SAK 41/2011  Samarbeidsutvalget 27. oktober
Sponsored Links
This presentation is the property of its rightful owner.
1 / 31

2) Oppnevning av representanter til: Klinisk samarbeidsutvalg N-T Regional koordinerings-gruppe PowerPoint PPT Presentation


  • 85 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

SAK 41/2011 Samarbeidsutvalget 27. oktober 1) Kort informasjon om ”Helhetlig plan svangerskaps-, fødsels- og barsel inkludert beredskap og følgetjeneste. 2) Oppnevning av representanter til: Klinisk samarbeidsutvalg N-T Regional koordinerings-gruppe.

Download Presentation

2) Oppnevning av representanter til: Klinisk samarbeidsutvalg N-T Regional koordinerings-gruppe

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


SAK 41/2011 Samarbeidsutvalget 27. oktober1) Kort informasjon om ”Helhetlig plan svangerskaps-, fødsels- og barsel inkludert beredskap og følgetjeneste

  • 2) Oppnevning av representanter til:

  • Klinisk samarbeidsutvalg N-T

  • Regional koordinerings-gruppe


Regional plan for svangerskap, fødsel og barselomsorg i midt-Norge

  • Felles regional overordnet plan for kommuner og sykehus, vedtatt november 2010

  • Grunnlag for plan(er) i hvert fylke (helseforetak og kommuner)

  • Beredskap og følgetjeneste inngår som en del av planen

  • HNT utredet saken påoppdrag fra HMN RHF


Helhetlig plan svangerskap, fødsel og barselinkludert beredskap og følgetjeneste

  • Arbeidsgruppe, oppnevnt juni:

  • Wenche P. Dehli, Helse Nord-Trøndelag, leder arbeidsgruppen

  • Trude Viem Dahl, enhetsleder helsestasjon, Steinkjer

  • Bodil Dyrstad, kommuneoverlege - Stjørdal

  • Tina Eilertsen, avdelingsleder og –overlege, Helse Nord-Trøndelag

  • Anne Judith Skarland, jordmor – Høylandet

  • Liv Hanne Gansmo, jordmor, HNT og Levanger

  • Heidi Klingen Lauten, jordmor – Nærøy

  • Rune Modell, prehospital klinikk – Helse Nord-Trøndelag

  • Torgeir Schmidt- Melbye, kommuneoverlege, Leksvik

  • Bodil Klev Urstad, jordmor – Snåsa

  • Lene Fundtaune, brukerrepresentant – ”Liv laga”, Stjørdal

  • Aini Storvik, sekretær, Helse Midt- Norge


Overordnet prosess

Følgetjeneste

over 1,5 time

(foretak)

Svangerskap (kommune)

Fødsel

(foretak)

Barsel

(foretak)

Barsel

(kommune)


Prinsipp for oppfølging i svangerskap – fødsel og barsel

  • Differensiere i kvinne og/eller barn i ”rød” og ”grønn”

  • (utvide bruken av etablert nasjonal kategorisering innen fødselshjelp)

  • ”Grønn”

    • Friske gravide

    • Normale fødsler

    • Barselforløp uten komplikasjoner

      -> Standardisert oppfølging, mindre kontroller enn i dag

  • ” Rød”

    • Utarbeide klare seleksjonskriterier for ”rød” i alle faser

    • Følge nasjonale retningslinjer for svangerskapskontrollen

    • Styrke tilbudet i alle faser til ”røde”, spesielt i forhold til rus/psykiatri,, sosiale forhold

      -> individuell oppfølgingsplan, ressurser ”vris” over til de med særlige behov


Risikogrupper – særlige behov

  • Asylsøkere/flyktninger

  • Tenåringsgravide

  • Rus - alkohol

  • Røyking

  • LAR

  • Kroniske sykdommer, tidligere komplikasjoner

  • Funksjonshemmede

  • Overgrep/vold

  • Fødselsangst

  • Psykiske lidelser

  • Somatisk sykdom/særlige tilstander hos mor og/eller barn

  • Samordnede tjenester og kontinuitet

  • Kommunikasjon, tolketjenester


Svangerskap - differensiere i ”rød” og ”grønn”

  • ”Grønne” svangerskap

    • 8 svangerskapskontroller, inkl ultralyd.

