1 / 24

Sosial kompetanse

Sosial kompetanse. Follo 18.10.2011 Hanne Jahnsen. Sosial kompetanse – hva er det?. Om sosial kompetanse blir det ofte sagt: ja, men det er jo sunn fornuft, vanlig høflighet ol. Hva tenker dere på når dere hører sosial kompetanse?. SOSIAL KOMPETANSE.

tahlia
Download Presentation

Sosial kompetanse

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Sosial kompetanse Follo 18.10.2011 Hanne Jahnsen

  2. Sosial kompetanse – hva er det? • Om sosial kompetanse blir det ofte sagt: ja, men det er jo sunn fornuft, vanlig høflighet ol. • Hva tenker dere på når dere hører sosial kompetanse?

  3. SOSIAL KOMPETANSE • Relativt stabile kjennetegn ved barn, unge og voksne i form av ferdigheter, kunnskap og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner. • De fører til en realistisk oppfatning av egen kompetanse og er en forutsetning for sosial mestring og sosial akseptering, samt personlig tilfredsstillende vennskapsforbindelser.

  4. Sosiale ferdighetsområder • SAMARBEID – dele med - og hjelpe andre – følge regler og beskjeder – gjøre ting sammen • EMPATI – se ting fra andres synsvinkel og forstå hvordan andre har det – vise omtanke og respekt for andres følelser og synspunkter – innlevelse og medfølelse • LEK, GLEDE OG HUMOR

  5. Sosiale ferdighetsområder • SELVKONTROLL – bringe følelser under tankemessig kontroll (telle til 10) • SELVHEVDELSE – hevde egne meninger og rettigheter på positive og tydelige måter – ta initiativ, presentere seg og motstå negativt gruppepress • ANSVARLIGHET – holde avtaler og forpliktelser – vise respekt for eiendeler og arbeid

  6. Hva er viktigst? • Samarbeid • Empati • Selvkontroll • Positiv selvhevdelse • Ansvarlighet • Lek og humor

  7. Like å lære Se positivt på livet Akseptere egne og andres spesifikke utfordringer Innlede, holde på og utvikle vennskap Stå i nære relasjoner Utvikle barnets egne ressurser Delta i samfunnsdebatter Ta seg av små praktiske ting Ta i mot kritikk på en hensiktsmessig måte Hvorfor er sosial kompetanse viktig? Få et best mulig liv Få en jobb de liker Ta selvstendige avgjørelser Være sosialt fleksible og rause Håndtere skolehverdagen godt Se framover og legge planer Være opptatt av løsninger Kunne si nei til ting de ikke vil være med på Kunne løse konflikter Mulige mål for oppdragelse av barn

  8. Sosial kompetanse en ressurs • Vi viser ulike sosial kompetanse avhengig av: • Hvem vi er sammen med • Hvilken arena vi er på • Humør og følelsesmessig tilstand • Temperament • Tid på døgnet

  9. Hvorfor er det viktig å lære seg sosiale ferdigheter og sosial kompetanse • Det er en forutsetning for vennskap • Det innebærer involvering i - og omtanke for andre • Det er en ”vaksinasjonsfaktor” mot problematferd • Det representerer ulike positive mestringsstrategier • Det øker trivsel i hjemmet, i nærmiljøet og på skolen • Det innebærer evne til å glede seg - vise og takle humor • Sosial kompetanse og skolefaglige ferdigheter har nær sammenheng • Det innebærer positiv selvrealisering • Det er helsefrembringende • Det betyr at en kan tilpasse seg ulike miljøer • Det betyr at en kan vurdere egne og andres handlinger

  10. Sosial kompetanse • Nyere forskning hevder at alle barn er født sosiale - ikke kun med en disposisjon for sosialitet • Spebarn søker menneskestemmer og ansikter • De tar selv initiativ til positiv samhandling gjennom blant annet å smile, lage lyder og gjennom å bevege seg

  11. Sosiale ferdigheter kan læres • på lik linje med skolefaglige og praktiske ferdigheter og drivkraften i utviklingen er samspillet mellom barnet og omgivelsene • Tegne, fortelle, diskutere • Rollelek og rollespill • Begrunne og argumentere for at en bestemt atferd er hensiktsmessig • Snakke om etikk, å være «snill», omsorgsfull, vise hensyn ol • Være en god modell • Legge til rette for trening • Legge til rette for lek med andre barn • Ros, ros ros

  12. 4 viktige forutsetninger for læring av sosial kompetanse • Språkferdigheter • Kommunikasjonsferdigheter, rolletaking • Nonverbale basisferdigheter på mikrososialt nivå (smile, nikke) • Motorikk • Motivasjon • Er knyttet til følelser og oppmerksomhet • Opplæringen må ha en sosial innramming • Jevnaldrende må være tilgjengelig • Å ha en verdsatt rolle • Den enkelte må kunne bidra til jevnaldergruppens produksjon av trivsel, lek, humor

  13. Læring av sosial kompetanse • Sosial persepsjon • At barn er oppmerksomme på og nøyaktig koder og avkoder sosiale signaler 8se de relevante signalene) • Å kunne avlese ansiktsuttrykk • Å forstå innhold i kommunikasjonen • Å avlese leken • Perspektivtaking og innlevelse • Å leve seg inn i andres situasjon • Problemløsningsferdigheter • Se tegn på følelser og vurdere om problemer bør løses • Identifisere problem og velge mål • Alternative løsninger velge løsning • Tenke konsekvenser og planlegge • Gjennomføre og evaluere • Sosialt effektiv atferd • Omsette beslutninger til handling

  14. ” Catch the children being good” Så flink du er til å dele Så hjelpsom du er! Du er jammen omtenksom! Så raskt du fant fram tingene dine Det var hyggelig sagt! Du er nok en god venn å ha!

