1 / 19

Styrenes ansvar – utfordringer og utviklingstrekk

Styrenes ansvar – utfordringer og utviklingstrekk. Ekspedisjonssjef Toril Johansson, KD Styreseminar, 31. oktober 2011. Universitets- og høyskolesektoren. Viktige samfunnsoppgaver Utdanning Forskning Formidling. Kvalitetsreformen. Mål: Bedre kvalitet på utdanning og forskning

shiro
Download Presentation

Styrenes ansvar – utfordringer og utviklingstrekk

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Styrenes ansvar – utfordringer og utviklingstrekk Ekspedisjonssjef Toril Johansson, KD Styreseminar, 31. oktober 2011

  2. Universitets- og høyskolesektoren Viktige samfunnsoppgaver • Utdanning • Forskning • Formidling

  3. Kvalitetsreformen • Mål: • Bedre kvalitet på utdanning og forskning • Økt intensitet på utdanningen • Økt internasjonalisering • Videre fullmakter, større handlingsrom og ansvar • Bl.a. til organisering tilpasset situasjon, endringer i etterspørselen etter utdanningstjenester og studentenes behov. • Se forskning og utdanning i sammenheng. • Resultatorientert budsjettering • Insentiver for progresjon og kvalitet

  4. Statlige universiteter og høyskoler • Forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, frihet og ansvar • Faglige • Økonomiske • Juridiske • Organisatoriske • Styret er institusjonens øverste organ • Kollegialt – hver stemme teller like mye, likt ansvar • Valgte og eksterne medlemmer • Eksterne styremedlemmer er ikke ”statens representanter”, men bringer med seg erfaringer, perspektiver, kompetanse

  5. Internasjonale utviklingstrekk • Spesialisering for kvalitet • Konkurranse om ressurser • Ansatte • Studenter • Penger • Rangeringer • Påvirker evnen til å tiltrekke seg ressurser • Konsentrasjon av forskningsmidler

  6. EUs kommunikasjon om modernisering av høyere utdanning Prioriteringer • Kvalitet – vekst, fra elite til masseutdanning • Styring og finansiering • Internasjonalt samarbeid • Den sosiale dimensjonen Behov for diversitet blant institusjonene

  7. Utfordringer • Svare på samfunnets behov • Kvalitet i utdanning og forskning • Robuste fagmiljøer • Kvalitet og effektivitet i administrative prosesser

  8. Hvordan møte utdanningsbølgen? • Studieplasser, lokaler, infrastruktur • Studentenes valg av utdanningstilbud og studiested • Internasjonal konkurranse om studenter, ansatte og ressurser • Særlig utfordrende for små institusjoner? • Forskningsbasert undervisning, relevant utdanning • Gjennomstrømning og frafall

  9. Samfunnets behov • Samfunnskontrakt • Godt samspill • Mellom utdanning, forskning og innovasjon • Mellom institusjonene • Mellom institusjonene og samfunnet • Nasjonale, regionale og lokale behov • Nye midler over statsbudsjettet kommer med nye oppgaver • Eksterne ressurser som grunnlag for å nå ambisjonene

  10. Kvalitet i utdanning og forskning • Hvor ble det av kvalitetsreformen? • Læringsutbytte og kvalifikasjonsrammeverket • Evalueringene av profesjonsutdanningene – har vi tatt resultatene inn over oss? • Kvalitetssikringssystemene – bruker vi verktøyet? • Forskningsbasert og relevant utdanning • Kvalitet i forskerutdanningen • Forskningsvilkår • Robuste fagmiljøer

  11. Robuste fagmiljøer • Ta kvalitetsutfordringene påpekt av Stjernø-utvalget på alvor • SAK som virkemiddel for økt kvalitet • Fortsatt mange små fagmiljøer • Konsentrasjon tar tid, men skjer det nok? • Få til ”A” og ”K” i SAK • Kvalitet i profesjonsutdanningene • SAK viktig også her

  12. Effektiv administrasjon av høy kvalitet • Fellesstatlige krav • Økonomi • Innkjøp • Forvaltningsloven • Offentleglova • Internkontroll, Riksrevisjonens kontroll • God forvaltning er ressursbesparende i det lange løp – mer tid og penger til faglig aktivitet

  13. Ledelse • Forsknings- og utdanningsledelse, og administrativ ledelse • Strategisk • Prioritere • Omstillingsdyktig • Involvere, inkludere og forankre • Ledelseskultur og –forståelse • Læringsmiljø og arbeidsmiljø • Egenverdi og resultatfremmende • Balanse mellom nasjonal styring og institusjonelt handlingsrom

  14. Ny målstruktur • Langsiktige og stabile sektormål • Politiske prioriteringer tydeliggjøres • Stor reduksjon i antall nasjonalt fastsatte styringsparametre • Institusjonene fastsetter virksomhetsmål

  15. Ny målstruktur forts • Langsiktig perspektiv, profilering av institusjoners egenart • Innebærer videre fullmakter • Institusjonene setter virksomhetsmål tilpasset den enkelte virksomhet • Mindre detaljstyring • Unngå dobbeltrapportering • Institusjonene må samlet sett fastsette virksomhetsmål som møter samfunnets behov

  16. Dialog • Nasjonal dialog om samlet politikk for høyere utdanning, forskning og innovasjon • Behov og prioriteringer • Rapportering • Institusjonens egne behov • Vil neppe minske, men muligheter for forenkling? • Ny målstruktur • Utarbeidet i dialog med sektoren • Videre dialog om institusjonenes egne virksomhetsmål • Utvikling av styringsdialogen

  17. Hvordan ser sektoren ut om 10 år? • Færre institusjoner? • Større institusjoner? • Flere universiteter? • Sterkere faglige nettverk • Institusjonslandskapet • Godt utbygget • SAK • Profilerte institusjoner • Mer internasjonalt orientert • Økt konkurranse

  18. Oppsummering • Kvalitet som overordnet mål • Institusjonslandskapet er i endring • Utdanningsbølgen er en del av løsningen på mange av utfordringene som kommer • Ledelse er en nøkkelfunksjon – på flere områder • Dialog om målutvikling og måloppnåelse er viktig • Ansvarlige styrer - ansvaret blir større • Nasjonalt ansvar for helheten

More Related