonærer forkjøpsrett i forhold til tidligere aksjebesittelse”

14 1 vedtekter forts10
14.1 VEDTEKTER (forts.)
  • Overdragelse av aksjer fra en aksjeeier (Lydia Lyche) til to eksisterende aksjeeiere (Aksel og Will Arentz)
  • Tre øvrige aksjeeieren protesterer, og mener de har forkjøpsrett til aksjene
  • Spm om forståelsen av vedtektene:
    • Skal vedtektene forstås slik at hovedregelen i § 5 annet ledd er at selskapets eksisterende aksjeeiere har forkjøpsrett, og at det bare gjelder unntak for overdragelse mellom en aksjeeier og dennes livsarvinger (vedtektene § 5 første ledd) ?
    • Eller skal første ledd forstås slik at det gjelder to unntak fra forkjøpsretten:
      • Overdragelse mellom aksjonærene (”overdragelse mellom de nedenfor nevnte forkjøpsberettigede”)
      • Overdragelse fra en aksjonær til dennes livsarvinger (”overdragelse mellom de nedenfor nevnte forkjøpsberettigede – og deres livsarvinger”)
14 1 vedtekter forts11
14.1 VEDTEKTER (forts.)
  • HR tar utg.p i at ordlyden er uklar. Og oppstiller følgende utgangspunkt for den videre tolkningen:

”[Aksjeselskapsvedtekter] vil regelmessig ha betydning ikke bare for de aksjonærene som vedtok dem, men også for fremtidige aksjonærer og i større eller mindre grad for andre. Subjektive tolkningsmomenter kommer mer i bakgrunnen enn ved vanlig avtaletolkning, men forarbeidene til vedtektene vil likevel kunne ha betydning, særlig hvis ordlyden er uklar” (side 474)

14 1 vedtekter forts12
14.1 VEDTEKTER (forts.)
  • Særlig om tolking av vedtektenes virksomhetsangivelse
    • Virksomhetsangivelsens betydning
  • Rimelighetssensur av vedtektsbestemmelser
    • Fordi ordlyden i avtl. § 36 utvider bestemmelsens anvendelsesområde utover alminnelige topartsavtaler, er det et særlig spørsmål om avtl. § 36 får anvendelse på vedtektsbestemmelser
    • avtalebegrepets naturlige innhold skal trekke grensene for anvendelsen av avtl. § 36 i selskapsforhold og § 36 får ikke anvendelse på vedtektsbestemmelser
14 2 aksjon ravtaler
14.2 Aksjonæravtaler
  • Hva er en aksjonæravtale?
    • avtale mellom to eller flere aksjeeiere der partene regulerer utøvelsen av sine aksjeeierrettigheter, hovedsakelig stemmeretten på generalforsamlingen
    • Dvs:
      • Avtale
      • Partene i avtalen er aksjeeiere
      • Aksjeeierne inngår aksjonæravtalen i egenskap av å være aksjeeiere
      • Avtalen regulerer aksjeeiernes aksjeeierrettigheter av forvaltningsmessig, økonomisk eller disposisjonsmessig karakter
14 2 aksjon ravtaler forts
14.2 Aksjonæravtaler (forts.)
  • Hvorfor aksjonæravtale?
    • Maktkonsentrasjon
    • Maktspredning
  • En aksjonæravtale har ”ingen selskapsrettslig virkning”:
    • aksjonæravtaler regulerer bare rettsforholdet mellom aksjeeierne. Avtalen binder partene, ikke selskapet
14 2 aksjon ravtaler forts1
14.2 Aksjonæravtaler (forts.)
  • Avtaleforholdet mellom partene
    • Avtaleslutningen
    • Avtalens virkninger for partene
    • Tolking
    • Gyldighet
      • Utgangspunkt: Avtalefrihet
      • Begrensning 1: Aksjeloven eller annen lovgivning
      • Begrensning 2: Selskapets vedtekter
        • Rt. 1995 side 46 ”Nimbus”
14 2 aksjon ravtaler forts2
14.2 Aksjonæravtaler (forts.)
  • Rt. 1995 side 46 ”Nimbus”

”Den [avtalen] kan vanskelig sees som annet enn en rettsstridig omgåelse av stemmerettsbegrensningene i Kvernelands vedtekter” (s 51)

20 %

NIMBUS

10%

AKSJEEIER

10%

”Det rettsstridige [med aksjonæravtalen] er at formålet […] var å komme utenom stemmerettsbegrensningen i Kvernelands vedtekter, og dette var, slik jeg ser det, også avtalens eneste formål.” (s 53)

