1 / 20

IKT og endring i komplekse organisasjonar

IKT og endring i komplekse organisasjonar. Margunn Aanestad Sunnaas, 2. juni 2006. Disposisjon. Teknologi og organisatorisk forandring Informasjonsinfrastruktur som teoretisk perspektiv Telemedisinens dilemma (og løysinga) MobiMed: telemedisin i Østfold-ambulansane.

allie
Download Presentation

IKT og endring i komplekse organisasjonar

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. IKT og endring i komplekse organisasjonar Margunn Aanestad Sunnaas, 2. juni 2006

  2. Disposisjon • Teknologi og organisatorisk forandring • Informasjonsinfrastruktur som teoretisk perspektiv • Telemedisinens dilemma (og løysinga) • MobiMed: telemedisin i Østfold-ambulansane

  3. Teknologi-relatert forandring • Forhold mellom teknologi og organisatorisk endring: ingen ”lover” (kausale samanhenger) • ”The health care system […] is one of the most complex systems known to contemporary societies” • (Glouberman and Mintzberg: Managing the Care of Health and the Cure of Disease, in Health Care Management Review, winter 2001, p. 56) • Reformer i offentlig sektor som ”trend”, å proklamere reform er ikkje det same som å sjå forandring. Reformer -> motstand -> stabilitet. • (Brunsson and Olsen: The Reforming Organization, 1993)

  4. Teknologi-relatert forandring • Mitt teoretiske perspektiv på IKT: Informasjonsinfrastruktur • Informasjonsinfrastrukturar vert bygd på allerede eksisterende ”installasjonar” (installert base), sjeldan frå ”null”. • Infrastrukturar veks gradvis over lang tid • Nettverksøkonomi: sjølvforsterkande effekter, eksternaliteter • Planlegging og kontroll vanskeleg

  5. Teknologi-relatert forandring • Definisjon på informasjonsinfrastruktur (karakteristika): • Opne (ikkje i utgangspunktet lukka & endeleg) • Delt mellom fleire brukarar/bruksområde • Muliggjerande (ikkje snevert spesifisert) • Heterogene (sosio-tekniske) • Rolla til det eksisterande: installert base • Dette har implikasjonar for korleis vi planlegg og forsøker å styre utviklinga.

  6. Telemedisin forutset læring/endring • Forandring nødvendig før telemedisin kan bli eit rutinetilbod: • Ny infrastruktur må byggjast • Teknologien er ny og umoden + generisk og åpen (bruk er ikkje spesifisert i designfasen) • Bruksområdet (helseorg./helsesektoren): stor og kompleks, lite toleranse for prøve og feile, lite ressurser for utviklingsaktivitetar • Forventa effekter av teknologien: radikale endringar i tilbud av helsetjenester, auka effektivitet og auka kvalitet i diagnose, behandling, opplæring og administrasjon av helsetjenester.

  7. Dette betyr: • Læring vil vera essensielt -> evolusjonær og eksperimentell teknologiutvikling • Læring må vera basert på reell bruk: prøve ut teknologiens muligheter, oppdage problemer, innspill til videreutvikling av teknologien eller re-organisering av arbeidspraksis • Denne utviklinga må føregå hos brukarane (eller i nær kontakt med brukarane) i reelle brukssituasjonar • Forandring og læring må skje både lokalt (endre eigen organisasjon, kunnskaper, teknologi) og ”globalt” ( i relasjon til andre kommunikasjonspartnarar, standardar osv.)

  8. Men... • Evolusjonær utvikling versus tradisjonelle prosjektplaner med mål, delmål, tidsplaner, milepæler: kva er mest salgbart? • Lite støtte, økonomiske ressursar m.m. • Det er ikkje nødvendigvis noko opplevd behov for teknologien • Ein har ingen garanti for positivt resultat (effekt). Ingen bevis, bare antagelser. • Helsevesenet: Låg toleranse for ”forstyrrelser” (f.eks. utviklingsarbeid, bruk av prototyper osv.) • Dette er eit problematisk utgangspunkt for å bygge ein infrastruktur

  9. Telemedisinens dilemma • Telemedisinens dilemma: For å oppnå positive effekter (f.eks. innsparing av reiseutgifter) krevst det endring hos fleire aktører og deler av helsevesenet samtidig • Dvs. telemedisin treng brei oppslutning for å lukkast, men får ikkje støtte før desse effektene kan provast • Effektene blir ikkje realisert før ein har denne støtten og oppslutninga

  10. Nettverksøkonomi: Kritisk masse • Telemedisinens problem: piloter, ikkje rutinetenester • Korleis oppnå kritisk masse, slik at sjølvforsterkande effekter begynner å virke og hjelper nettverket å veksa vidare? • Kritisk masse: antall brukarar • Fleire dimensjonar: ikkje bare antall er viktig • Case som illustrerer dette dilemmaet og korleis det kan håndterast: MobiMed – telemedisin i ambulanser i Østfold ’Bootstrapping’ som utviklingsstrategi

  11. Fleirdimensjonal ”kritisk masse” • Det handlar ikkje bare om størrelse (antall brukarar), men også om kven, til kva, osv. • Heterogenitet, m.a.o. det finst ulike • Brukarar • Preferansar • Behov • Bruksområde • Teknologiar • Organisasjonar • osv. • Bootstrapping-strategien: Velg startpunkt med omhu, finn den lettaste veien fram mot eit minimalt aktør-nettverk, bygg ut etterkvart.