  • Utarbeide klare seleksjonskriterier for ”rød”

    • Spesiell vekt på sykososiale forhold

    • Individuell oppfølging, styrke tilbudet til ”røde”

  • Fokus på kvalitetssikring av førstegangskontroll

  • Legge plan for oppfølgingen, både ”rød” og ”grønn”

  • Formell informasjonsutveksling mellom jordmor og fastlege etter førstegangskontrollen

  • Allerede etter 1 kontroll henvise videre de som skal følges opp i samarbeid med andre.


Barsel - differensiere ”rød” – ”grønn”

  • Tidlig melding til kommunen om fødsel. Fortrinnsvis umiddelbart etter fødsel

    • Tidlig varsel til hjemkommune om spesielle forhold

  • Mor-barn-vennlige sykehus.

    • Strenge besøksrestriksjoner – kun far og søsken

    • Standardisert og tydelig innhold i barseloppholdet.

  • Tidlig hjemmebesøk

    • Plan for individuell oppfølging ved særlige behov

  • Tilby inntil 3 liggedøgn, sykehuset har ansvar for barnelege ktr, føllings prøve etc inntil 3 dager der mor skrives ut tidligere.


Barsel - oppfølging når barn ikke blir med hjem

  • Rutiner for å sikre hvem som gjør hva ved:

  • Dødfødsel

  • Omsorgsovertagelse

  • Spesielle behov

  • Utarbeide særlig retningslinjer for slike tilfeller.

  • Sykehuset må initiere oppfølging hvis særlig forhold oppstår under sykehusoppholdet

  • Kommunen initierer hvis oppfølgingsbehov er kjent på forhånd – spesiell utfordring ift barnevern. Må prioriteres.


Kommunikasjon og informasjonsflyt - vi må styrke formelle rutiner og kvalitetssikre pasientopplysninger

  • Helhetlig omsorg hvor personalet er samkjørt,

  • uansett sykehus eller kommunehelsetjeneste

    • Felles holdninger – det er ikke noe valg å unnlate forholde seg

      til besluttede planer

    • Standardisert, kunnskapsbasert innhold

    • Avklarte varslingsrutiner mellom AMK, legevakt, sykehus, jordmor

  • Typiske sviktområder

    • Info som ikke er tilgjengelig for vaktpersonell

    • Uformelle informasjonsrutiner

  • Felles/enhetlige IT (ev papirbaserte løsninger)

    • Elektroniske helsekort - revideres raskt, må kunne leses på alle nivå.

    • Alle meldinger må bli elektroniske)

    • Hjemmesider med oppdatert pasientinformasjon og prosedyrer ved hvert sykehus og i hver kommune


Hva i planen kan redusere kostnadene?

  • Redusere til anbefalt antall kontroller friske gravide

  • Kombinasjonsstillinger (optimal utnyttelse av kompetanse og kapasitet)

  • Hensiktsmessig informasjonsflyt

  • Hensiktsmessig oppgavefordeling

    • Unngå unødvendige henvisninger

    • Telefonkonsultasjoner, godt samarbeid. Unngå ”for sikkerhetsskylds henvisninger”

  • Bedre samarbeid – besparende på sikt!


Hva i planen kan vil øke kostnadene

  • Styrke tilbudet til grupper med særlige behov

  • Utstrakt bruk av tverrfaglige/etatlige arbeidsgrupper

  • Krav til økt bemanning som følge av ”et trygt fødetilbud” og ”utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelstjenesten”, begge 2010.