Kverneland

14 2 aksjon ravtaler forts3
14.2 Aksjonæravtaler (forts.)
  • Vedtektsfriheten vs. Avtalefriheten
    • Avtalefriheten går lenger enn vedtektsfriheten
    • Eks med regulering av styrevalg
  • Mislighold
    • Kontraktsrettslige sanksjoner
      • Særlig om heving av gunstige aksjonæravtaler
    • Selskapsrettslige virkninger?
      • Asl. § 4-24 første ledd om innløsning
14 2 aksjon ravtaler forts4
14.2 Aksjonæravtaler (forts.)
  • Kan aksjonæravtaler ha selskapsrettslig virkning?
  • Generalforsamlingen:
    • Hovedregel: nei
    • Spørsmål om snevert unntak dersom samtlige aksjeeiere er part i avtalen
    • Antakelig ikke mulig
  • Styret:
    • Hovedregel: nei
    • Spørsmål om unntak dersom styremedlemmene kan binde seg til aksjonæravtalen på avtalerettslig grunnlag? Nei.
    • Asl. § 6-7 annet ledd
14 2 aksjon ravtaler forts5
14.2 Aksjonæravtaler (forts.)
  • Eierskifte
    • Spørsmål: Kan den som erverver aksjer fra en aksjeeier som er part i avtalen gjøre gjeldende avtalens rettigheter og respektere avtalens plikter?
    • Betinget av at aksjonæravtalen tillater partskifte
    • Utgangspunktet og hovedregelen er at erververen av aksjen ikke er bundet av aksjonæravtalen uten at det foreligger et kontraktsrettslig grunnlag for å anse erververen som bundet
15 organisasjon og representasjon i ansvarlig selskap og aksjeselskap
15 Organisasjon og representasjon i ansvarlig selskap og aksjeselskap
  • ”Organisasjon”
    • Selskapets forvaltning, derunder hvordan beslutninger i selskapet treffes
  • ”Representasjon”
    • de delene av forvaltningsreglene som handler om hvem opptrer på vegne av selskapet overfor for eksempel selskapets kontraktspartnere. Regler om fullmakt og legitimasjon
15 organisasjon og representasjon forts
15 Organisasjon og representasjon (forts.)
  • Grunnleggende hensyn
    • Effektiv forvaltning
    • Interesser som knytter seg til selskapet
15 ansvarlig selskap organisasjon
15 Ansvarlig selskap – organisasjon
  • Selskapsmøtet
    • Obligatorisk organ, jfr. sel. § 2-8 første ledd
    • Sammensetning
      • Selskapsdeltakerne, jfr. sel. § 2-8 annet ledd første punktum
      • Ansatterepresentanter, jfr. §§ 2-9 og 2-10
    • Styret eller daglig leder har i utgangspunktet plikt til å være til stede på selskapsmøtet, jfr. sel. § 2-8 tredje ledd
15 ansvarlig selskap organisasjon forts
15 Ansvarlig selskap – organisasjon (forts.)
  • Saklig kompetanse
    • Selskapsmøtet har i utgangspunktet all kompetanse i selskapet, jfr. sel. § 2-8 første ledd
    • Modifikasjon: hvis selskapet har styre og/eller daglig leder, jfr. § 2-13 første ledd annet punktum og § 2-18 første ledd
    • Saker som alltid hører inn under selskapsmøtet
      • § 2-13 første ledd om valg av styremedlemmer
      • § 2-18 første ledd om ansettelse av daglig leder
      • § 2-19 første ledd om fjerning av styremedlem
15 ansvarlig selskap organisasjon forts1
15 Ansvarlig selskap – organisasjon (forts.)
  • Saksbehandling
    • selskapsmøtet behandler i utgangspunktet sakene sine i et møte (jfr. forutsetningsvis § 2-11 fjerde ledd)
    • Modifikasjon: § 2-11 fjerde ledd
  • Flertallsregler
      • Hovedregel: Enstemmighet, jfr. sel. § 2-12 første ledd annet punktum (jfr. det personlige og ubegrensede deltakeransvaret)
      • ”Samtlige som har stemmerett” = samtlige selskapsdeltakere
      • Modifikasjon: Selskapsavtalen, jfr. § 2-12 første ledd tredje punktum
      • Stemmevekten i ansvarlig selskap følger person (motsatt aksjeselskap, jfr. asl. § 5-3 første ledd første punktum)
15 ansvarlig selskap organisasjon forts2
15 Ansvarlig selskap – organisasjon (forts.)
  • Protokoll, jfr. § 2-12 annet ledd
  • Inhabilitet: Ingen uttrykkelig regel i selskapsloven
15 ansvarlig selskap organisasjon forts3
15 Ansvarlig selskap – organisasjon (forts.)
  • Anfektelse
    • Ingen særlige regler om anfektelse av selskapsmøtets beslutninger (motsatt asl. §§ 5-22 flg.)
15 ansvarlig selskap organisasjon forts4
15 Ansvarlig selskap – organisasjon (forts.)
  • Den enkelte deltakers forvaltningsmyndighet
    • Kan den enkelte selskapsdeltaker treffe beslutninger i selskapssaker ?
    • Avgjørende for deltakernes forvaltningsmyndighet: Har selskapet andre styrende organer enn selskapsmøtet?
    • Ikke styre/dgl. leder:
      • Hovedregel: sel. § 2-20 første ledd første punktum. To vilkår:
        • Handlingen må inngå som et naturlig og rimelig ledd i den løpende driften av selskapets virksomhet
        • Ikke protester fra annen deltaker
      • Regelen er fravikelig
15 ansvarlig selskap organisasjon forts5
15 Ansvarlig selskap – organisasjon (forts.)
  • Styre og/eller dgl. leder: § 2-20 annet ledd annet punktum.
    • Hovedregel: Ingen forvaltningsmyndighet
    • Unntak: Avverge tap eller skade for selskapet
15 ansvarlig selskap organisasjon forts6
15 Ansvarlig selskap – organisasjon (forts.)
  • Styret
    • Valgfritt organ, jfr. sel. § 2-13 første ledd første punktum
    • Sammensetning
      • Ingen lovfestede krav til antall styremedlemmer
      • Selskapsloven § 2-13 første ledd fjerde punktum: bare fysiske personer kan være styremedlem
      • Styremedlemmer velges av selskapsmøtet, jfr. § 2-13 første ledd tredje punktum
15 ansvarlig selskap organisasjon forts7
15 Ansvarlig selskap – organisasjon (forts.)
  • Saklig kompetanse
    • sel. § 2-13 første ledd annet punktum: den alminnelige forvaltningen av selskapet
    • Selskapsmøtet har i kraft av å utøve selskapets øverste myndighet, alltid intruksjons- og omgjøringskompetanse overfor styret
  • Saksbehandling
    • Sel. § 2-16: styret skal behandle sakene sine i møte
    • Vedtaksførhet: § 2-16 første ledd første punktum
    • Flertallsregel: § 2-16 annet ledd
  • Inhabilitet:§ 2-17
15 ansvarlig selskap organisasjon forts8
15 Ansvarlig selskap – organisasjon (forts.)
  • Daglig leder
    • Aldri et obligatorisk organ
    • Deltakerne kan bestemme i selskapsavtalen eller på selskapsmøtet at selskapet skal ha daglig leder, jfr. § 2-18 første ledd
    • Saklig kompetanse sel. § 2-18 første ledd: ”den daglige ledelsen av selskapet” (jfr. asl. § 6-14)
15 aksjeselskaper organisasjon
15 Aksjeselskaper - organisasjon

Innledning

Generalforsamlingen (GF) er et internt organ. Representerer aldri selskapet utad

Aksjeloven kapittel 5

Kompetanse

Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet,jfr. asl. § 5-1 første ledd

Generalforsamlingen kan treffe vedtak i alle selskapssaker , med mindre annet følger av særlig bestemmelse

15 aksjeselskaper organisasjon forts
15 Aksjeselskaper – organisasjon (forts.)

Kan instruere andre selskapsorganer, omgjøre deres beslutninger eller direkte treffe avgjørelse i andre selskapsorganers saker med mindre loven på spesielle områder fratar generalforsamlingen denne myndigheten

Asl. § 5-1 suppleres av bestemmelser som uttrykkelig legger kompetanse til generalforsamlinge

Eks § 5-18 om vedtektsendringer, § 8-2 om utdeling av utbytte

Utenfor generalforsamlingen har aksjeeierne ingen myndighet

15 aksjeselskaper organisasjon forts1
15 Aksjeselskaper – organisasjon (forts.)

Ordinær og ekstraordinær generalforsamling, asl. §§ 5-5 og 5-6

Ordinær generalforsamling i asl. § 5-5

Hvilke saker som skal behandles på ordinær generalforsamlingen, jfr. asl. § 5-5 annet ledd

Årsregnskap og årsberetning, derunder utdeling av utbytte

Andre etter lov eller vedtekter

Eks fra PGS sine vedtekter om hva som skal behandles på ordinær gf (jfr. Asal.§ 2-2 første ledd)

§ 8          The Annual General Meeting shall be held within the turn of June each year. The General Meeting shall deal with the following: 

a)      Approval to the Annual Accounts and Annual Report including distribution of dividend.b)      Election of Board members and the Chairman of the Board. c)     Election of the members and the chairperson of the Nomination Committee and amendments of the Nomination Committee’s Mandate and Charter.

