Spr kutvikling og spr kvansker Unni Espenakk

1. Unni Espenakk/07 1 Spr�kutvikling og spr�kvansker Unni Espenakk/07

2. Unni Espenakk/07 2 Skille mellom � kunne snakke og � forst� et spr�k Spr�ket utvikles i samspill med andre Spr�kutviklingen en kontinuerlig prosess Spr�kforst�elsen ligger forut for talespr�ket Spr�kforst�elsen er situasjonsavhengig i tidlig alder

3. Unni Espenakk/07 3 Spr�ktilegnelsen skjer i et komplisert samspill mellom biologiske, kognitive, sosiale og milj�messige forhold

4. Unni Espenakk/07 4 Spr�ktreet�� Bilde 4: � utvikle et spr�k er noe av det viktigste som skjer i et barns liv. Spr�ket gir fellesskap med andre mennesker og gir oss identitet og tilh�righet i samfunnet vi lever i. Modellen viser oss hvordan vi tror strukturene i utviklingen er. R�ttene representerer det kognitive, sansemessige og f�lelsesmessige grunnlaget for spr�kutviklingen. For at spr�ket skal utvikle seg normalt er for eksempel h�rsel og syn viktige forutsetninger, og barnet m� ha n�dvendige kognitive ferdigheter for � fastholde og bearbeide spr�k. Uten motivasjon er det lite sannsynlig at samspillet mellom barnet og omgivelsene kommer i gang p� en tilfresstillende m�te. � kunne fastholde informasjon i kort tid og det � kunne bearbeide den slik at den kan bevares i minnet over lang tid, er av vesentlig betydning for den spr�klige utviklingen. Det er derfor en sammenheng mellom barnets spr�kutvikling og veksten i korttidsminne. Samtidig er utviklingen av oppmerksomhet av avgj�rende betydning for spr�kutviklingen. Dette gjelder spesielt barns kontroll av egen oppmerksomhet. Mot slutten av f�rskolealderen forventer en at barn skal kunne styre oppmerksomheten mot ett av flere forhold, eksempelvis mot et barn eller en lekeaktivitet. Stammen i treet representerer barnets spr�kforst�else. Barns eventuelle vansker med � forst�, er ikke det foreldre, helses�stere, f�rskolel�rere og l�rere legger merke til f�rst. En fester seg vanligvis ved barns evne til � uttrykke seg. Problemer med spr�kforst�else kan relateres til forsinket utvikling i en eller flere forhold ved �spr�ktreets� r�tter. Det ytrer seg i f�rste rekke som vansker med � forst� ords betydning, men det kan ogs� v�re at evnen til rask bearbeidelse av spr�klig informasjon er svekket. Grenene i treet representerer barnet evne til � uttrykke seg. Det dreier seg i f�rste rekke om utviklingen av ordforr�d og utviklingen av bruk av spr�kstrukturer, som morfologi og syntaks. For de fleste barn blir det � formulere en setning etter hvert en automatisert ferdighet, men for andre blir de komplekse relasjonene mellom substantiv og verb, og sammenbinding av setninger vanskelig. Noen barn kan ha spesielle problemer med � tilegne seg b�yningsm�nstre. Spr�kets lyder kan betraktes p� to m�ter: Den ene er knyttet til artikulasjon og den andre til fonologi. Artikulasjon er � kunne produsere spr�klyder og fonologi dreier seg om � kunne skille mellom dem for � f� fram ulik meninger. Lesing og skriving er deler av det samme spr�ktreet, men tar i bruk andre symboler enn tale og tegn. � l�re � lese og skrive forutsetter at barn utvikler spr�klig bevissthet, dvs. at de l�rer � reflektere over spr�klig form s� vel som innhold. Pragmatikk refererer til spr�k i bruk. Ferdigheter som er for et effektivt samspill, for � kunne tolke det som sies og � for � lese mellom