410 likes | 681 Views
2. Innhold. GenereltGenerelt om hemokromatoseProblemstillingerRegelverk om hemokromatose og blodgivningEtiske sp?rsm?l Erfaringer p? BB ved St. Olavs Hospital.. 3. Generelt (1). Det er mangle p? blodgivere i de fleste blodbanker i Norge.Samtidig blir det kastet mye blod fra pasienter som tappe
E N D
1. 1 Blodgivning og blodgivereHemokromatosepasienter som blodgivere
Aurora Espinosa
St. Olavs Hospital
Nettundervisning 16.04.09
2. 2 Innhold Generelt
Generelt om hemokromatose
Problemstillinger
Regelverk om hemokromatose og blodgivning
Etiske spørsmål
Erfaringer på BB ved St. Olavs Hospital.
3. 3 Generelt (1) Det er mangle på blodgivere i de fleste blodbanker i Norge.
Samtidig blir det kastet mye blod fra pasienter som tappes pga Hemokromatose.
Ulik praksis ved norske blodbanker.
Etiske problemstillinger.
Manglende data om antall godkjente blodgivere med HH ved norske blodbanker.
4. 4 Generelt (2) I Norge ble det i 2007 tappet ca. 6.000 enheter fullblod fra hemokromatose pasienter. Ikke tall på hvor mange av disse pasienter som er godkjente blodgivere og hvor mange av de tappede enheter som ble transfundert, men de fleste blir nok kassert eller anvendt til teknisk bruk.
I samme år ble det i tillegg tappet ca. 109 blodgivere med hemokromatose vha aferese.
5. 5 Statistikk om terapeutiske tappinger for Hemokromatose i Norge
6. 6 Hemokromatose Hyppigste autosom recessiv sykdom blant kaukasiere.
HFE gen ? mutasjon Cys282Tyr i kr. 6.
Homozygote ? 1 av 200 kaukasiere % (0,7% i Norge). Variabel penetranse.
Heterozygote ? 15% i Norge
Behandling ? blodtapping, 500 ml ukentlig i 1-2 år fram til ferritin er under 50 ug/L.
Etter det ? vedlikehold, 3-4 ganger per år.
Ubehandlet hemokromatose ? cirrhose, hepatocellulær ca., DM, artritt, hjertesvikt.
7. 7 Hemokromatose Behandlingen hos hereditær hemokromatose består i årelating. Gjennom årelating fjernes 500ml blod en til to ganger i uken. Hver årelating fjerner ca 250 mg jern. Den totale jernmengden i kroppen hos disse pasientene kan enkelte ganger være 30 – 40g. En til to tappinger i uken i
1 – 2 år må derfor gjennomføres for å få ned jernlagrene til normale verdier. Pasientene blir deretter fulgt opp med en vedlikeholdstapping gjennomsnittlig hver 3. måned. Målet
er å få ferritin verdien under 50 µg/L, å indusere en lett jernmangel anemi og å holde jernlagrene lave.
8. 8 Hemokromatose og blodgivning Pasienter med hemokromatose har tidligere ikke vært godkjent som blodgivere, dette pga frykten for at viktige opplysninger i forbindelse med tappingen ikke kunne komme fram dersom pasienten risikerte å ikke bli tappet på blodbanken.
9. 9 Argumenter for og imot For:
Blodet har ikke dårligere kvalitet enn vanlig bl.giver blod.
Forsynningsproblematikk.
Behandlingseffekt for pasientene.
Ingen screening for hemokromatose blant blodgivere.
”Vinn-vinn” situasjon.
Mange hemokromatose pasienter var allerede blodgivere før de fikk diagnosen.
Imot:
”Feil motivasjon”, ikke altruistisk blodgivning ?
Økonomisk gevinst.
Høyere risiko for TTI?
10. 10 Blodgivning og altruisme Vi ønsker ikke bare blod, men altruistisk
gitt blod, dvs. blod gitt fra frivillige
blodgivere. Disse er individer som ikke får
betaling for sin blodgivning.
Betalt blodgivning er egoistisk og umoralsk.
Blodgivning motivert av helsegevinst, er
det også egoistisk og umoralsk?
11. 11 Blodtapping vs. blodgivning Pasienter med hemokromatose må tappes uansett.
Men de kan bestemme selv hva blodet kan brukes til.
Argumentene fra de som motsetter seg godkjenning av hemokromatosepasienter er at de blir tappet men ikke for å gi bort blodet.
Man skal skille mellom grunnen til å bli tappet og grunnen til å gi bort blodet. Disse pasienter er ikke fri til å bli tappet men det er fri til å bestemme om de vil gi bort blodet sitt eller lar det bli kastet. Disse pasienter får ingen gevinst av å la blodet blir kastet istedenfor å bli transfundert.