Such other matters as, according to law or the Articles of Association, fall within the duties of the General Meeting.         

15 aksjeselskaper organisasjon forts2
15 Aksjeselskaper – organisasjon (forts.)

Ekstraordinær generalsforsamling, jfr. § 5-6

Alle generalforsamlinger som ikke er ordinære fordi de behandler sakene som er angitt i asl. § 5-5 annet ledd

Ekstraordinære generalforsamlinger har den samme myndigheten som ordinære bortsett fra de særlig sakene som nevnes i § 5-5 annet ledd

15 aksjeselskaper organisasjon forts3
15 Aksjeselskaper – organisasjon (forts.)

Innkallings – og møteregler, asl. §§ 5-8 flg.

Styret innkaller som hovedregel generalforsamlingen, jfr. asl. § 5-8 første ledd.

Eks PGS:

“CALLING NOTICE FOR

ANNUAL GENERAL MEETING

Notice is hereby given of the 2007 Annual General Meeting of Petroleum Geo-Services ASA(the “Company”) at the PGS-House, Strandveien 4, 1366 Lysaker, Norway to be held onJune 15, 2007, at 10.00 AM Oslo TimeThe Board of Directors of Petroleum Geo-Services ASA has decided to call the AnnualGeneral meeting to vote on the matters described below.

Yours faithfully

for Petroleum Geo-Services ASA

Jens Ulltveit-Moe

Chairman

(signature)”

15 aksjeselskaper organisasjon forts4
15 Aksjeselskaper – organisasjon (forts.)
  • Rt. 2003 side 1501 ”Winge Reisebureau AS”
15 aksjeselskaper organisasjon forts5
15 Aksjeselskaper – organisasjon (forts.)

Saksbehandling: Stemmerett og kapitalrepresentasjon

Asl. § 5-3 slår fast det aksjerettslige utgangspunktet om at det til hver aksje er knyttet en stemme i selskapets generalforsamling

Unntak: asl. § 5-3 første ledd annet og tredje punktum åpner for å fravike lovens utgangspunkt om at hver aksje gir rett til en stemme i selskapsvedtektene

15 aksjeselskaper organisasjon forts6
15 Aksjeselskaper – organisasjon (forts.)

Saksbehandling: Flertallsprinsippet, asl. § 5-17

Asl. § 5-17 første ledd:

Hovedregelen om simpelt flertall

Vedtektsendring, asl. § 5-18

Krav om kvalifisert flertall

Beslutningen om vedtektsendring må få tilslutning fra

2/3 av de avgitte stemmene

2/3 av den aksjekapitalen som er representert på gf (jfr. § 5-3 annet ledd annet punktum.

15 aksjeselskaper organisasjon forts7
15 Aksjeselskaper – organisasjon (forts.)

Vedtektsendring, asl. § 5-18 (forts.)

To skritt tilbake til gårsdagen (4.mars), og til kravet om 2/3 flertall av avgitte stemmer og av den representerte aksjekapitalen:

Eks. aksjeselskap med 110 aksjer. 10 A-aksjer m/stemmerett, 100 B-aksjer u/stemmerett (jfr. § 5-3 (1) 3. Pkt.). Samtlige aksjer 110 er representert på GF. På GF er det fremsatt forslag om vedtektsendring

§ 5-18 annet ledd: krav om tilslutning fra:

2/3 av de avgitte stemmene. Kravet er oppfylt hvis min. 7 aksjer stemmer for

2/3 av den representerte kapitalen. 2/3 av 110 er ca. 70

15 aksjeselskaper organisasjon forts8
15 Aksjeselskaper – organisasjon (forts.)

To avstemninger:

A- aksjene (10 stk)

Hvis kravet om 2/3 flertall av de avgitte stemmene er oppfylt, blir det en avstemning til

Hvis kravet ikke oppfylles, blir det ikke en avtemningsrunde til

A-/og B-aksjer (110 stk)

Hvis kravet om 2/3 flertall av den representerte kapitalen er oppfylt, er vedtektsendringen vedtatt

Regelen ivaretar hensynet til

B- aksjeeierne: De vil ha en viss innflytelse i viktige saker

A-aksjeeieren: De uten stemmerett skal ikke kunne gjennomføre vedtektsendringer uten tilslutning fra A- aksjeeierne

15 aksjeselskaper organisasjon forts9
15 Aksjeselskaper – organisasjon (forts.)

Andre særlige flertallskrav, asl. §§ 5-19 og 5-20

Minoritetsvernsregler - mulighet for minoriteten til å hindre beslutninger

§ 5-19

Krav om tilslutning fra aksjeeiere som utgjør mer enn 9/10 av den representerte kapitalen + det vanlige flertallskravet som gjelder for vedtektsendringer i § 5-18 første ledd

Vedtektsendringer som innebærer redusert rett til utdeling

Vedtektsendringer som innebærer redusert omsettelighet for allerede utgitte aksjer

15 aksjeselskaper organisasjon forts10
15 Aksjeselskaper – organisasjon (forts.)

§ 5-20

Generalforsamlingsbeslutninger som krever tilslutning fra samtlige eller samtlige berørte aksjeeiere

Tilslutningen behøver ikke avgis ved oppmøte på generalforsamlingen

Om en aksjeeier har avgitt et bindende samtykke, vurderes i henhold til avtalerettslige regler (jfr. prinsippet i avtl. § 7)

Likevel krav om generalforsamlingsbehandling, jfr. ordlyden som forutsetter at det er truffet en ”beslutning”

15 aksjeselskaper organisasjon forts11
15 Aksjeselskaper – organisasjon (forts.)

Anfektelse

Asl. §§ 5-22 til 5-24

Asl. § 5-22 - Hvem kan reise anfektelsessøksmål

Hovedregel: Alle aksjeeiere, styremedlemmer, dgl.leder (+ på nærmere vilkår: ansatte/fagforening)

Unntak: anfektelsesretten kan være tapt for blant annet aksjeeier som har stemt for beslutningen som angripes

14 5 aksjeselskaper organisasjon forts
14.5 Aksjeselskaper – organisasjon (forts.)

Asl. § 5-23 – søksmålsfrist

Hovedregel: 3 mnd etter beslutningstidspunktet

Hvis søksmål ikke er reist innen 3 måneder, er beslutningen gyldig

Unntak: § 5-23 annet ledd

Når fristen ikke gjelder, kan heller ikke ugyldigheten repareres

Beslutningen er en nullitet

15 aksjeselskaper organisasjon forts12
15 Aksjeselskaper – organisasjon (forts.)

