ntnus l rerutdanning m te l rerutdannere i rhus 8 mars 2011
Download
Skip this Video
Download Presentation
NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 30

NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011 - PowerPoint PPT Presentation


  • 128 Views
  • Uploaded on

NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011. Ove Haugaløkken, dosent og nestleder ved program for lærerutdanning ved Universitetet i Trondheim (NTNU) Per Ramberg , dosent og leder for Program for lærerutdanning ved Universitetet i Trondheim (NTNU). April 2004.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011' - bailey


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
ntnus l rerutdanning m te l rerutdannere i rhus 8 mars 2011

NTNUs lærerutdanningMøte lærerutdannere i Århus8. mars 2011

Ove Haugaløkken, dosent og nestleder ved program for lærerutdanning ved Universitetet i Trondheim (NTNU)

Per Ramberg, dosent og leder for Program for lærerutdanning ved

Universitetet i Trondheim (NTNU)

universitetet i trondheim ntnu
Universitetet i Trondheim - NTNU
  • Ca 20.000 studenter
  • 7 fakultet (realfag, teknologiske fag, humanististiske fag, samfunnsfag, medisin, arkitekt)
  • To søyler:
    • 1910: NTH (sivilingeniørutdanning)
    • 1922: Norges Lærerhøgskole (lærerutdanning)
    • Mange profesjonsutdanninger:
      • Lærerutdanning (utdanner 600 lærerer pr år)
      • Sivilingeniørutdanning (utdanner ca 80% av sivilingeniørene i Norge)
      • Arkitektutdanning
      • Legeutdanning
      • Psykologiutdanning
ntnus respons p disse trendene grunnutdanning av l rere
NTNUs respons på disse trendene –grunnutdanning av lærere
  • 510 plasser – søkertall høsten 2010 i parentes:
    • bachelor / master + PPU (485 søkere) – 160 plasser
    • bachelor / master + FPPU (318 søkere) – 100 plasser
    • 3-årig yrkesfaglærerutdanning – 50 plasser
      • Helse-/sosialfag (88 søkere – 30 primær)
      • Teknikk / industriell produksjon (25 søkere – 11 primær)
      • Bygg / anlegg (32 søkere - 18 primær)
      • Restaurant og mat
      • Elektro
    • 5-årig lektorutdanning – 200 plasser
      • Språk (670 søkere – 122 primær)
      • Historie (558 søkere – 105 primær)
      • Samfunnsfag (495 søkere – 77 primær)
      • Realfag (716 søkere – 100 primær)
      • Geografi (199 søkere – 20 primær)
ntnus l rerutdanning oppf lging av l rere og skoleledere i l pet av yrkeskarrieren
NTNUs lærerutdanning – oppfølging av lærere og skoleledere i løpet av yrkeskarrieren
  • 2002: Oppfølging av nyutdannete lærere det første året i jobb
  • 2003: Master i skoleledelse
  • 2005: Master i samfunnsfagdidaktikk
  • 2006: Master i naturfagdidaktikk
  • 2008: Master i fremmedspråkdidaktikk
  • 2008: PIL-prosjektet
  • 2009: Master i estetiske fags didaktikk
  • 2009: KOMPiS
  • 2009: Nytt doktorgradsprogram rettet mot skole og lærerutdanning
  • 2009: S-Team
  • 2010 Etablering av en nasjonal forskerskole knyttet til lærerutdanning
  • 2010: Mentorutdanning for oppfølging av nyutdannete lærere
  • 2010: Etablering av en forskningsenhet rettet mot skolen
  • 2010: “Rektorskolen”
  • 2010: “SKOLE”
  • 2011: Master i lærerprofesjonen og yrkesutøvelse
  • 2011: Master i yrkesdidaktikk
ntnus l rerutdanning stor faglig bredde 25 ulike fag
NTNUs lærerutdanning – stor faglig bredde (25 ulike fag)
  • Realfag: Matematikk, fysikk, kjemi, biologi, naturfag, informatikk
  • Språkfag: Norsk, engelsk, tysk, fransk, spansk
  • Samfunnsfag: Samfunnskunnkap, historie, geografi, religion, økonomi
