Informatiske forskningsmetoder – II Design som forskningsmetode

1. Informatiske forskningsmetoder – IIDesign som forskningsmetode • Hva er design og hvordan kan dette brukes innen forvaltningsinformatisk forskning • Det historiske bakteppe • Hvordan kan design brukes i forvaltningsinformatisk forskning ? Pensumlitteratur • Bratteteig, T: Design Science in informatics, http://aisel.aisnet.org/sjis/vol19/iss2/ • Hevner, Alan R.: A Three Cycle View of Design Science Research , 2007. Scandinavian Journal of Information Systems: Vol. 19: Iss. , Article 4. (se emnesiden) • Om SU - Se forelesningene i FINF 4001 Masterskolen Arild Jansen , AFIN

2. Ulike former for informatisk forskning -Kort repetisjon for 1. forelesning Informatikk er tverrfaglig og design-orientert. Derfor er mange ulike perspektiver relevante. I praksis befinner informatisk forskning seg alltid innenfor trekanten: forandring Design, kritiske metoder, aksjonsforskning (kombinerer ulike metodiske tilnærminger . Fortolkende metoder , f eks. Hermeneutiske (samfunnsvit. metoder “Vitenskapelige” positivistiskmetoder, (matematiske/fysiske metoder prediksjon forståelse Masterskolen -V2012 Arild Jansen , AFIN

3. Analyser /casestudier Hva er design (til forskjell fra analyse /case-studier )? .. Design Masterskolen -V2012 Arild Jansen , AFIN

4. Forskning på forandring gjennom påvirkning • Design (blant annet aksjonsforskning) • Forskeren trer ut av sin ”nøytrale” rolle og blir en aktør i endringsprosesser, gjennom å påvirke endringsprosessen • Verdier og interesser: målet kan være å støtte en gitt brukergruppe, gjennom å forbedre systemene de skal bruke • Målet er ikke bare ny teori eller empiri - men også endring vil være målet for forskningen. • Forskeren må klargjøre sine ulike roller og hvilke verdier (normer) som ligger under påvirkningen • En rekke prosjekter på 70-80-tallet gjorde bruk av aksjons-forskning (mest kjent Jern- og metallarbeiderprosjektet), hvor målet var å utvikle bedre språklig hjelpemidler for å styrke ansattes kompetanse og verktøy i endringsprosesser • Design er en slik tilnærmingsmåte hvor en ønsker å se ulike effekter å nye tekniske løsninger

5. Hvor kommer design inn i en tradisjonell systemutviklingslivssyklus • Forstudie - Foranalyse: • Problem – og mulighetsanalyse - avdekke problemer • Systemavgrensning og behovsanalyse • Se systemet utenfra og klarlegge behov og rammer : tekniske, organisatoriske, økonomiske, juridiske…. • Systemanalyse -> kravspesifikasjon • Systemutforming: (design/konstruere) • Realisering og implementasjon • Bruk og drift, • Videreutvikling Men i en iterativ tilnærming vil dette kunne komme i flere sykluser:

6. Spiralmodellen- skjematisk skisse Fastlegge mål og rammer Vurdere alternativer, risikovurderinger Risikoanalyser Analyse Prototyping Krav utforming Vurdering Planlegge neste fase Utvikle neste produkt

7. Tradisjonell SU fokuserer problemet – men har lett for å glemme brukerne og brukernes organisasjon! . (Edb)-system Bruker Bruk av design som metode – vil kunne belyse forhold mellom modellen og virkeligheten Modell av virkeligheten Virkeligheten Anvendelsesområdet: Gjelder brukerne og deres omgivelser Problemområdet: Gjelder oppgaven som skal løses

8. Litt om design som (informatisk) forskningsmetode Sentrale spørsmål • Forholdet mellom teori  praksis • Teknologi (som fenomen) – sosiale /samfunnsmessige aspekter ved bruken av teknologien • Design som prosess  produkt (resultatet av design) • Forholdet mellom design og bruk (av systemet) • Designer har kontroll over prosessen og intensjonen med hvordan produktet skal/bør brukes, men hvor brukerne kan delta i utviklingsprosessen • Brukeren har (delvis/full) kontroll hvordan løsningen blir brukt • Design vil derfor innebære å prøve ut metoder, teknikker og løsninger og hvordan resultat blir brukt og virkninger av dette. Design må således forstås bred, og omfatte både utforming, implementerting og bruk. Masterskolen - Arild Jansen , AFIN