§ 5-24 - virkningene av en dom på ugyldighet

Utvidet rettskraft når domsslutningen går ut på ugyldighet eller endring av beslutningen

Begrunnelse: generalforsamlingsbeslutningen skal ikke være ugyldig og dermed ubindende for noen parter (dvs. de som har anlagt anfektelsessøksmål) mens den skal være gyldig og dermed bindende for de som ikke tar del i søksmålet

15 aksjeselskaper organisasjon forts13
15 Aksjeselskaper – organisasjon (forts.)

Styret

Obligatorisk organ for alle aksjeselskaper, jfr. asl. § 6-1 første ledd første punktum

velges som hovedregel av generalforsamlingen, jfr. asl./asal. § 6-3 første ledd

Nærmere regler om styret er gitt i asl. §§ 6-1 til 6-29.

15 aksjeselskaper organisasjon forts14
15 Aksjeselskaper – organisasjon (forts.)

Styrets plikter og ansvar

Bestemmes av aksjelovgivningen, annen lovgivning, selskapets vedtekter og eventuelle generalforsamlingsvedtak

Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet, jfr. asl. § 6-12 første ledd første punktum

Voldgiftsdom avsagt i Oslo 14. august 2006:

”i utgangspunktet omfatter [forvaltningen] all ledelse av selskapet som ikke i medhold av lov, vedtekter eller annen generalforsamlingsbeslutning tilligger andre selskapsorgan”

Kompetansen kal være begrenset eller presisert i lovgivningen, vedtekter eller av annen gf- beslutning

15 aksjeselskaper organisasjon forts15
15 Aksjeselskaper – organisasjon (forts.)

Styrets kompetanse kan være begrenset eller presisert i lovgivningen, vedtekter eller av annen gf- beslutning

Eks §§ 3-4 og 3-5 om krav til selskapets egenkapital

Vedtektenes virksomhetsangivelse (asl. § 2-2 første ledd nr. 3)

15 aksjeselskaper organisasjon forts16
15 Aksjeselskaper – organisasjon (forts.)

Daglig leder

Utgangspunkt: aksjeselskaper skal ansette en daglig leder, jfr. asl § 6-2 første ledd første punktum

Modifikasjon: § 6-2 første ledd annet pkt – selskapet har AK under 3 millioner og styret har bestemt at det ikke skal ansettes daglig leder

Velges som hovedregel av styret

Unntak: vedtektene legger kompetansen til generalforsamlingen

15 aksjeselskaper organisasjon forts17
15 Aksjeselskaper – organisasjon (forts.)

Daglig leders plikter og ansvar - § 6-14

”Den daglige ledelse av selskapets virksomhet”

Avgrensningen av det nærmere innholdet i uttrykket ”daglige ledelse” må skje på bakgrunn av § 6-14 annet ledd som unntar ”saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning”

Bedriftsforsamlingen – asl./asal. § 6-35 jfr. asal. § 6-36 flg

15 representasjon
15 Representasjon

Som juridisk person kan selskaper ikke utføre handlinger, og må nødvendigvis handle via fysiske personer

Den eller de som opptrer utad på veiene av et selskap må handle på et rettslig grunnlag

Når selskapets representant har rettslig grunnlag for å representere selskapet utad har representanten representasjonsmyndighet

15 representasjon forts
15 Representasjon (forts.)
  • To prinsipielt ulike rettslige grunnlag for representasjonsmyndigheten
    • Myndighet i kraft av loven (lovbestemt representasjonsmyndighet)
    • Fullmakt
  • I det følgende:
    • Hvem har etter loven myndighet til å representere selskapet utad?
    • Hvem kan gis fullmakt til å representere selskapet utad?
15 representasjon forts1
15 Representasjon (forts.)
  • Grunnleggende begreper
    • Firma/signatur
    • fullmakt
15 representasjon forts aksjeselskaper
15 Representasjon (forts.). Aksjeselskaper
  • Lovbestemt representasjonsmyndighet
  • Aksje- og allmennaksjeloven kapittel 6 tredje avsnitt ”Selskapets forhold utad”
  • Styrets representasjonsmyndighet. § 6-30
    • ”styret representerer selskapet utad og tegner dets firma”
    • Styret ”er” selskapet
          • Styret handler ikke på grunnlag av en fullmakt fra selskapet, men på grunnlag av sin organposisjon
          • Styrets representasjonsmyndighet helt generell, dvs. ingen saklige begrensninger (styret kan representere selskapet utad i alle henseender)
15 representasjon aksjeselskaper forts
15 Representasjon. Aksjeselskaper (forts.)
  • Styret som organ, ikke det enkelte styremedlem
  • Daglig leders representasjonsmyndighet. § 6-31
    • Daglig leder representerer selskapet utad ”i saker som inngår i den daglige ledelsen”
    • Representasjonsmyndigheten er saklig begrenset til å omfatte ”saker som inngår i den daglige ledelse”
15 representasjon aksjeselskaper forts1
15 Representasjon. Aksjeselskaper (forts.)
  • Fullmakt til å representere selskapet utad, asl./asal. § 6-31
    • ”Styret kan gi styremedlemmer, daglig leder eller navngitte ansatte rett til å tegne selskapets firma”
    • Bestemmelsen slår fast:
      • Hvem som kan gi fullmakt
      • Til hvem fullmakt kan gis
      • Hva slags type fullmakt som kan gis
15 representasjon aksjeselskaper forts2
15 Representasjon. Aksjeselskaper (forts.)
  • Fullmakt til å representere selskapet utad. Prokura
    • Prokura er en særlig type fullmakt som reguleres av prokuraloven (lov 21. Juni 1985 nr 80)
    • Prokura er en fullmakt som gir myndighet til å ”opptre på vegne av foretaket i alt som hører dette til”, jfr. prokuraloven § 1 første ledd første punktum
    • Saklig begrensning: ikke myndighet til å ”overdra eller behefte foretakets faste eiendom eller løsøre som kan registreres i skipsregisteret eller luftfartøyregisteret eller opptre på dets vegne i søksmål”, jfr. prokuraloven § 1 første ledd annet punktum
    • Styret kan tildele prokura, jfr. prokuraloven § 1 første ledd første punktum jfr. asl./asal. § 6-30
    • Kan tildeles til styremedlemmer, dgl.leder eller navngitte ansatte
15 representasjon aksjeselskaper forts3
15 Representasjon. Aksjeselskaper (forts.)
  • Foretaksregistrering av hvem i selskapet som har representasjonsmyndighet
    • Foretaksregisterloven § 3-1 første ledd nr. 6
    • Foretaksregisterloven § 3-7 annet ledd- hvilke opplysninger om representantene skal registreres?
    • Foretaksregisterloven § 3-7 tredje ledd – hvilke innskrenkninger i representasjonsmyndigheten kan registreres?
  • Avtaleloven kapittel 2
15 representasjon forts ansvarlige selskaper
15 Representasjon (forts.) Ansvarlige selskaper
  • Lovbestemt representasjonsmyndighet
    • Sel. § 2-21
    • Representasjonsmyndigheten avhenger av hvilke selskapsorganer som er opprettet
  • Hovedregel: sel. § 2-21 første ledd
    • Den enkelte deltaker representerer selskapet utad og tegner dets firma
    • Generell representasjonsmyndighet uten saklige begrensninger
15 representasjon ansvarlige selskaper forts
15 Representasjon Ansvarlige selskaper (forts.)
  • Representasjonsmyndighet når selskapet har valgt styre – sel. § 2-21 annet ledd
    • Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma
    • Generell representasjonsmyndighet uten saklige begrensninger
    • Når styre er valgt, har ikke deltakerne representasjonsmyndighet
15 representasjon ansvarlige selskaper forts1
15 Representasjon Ansvarlige selskaper (forts.)
  • Representasjonsmyndighet når selskapet har daglig leder – sel. § 2-21 tredje ledd
    • Daglig leder representerer selskapet utad i saker som inngår i den daglige ledelsen
    • Deltakernes generelle representasjonsrett etter § 2-21 første ledd påvirkes ikke av at en eventuell daglig leder har representasjonsmyndighet etter tredje ledd
  • Registrering av selskapets representanter utad
  • Prokura
15 representasjon forts legitimasjonsregler
15. Representasjon (forts). Legitimasjonsregler
  • Når kan selskapet gjøre gjeldende at det ikke er bundet av en avtaleinngåelse eller annen disposisjon som er foretatt av noen som har opptrådt på vegne av selskapet?