linjene. Analogien mellom spr�kutvikling og strukturen i et tre er hensiktsmessig fordi en slik kan relatere spr�kets ulike dekomponenter til hverandre p� en helhetlig m�te. Ingen av ferdighetene utvikles uavhengig av de andre. Det er samspillet mellom dem som er viktig. Bilde 4: � utvikle et spr�k er noe av det viktigste som skjer i et barns liv. Spr�ket gir fellesskap med andre mennesker og gir oss identitet og tilh�righet i samfunnet vi lever i. Modellen viser oss hvordan vi tror strukturene i utviklingen er. R�ttene representerer det kognitive, sansemessige og f�lelsesmessige grunnlaget for spr�kutviklingen. For at spr�ket skal utvikle seg normalt er for eksempel h�rsel og syn viktige forutsetninger, og barnet m� ha n�dvendige kognitive ferdigheter for � fastholde og bearbeide spr�k. Uten motivasjon er det lite sannsynlig at samspillet mellom barnet og omgivelsene kommer i gang p� en tilfresstillende m�te. � kunne fastholde informasjon i kort tid og det � kunne bearbeide den slik at den kan bevares i minnet over lang tid, er av vesentlig betydning for den spr�klige utviklingen. Det er derfor en sammenheng mellom barnets spr�kutvikling og veksten i korttidsminne. Samtidig er utviklingen av oppmerksomhet av avgj�rende betydning for spr�kutviklingen. Dette gjelder spesielt barns kontroll av egen oppmerksomhet. Mot slutten av f�rskolealderen forventer en at barn skal kunne styre oppmerksomheten mot ett av flere forhold, eksempelvis mot et barn eller en lekeaktivitet. Stammen i treet representerer barnets spr�kforst�else. Barns eventuelle vansker med � forst�, er ikke det foreldre, helses�stere, f�rskolel�rere og l�rere legger merke til f�rst. En fester seg vanligvis ved barns evne til � uttrykke seg. Problemer med spr�kforst�else kan relateres til forsinket utvikling i en eller flere forhold ved �spr�ktreets� r�tter. Det ytrer seg i f�rste rekke som vansker med � forst� ords betydning, men det kan ogs� v�re at evnen til rask bearbeidelse av spr�klig informasjon er svekket. Grenene i treet representerer barnet evne til � uttrykke seg. Det dreier seg i f�rste rekke om utviklingen av ordforr�d og utviklingen av bruk av spr�kstrukturer, som morfologi og syntaks. For de fleste barn blir det � formulere en setning etter hvert en automatisert ferdighet, men for andre blir de komplekse relasjonene mellom substantiv og verb, og sammenbinding av setninger vanskelig. Noen barn kan ha spesielle problemer med � tilegne seg b�yningsm�nstre. Spr�kets lyder kan betraktes p� to m�ter: Den ene er knyttet til artikulasjon og den andre til fonologi. Artikulasjon er � kunne produsere spr�klyder og fonologi dreier seg om � kunne skille mellom dem for � f� fram ulik meninger. Lesing og skriving er deler av det samme spr�ktreet, men tar i bruk andre symboler enn tale og tegn. � l�re � lese og skrive forutsetter at barn utvikler spr�klig bevissthet, dvs. at de l�rer � reflektere over spr�klig form s� vel som innhold. Pragmatikk refererer til spr�k i bruk. Ferdigheter som er for et effektivt samspill, for � kunne tolke det som sies og � for � lese mellom linjene. Analogien mellom spr�kutvikling og strukturen i et tre er hensiktsmessig fordi en slik kan relatere spr�kets ulike dekomponenter til hverandre p� en helhetlig m�te. Ingen av ferdighetene utvikles uavhengig av de andre. Det er samspillet mellom dem som er viktig.