9. Design innebærer å eksperimentere/prøve ut noe Laboratorieksperimenter Eksperimenter i kontrollerte omgivelser: f eks. programmering/, systemutviklingsmetode, teste ut brukergrensesnitt,…. Felt eksperimenter Eksperiment i en organisatorisk kontekst, prøve i det virkelig liv Eks. prøve ut brukervennlighet, innsynrutine, …. Mange av dagens web-tjenester er resultat av ”felt-eksperimenter” (Facebook, .. Twitter,.., likeledes SMS), men ikke nødvendigvis med et forskningsformål! Observerer/måler effekten på de avhengige variable Fenomen Endrer på de uavhengige variablene • Forskeren manipulerer noen variable og observerer/måler resultatene • uavhengige variable: kontrolleres av forskeren • avhengige variable: det som måles

10. Virkninger av nye tekniske løsninger er ikke deterministisk (forutsigbare) En lineær modell for teknologisk utvikling Ny teknologi Tilsiktede effekter Ny teknologi Resultater Tilsiktede effekter: Utilsiktede positive effekter Utilsiktede, uønskede effekter

11. Forvaltningsinformatiske perspektiver (omfatte også juridiske og organisatoriske aspekter) Organisasjon Rammer for systemet Datasystem = formaliserbar del StudentWeb Informatiske perspektiver Design i et forvaltningsinformatisk perspektiv . Informasjonssystem IKT-system Masterskolen - Arild Jansen , AFIN

12. Tone Bratteteig med flere Design Research in Informatics • Design – både nye former, nye ideer og nye produkter • Design (av artefakter)   bruk av (nye artefakter ) • Forholdet mellom mennesker og maskin • Forhold mellom prosess og resultatet av (design) prosessen • Design som er ”refleksiv” aktivitet • Forhold mellom intensjoner og effekter/konsekvenser • Brukermedvirkning i design-prosessen • Evaluering som en del av design-prosessene • Kunnskapsutvikling som del av design-prosessen • Design-perspektivet er relevant for dere sjøl om dere bare studerer (observerer) designprossenen Masterskolen Arild Jansen , AFIN

13. Ulike syn/perspektiver på design av et IS • Konstruksjonsprosess • Utvikle et ny teknisk løsning, som et verktøy eller en tjeneste ,… • Teknisk og organisatorisk forandringsprosess • Utforme hele IS-systemet, inkluderte organisatoriske endringer • Studentweb, elektronisk ligning, Lånekassa web-baserte søknadsbehandlersystem • Organisasjonsstrategisk/politisk prosess • Klarlegge de overordnede mål (og verdier) styrer dele design- og implementasjonsprosessen • Implementerer organisatoriske endringer, foreta nødvendige endringer i lover/forskrifter • F eks. ligningsetatens FLID-prosjekt, Lånekassa, Student-web, Bankenes innføring av sentraliserte IS på 90-talet ,.. Hva var de planlagte mål og resultater og effekter versus hva det blir effekter og gevinster (positive og negative) Masterskolen Arild Jansen , AFIN

14. Design som metode – den skandinaviske SU-tradisjonen som bakteppe • Systemteorien (hard systemtenkning), jf Dahlbom og Mathiassen • Verden og organisasjoner som avgrensede systemer som kan analyseres (brytes ned i delsystemer) og bygges opp igjen som moduler (byggeklosser), jf systemering og fossefallsrammverket • Sosio-teknisk systemforståelse (myk systemtenkning) • Det tekniske og det sosiale er to likeverdige ”delsystemer” • Systemutvikling består både av teknisk utvikling og organisatorisk endring • Dialektisk (konflikt-orientert) systemforståelse • En utvidelse av den sosio-tekniske perspektivet som legger til grunn at alle organisasjoner (og tilhørende IS) inkluderer ulike typer motsetninger • Systemutvikling må også avdekke og bidra til å ”løse” (håndtere) motsetninger Masterskolen Arild Jansen , AFIN