- Selskapsrettslige legitimasjonsregler ved myndighetsoverskridelse mv

15 legitimasjonsregler forts
15 Legitimasjonsregler (forts.)
  • Problemstilling / illustrasjon av situasjonen
15 legitimasjonsregler forts aksjeselskaper
15 Legitimasjonsregler (forts.) Aksjeselskaper
  • Asl./asal. § 6-33 Overskridelse av myndighet
    • ”Har (i)noen som representerer selskapet utad etter reglene i §§ 6-30 til 6-32 ved (ii)disposisjon på selskapets vegne gått (iii)utover sin myndighet, er disposisjonen ikke bindende for selskapet når (iv)selskapet godtgjør at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at myndigheten ble overskredet, og det (v)ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende.”
    • (i) til (v) er vilkårene
    • ”disposisjonen ikke bindende for selskapet” er virkningen av at vilkårene er oppfylt
    • Dvs: bestemmelsen angir i hvilke tilfeller selskapet kan gjøre gjeldende at det ikke er bundet av en avtaleinngåelse eller annen disposisjon som er foretatt av noen som har opptrådt på vegne av selskapet
15 legitimasjonsregler aksjeselskaper forts
15 Legitimasjonsregler Aksjeselskaper (forts.)

Nærmere om vilkårene i § 6-33

  • (i) ”… noen som representerer selskapet utad etter reglene i §§ 6-30 til 6-32”
    • Hvilke selskapsrepresentanter omfattes av legitimasjonsregelen?
    • Henvisningen til §§ 6-30 til 6-32
      • Styret
      • Daglig leder
      • Styremedlem
      • Navngitt ansatt
    • Jfr. fregl. § 3-1 nr. 6 jfr. § 3-7 annet ledd
15 legitimasjonsregler aksjeselskaper forts1
15 Legitimasjonsregler Aksjeselskaper (forts.)
  • Opptrer noen på selskapets vegne på annet grunnlag enn asl./asal. § 6-30 til 6-32, vurderes legitimasjonen av andre regler (for eksempel avtaleloven eller prokuraloven)
15 legitimasjonsregler aksjeselskaper forts2
15 Legitimasjonsregler Aksjeselskaper (forts.)
  • (ii) ”… disposisjon på vegne av selskapet”
    • Disposisjonskriteriet
    • Alle rettslig disposisjoner, også meddelelser om faktiske forhold jfr. Rt. 2005 side 268 ”Troms Sjøfarmer AS” (avsnitt 39):
      • ”Jeg er imidlertid ikke enig i at daglig leders fullmakt etter § 6-31 er begrenset til rettslige disposisjoner og ikke omfatter meddelelser om faktiske forhold om innholdet av styrevedtak.”
15 legitimasjonsregler aksjeselskaper forts3
15 Legitimasjonsregler Aksjeselskaper (forts.)
  • (iii) ”… gått ut over sin myndighet”
    • Jfr. også paragrafoverskriften. ”Overskridelse av myndighet”
    • Krav om myndighetsoverskridelse
    • Dvs. disposisjonen må være uberettiget i forhold til selskapet
    • Eks. Rt. 2005 side 268 ”Troms Sjøfarmer AS”
      • Dgl.leder handlet uten nødvendig styrevedtak, dvs. han overskred sin myndighet i forhold til selskapet
    • Vilkåret om myndighetsoverskridelse begrenser § 6-33 sitt anvendelsesområde
      • Bestemmelsen omfatter ikke tilfelle hvor selskapsrepresentanten handler i strid med lovregler som setter ytre ramme for selskapets handlefrihet
15 legitimasjonsregler aksjeselskaper forts4
15 Legitimasjonsregler Aksjeselskaper (forts.)
  • (iv) ”… selskapet godgjør at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at myndigheten ble overskridet”
    • Medkontrahentens subjektive forhold
    • Selskapet må godtgjøre at medkontrahenten var i ond tro
    • ”Godtgjøre” – selskapet har bevisføringsplikt, jfr. Rt. 2005 side 268 ”Troms Sjøfarmer AS” avsnitt 40
    • Bevistema: Medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at det forelå en myndighetsoverskridelse
    • Hadde medkontrahenten faktisk kunnskap? Hvis ”nei”;
    • Burde han ha forstått at det skjedde en myndighetsoverskridelse?
15 legitimasjonsregler aksjeselskaper forts5
15 Legitimasjonsregler Aksjeselskaper (forts.)
  • I utgangspunktet ingen undersøkelsesplikt
  • Betydningen av foretaksregistrerte opplysninger, fregl. § 10-1
15 legitimasjonsregler aksjeselskaper forts6
15 Legitimasjonsregler Aksjeselskaper (forts.)
  • (v) ”… det ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende ”
    • Det objektive redelighetsvilkåret
    • Liten selvstendig betydning fordi det som oftest vil stride mot redelighet å gjøre en disposisjon gjeldende dersom det foreligger myndighetsoverskridelse og medkontrahenten ikke er i aktsom god tro om denne
    • Kan man tenke seg situasjoner hvor selskapsrepresentanten som overskrider sin myndighet foretar en disposisjon som faktisk er i selskapets interesse, og redelighetskravet derfor ikke er oppfylt?
15 legitimasjonsregler aksjeselskaper forts7
15 Legitimasjonsregler Aksjeselskaper (forts.)
  • Rettsvirkningen av at selskapet er ubundet: ”… disposisjonen er ikke bindende for selskapet”
    • Utgangspunkt: Disposisjonen faller bort i sin helhelt
    • Modifikasjon: Rt. 1995 side 1026 ”Sandakergården” – disposisjonen kan kjennes delvis uforbindende etter mønster av avtl. § 36
15 legitimasjon forts ansvarlige selskap
15 Legitimasjon (forts.) Ansvarlige selskap
  • Sel. § 2-22 annet ledd
    • ”Har noen som representerer selskapet utad ved handling på vegne av selskapet overskredet sin myndighet, er handlingen ikke bindende for selskapet dersom medkontrahenten innså eller burde innse at myndigheten ble overskredet, og det derfor ville stride mot redelighet og god tro å gjøre rett etter handlingen gjeldende”
    • NOU 1980:19 side 119 – parallell til aksjeloven 1976 § 8-15 (asl. 1997 § 6-33)
16 utdelinger

