Finanskrisa og kommuneøkonomien- hvordan er situasjonen for kommunene nå?

1. Finanskrisa og kommuneøkonomien- hvordan er situasjonen for kommunene nå? Per Richard Johansen, Vårkonferansen i ST, 10. juni 2009

2. Kraftig nedjustering av utsiktene siste halvår, særlig for internasjonal økonomi

3. Norsk lavkonjunktur; skyldes ikke bare den internasjonale finanskrisa • Konjunkturavviket • hvordan BNP for Fastlands-Norge avviker fra sin langsiktige trend • 10-års konjunktursykler • Viktigste konjunkturdrivere i siste konjunkturoppgang • internasjonal vekst • oljeinvesteringer • renter • finanspolitikk • Både oppgangen på 80-tallet og oppgangen nå ble i stor grad drevet av økt låneopptak i husholdnin-gene

4. Lave renter bidro kraftig til å forsterke konjunkturoppgangen her hjemme • Norges Bank holdt rentene lave, lenge • ønsket å stimulere til økt prisvekst for å nå inflasjonsmålet • selv om arbeidsmarkedet ble stramt og lønnsveksten skjøt i været • Lavere renter • stimulerer bolig-investeringer og privat konsum • basert på økt gjelds-opptak • Lave renter er som fri bar • nå kjenner vi bakrusen

5. Fallende/lave renter skapte også den internasjonale finanskrisa • Realrentene har falt med 4 prosentpoeng siste 25 år • lange: statsobligasjoner • korte: pengemarked • For investorer • har gitt jakt på økt avkast-ning, dvs vilje til økt risiko • økt etterspørsel etter risiko-papirer har gitt prisoppgang og svært god avkastning • For husholdningene • lav rente har stimulert til økt gjeld og pengebruk • To gjensidig selvforsterkende mekanismer, som førte til hhv • finanskrisa • den realøkonomiske krisa

6. Kan ikke utelukke at det amerikanske boligmarkedet nå har nådd bunnen

7. Mulig at også fallet i konsumet i USA har stanset opp

8. Selv den kraftigste konjunkturnedgangen i etterkrigstiden må ta slutt • USA leder an • EU sleper normalt 2 kvartaler etter USA • finanskrisa gjorde nedgangen synkron denne gang • oppgangen må likevel starte i USA • Mange synes nå å mene at bunnen er nådd • ”grønne skudd” i USA • Kina klarer å holde veksten godt oppe? • Europa kan bli hengende etter

9. Men en oppgang i USA kan likevel la vente på seg - lenge • En nedgang i USA varer normalt 6-8 kvartaler, den forrige varte i hele 12 • Tross ”grønne skudd” kan oppgangen drøye • mer moderat rente-nedgang, svakere effekt • sterkere, men usikre finanspolitiske impulser • globaliseringen har gjort amerikansk økonomi mer åpen, mer av vekst-impulsene kan lekke ut • Varer nedgangen minst 12 kvartaler, kommer omslaget tidligst i slutten av 2010

10. Konjunkturdriverne for Norge framover • Internasjonal markedsvekst • bunnen kan være nådd, men utsiktene svake • Oljeinvesteringene • har gitt særnorske vekstimpulser til det siste • økende oljeprise gir fortsatt vekst framover • potensial for nedgang med ”lav” oljepris • Finanspolitikken • tiltakspakke på toppen av handlingsregelen gir sterke vekstimpulser • Rentene • lave renter stimulerer forbruk og boligkjøp • høy gjeld i utgangspunktet tilsier behov for sparing • norske husholdninger har ikke brent seg like kraftige som amerikanske husholdninger

11. Fall i igangsettingen av boliger siden januar 2007 – siste år har også næringsbygg falt

12. Konsumetterspørselen har falt kraftig, men er det tegn til at fallet stanser opp?

13. Industrien: Særlig konsumvarene har falt, investeringsvarene har holdt seg oppe

14. Sysselsettingsveksten har stanset opp, arbeidsledigheten stiger

15. Sterk aktivitetsvekst og høy gjeldsvekst i kommunene har fortsatt

16. Høy aktivitetsvekst skyldes høy inntektsvekst i 2004-2006 • Kommunene tilpasset driftsnivået til høy vekst i inntektene i 2004-06, økte låneopptaket kraftig og satte i gang mange nye investeringer • De frie inntektene (skatt og rammeoverføringer) falt i 2007 og 2008 • Resultatet var at rekord-mange kommuner fikk negativt netto drifts-resultat

17. Kommunesektoren – dårlig rustet for konjunkturnedgang • Rekordsvakt netto drifts-resultat i 2008 (drifts-inntekter – driftsutgifter, inkl renter og avdrag) • Realvekst i frie inntekter og mer normale netto renteutgifter kan gi et bedre resultat i 2009, om utgiftene holdes i sjakk • Stor usikkerhet om resultatet i 2010 pga utviklingen i norsk økonomi • Investeringsmomsen