12. 12 1.Ikke altruistiske blodgivere? B. Nilsson Sojka et al. 2007 ”Motives and obstacles for giving blood”.
442 blodgivere ble spurt hvorfor de meldte seg som blodgivere:
Altruisme 40,3%
Sosial plikt 19,7 %
Vervet av venner/slektninger 17,9%
Helsepersonell 7,7%
Vervet under BB kampanje 4,7%
Vervet i militæret 4,3%
Pga helsesjekk 1,6%
Økonomisk kompensasjon 0,7%
HIV/Hepatitt test 0,2%
Husker ikke 0,2%
Andre 2,5%
13. 13 1.Ikke altruistiske blodgivere? B. Nilsson Sojka et al. 2007 ”Motives and obstacles for giving blood”.
487 blodgivere ble spurt hvorfor de ønsket å fortsette som blodgivere:
Altruisme 68,4%
Sosial plikt 16 %
Kan trenge blod selv 9,6%
Pga. helsesjekk 9,4 %
Føler seg bedre etterpå 6,6%
Tradisjon 3,9%
Bra for helsen 2,2%
Ikke problematisk 2,2%
Hyggelig tappepersonal 2%
Andre grunn 5,7%
14. 14 1. Ikke altruistiske blodgivere? B. Nilsson Sojka et al. 2007 ”Motives and obstacles for giving blood”.
523 blodgivere ble spurt om utfordringer for å kunne fortsette som
blodgivere:
Ikke noe problem 65,4%
Latskap 19,1 %
Nåleskrekk 10,5%
Redd for å besvime 2,9%
Redd for å oppdage sykdom 2,5%
Tåler ikke synet av blod 1%
Har ikke tid 0,8%
Andre 0,8%
15. 15 1.Ikke altruistiske blodgivere? Vi på BB er opptatt av at blodgivning skal være frivillig og altruistisk. Dette for å være sikker på at spørsmålene om risikofaktorer besvares riktig.
De eneste kompensasjoner blodgivere får er en gave og evt. fri parkering.
16. 16 Handlingsprogram for hemokromatoseNorsk selskap for Hematologi 2003
”Blodet er fullt brukbart il transfusjonsformål dersom ikke pasienten har annen komorbiditet, men aksepteres ikke av norske blodbanker per i dag.”
17. 17 Regelverk/praksis om hemokromatose og blodgivning FDA
Tidligere har det vært lov å bruke blod fra
Hemokromatosepasienter med blodposene måtte merkes. I
praksis var blodet vanligvis ikke brukt til transfusjon. Pasientene
kan ikke gi mer enn 1 enhet per 8. uke.
Fra 2004 tillatter FDA bruk av blod fa disse pasienter uten tilleggsmerking av
blodposen.
I Norge
Veilederen: ”Kan gi dersom leverprøver og eventuell leverbiopsi
er normale. evt. blodgivning bør imidlertid bare utføres dersom det finnes et
Kostnadsnøytralt alternativ for terapeutisk tapping.”
Sverige, Canada og mange andre land har brukt blod fra disse pasienter i
mange år.
18. 18 Regelverk/praksis om hemokromatose og blodgivning In 2001 the National Institutes og Health (NIH) concluded that “blood donors with (hereditary) hemochromatosis… do not pose a greater risk to blood safety than other donors,” (NIH press release, 9/25/01). There was no longer a need to distinguish HH blood from community blood. Now, blood centers may receive a variance from FDA regulations that allows them to use this blood for transfusion, without labeling it as HH blood. Blood Centers of the Pacific (BCP) received such a variance in January, 2003.
19. 19 Regelverk/praksis om hemokromatose og blodgivning If an individual with HH meets the criteria for community blood donors, their blood can now be used for transfusions, and BCP will collect their blood free of charge. If they are not eligible, BCP will still perform the therapeutic phlebotomies free of charge, although the collected blood will not be used for transfusion
20. 20 Hemokromatosepasienter og blodgivning Flesland et al. 2001, Tidsskriftet. ”Kan pasienter
som trenger terapeutisk blodtapping være
blodgivere?”
Henvisningsbrev til terapeutisk tapping i 12 mnd.
periode ved to norske sykehus.
1.116 enheter fra 177 pasienter.
21. 21 Hemokromatosepasienter og blodgivning Flesland et al. 2001, Tidsskriftet. ”Kan pasienter som trenger terapeutisk
blodtapping være blodgivere?”
Konklusjon:
Resultatene viste at i alt 55 av de 170 pasienter
kunne ha oppfylt kriteriene som blodgivere. Disse
55 pasienter ga i alt 420 blodposer. Noen pasienter
som trenger terapeutisk tapping kan egne seg som
blodgivere. Blodgivning skal være frivillig og ubetalt
og motivet for blodgivning skal være uegennyttig.