16 Utdelinger

Reglene om selskapsdeltakernes rett til selskapsformuen i aksjeselskaper og ansvarlige selskaper

16 1 aksjeselskaper
16.1 Aksjeselskaper

Utgangspunkter om selskapskapitalen

  • Utgangspunkt for behandlingen av reglene om utdelinger:
    • Formålet med å investere penger i et aksjeselskap er som hovedregel at selskapet ved sin virksomhet skal gi investeringen økonomisk avkastning
    • Eiernes (investorenes) rett til selskapsformuen begrenses av flere ulike regler i aksjeloven
16 1 aksjeselskaper forts
16.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Utdelinger til eierne er en av flere måter selskapskapitalen kan anvendes på, og er begrenset gjennom aksjelovens utdelingsregler
  • Som ledd i virksomheten, står selskapet fritt i å anvende selskapskapitalen så lenge anvendelsen ligger innenfor hva som kan sies å være forsvarlig i forhold til selskapets drift
    • Dette gjelder også de midlene som ved selskapsstiftelsen skytes inn som aksjekapital
    • Plikten til å ha en bestemt aksjekapital korresponderer ikke med en plikt til å plassere disse selskapsmidlene på en bestemt måte
    • Jfr. rskl. § 6-2 om balansen
16 1 aksjeselskaper forts1
16.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Utdeling til aksjeeierne
    • Aksjeloven § 3-6 annet ledd
      • Legaldefinisjon av ”utdeling”
    • Aksjeloven § 3-6 første ledd
      • Slike utdelinger kan skje etter reglene om
        • utbytte (kapittel 8)
        • nedsetting av aksjekapitalen (kapittel 12)
        • fusjon (kapittel 13)
        • fisjon (kapittel 14)
        • oppløsning og avvikling av selskapet (kapittel 16 )
16 1 aksjeselskaper forts2
16.1 Aksjeselskaper (forts.)
    • utdelinger som ikke faller inn under eller foretas i henhold til reglene om nedsetting av aksjekapitalen, fusjon, fisjon eller oppløsning, anses som utdeling av utbytte
  • Utbyttebegrepet
    • defineres negativt som ”en utdeling som ikke skjer etter reglene om kapitalnedsetting, fusjon/fisjon eller oppløsning/avvikling”, jfr. § 3-6 annet ledd jfr. første ledd
16 1 aksjeselskaper forts3
16.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Utdelingsbegrepet - § 3-6 annet ledd første punktum. Tre kumulative vilkår. Det må:

1) foreligge en overføring av verdier som

2) direkte eller indirekte har kommet aksjonæren til gode, og

3) overføringen må ha sammenheng med aksjeinnhav

16 1 aksjeselskaper forts4
16.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Overføring av verdier fra selskapet til aksjeeieren
    • enhver form for overføring av økonomiske goder
      • Typisk eksempel: årlig overføring som ordinært utbytte til aksjeeierne
    • Penger (kontanter, selskapet påtar seg en gjeldsforpliktelse overfor aksjeeieren, selskapet ettergir en fordring på aksjeeieren) og realverdier (for eksempel en eiendom)
    • Overføringen kan skje til en eller flere aksjeeiere
16 1 aksjeselskaper forts5
16.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Skillet mellom ”vanlig” (”åpent”) utbytte og ”maskert” utbytte
      • ”Maskert” - verdioverføringen fra selskapet til aksjeeieren skjer i forbindelse med noe som fremstår som et gjensidig bebyrdende kontraktsforhold
      • Ytelser til en aksjeeier i egenskap av medkontrahent er i seg selv ikke ulovlig, men ytelsen må skje på forretningsmessige vilkår.
16 1 aksjeselskaper forts6
16.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Eksempler på skjult utbytte
    • Salg av en selskapseiendel til underpris
    • Selskapet yter et lån til aksjeeieren til lav rente
    • Selskapet yter lån til aksjeeieren når det er klart at aksjeeieren ikke kommer til å betale tilbake
    • Selskapet inngår avtale med tredjeperson som samtidig innebærer en utdeling i forhold til aksjeeieren, for eksempel avtale om gjeldsovertakelse slik at selskapet oppfyller aksjeeierens forpliktelse overfor tredjemann (eks. Rt. 2008 side 385 ”Vista Holding”)
16 1 aksjeselskaper forts7
16.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Verdivurderingsregelen i § 3-6 annet ledd annet pkt
      • Forskjellen mellom balanseført (regnskapsmessig) verdi og virkelig verdi
      • Virkelig verdi - dagens verdi
  • Særlig om grensen mellom selskapets egne utgifter og utgifter som påhviler aksjeeieren
    • Rt. 2000 side 2033 Santech/Sundal Collier
    • Honorar for finansiell rådgivning til et aksjeselskap som fører frem til salg av aksjene
    • Kravet om ”klar særfordel”
16 1 aksjeselskaper forts8
16.1 Aksjeselskaper (forts.)

2. Verdioverføringen må komme aksjeeieren direkte eller indirekte til gode

  • Direkte til gode – overføring som skjer direkte til aksjeeieren
  • Indirekte til gode – Det skjer en verdioverføring til en annen enn aksjeeieren som indirekte kommer aksjeeieren til gode
    • Eks. aksjeeierens nærstående er mottaker av verdioverføringen
    • Eks. overføring til en aksjeeiers 100% eide aksjeselskap
16 1 aksjeselskaper forts9
16.1 Aksjeselskaper (forts.).