15. Computers in Context–Noen grunnleggende spørsmål • Kontekst: Sammenheng, helhet og gjensidig påvirkning • Endring: Krefter og motkrefter, utviklingsprosess, muligheter og begrensninger, alternativ, søke etter, åpne for det nye, • Dialektikk – Utvikling gjennom motsetninger, vekselvirkning og gjensidig påvirkning, eks subjekt/objekt, • Menneske-perspektivet – subjektet - uforutsigbarhet - stor påvirkning – brukermedvirkning • Ulike perspektiver på kvalitet: objektiv> subjektiv, symbolsk, estetisk og politisk kvalitet

16. Forståelse av organisasjonen : Maskin eller kultur Byråkratiet • Nøyaktig beskrivelse av arbeidsoppgaver • Organisasjon som ’optimal’ algoritme • Stabile omgivelser • Rasjonalitet og effektivitet • Entydige mål • Forutsigbarhet – Lav usikkerhet Software engineering – også omtalt som ’hard systemutvikling • Fokus på lage formaliserte “korrekte” beskrivelse av virkeligheten • Vekt på formelle språk, metoder og teknikker, Organismen • Lever i dynamisk samspill med omgivelser i stadig endring • Forandring skaper usikkerhet • Liten grad av formalisering • Sjølstendige, men samspillende enheter • Tette nettverk- uformelle strukturer Sosioteknisk systemutvikling: • Vekt på å forstå og fortolke virkeligheten • Likestiller tekniskeog sosiale sider • Systemløsninger er resultat av kompromiss mellom ulike interesser i en organisasjon • Systemutvikling må også omfatte organisasjonsutvikling og læring Masterskolen - Arild Jansen , AFIN

17. Eksempler på design som forskningsmetode innen forvaltningsformatisk forskning • Herbjørn Andresen: Tema: Om samsvaret mellom et IT-system og et rettslig regelverk, systemdokumentasjon som henviser til rettskilder • Metode : Analyserer dokumentasjonen av KOMPIS og drøfter alternative og supplerende dokumentasjonsmåter. Utviklet (design& demo) en prototyp som dokumentasjonsverktøy. • Kjetil Helberg & Steinar Skagemo: Tema: Semantisk Web og rettighetsinformasjon Metode : Drøftet ulike tilnærminger innen semantiske teknologier til å utvikle Semantisk MinSide, et prototyp som skal hente fram og fortolke rettsregler for å sikre innbyggerrettigheter • Dag Wiese Schartum: LovIT: It-støtte for arbeid med lovsaker. • Metode . Utvikle prototyp for IT-verktøy som spesielt skal understøtte ulike faser i lovgivningsprosessen • Arild B: Et grafisk verktøy for å visualisere lovtekst ?? Masterskolen Arild Jansen , AFIN

18. Andre informatiske perspektiver i forvaltningsinformatikk Analyse av SU-prosessen: Fra design til implementasjon, inkludert innføringsprosessen Kan omfatte analytisk (positivistisk), fortolkende eller design-orientert tilnærming Analyse av et IS i bruk, f eks: Forhold mellom systemkvalitet og brukskvalitet Datakvalitet og forvaltning av data (informasjon) Data og informasjonssikkerhet Forhold mellom tekniske rammer – organisatorisk praksis (rutiner) Analyse av sammenheng mellom syn på organisasjon og bruk av IKT Rasjonell/instrumentell versus kultur- eller systemperspektiv, …. Konsensus versus konflikt-perspektiv (f eks. Dahlbom) Analyse av IKT styring i for valtningen Hierarkisk, topp styrt versus horisontal samarbeid (nettverk Standardisering eller mangfold Sentralisering – desentralisering

19. Forskjeller i teori- og metode-bruk i bachelor- og masteroppgaver Metodisk Teoretisk Verdi-messige påstander Verdier , holdninger Masteroppgave Fortolkninger og teoretiske funn Teorier om fenomenet Forskningen Diskusjoner Problemstillingen og spørsmålene Resultater Dataenes relevans Data analyse Bachelor-oppgave Metodebruk ”Databasen” Undersøkelses- opplegg Dataenes ”korrekthet” Data Innsamling Masterskolen -V2011 Arild Jansen , AFIN