  • Praktisk - estetiske fag: formgivning, media, idrett, drama, musikk
  • Yrkesfag: Bygg/anlegg, teknikk- og industriell produksjon, restaurant og mat, helse- og sosial
spenninger
Spenninger
  • Mellom teori og praksis
  • Kontroll og autonomi
  • Profesjonskvalitet og akademisk kvalitet
  • Fag og pedagogikk
  • Pedagogikk og fagdidaktikk
  • Lærerens profesjonelle autonomi og samfunnets behov for styring/kontroll
1998 partnerskoler nsket kompetanse
1998 Partnerskoler – ønsket kompetanse
  • Lærere og skoleledere som har en lærerutdanningsidentitet
  • Lærere med høy faglig og didaktisk kompetanse
  • Lærere med veilederkompetanse
  • Lærere som er involvert i FOU-arbeid ved skoler som er utviklingsorienterte
  • Samfunnsorienterte institusjoner med gode relasjoner lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt
1998 ntnus partnerskapsmodell m lsettinger
1998NTNUs partnerskapsmodell - målsettinger
  • Vise sammenhengen mellom teori og praksis
  • Legge grunnlaget for videre profesjonsutvikling etter endt grunnutdanning
  • Bidra til skoleutvikling på den enkelte skole
  • Utnytte praksisfeltet bedre mht opplæring av lærerstudenter
  • Ikke omfatte for mange skoler og størst mulig bredde av skoler
  • Kunne veilede uegnete studenter ut av lærerutdanningen på et sikkert grunnlag
samarbeidspregete partnerskap
Samarbeidspregete partnerskap
  • Lærerne i skolen og lærerutdanningsinstitusjonene samarbeider og samhandler om studieopplegget
  • Lærerutdannere er ute på praksisskolene og lærere i skolen er på utdanningsinstitusjonen for å samarbeide og delta om faglig virksomhet
  • Skolen og lærerutdanningsinstitusjonen anerkjenner hverandres faglige legitimitet i deres bidrag til lærerutdanningen
  • Evaluering skjer i samarbeid mellom partene
ntnus partnerskapsmodell innhold
NTNUs partnerskapsmodell - innhold
  • Praksis og utvikling av praksisteorier
  • Utviklingssamtaler og mikroundervisning
  • Veiledning av studentenes dokumentasjonsarbeid (FOU)
  • Vurdering av studentenes praktiske lærerdyktighet og skikkethet
  • Etter- og videreutdanning av lærere ved partnerskolene
  • FOU-samarbeid
  • Skoleovertakelser
  • Hospiteringsmuligheter
ntnus partnerskapsmodell omfang og organisering
NTNUs partnerskapsmodell: Omfang og organisering
  • 36 partnerskapsskoler (18 gr.sk og 18 vgs)
  • 7 partnerskap, hvert med ulike 5-6 skoler
  • 5-6 PPU-koordinatorer i hvert partnerskap
  • 2 PLU-ansatte med ulik kompetanse i hvert partnerskap
  • 30 - 40 studenter pr partnerskap i heterogene partnerskapsklasser
  • All praksis innen partnerskapet
  • Basisgrupper på 4- 5 studenter innen hver partnerskapsklasse
ppu koordinator en n kkelrolle
PPU – koordinator – en nøkkelrolle
  • En erfaren og reflektert lærer ved praksisskolen
  • 15% stilling betalt av NTNU
  • Brobygger mellom NTNU og praksisskolen
  • Planlegger, gjennomfører og evaluerer studentenes praksis
  • Finner egnete veiledere for lærerstudentene
  • Deltar i ulike aktiviteter ved NTNU (tirsdager etter kl 12.00)
    • Partnerskapsmøter
    • Evaluering av hver enkelt students progresjon
    • Seminarundervisning
    • Ansvar for en basisgruppe (individuelle samtaler, mikroundervisning, praksisbesøk, veiledning…)
  • Deltar i FOU-prosjekt
l rerkompetanse
Lærerkompetanse

Autonomi

3)

4)

FOU i praksisfeltet

Forskningsbaserte teorier

Praksis

Teori

1)

2)

Fag

Metoder

Relasjoner

Ledelse

Praksis

Didaktikk

Fagdidaktikk

Egne praksisteorier

Kontroll

2007 fou prosjektet
2007 FOU - prosjektet

Målsetting:

Å heve kompetansen over streken på en slik måte at kompetanseområdene i de 4 kvadrantene koples sammen til en helhetlig kompetanse

fou kompetanse intensjon
FOU-kompetanse - Intensjon
  • Utvikle studentenes FOU-kompetanse knyttet til praksisfeltet
    • Reise problemstilling og formulere mål, aksjonere/utprøve, samle data, analysere og drøfte resultat innefor et fokusområde ved hjelp av forskningsbaserte verktøy. Knyttes til fag, fagdidaktikk og pedagogikk
  • Utvikle studentenes tverrfaglige samarbeidskompetanse
    • Utvikle kunnskap ut fra komplementær kompetanse, utvikle samarbeidskompetanse og respekt for ulike fag
hvorfor fou kompetanse
Hvorfor FOU-kompetanse?
  • Grunnutdanningen gir en “startkompetanse”
  • Gjøre lærerne i stand til å “forske” på egen praksis
  • Sikre systematisk utvikling av lærernes og skolens kompetanse – hindre “Kenguruskolen”
  • Kunne begrunne valg og sikre kritisk vurderingsevne
  • Sikre kunnskap om hva som “virker” og hva som ikke “virker”
  • Sikre læreryrket respekt, status og legitimitet og unødvendig innblanding fra utenforstående
hva kan fou arbeid bidra til
Hva kan FOU-arbeid bidra til?
  • At ”Kenguruskolen” svekkes? (T Tiller)
    • Pedagogiske svingninger og pedagogiske konsulenter bidrar til ”tretthet” og motløshet?
  • At lærernes stemme blir tydeligere i den politiske utdanningsdiskurs?
    • Dokumentasjon av praksis og systemkritikk
  • At lærerstatus og profesjonen styrkes?
    • Gjennom både akademisk tyngde og profesjonsrelevans
  • At den enkelte lærers og skoles kompetanse styrkes?
    • Økt kunnskap gir mer målretta tiltak
aksjonsl ring som fou strategi
Aksjonslæring som FOU-strategi
  • Forsknings-/undersøkelsesprosesser som kunnskapsøkning og læringsprosess
  • Utvikling må starte nedenfra
  • Skolen er den viktigste enheten for endring
  • Lærere i fellesskap må utvikle rutiner for å lære av egen praksis
  • Refleksjon og handling i sammenheng (utvidet lærerprofesjonalitet)

(L Stenhouse, T Tiller)

fou kompetanse kriterier
FOU-kompetanse - Kriterier

Prosjektrapport

(de beste rapportene blir publisert)

  • Beskrivelse av prosjekttema
  • Problemformulering
  • Metodisk tilnærming
  • Beskrivelse av forsøk/utprøving
  • Resultater (data og analyse)
  • Utviklingsdimensjon
fou kompetanse kriterier1
FOU-kompetanse - kriterier

Prosessrapport

  • Beskrivelse av egen læringsprosess, læringsutbytte og gruppedynamikk
  • Analyse av viktige hendelser i prosessen
  • Refleksjon av egen presentasjon på FOU-konferansen
fou kompetanse dokumentasjon
FOU-kompetanse - dokumentasjon

FOU-konferanse

  • Introduksjon med problemstilling
  • Beskrivelse av forsøk/utprøving
  • Drøfting av Resultat
  • Tilbakemelding fra / diskusjon med tilhørere

Innlevering av rapportene 14 dager etter konferansen

erfaringer fra studentenes fou arbeid
Erfaringer fra studentenes FOU-arbeid
  • Sterkere kobling mellom egne- og forskningsbaserte teorier og praksis
  • Studentenes eierforhold til prosjektet er viktig
  • Samarbeid er vanskelig men nyttig
  • Skolen nyssgjerrig på (og skeptisk til) kompetansen
en kort oppsummering kopling akademisk kvalitet og profesjonskvalitet
En kort oppsummering: Kopling akademisk kvalitet og profesjonskvalitet

Organisering:

NTNUs partnerskapsmodell med 36 skoler

Faggrupper med komplementær kompetanse

Lærerutdanningsmodeller som kopler fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis

Utdanning:

Oppfølging av nyutdannete lærere

Etter og videreutdanning satt i system

FOU- arbeid i skolen – obligatorisk for alle lærerstudentene

Mastergradsprogram med fokus på læringsarbeid i skolen

Doktorgradsprogram med fokus på lærerutdanning og skole

PIL-prosjektet med fokus på praksisnær lærerutdanning

ntnus l rerutdanning kopling akademisk kvalitet og profesjonskvalitet
NTNUs lærerutdanning – kopling akademisk kvalitet og profesjonskvalitet

Forskning:

Stipendiater med forskning fokusert mot skole

Forskerskole for lærerutdanning med målsetting å sosialisere stipendiater inn i lærerutdanning med forskning knyttet til praksisfeltet

Forskningsenheten SKOLE

Prosjekt innen EUs rammeprogram

ad