  12. MobiMed: ambulansene i Østfold • Case basert på Nina Mikkelsons hovedoppgave frå februar 2002: Prehospital diagnose og behandling av hjerteinfarkt: telemedisin i praksis i Østfold fylke. • OPTIMIST-prosjektet (Ostfold Prehospital Thrombolysis in Myocardial Infarction Study): Overføring av EKG fra ambulanse til sykehus via GSM (Utstyr: Mobimed PWS, Ortivus). Start tidlig 1998.

  13. Hjerteinfarkt • Infarkt: Deler av hjertemuskelen mister blodforsyninga pga. ein blodpropp. Kan vera meir eller mindre alvorleg. • ’The golden hour’: behandling innan ein time • Trombolyse (medikamentell behandling, kontraindikasjonar) • Defibrillering (elektrisk sjokk) • Utblokking/stenting av årene vha. kateter/PTCA • Tidsforsinkelser: • Frå pasient blir dårlig til ambulanse kjem til staden • Kjøretid • Frå ankomst (akuttmottak) til behandling startar (hjerteavdeling): ’door-to-needle time’ • Total ’call-to-needle time’ er avgjerande

  14. Sykehuset Østfold • Østfold: 250 000 innb. på 3600 km2 • Rasjonalisering og effektivisering: • Tidligare: fem sykehus – fem akuttmottak: Moss, Askim, Fredrikstad, Sarpsborg og Halden • Frå 1.1. 1998: Eitt sykehus med to akuttmottak (Moss og Fredrikstad). Akuttmedisinsk divisjon fekk ansvaret også for ambulansane i fylket (5 ambulansestasjonar) • Kjøretid aukar: frå Halden til Fredrikstad ca. 30 min (35 km) • Moss og Fredrikstad: større sykehus -> auka ”door-to-needle-time”?

  15. ”Mobimed-prosjektet” • 1997: PW (akuttmedisiner) har høyrt om Mobimed og drar til Falun for å se det i bruk (med amb.sjåfør, spl. ) • Søker om prosjektstøtte, får avslag, men tillatelse til å prøve det ut. • Feb. 98: Låner inn utstyret fra leverandør og plasserer ein mottaker på hjerteavdelingen i Fredrikstad, sendarar i to Halden-ambulanser. • Vakthavende lege: Frivillig bruk i starten • Første fase (ut 1998): prøve ut utstyret, eventuelt bringe pasienten direkte til hjerteavdelingen (omgå akuttmottaket). 168 EKG overført med teknisk god kvalitet, 16 pasienter blei sendt direkte til hjerteavdelinga (tidsbesparelser dokumenteres)

  16. Mobimed-prosjektet • Trombolyse i ambulansen: frå jan 99 (Halden): sprøyte blei satt av anestesi-sykepleier etter klarsignal frå lege • Trombolyse på sykehus: ”call-to-needle-time” 66 min • Trombolyse i ambulanse: ”call-to-needle-time” 38 min • Fra juni 2000 er vakthavende lege (Fr.stad) pliktig til å vurdere EKG ved alarm (slutt på frivillighet). • April 2000: Moss sykehus + Askim-ambulansene (4 stk.). Formål: omgå akuttmottaket, frakte pas. direkte til intensivavd. (Finansiering OK) • Oktober 2000: 202 EKG hadde blitt overført (fra Askim-amb.), 17 pasienter kjørt direkte til intensiv. Start av trombolysebehandling i ambulanse.

  17. Mobimed-prosjektet • Ambulansepersonell: opplæringsprogram, inkl. medikamentkunnskap. I løpet av 2001 blei dei sertifisert til å kunne gi trombolyse (utført 3-4 gonger i 2001) • Pga. resultatet frå utprøvingsprosjektet: støtte til innkjøp av Mobimed også til andre ambulanser (omgå akuttmottaket, evt. gi trombolyse underveis). • 2001: Ambulansene i Sarpsborg • 2002: Også ambulansene i Fredrikstad og Moss • Mobimed etablert som ordinær teknologi i akuttmedisin i Østfold.

  18. Mobimed-prosjektet • Starta med entusiaster • Starta i det små • ”Eksemplets makt” – sukesshistorier overbeviser • Synlige og målbare effekter (tidsbesparelser) • Gradvis utvidelse, ikkje alt på ein gong (omfang og skala) • Enkel, lavkost-løsning (feks. basert på GSM-nett)

  19. Bootstrapping • Selektiv og skrittvis strategi • Start med motiverte brukarar (evt. som kjenner teknologien) • Enkle, ukritiske og ukompliserte arbeidsoppgaver som ikkje krev organisatoriske endringar • Enkle, billige teknologiar utan store investeringsbehov • Forbedre løysinga før du går vidare (dvs. tek den i bruk i eit meir komplekst/kritisk bruksområde, overbeviser skeptikarane osv.) • Gjenta frå begynnelsen • Bruk det du har, ikkje planlegg slik at du er avhengig av det du ikkje har: • ”Deliver a better today rather than promise a better tomorrow”

More Related