Dette vil ikke være tilfelle for HH pasienter.
Ekstratiltak anbefales for å kompensere for dette.
22. 22 2.Høyere risiko for TTI? Ana Sanchez et al, JAMA, 2001. ”Prevalence, donation
practices and risks assessment of blood donors with
hemochromatosis”.
52.650 blodgivere, av disse 197( 0,4%) med hemokromatose.
0,8% av alle blodgivninger fra hemokromatosepasienter.
46% av hemokromatosepasienter hadde som primær grunn til å gi blod å behandle sin sykdom.
Ikke rapporterte risiko faktorer, 2% hos hemokromatosepasienter og 3,1 % hos ikke-hemokromatosepasienter.
23. 23 2.Høyere risiko for TTI? Ana Sanchez et al, JAMA, 2001.
”Prevalence, Donation practices and risks
assessment of blood donors with hemochromatosis”.
Screening test results:
24. 24 2.Høyere risiko for TTI? Ana Sanchez et al, JAMA, 2001.
”Prevalence, Donation practices and risks
assessment of blood donors with hemochromatosis”.
Konklusjon: Givere med hemokromatose medfører ikke en høyere risiko for TTI enn vanlige blodgivere.
25. 25 Hemokromatosepasienter og blodgivning Finn Wisloff Tidsskriftet, 2001. ”Bruk av blod fra
hemokromatose pasienter.”
”Det er beklagelig at vi ikke kan gjøre bruk av blodet fra
hemokromatosepasienter under vedlikeholdstapping. Det
er synd for hemokromatosepasienter men det er tross alt
ingen rettighet å være blodgiver. Ved rasjonell bruk av blod
og blodprodukter må vi kunne klare oss uten dette
tilskuddet”.
”Blod fra hemokromatosepasienter tilsvarer altså bare rundt 5% av den
totale mengden. Etter min oppfatning er dette en mengde som vi kan
spare inn ved en mer restriktiv og fornuftig bruk av blod og
blodprodukter.”
26. 26 3.Er blod fra disse pasienter bra nok? Det er ingen studie som har bevis på at blodet fra disse pasienter har dårligere kvalitet enn blod fra vanlige blodgivere. I så fall skulle man screene blod fra alle blodgivninger for hemokromatose.
Mange studier har vist at en stor andel av hemokromatosepasienter hadde var blodgivere mens de fikk diagnose. Dette bekrefter at de allerede oppfylte kravene for å bli blodgiver.
27. 27 3.Er blod fra disse pasienter bra nok? Marleen Luten et al. ”Transfusion 2008 ”Red cell concentrates of
haemochromatosis patients comply with the storage guidelins for
transfusion purposes”.
Blod fra hemokromatosepasienter ble lagret i 7 uker. En
prøve ble tatt hver uke til måling følgende parametere:
- Hematologiske målinger ?Hb, hematokrit, hemolyse.
- Biofysiologiske målinger ? pO2, pCO2, pH, bikarbonat.
- Biokjemiske målinger ? Na, glukose, laktat
28. 28 3. Er blod fra disse pasienter bra nok? Marleen Luten et al. ”Transfusion 2008 ”Red cell concentrates of
haemochromatosis patients comply with the storage guidelins for
transfusion purposes”.
Resultater:
Ingen statistisk signifikante forskjeller bortsett fra
høyere MCV hos hemokromatosepasienter grunnet
yngre celler (HH pasienter blir tappet noe oftere enn
vanlige blodgivere).
Blod fra disse pasienter derfor er ikke skadelig for
mottakere, tvert imot er blodet bedre siden det
inneholder flere yngre erytrocytter.
29. 29 Etiske problemstillinger Hemokromatosepasienter har to typer
gevinst ved å bli blodgivere:
1. Helsegevinst.
2. Økonomisk gevinst ( indirekte).
- Generell, økende mangel på blod.
- Blodtapping vs. Bruk av blodposen.
- Er det etisk å akseptere en ”vinn-vinn”
situasjon?
30. 30 Etiske problemstillinger 1. Økonomisk gevinst
Hemokromatosepasienter som er blodgivere
slipper å betale egenandel for blodtappingen.
I mange land ( UK) er flebotomien gratis.
For å unngå denne gevinst kan man tilby
disse pasienter gratis blodtapping uansett
blodet skal brukes til blodtransfusjon eller
ikke.
FDA krever gratis flebotomi dersom man skal kunne
akseptere disse pasienter som blodgivere.
31. 31 Etiske problemstillinger 2.Helsegevinst
Hemokromatosepasienter som er blodgivere
kan ifølge mange ikke betraktes som altruistiske
siden selve blodtapping har behandlingseffekt.