18. God framdrift for vedlikeholdspakka! • Andel av kommunene som hadde startet planleggingen • 65 prosent (veid med folketall) allerede før innholdet i pakka ble kjent (KS) • Andel som hadde satt i gang vedlikeholdsarbeid • pr 27/3: Halvparten (NRK) • pr 30/4: 69 pst (KR) • 41 pst skole/barnehage • 20 pst sykehjem og omsorgsboliger • 26 pst andre bygg • 13 pst vei • øvrige henger på anbudsprosess, tæle, skoleferie mv • Viktige suksessfaktorer • godt varslet (KS og kommunalministeren ba allerede før jul kommunene om å starte planleggingen) • klarlagt stort, oppdemmet vedlikeholdsbehov

19. Utsiktene for Norge er fortsatt svake – gir økt usikkerhet for kommunesektoren • Usikkerhet om utvikling i sysselsetting – kan få store utslag på skatt og sosialhjelpsutgifter lokalt • Stor usikkerhet om skatteoppgjøret i november 2009 pga verditap skatteytere har realisert i 2008 • Prioritering av økonomisk handlefrihet er viktig for å for å kunne håndtere negative overraskelser

20. Konjunkturnedgangen svekker arbeids-markedet – sosialhjelpsutgiftene øker • Arbeidsledigheten • kan øke til over 120.000 ledige i 2010 • kan på lang sikt øke kommunenes kost-nader til sosialhjelp med 1,2 mrd kroner • Mange kommuner • må nå justere opp kostnadene • hadde iflg KS’ bud-sjettundersøkelse ikke budsjettert med økte sosialhjelpsutgifter for 2009

21. Rentenedgang gir reduserte kostnader • I RNB anslås det at pengemarkedsrentene faller med 3 pst-poeng fra 2008 til 2009 • 1 pst-poeng lavere renter reduserer kommune-sektorens netto rente-kostnader med nær 1 mrd kroner • 3 pst-poeng lavere renter gir nær 3 mrd lavere netto rentekostnader • I tillegg kommer evt ned-gang i tap på aksjer mv i 2009

22. Pensjon belaster kommunebudsjettene • Pensjonskostnadene har økt de senere årene – men premiene har økt enda mer, økt premieavvik! • Kostnadsutviklingen – herunder pensjon – er viktig for utviklingen i kommunesektorens muligheter for å opprettholde eller bygge ut tjenestetilbudet • Kommunesektoren • kompenseres i dag for økte pensjonskostnader tilsvarende den generelle lønnsveksten i norsk økonomi • også andre endringer i pensjonskostnader som skyldes forhold og forutsetninger utover kommunal lønnsvekst må bli kompensert • fikk gjennomslag for dette i Regjeringen i forbindelse med ”kombinasjonsalternativet” i lønnsoppgjøret, men alternativet ble forkastet av arbeidstakerne

23. Kommuneopplegget 2010 * Inkl. vekst i øremerkede bevilgninger, endringer i gebyrer m.v.

24. KS krevde vekst i frie inntekter på 7,5 mrd kr – regjeringen foreslår 5,3 mrd kr 2,2 mrd 7,5 mrd 4 mrd 4 mrd 5,3 mrd 6,5 mrd Nivå RNB2009 1 mrd Nivå tiltakspakken 0,3 mrd 1,2 mrd Nivå saldert 2009 2009 2010 Kprp 2010 KS’ krav

25. KS mener • Regjeringens forslag vil bedre en kommuneøkonomi i sterk ubalanse • 4 milliarder kroner til kommunesektoren neste år vil sammen med økningen i tiltakspakken og RNB bidra til å rette opp noe av ubalansen i kommuneøkonomien • kommunene bør vise moderasjon i forhold til nye tiltak • Gledelig at regjeringen øker rammen med én milliard for å dekke opp vedlikeholdsetterslepet knyttet til overføring av riksvegene • KS forventer at regjeringen kommer med tiltak i statsbudsjettet som bidrar til å rette opp underfinansieringen av barnehagene og etablerer en opptrappingsplan for å rette opp ubalansen i kommuneøkonomien, i tråd med Soria-Moria erklæringen

26. Behov for flerårig plan for kommune-økonomien • Dagens økonomiske ubalanse er et tydelig uttrykk for svakhetene i dagens styringssystem • Kortsiktigheten i statens styring av kommunesektoren gjør kommuneøkonomien og tjenestetilbudet til innbyggerne uforutsigbart • Det er urimelig at staten bare kan forholde seg til ett år om gangen, når kommunene pålegges å legge fireårsplaner