5. Unni Espenakk/07 5 Individuelle variasjoner 4-5 mnd alder lydsekvenser som �baba�, �dada� De f�rste ord tilegnes ved ca 1 �rs alder, eks p� slike ord er �mamma, pappa, lys, mat, se, g� Ca 16-17 mnd starter vokabularspurten/ ordsamlerstadiet - etter den omstendelige innl�ringen av de f�rste 50 ordene

6. Unni Espenakk/07 6 Vokabularspurten kjennetegnes ved at ordene tilegnes mye raskere enn tidligere Hevdes at barn fra 1 � - 6 �r kan plukke opp 9 nye ord pr dag (Bloom 2002)

7. Unni Espenakk/07 7 Alt mellom 1 � - 3 �r anses som normalt mht til spr�ktilegnelse De fleste barn har et talespr�k p� ca 20-50 ord ved 2 �r V�r oppmerksom p� barn som ikke har begynt � snakke ved 2 �rs alder

8. Unni Espenakk/07 8 Grovt klinisk kjennetegn: Barn i 2 �rs alder bruker 2 ords ytringer Barn i 3 �rs alder bruker 3 ords ytringer

9. Unni Espenakk/07 9 Basisferdighetene i spr�ket etablert ca. 4 �rsalder - de har da god spr�kforst�else, god uttale, grammatikk og setningsoppbygging Det er ordforr�det og konversasjonsferdighetene som hovedsakelig utvider og utvikler seg etter 4 �rs alder

10. Unni Espenakk/07 10 Bloom & Lahey� spr�kmodell (1978)

11. Unni Espenakk/07 11 SPR�KVANSKER Spr�kvansker kan v�re vanskelig � identifisere Foreldre ofte tidlige mistanker Hvordan f�lger helsestasjonen opp? Barnehagens rolle?

12. Unni Espenakk/07 12 Spr�kvansker kan vise seg som problemer p� ett eller flere omr�der Problemer med � forst� spr�k Problemer med � produsere spr�k Vansker med � bruke spr�k i sosiale situasjoner

13. Unni Espenakk/07 13 Spr�kvansker kan opptre som en konsekvens av- eller assosiert med en annen diagnose H�rselsproblemer Fysiske handikap Syndromer Mental retardasjon Flerspr�klighet

14. Unni Espenakk/07 14 �rsakshypoteser Vet ikke helt eksakt �rsakene til spesifikke spr�kvansker Mulige �rsaksforklaringer: Arv (Bishop 1996,1999) Evne til � bearbeide spr�klig informasjon (Leonard 1998, Johnston 1994) Evne til � huske i kort tid (Gathercole & Baddeley 1990) Bilde 10: N�r det gjelder �rsaksforklaringer til SSV er det uenighet innen forskningsfeltet. Men det finnes noen hypoteser. -Man regner med at SSV har en genetisk opprinnelse, da en regner med at opptil 50-70% av barn i denne gruppen har ett eller flere familiemedlemmer med liknende type vanske. -Noen hevder at �rsaken kan ligge i et generelt problem med informasjonsbearbeidelse, enten p� grunn av en begrenset kapasitet til � bearbeide informasjon eller ineffektiv bearbeidelse (Ellis-Weismer 1991) -Begrensninger i auditiv diskriminasjon (Tallal 1990) -Begrensninger knyttet til fonologisk minne (Gathercole & Baddeley 1990) Jmf modell for arbeidsminne (flyplassmodell) Bilde 10: N�r det gjelder �rsaksforklaringer til SSV er det uenighet innen forskningsfeltet. Men det finnes noen hypoteser. -Man regner med at SSV har en genetisk opprinnelse, da en regner med at opptil 50-70% av barn i denne gruppen har ett eller flere familiemedlemmer med liknende type vanske. -Noen hevder at �rsaken kan ligge i et generelt problem med informasjonsbearbeidelse, enten p� grunn av en begrenset kapasitet til � bearbeide informasjon eller ineffektiv bearbeidelse (Ellis-Weismer 1991) -Begrensninger i auditiv diskriminasjon (Tallal 1990) -Begrensninger knyttet til fonologisk minne (Gathercole & Baddeley 1990) Jmf modell for arbeidsminne (flyplassmodell)

15. Unni Espenakk/07 15 Forekomst Opptil ca. 10-15% av alle barn har spr�kforsinkelser i f�rskolealder Ca 5-7% av alle barn har spesifikke spr�kvansker (Law 2004) Forholdet gutter og jenter ca. 3:1 Bilde 13: Mangel p� sikre kriterier kan gj�re det vanskelig � f� oversikt over forekomsten av barn med SSV. Likevel er det enighet om at forekomsten er ca. 5-7% av alle barn. Det er imidlertid stor variasjon mht alvorlighetsgrad.Bilde 13: Mangel p� sikre kriterier kan gj�re det vanskelig � f� oversikt over forekomsten av barn med SSV. Likevel er det enighet om at forekomsten er ca. 5-7% av alle barn. Det er imidlertid stor variasjon mht alvorlighetsgrad.