  • Samarbeidsarenaer – møter/samlinger

  • Kurs, utdanning, hospitering, rotasjon


BeredskapFølgetjeneste


  • Lierne – 8

  • Namsskogan – 3

  • Grong – 4

  • Høylandet – 7 (herav 1 SeaKing)

  • Overhalla – 2

  • Fosnes – 1

  • Flatanger – 1

  • Vikna – 21

  • Nærøy – 31

  • Leka – 4 (1 LA)

  • Bindal – 5

  • 2 oppdrag for andre kommuner

Bruk av ambulanse til fødselshjelp 2009 / baseline - 207 oppdrag

  • Roan – 2 (7)

  • Osen – 3 (10)

  • Steinkjer – 28

  • Namsos – 15

  • Meråker – 10

  • Stjørdal – 24

  • Frosta – 2

  • Leksvik – 12 (herav 1 LuftAmb)

  • Levanger - 5

  • Verdal – 10

  • Mosvik – 1

  • Verran – 3

  • Namdalseid – 4

  • Inderøy – 3

  • Snåsa – 4

Stort forbruk ift. befolkning

  • Av 207 oppdrag er ca. ¼ oppdrag i Vikna /Nærøy.

  • Dersom alle kommuner skulle brukt ambulanse like mye, ville antall oppdrag økt til 700 pr. år – det vil bety store ekstrakostnader.

  • En målsetning må derfor være å redusere bruk av ambulanse til inntransport, dvs. se på kriterier for amb.transport / rutiner i svangerskapsdelen.


Problemstillinger diskutert

  • Ulike forhold – geografi, demografi, transport, etc

  • Beredskapsmodeller

  • Reisetid

  • Hva kan utløse følgetjeneste - kriterier

  • Kompetansekrav

  • Kostnader – kost-nytte

  • Avtaler

  • Samhandlingsrutiner

  • Kommune utenfor helseregionen RHFet

  • Kommuner utenfor HFet

  • Fødetall i hver kommune - fødselstall stiger totalt sett 2010 - 2020 - 2030


Mål for beredskap og følgetjeneste

  • Fødende skal oppleve transport og fødesituasjonen som trygg og forutsigbar

  • Det skal være beredskap og følgetjeneste der reisetid til fødeavdeling overstiger 1,5 time

  • Sikre tilgang til fødselskompetanse ved behov for vurdering og bistand ved transport til sykehus.

  • Redusere antall fødsler i ambulansebil

  • Unngå unødige ambulanse- og drosjetransporter til sykehus

  • Unngå unødige/for tidlige innleggelser

  • Regulerte beredskapsordninger, basert på ordinære vakt/arbeidstidsordninger. Avtaler med kommunene, AMK og legevaktene.


Kompetansekrav v/beredskap og følgetjeneste

  • Følgetjeneste har 2 hovedmål

  • Sikre med.faglig forsvarlighet

  • Skape trygghet for den gravide underveis til fødeinstitusjon

  • Grunnleggende fødselshjelp

  • Kunnskap om faresignaler

  • Forløsning

  • Komplikasjoner

  • Samt å ta seg av den nyfødte


Hva kan utløse ambulanse/følgetjeneste?

  • Vannavgang, hode/høyt – bevegelig, avvikende leie

  • placentaløsning

  • Truende prematur fødsel

  • Multipara i fødsel

  • Vannavgang og etablerte rier

  • Hvis i fødsel, kvinner m/psykososiale problemstillinger (fødselsangst, tidl. dødfødsel, tidl traumatisk fødsel)


Reisetid – beregning og begrunnelse

  • Store variasjoner i beredskap og følgetjeneste i dag. Ønsker ikke å øke omfanget, men standardisere tilbudet.

  • Viktig å få felles og forutsigbare ordninger, men det er ikke grunnlag for å øke omfanget av beredskaps og følgetjenestetilbudet ift dagens ordninger.

  • Regner tid normaltid fra kommune til sykehus, ikke korrigert for ambulansestasjonens plassering og utrykningstid (utrykningstid = 84% av normaltid).

  • Inklusiv ferjetid for de steder som er avhengig av det (eks. Leka).

  • Ellers regnes tid langs vei dersom mulig (ikke helikoptertid).