  15. Eksempler på sosiale miniferdigheter • Smile og si hei når du møter folk • Be om hjelp • Hjelpe andre • Lytte til venner • Spørre om å være med i lek • Ta imot initiativ til lek fra andre • Si nei hvis du ikke vil være med • Få andre med i lek • Si i fra om du oppfatter noe urimelig • Rose andre • Ta i mot beskjed • Trøste venner som er lei seg • Si i fra hvis du opplever deg eller venner urettferdig behandlet • Bruke og reagere aldersadekvat på humor • Gjøre lekser • Ha med seg bøker og utstyr • Tilpasse seg til ulike regler, skole, fotball, hjemme • Ta i mot ros på en positiv måte • Stå på egne krav når det passer

  16. Læringsarenaer • Hjemme i familien • I lek med andre barn • Barnehage/skole/SFO • Fritidsaktiviteter som idrett, musikk, dans, teater ol • I selskap/fødselsdag • Det vil si at sosiale ferdigheter og sosial kompetanse læres når man er sammen med andre • Sosiale ferdigheter og sosial kompetanse læres best i et fellesskap med ulikt kompetente alle (vanlig klasse)

  17. Hvordan legge til rette • Få erfaring med ulike sosiale settinger • Ha mange ulike opplevelser og erfaringer slik at man kan kjenne igjen ulike situasjoner og bruke de erfaringene man har • Lære signaler slik at de vet hvordan det passer seg å handle eller å være. Hvis noen sier sånn … da er det lurt å gjøre slik

  18. Sosial kompetanse • gjør det mulig å nå sosiale mål som å etablere positive sosiale relasjoner til jevnaldrende så vel som voksne. • Å følge regler, eller å leve opp til normer og forventninger til akseptabel atferd hjemme, på skolen eller i fritiden. • Sosialt kompetente barn kan også formidle og hevde sine ønsker og behov på en sosialt effektiv måte. • er funksjonell og bidrar til at barn kan mestre viktige utviklingsoppgaver på ulike alderstrinn. • kvalifiserer til framtidige behov og situasjoner slik at barn er rustet til å møte utfordringer senere i oppveksten. • Med økende alder øker barn sin kompetanse og blir de bedre i stand til å forstå sine omgivelser eller til å påvirke dem slik at de bedre ivaretar egne behov. • Når barn blir ungdom og ungdom blir voksne, trenger de nye og ofte bedre organiserte ferdigheter for å mestre utviklingsoppgaver.

  19. Sosialt kompetente individer • Kontrollerer impulser og mestrer følelser • Forstår følelser og perspektiver hos de som er involvert • Er motivert for å løse problemer • Har tiltro til seg selv i å løse oppgaven • Finner flere alternativer – vurderer konsekvenser • Bestemmer seg og vurderer hindringer • Utfører planen med effektive ferdigheter • Overvåker og justerer planen • Bekrefter seg selv når de lykkes med å nå mål

  20. Sosial kompetanse • Kunnskap – kognitive forhold • Sosial forståelse og begreper om sosiale forhold • Problemløsningsferdigheter • Årsak- og virkningsforhold (attribusjoner) • Ferdigheter – atferd • Relasjons- og samarbeidsferdigheter • Ferdigheter for å innlede og holde på vennskap • Å kunne uttrykke på en positiv måte at ”jeg får til noe” (positiv selvhevdelse) • Holdninger – motivasjon – emosjoner/følelser • Ønske om å være en god venn, bety noe for andre - positivt • Emosjonell bevissthet og forståelse (når jeg er lei meg da er det vanskeligere å lytte til andre, da trenger jeg trøst) • Kognitiv (tankemessig) - emosjonell regulering og kontroll (hvis jeg blir sint er det lurt å telle til 10)

  21. Ros-prinsipper • Vær konkret og rett på • Ros rett etter den positive atferden • Vær glad og entusiastisk • Belønn alle forsøk på å vise god sosiale atferd • Lær barnet å rose seg selv • Ikke kombiner ros og kritikk • Ros både sosial og skolefaglige mestring • Ha fokus på atferd du vil ha mer av • Ros mens andre hører på • Hvis du har flere barn –ros samspillet dem i mellom • Legg til rette for at den positive atferden kan gjenta seg

  22. Forebygge uønsket atferd • Vis at du tror at barnet ditt kan • Gi tydelig oppfordring om ønsket atferd • Gi «riktig» oppmerksomhet/ros for ønsket atferd • Overse negativ atferd - hvis mulig • Når du skal dempe negativ atferd (gå tett innpå, få øye kontakt, vis intimitet) • Oppretthold ”flyt” i leken, flytt konflikter i tid eller sted • Avtalte konsekvenser for brudd på god atferd. Bruk dem, ikke vær ”grei” - MEN vis at du har tro på at barnet ditt klarer det og vær positiv og aksepterende

  23. Barn er dagpendler mellom barnehage/skole – hjem! • De kan oppleve å få: • Motstridende budskap eller • de opplever felles verdier • De kan oppleve verden som: • Kinesiske esker som stadig byr på nye overraskelser eller som et sammenhengende forutsigbart system • Det blir viktig å finne ut av: • Hvordan sammenhengen mellom verdier/kulturer i barnehage-, skole-, fritid- og hjemme oppleves av barnet selv?

More Related