16. Unni Espenakk/07 16 F�lgevansker F�lgevansker av spesifikke spr�kvansker Skolerelaterte vansker Lesevansker. Ca 70-90% (Bishop 1997, Stackhouse 2000) Sosiale, emosjonelle og atferdsproblemer (Law 2003) Bilde 14: SSV er tett sammenbundet med vansker senere i barnets utviklingen, fordi spr�kevnen er sterkt relatert til bla kognitive funksjoner, fremtidige ese- og skriveutvikling og l�ring. Mye indikerer at SSV har negativ innvirkning p� skoleprestasjoner og blir ofte assosiert med sosiale, emosjonelle og atferdsproblemer. Sannsynligheten for at barn med SSV f�r lesevansker er h�y, ca. 70-90 (Bishop 1997, Stackhouse 2000) �rsakssammenhengene mellom spr�kvansker og tilleggsvansker er imidlertid uklare.Bilde 14: SSV er tett sammenbundet med vansker senere i barnets utviklingen, fordi spr�kevnen er sterkt relatert til bla kognitive funksjoner, fremtidige ese- og skriveutvikling og l�ring. Mye indikerer at SSV har negativ innvirkning p� skoleprestasjoner og blir ofte assosiert med sosiale, emosjonelle og atferdsproblemer. Sannsynligheten for at barn med SSV f�r lesevansker er h�y, ca. 70-90 (Bishop 1997, Stackhouse 2000) �rsakssammenhengene mellom spr�kvansker og tilleggsvansker er imidlertid uklare.

17. Unni Espenakk/07 17 Tidlige kjennetegn p� spr�kvansker� Sparsom babling Sier sine f�rste ord og setninger senere enn jevnaldrende Starter ofte ikke � snakke f�r ved 3-4 �rs alder, og selv etter det g�r utviklingen langsomt Begrenset ordforr�d Ordletingsvansker Kategoriseringsvansker Bilde 15: Det kan v�re vanskelig � identifisere spr�kvansker i tidlig alder daa barnet er i stadig utvikling. Diagnosene og utrykksformene for problemene endrer seg over tid og ettersom barnet vokser og utvikler seg. Uttalevansker, sier dutt/gutt, tu/ku, kog/tog, bomst/blomst Ofte vansker med skillet entall/flertall, pronomen, b�ying av verb osv. Setningsoppbyggingen. Utelatelse av grammatiske sm�ord, b�ying av verb, eks. mamma g� (gikk), gutten fikk mange bok (b�ker)Bilde 15: Det kan v�re vanskelig � identifisere spr�kvansker i tidlig alder daa barnet er i stadig utvikling. Diagnosene og utrykksformene for problemene endrer seg over tid og ettersom barnet vokser og utvikler seg. Uttalevansker, sier dutt/gutt, tu/ku, kog/tog, bomst/blomst Ofte vansker med skillet entall/flertall, pronomen, b�ying av verb osv. Setningsoppbyggingen. Utelatelse av grammatiske sm�ord, b�ying av verb, eks. mamma g� (gikk), gutten fikk mange bok (b�ker)

18. Unni Espenakk/07 18 Vansker med uttale (gutt/gutt) grammatikk (bok/boker) og setningsdannelse Vansker med � oppfatte felles beskjeder Glemmer fort hva ting heter Vansker med � f�lge med i samlingstunden Liker ikke � bli lest for Vansker med � tilpasse spr�ket til situasjonen (pragmatikk)

19. Unni Espenakk/07 19 Kjennetegn fortsetter� Gir merkelige svar p� henvendelser Bruker mye kroppsspr�ket Strever med oppmerksomhet og konsentrasjon i spr�klige situasjoner Kan oppfattes som uoppdragen og umotiverte Leker ofte med yngre barn, vansker med � forst� regler i lek Gir korte og mangelfulle svar p� henvendelser

20. Unni Espenakk/07 20 Viktig at foreldre, helses�stere, l�rere og andre f�r god informasjon om hva spr�kvansker er Forskjell p� det � ikke forst� spr�k- og ulydighet Atferden kan v�re et uttrykk for: at barnet trenger pause at barnet ikke har forst�tt for frustrasjon

21. Unni Espenakk/07 21 Foreldre til barn med spr�kvansker Vil ofte ha skyldf�lelse og lete etter �rsaker Bekymre seg for fremtiden, venner , skole F�le at spr�kvansken kommer fra sin familie M� f� vite at vanskene ikke er p�f�rt av dem M� f� hjelp til � f� forst� at finnes hjelp for barnet deres