1 / 15

Å vokse opp med funksjonshemming

Å vokse opp med funksjonshemming. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning. Oversikt. Formål: et bakteppe – hva ligner, hva er forskjellig, hvor må en regne med utfordringer Fokus på tema der minoritetsfamilier trolig er «at risk» To historiske utviklingslinjer:

tea
Download Presentation

Å vokse opp med funksjonshemming

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Å vokse opp med funksjonshemming Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning

  2. Oversikt • Formål: • et bakteppe – hva ligner, hva er forskjellig, hvor må en regne med utfordringer • Fokus på tema der minoritetsfamilier trolig er «at risk» • To historiske utviklingslinjer: • «ny» arbeidsdeling mellom familien og det offentlige • En vanlig familie? • Møtene med hjelpeapparatet • Inkludering/ integrering • Økt risiko for segregering? • Foreldrenes valg

  3. Å vokse opp med funksjonshemming, 1997-2012 • Barn født 1993-95 • Fysisk funksjonsh., lærehemming, sammensatte funksjonsvansker • Spørreskjema til 600 familier • Intervju 30 familier • Fem faser: • barnehage, tidlig barneskole, mellomtrinn, ungdomsskole, videregående skole

  4. Vanlig familie? • Litt lavere skilsmisserate • Mor jobber nesten like ofte som i andre familier • Men ikke før barna er i skolealder • Og hun jobber klart oftere deltid hele oppveksten • Hvorvidt mor jobber, handler om hennes utdanning • Hvor mye, handler om grad av funksjonshemming • Far jobber mindre overtid • De har like mange søsken som i andre familier • Søsken forteller: «vi er som alle andre»

  5. Skille lag?

  6. Mor i jobb?

  7. «Kampen med hjelpeapparatet» «Det tyngste er ikke å ha en funksjonshemmet unge, det tyngste er den kampen en må ha med hjelpeapparatet. Det er det veldig mange som sier» far, førskolebarn • Første bilde: rimelig fornøyd med tilbudet man har • Andre bilde: sterkt kritisk til hva en må igjennom før tilbudet er på plass • Stor forskjell på prosess og resultat

  8. Første møte • Forskjell på det som avdekkes straks og det som tar tid • Blandete erfaringer, men • Vente og se (bli tatt på alvor) • Ivaretakelse (formidling av diagnosen) • Informasjon (hva og når, gitt og mottatt) • Etterlatt i et ingenmannsland «Da sa legen at han kom til å bli ganske psykisk og fysisk funksjonshemmet, og så ble vi sendt hjem. Rett og slett» Mor, fireåring med sammensatte vansker

  9. Andre møte • Informasjon («de gjemmer heller reglene») • Fragmentering – flerhodet troll • Ekstraomganger (nei i første instans) • Vilkårlighet – personavhengighet • Mistenksomhet • Ny erklæring på Down syndrom • Å måtte tegne et negativt bilde av barnet

  10. Senere møter • Det er stadig nye milepæler • Skolen • Behov endrer seg • Mange vedtak av kort varighet • Fra novise til ekspert • - eller resignert? • Nye koordineringstiltak: IP • Så jeg gjør det selv, for å si det sånn (mor, 17-åring) • 11% enig i at IP har medført et mer helhetlig og koordinert tilbud

  11. Inkludering/integrering • Gi meg en sjanse • Mistanke om at en lettere tyr til særtiltak («to ting – det blir for mye for oss») • Det generelle bildet: • Alder/ klassetrinn • Type og grad av funksjonshemming • Kommunestørrelse (i grunnskolen) • Spesialpedagogen og veien ut av klasserommet • Fokus her: foreldrenes valg

  12. Andelen utenfor vanlig klasse

  13. Foreldres valg? • To teser: • Foreldrene etterspør spesialenheter • Det skjer på skolens initiativ • Foreldre forteller: • Barnehagen: Ikke noe tema, styres av tilbud (og ledige plasser) • Lite som tyder på at de er pådyttet noe de ikke ønsker

  14. Foreldre forteller - skolen • Spørsmålet tematiseres knapt: • Vanlig skole: fysisk funksj., rurale strøk • Spesialenhet: • Integrering anses utopisk, ressurser, «ferdig tilrettelagt» • Alle fra denne barnehagen går der • Valgsituasjoner: • Nærskolen negativ (merk: gjelder adm, ikke ppt: «har ikke noe tilbud», «kan ikke noe om slike»)/ Ledig plass • Vurderer ulike vanlige skoler • Ingen velger segregring, men flere ser det som det eneste realistiske • Kan slike prosesser påvirkes av minoritetsstatus?

  15. Konklusjon • Kan ikke sammenligne • Flere av de kritiske prosessene vil etter all sannsynlighet påvirkes av: • Språk og kommunikasjon • Kunnskap om velferdsordninger • Nettverk og portåpnere • Portvoktere (eks trygd, skole) • der minoritetsfamilier etter alle solemerker er mer utsatt om det ikke kompenseres

More Related