  • Regne nærmeste sykehus i fylket ut fra pasientens oppholdssted


Normaltid ut fra dagens struktur

Tid fra kommunesenter til sykehus(ikke tatt hensyn til ambulansestasjonens plassering, og ikke korrigert for utrykningstid)


Beredskapsmodeller:

  • 1)Vaktsamarbeid mellom kommuner (jfr Ytre Namdal)

  • Over 1,5 t reisetid

  • 130 fødsler eller mer?

  • 2)Beredskapsordning knyttet til basissykehus

  • Møtetjeneste kommuner > 1,5 time

  • Lave fødselstall

  • Spredte kommuner

  • 3)Beredskapsordninger for enkeltstående kommuner med lavt fødselstall (< 10 fødsler (?)), avstander > 1,5 t

    • Jordmor i vakt fra 6 dager før termin. Kommunen fakturerer HFet.


Avtalene med kommunen bør inneholde:

  • Innholdet i beredskaps- og følgetjenesten

    • Hva forventes

    • kvalitetskrav

  • Retningslinjer for fakturering - oppgjør

  • Hvem som har ansvar for å planlegge og koordinere beredskapen mellom kommunen

  • Hva gjøres ved sykefravær

  • Ev særlige ordninger i ferier/høytider

  • Rutiner ved samtidighetskonflikter

  • Hvem informerer om ordningen til innbyggere/fødende

  • Ansvaret for en til enhver tid oppdaterte vaktlister/tlf legevakt og AMK


Regional helhetlig plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg Brev fra RHFet om implementering

Brevet beskriver 3 tiltak- Samarbeidsutvalget bes beslutte prosess vedrørende representanter til: 1)klinisk samarbeidsutvalg og 2) regional koordineringsgruppe


Implementering av regional helhetlig plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg


3 tiltak

  • 1) Tiltak i samarbeid med kommunene

    • Videreutvikle administrativt samarbeid

    • Opprette klinisk samarbeidsutvalg

  • 2) Tiltak som iverksettes i helseforetakene

    • Implementere nasjonale/regionale standarder og anbefalinger

    • Beslutte struktur på følgetjenesten

  • 3) Opprettelse av regional administrativ koordineringsgruppe


Forts.; Tiltak som iversettes i Helseforetakene

  • ”Et trygt fødetilbud” lagt til grunn for utviklingsarbeidet i

  • sykehusenes avdelinger

  • HNT deltar i og gjennomfører tiltak anbefalt i

  • regionalt fagnettverk obstetrikk og gynekologi.

  • Hnt vil delta og følge opp arbeiddet i det lokale kliniske

  • samarbeidsutvalget og det regionale administrative utvalget.


Forts.; Regional koordineringsgruppe

  • Det skal opprettes en regional koordineringsgruppe hvor det skal være en

  • representant fra HNT og en fra en kommune. Det er en gruppe med

  • administrativt fokus, bl a en samordning av oppdragene som settes ut til

  • de kliniske samarbeidsgruppene mellom hvert HF og kommunene.

  • Foreslår at representanten kan være en tjenesteleder eller jordmor.

  • Første møte 16. november.

  • Denne gruppen vil ha en varighet på et par år.


Oppnevning av representanter fra Nord-Trøndelag til:1) klinisk samarbeidsorgan for svangerskaps-, barsel og fødselsomsorg 2) Regional koordineringsgruppe

  • Forslag til prosess:

  • HNT sender ut brev til rådmann/helse og sosialsjef i hver kommune og orienterer om opprettelsen av både det administrative regionale utvalget og det kliniske lokale utvalget.

  • Kommunene bes om forslag på 5 kandidater (en fra hver av de 5 ”kommunesammenslutningene”) innen 15. november til det kliniske samarbeidsutvalget, og forslag til en kommunerepresentant i regional koordineringsgruppe innen 9/11.

  • Klinikkleder BFK/direktør forslår 4 kandidater fra HNT.

  • Det er en fordel hvis vi får tverrfaglig representasjon; jordmor, lege, helsesøster.

  • Samarbeidsutvalget gir leder av samarbeidsutvalget fullmakt til å oppnevne kandidatene innen 11. november.


  • Login