1 / 22

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORSK HØYERE UTDANNING

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORSK HØYERE UTDANNING. Nasjonal konferanse, Bergen, 25. – 26. januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet. KVALIFIKASJONSRAMMEVERK – EN NORSK OPPFINNELSE?. Beslutning om å begynne Sette dagsorden Organisere prosessen Utvikle profilen Konsultasjoner

ulfah
Download Presentation

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORSK HØYERE UTDANNING

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORSK HØYERE UTDANNING Nasjonal konferanse, Bergen, 25. – 26. januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet

  2. KVALIFIKASJONSRAMMEVERK – EN NORSK OPPFINNELSE?

  3. Beslutning om å begynne Sette dagsorden Organisere prosessen Utvikle profilen Konsultasjoner Godkjennelse Administrativ ordning Iverksettelse Innpasse kvalifikasjoner Selvsertifisering Web-side NASJONALT RAMMEVERK: UTVIKLINGSETAPPER

  4. ETAPPER 1 - 6 • Etapper 1 – 6 fullført i Norge? • Norge har i europeisk sammenheng god tradisjon for å ta berørte parter med på råd

  5. ETAPPE 7: ADMINISTRATIV ORDNING • Nesten ferdig? • Viktig å avklare ansvarsforhold og “hvem gjør hva?” • Departementet • Institusjonene • Kvalitetssikringsorganet • Organ for kvalifikasjonsrammeverk? • Hvordan sikre løpende kommunikasjon og konsultasjoner? • Hvordan sikre felles forståelse av etappe 8 og 9?

  6. ETAPPE 8: IVERKSETTELSE • Revidere studieprogrammer i forhold til rammeverket • Formulere læringsutbytte • Vurdere hvordan studieprogrammer “henger sammen” • fremdriftsruter (progression routes) • muligheter for overgang mellom studieprogrammer • Kanskje den største utfordringen i hele prosessen

  7. UTFORDRING: FORSTÅ KVALIFIKASJONER • Kvalitet • Arbeidsinnsats • Nivå • Profil • Læringsutbytte

  8. KVALITET • Individuell kvalitet: karakterer • Vanskelig å “lese” ulike karaktersystemer • ECTS-skala, men fare for “karakterinflasjon”? • Institusjonskvalitet: • Kvalitetssikring NB også -utvikling • European Standards and Guidelines • Minimumsstandard eller “det beste”?

  9. ARBEIDSINNSATS • Hvordan bestemme antall studiepoeng for hvert emne eller program? • Viktig opplysning for studenter • Mulige motstridende tendenser: • Jo flere studiepoeng på et emne, jo høyere prestisje? • “Alt viktig må med, særlig i mitt kurs” • Urealistiske forventninger om faktisk arbeidsinnsats • Total arbeidsmengde

  10. KOMPETANSE • Fagspesifikk • Det en student forventes å kunne i faget på et gitt nivå (f.eks. første grad i statsvitenskp) • Generisk/allmenn • Det alle studenter forventes å kunne på et visst nivå • Utfordring: detaljert nok til å være meningsfylt, men ikke så detaljert at det dreper kreativitet

  11. GENERISK KOMPETANSE • Tre kategorier ifølge TUNING: • Instumentelle (instrumental) • Mellommenneskelige (interpersonal) • Systemkompetanse (systemic) • Poenget er ikke å sette i bås, men å vurdere hvilke viktige kompetanser høyere utdanning gir i tillegg til de “rent faglige”

  12. GENERISK KOMPETANSE: NOEN EKSEMPLER • Formidling: kunne beskrive kompliserte fenomener forståelig • Uttrykksevne og språkkompetanse • IT-kompetanse • Organiseringsevne • Kunne oppsummere og avslutte • Kunne arbeide alene og på lag • Holdninger: respekt for andre • Allmenn kultur

  13. PROFIL • Individuell profil • Spesialisering/fordypning • Elementer med tilknytning til fordypningen • Elementer uten tilknytning til fordypningen • Kombinere fagspesifikk og generisk kompetanse • Vektallsordning gjør dette lettere, men det er fortsatt en utfordring å finne riktig balanse

  14. LÆRINGSUTBYTTE: EN DEFINISJON • A learning outcome is a written statement of what the successful student/learner is expected to be able to do at the end of the module/course unit or qualification. The key aspect …is the desire for more precision and consideration as to what exactly a learner acquires in terms of knowledge and/or skills when they successfully complete a period of learning. • (Stephen Adam, etter en gjennomgang av forskjellige definisjoner)

  15. LÆRINGSUTBYTTE: ET EKSEMPEL • Studenten vil vise evne til å kommunisere på et nivå og med en naturlighet som muliggjør levende kommunikasjon med personer som har språket som morsmål. • (basert på the Common European Framework of Reference for Languages)

  16. ET ANNET EKSEMPEL • Ved avslutningen av seminaret vil deltagerne ha en forståelse av begrepet “kvalifikasjoner” og en oversikt over de viktigste utviklingstrekk m.h.t. kvalifikasjonsrammeverk i Europa. De vil være i stand til å bidra til å tilpasse studieprogrammer ved egen institusjon til det nye norske rammeverket.

  17. LÆRINGSUTBYTTE • Det en student: • vet • forstår • kan utføre • også holdninger? • Fagspesifikke og generiske kompetanser

  18. NOEN UTFORDRINGER • Finne en rimelig balanse mellom fagspesfikk og generisk kompetanse • Utvikle forståelige og meningsfylte beskrivelser • Men særlig å omsette beskrivelsene til praksis

  19. ETAPPE 9: INNPASSE KVALIFIKASJONER • Bestemme nivå for kurs og studieprogrammer • Se dette i forhold til forventet læringsutbytte • NB nivå, arbeidsmengde og kvalitet er ikke det samme… • Hvordan innpasse eldre kvalifikasjoner?

  20. SELVSERTIFISERING • Departementets ansvar • Berørte parter bør delta • Identifisere passende utenlandske eksperter • Rapporten blir det norske systemets visittkort • Kan ikke formelt overprøves av andre land eller “Bologna”… • …men må overbevise internasjonalt

  21. WEB-SIDE • Viktig kommunikasjonsverktøy under og ikke bare etter prosessen • På norsk og engelsk • Forbindelse mellom Norges rammeverksside og enkelte institusjoner? • Det norske rammeverkets ansikt utad

  22. KOMMER VI I MÅL?

More Related