3) overføringen må ha sammenheng med aksjeinnhav

  • verdioverføringen fra selskapet må skje til en aksjeeier, og det må være årsakssammenheng mellom aksjeeierposisjonen og et selskaps transaksjoner
  • Rt. 1995 side 1026 ”Sandakergården”
    • lovligheten av en leiekontrakt til butikklokaler
    • ”det må være en viss sammenheng mellom aksjebesittelsen og ytelsen”
    • ”Hvor det ikke er rimelig balanse mellom det aksjeeieren yter og det han mottar, må det stilles strenge krav til sannsynliggjøringen av at det ikke er sammenheng mellom aksjebesittelsen og ytelsen”
    • Aksjeeieren har m.a.o en streng bevisbyrde til manglende sammenheng mellom aksjebesittelsen og ytelsen
16 1 aksjeselskaper forts10
16.1 Aksjeselskaper (forts.).
  • Rt. 2008 side 385 ”Vista Holding”
    • Aksjeeieren og selskapets medkontrahent var forskjellige rettssubjekter (i motsetning til i Sandakerdommen):
      • Gjelder det en like streng bevisbyrde for medkontrahenten som for en aksjeeier der aksjeeieren og medkontrahenten er forskjellige rettssubjekter? Avgjørelsen tar ikke stilling til spørsmålet på generelt grunnlag (avsnitt 73), men legger til grunn at medkontrahenten ikke hadde sannsynliggjort at selskapet ville ha inngått en tilsvarende avtale uavhengig av aksjeeierinteressen
16 1 aksjeselskaper forts11
16.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Materielle vilkår for utdeling av utbytte - § 8-1
  • § 8-1 oppstiller tre kumulative vilkår for at selskapet kan beslutte utdeling av utbytte :
    • Selskapet må ha et ubyttegrunnlag: Årsresultat + annen egenkapital minus visse fradrag (første ledd)
    • Egenkapitalen i henhold til den senest godkjente balansen må overstige 10% av balansesummen (annet ledd)
    • Det må gjøres fradrag for underskudd som er inntrådt eller som forventes å inntre etter balansedagen (fjerde ledd)
16 1 aksjeselskaper forts12
16.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Utbyttegrunnlaget - § 8-1 (1). Følgende poster i selskapets balanse kan i utgangspunktet deles ut som utbytte:
    • 1)    Årsresultatet etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår
    • 2)    Annen egenkapital (rskl. § 6-2 C II nr. 2)
    • Hvis vi legger sammen årsresultat og annen egenkapital, har vi utgangspunktet for utbytteutdelingen. Fra dette utgangspunket skal det gjøres visse fradrag (nr. 1- 4)
    • Utbyttegrunnlaget er det tallet som står igjen etter at disse fradragene er gjort
16 1 aksjeselskaper forts13
16.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Begrensningen i § 8-1 annet ledd: Krav om en viss minimums egenkapital
  • Hovedregel: når egenkapitalen er under 10 % av balansesummen kan selskapet ikke dele ut utbytte
    • Selskapets totale egenkapital (rskl. § 6-2 C I og II)
    • Eks: balansesummen er 10 000 000 NOK. Selskapet må ha en egenkapital som overstiger 1 000 000 NOK
  • Modifikasjon: selskapet følger fremgangsmåten i §§ 12-4 og 12-6 om melding til foretaksregisteret og kreditorvarsel
16 1 aksjeselskaper forts14
16.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Begrepet ”fri egenkapital” - § 8-1 tredje ledd
    • Når aksjeloven i andre bestemmelser henviser til begrepet ”fri egenkapital” viser de til det som kan deles ut som utbytte etter § 8-1 første og annet ledd, jfr. § 8-1 tredje ledd
    • Se for eksempel § 9-3 om selskapets erverv av egne aksjer
16 1 aksjeselskaper forts15
16.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Forsiktighetsregelen, § 8-1 fjerde ledd
    • det kan aldri deles ut mer enn hva som er ”forenlig med forsiktig og god forretningsskikk”
      • I vurderingen skal det tas hensyn til tap som er inntruffet etter balansedagen (dvs. mellom regnskapsårets utgang og den dagen da beslutning om utdeling treffes), eller som må forventes å inntreffe
        • Eks (i) selskapets hovedaktivum er gått tapt. Eks (ii) Selskapet produserer vannscootere for det norske marked, og det er sannsynlig at det blir vedtatt et lovforbud mot vannscootere
      • Hva er aktsom handlemåte i forhold til kreditorinteresser og andre interesser som knytter seg til selskapet
16 1 aksjeselskaper forts16
16.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Utbyttebeslutningen, § 8-2
    • Den formelle fremgangsmåten ved beslutning om utdeling av utbytte
    • Hvilke organer i selskapet har kompetanse til å delta i beslutninger om utdeling av utbytte: Delt kompetanse mellom generalforsamlingen (treffer beslutning om utdeling av utbytte) og styret (kommer med forslag til beslutningen)
    • Vilkår for generalforsamlingens beslutning: Kan ikke dele ut høyere utbytte enn det styret foreslår eller godtar
    • Særlig om selskaper med bedriftsforsamling, asl.§ 6-35 jfr. asal. § 6-37 tredje ledd jfr § 8-2 om bedriftsforsamlingens medvirkning i forbindelse med beslutning om utdeling av utbytte
16 1 aksjeselskaper forts17
16.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Rettsmidler mot lavt utbytte (utsulting) asl. § 8-4
  • Aksjeeierminoriteten har på nærmere vilkår rett til å klage en utbyttebeslutning inn for tingretten
    • Eks: Noen aksjeeiere som samtidig er ansatte i selskapet tar ut midler fra selskapet i form av lønn. Aksjeeiere som mangler denne muligheten kan gå glipp av utbytte
    • Eks: En enkelt aksjeeiere har ikke behov for eller er ikke interessert i å ta ut avkastningen på aksjene i form av utbytte men er interessert i å la egenkapitalen stå i selskapet
    • Mindretallet går glipp av utbyttet, omsetningsverdien av aksjene kan synke
16 1 aksjeselskaper forts18
16.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Ulovlige utdelinger, § 3-7
    • Hovedregelen om tilbakeføringsplikt for den som har mottatt en ulovlig utdeling (§ 3-7 første ledd første punktum)
    • Unntak: utdelingen er formelt sett foretatt i henhold til reglene i aksjeloven, og mottakeren var i aktsom god tro (§ 3-7 første ledd annet punktum)
    • regel om erstatningsansvar for dem som har medvirket til utdelingen på selskapets vegne (§ 3-7 annet ledd)
16 1 aksjeselskaper forts19
16.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Forutsetningen om at utdelingen er ”ulovlig”
      • Brudd på de materielle utdelingsreglene
      • Brudd på andre regler i aksjeloven fører til ansvar etter § 3-7
      • Særlig om saksbehandlingsfeil
        • Rt. 2003 side 1501 ”Winge Reisebureau”
16 1 aksjeselskaper forts20
16.1 Aksjeselskaper (forts.)