Men:
En del studier har vist en reduksjon i hjerte-kar sykdommer ved blodgivning grunnet de lavere jern verdier hos blodgivere.
Kun pasienter som er homozygot har nytte av blodtapping.
32. 32 Erfaringer ved St. Olavs Hospital I 2005 startet vi et samarbeidsprosjekt mellom Blodbanken og Hematologisk avdelingen for å kunne evaluere pasienter med hemokromatose og som ønsket å være blodgivere.
33. 33 Erfaringer ved St. Olavs Hospital Målet med prosjektet var:
1. Å evaluere de praktiske aspekter ved å godkjenne hemokromatose pasienter i
stabil fase som blodgivere.
2.Å evaluere kostnytteeffekten for blodbanken av å godkjenne slike blodgivere.
34. 34 Erfaringer ved St. Olavs Hospital Kriteriene for å kunne bli blodgiver er de samme som for vanlige blodgivere med et viktig unntak: Dersom en hemokromatose pasient ikke skulle egne seg for å gi blod den dagen ville vedkommende bli tappet allikevel og blodet kastet, med unntak sykdom, der blodgiveren ikke blir tappet i det hele tatt.
35. 35 Erfaringer ved St. Olavs Hospital Potensielle blodgivere med hemokromatose i stabil fase blir invitert til å melde seg som blodgivere via hematologisk avdeling ved St. Olavs Hospital.
Alle potensielle blodgivere må gjennomgå en generell medisinsk vurdering av hematolog før henvisning til blodbanken.
Hematologen bestemmer antall tappinger og blodprøver per år i eget skjema, sammen med henvisning til blodbanken.
Blodbanken har ellers ikke ansvar for oppfølging eller tolking av svar hos disse pasienter.
36. 36 Erfaringer ved St. Olavs Hospital Under medisinske kontrollen på blodbanken går vi gjennom de vanlige punkter for nye blodgivere. Vi fokuserer på viktigheten til ærligheten og at alle blodgivere med hemokromatose blir tappet uansett selv om de ikke skulle egne seg til det den ene dagen.
Disse blodgivere blir ikke tappet oftere enn fire ganger per år.
Blodposene fra disse tappinger får ikke noe ekstra merking enn den vanlige.
Vi tapper ellers ikke andre hemokromatose pasienter enn de som er godkjent som blodgivere.
37. 37 Erfaringer ved St. Olavs Hospital Resultater:
- Siden 2005 har vi godkjent ca. 40
blodgivere med hemokromatose md behov kun for vedlikeholdstapping.
Antall kasserte blodposer pga blodgivere
som ikke egne seg til å gi blod var minimalt.
Det har vært tappet mellom 3-4 ganger per år.
Det har ikke ført til behov for flere tappepersonal.
38. 38 Erfaringer ved Orkdal sykehus Tilsvarende prosjekt har startet ved Orkdal sykehus. Flere blodbanker i Midt-Norge vil sannsynligvis komme i gang med tilsvarende prosjekt om ikke så lang tid.
39. 39 Erfaringer ved St. Olavs Hospital Utfordringer:
Kommunikasjonsproblemer mellom blodgivere og hematologisk avdeling.
Manglende spesifikk registrering i datasystemet starten.
Dårlig oversikt over kasserte blodposer og årsaken til det.
Endelig kostnytte effekt ikke enda evaluert.
40. 40 Erfaringer ved St. Olavs Hospital AIT er i grunnen fornøyd med gjennomføring av prosjektet. Ufullstendig
informasjon fra henvisende lege har imidlertid ført til en del frustrasjon hos enkelte pasienter.
Blodgiverne er også fornøyd.
41. 41 Konklusjoner (1) I mange år har godkjenning av pasienter med hemokromatose vært et veldig omdiskutert tema. Etiske spørsmål rundt motivasjonen for å være blodgiver har ligget i grunnen for de som har stilt seg imot denne praksis. Selv om godkjenning av denne pasientgruppe er akseptert ifølge Veilederen for transfusjonstjenesten i Norge er det ulike praksis i de ulike blodbanker i Norge, noe som har ført til en del frustrasjon blant denne pasientgruppe. Det ville ha vært altfor enkelt og ikke minst urettferdig å påstå at disse pasienter har en skjult agenda når det gjelder motivasjonen for å gi blod mens de øvrige givere i vårt blodgiverkorps er 100 % altruistisk.
42. 42 Konklusjoner (2) Dersom man skal godkjenne ”friske” hemokromatose pasienter som blodgivere må man sette ekstrafokus på ærlighet og legge til rette slik at disse pasienter blir tappet uansett, selv om de ikke skulle oppfylle vanlige krav.