Hovedregelen om mottakers tilbakeføringsplikt etter § 3-7 første ledd

  • ”mottakeren” av den ulovlige utdelingen skal tilbakeføre det som er mottatt
    • Aksjeeieren
    • Kan andre enn aksjeeieren anses som ”mottaker” og derfor være restitusjonspliktig etter § 3-7?
      • Ordlyden ”mottaker” – tvetydig
      • Forarbeidene
      • Juridisk teori: ”Mottakeren av utdelingen er aksjeeieren, og plikten til å tilbakeføre verdien av det mottatte påhviler denne” (Andenæs 2006 side 453)
16 1 aksjeselskaper forts21
16.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Rt. 2008 side 385 ”Vista Holding AS”
    • Problemstilling:
    • Spørsmål om et selskaps overtakelse av aksjeeierens gjeldsforpliktelse overfor en entreprenør og den senere tilbakebetaling av forpliktelsen var en ulovlig utdeling etter asl. § 3-6, og om det i tilfelle kunne kreves tilbakebetaling fra entreprenøren – som var en annen en aksjeeieren
16 1 aksjeselskaper forts22
16.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Faktum:
  • De som er med: Arkatunet Eiendom AS (”aksjeeieren”, jfr. § 3-6 (2)), GL Prosjektservice AS (Entreprenøren, ”mottakeren”, jfr. § 3-7 (1)) og Skattkjær Invest AS (”selskapet”, jfr. § 3-7 (1))
  • Hendelsesforløpet:
    • 2. oktober 2002: Inngåelse av entreprisekontrakt mellom GL Prosjektservice og Arkatunet eiendom. Arkatunet Eiendom er eiet 100% av Bjarne Skattkjær, og formålet med selskapet er”å oppføre eneboliger, parkeringshus og terrasseblokker” på gnr. 28 bnr. 1082
    • November 2002: GL Prosjektservice stanser arbeidene pga manglende innbetalinger fra Arkatunet eiendom. Arkatunet skylder GL Prosjektservice 4,213 millioner kroner i leverandørkreditt
    • Desember 2002: Leverandørkreditten omgjøres til et ordinært lån på 4,213 MNOK, m/pant i eiendommen
    • Byggeprosjektet deles: Oppføringen av terrasseblokkene skilles ut i et nytt selskap ”Skattkjær Invest AS”. Tomten blokkene skal oppføres på skilles ut og får gnr. 28 bnr. 1099
    • Skattkjær Invest AS stiftes 10. mars 2003. Bjarne Skattkjær går inn med 100 000 nok. Arkatunet Eiendom AS tegner seg for aksjer til en verdi av 14, 323 MNOK. Aksjeinnskuddet gjøres opp med tingsinnskudd av gnr. 28 bnr 1099
16 1 aksjeselskaper forts23
16.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Fokus Bank overtok byggelånsfinansieringen av prosjektet. Finansieringstilbudet var basert på at egenkapitalen i selskapet var på 14,1 MNOK, samt at leverandørene ytte leverandørkreditt
  • Parallelt med etableringen av ”Skattkjær Invest AS”, inngikk GL Prosjektservice og Skattkjær Invest AS en ny entreprisekontrakt om ferdigstillelse av arbeidene på gnr. 28 bnr 1099. Som grunnlag for kontraktssummen ble det tatt utgangspunkt i det opprinnelige kontraktsbeløpet fra oktober 2002, uten at det ble gjort fradrag for det skyldige beløpet på 4,213 MNOK slik at lånet ble bakt inn i kontraktsbeløpet. I tillegg ble det avtalt at Skattkjær Invest skulle hefte for lånet ved siden av Arkatunet Eiendom
  • Entrprisekontrakten ble gjennomført, og gjennom byggelånet fra Fokus Bank, fikk GLProsjektservice oppgjør for det beløpet Arkatunet Eiendom skyldte GL Prosj.service
slide261

Byggmester Skattkjær 100%

Grunnaleite 100%

Låneavtale 4213000kroner

Aksjeeier 1:

Byggmester Skattkjær

Aksjeeier 2:

”Arkatunet Eiendom AS”,

”aksjeeier”, jfr. § 3-7 (1)

GL Prosjektservice AS

”mottaker”, jfr. § 3-7 (1)

Skattkjær Invest AS

”Selskapet” (jfr. § 3-7 (1)

Avtale mellom Skattkjær Invest og GL prosjektservice

om overtakelse av gjelden Arkatunet har til GL prosj-

ektservice. Spm om Skattekjærs oppfyllelse av denne avtalen

var en ulovlig utdeling i § 3-7 (1) forstand

16 1 aksjeselskaper forts24
16.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Mht spørsmålet om andre enn aksjeeieren kan anses som ”mottaker” i relasjon til § 3-7 første ledd første punktum legger retten til grunn at man må skille mellom to situasjoner:
          • Utbetaling til en annen som indirekte kommer aksjeeieren til gode, typisk hvor det ikke er aksjeeieren men en nærstående som er mottaker for overføringen – restitusjonsplikten påligger den direkte mottakeren
          • Oppfyllelse av en avtale med tredjeperson – restitusjonsplikten påligger aksjeeieren
          • I den konkrete saken var det skjedd en oppfyllelse av avtalen med tredjeperson, som samtidig innebar en utdeling for aksjeeieren. I tillegg hadde tilfellet klare likhetstrekk med tilfellene hvor utbetalingen kommer aksjeeieren indirekte til gode
          • Konklusjon: den direkte mottakeren av verdiene var restitusjonspliktig
16 1 aksjeselskaper forts25
16.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Problemstilling:
    • Kan en godtroende medkontrahent som har inngått en avtale med selskapet som samtidig er en utdeling for en aksjeeier, påberope seg bestemmelsen i asl./asal. § 6-33 slik at selskapet må oppfylle avtalen?
    • Rt. 2008 side 385 ”Vista Holding”: § 6-33 begrenser ikke en tilbakeføringsplikt som ellers følger av § 3-7
16 1 aksjeselskaper forts26
16.1 Aksjeselskaper (forts.)
  • Unntak fra mottakers tilbakeføringsplikt: § 3-7 første ledd annet punktum
    • God tro hos mottakeren har bare betydning dersom utbetalingsgrunnlaget ble fastsatt etter de formelle reglene i et av de relevante regelsettene
16 1 aksjeselskaper forts27
16.1 Aksjeselskaper (forts.)

Medvirkers tilbakeføringsplikt (§ 3-7 annet ledd)

  • Tilbakeføringsplikt for den som på selskapets vegne medvirker til beslutning om eller gjennomføring av ulovlig utdeling, og som forsto eller burde ha forstått at utdelingen var ulovlig
  • Ansvaret er primært aktuelt for selskapets ledelse
16 2 ansvarlige selskaper
16.2 Ansvarlige selskaper
  • Deltakers krav på utdeling, sel. § 2-26 tredje ledd
  • Selskapets adgang til å beslutte utdeling