Styringssystemer i den ustyrlige kroppen l.jpg
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 74

Styringssystemer i den ustyrlige kroppen PowerPoint PPT Presentation


  • 124 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Styringssystemer i den ustyrlige kroppen. Elisabeth Holm Hansen Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Det er ikke lett å være ung. Styringssystemer i den ustyrlige kroppen. Nervesystem Hva har vi kontroll over og hva styrer seg selv?

Download Presentation

Styringssystemer i den ustyrlige kroppen

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Styringssystemer i den ustyrlige kroppen l.jpg

Styringssystemer i den ustyrlige kroppen

Elisabeth Holm Hansen

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin


Det er ikke lett v re ung l.jpg

Det er ikke lett å være ung..


Styringssystemer i den ustyrlige kroppen3 l.jpg

Styringssystemer i den ustyrlige kroppen

  • Nervesystem

  • Hva har vi kontroll over og hva styrer seg selv?

  • Hvordan kan nervesystemet påvirke oss i dagliglivet?

  • Hormoner

  • Hvor kommer de fra og hva gjør de?

  • Hvordan kommer hormoner ute av kontroll i pubertet til uttrykk?

  • Hvordan styrer Ns og Hormoner ungdommen i pubertet


Den utrolige kroppen l.jpg

Den utrolige kroppen…

  • Er bygd opp av 5 milliarder, milliarder, milliarder atomer

  • 100 billioner celler

  • Forsket på i mange hundre år, fortsatt er det mye vi ikke vet


Kroppens ingredienser 13 grunnstoffer l.jpg

Kroppens ”ingredienser”, 13 grunnstoffer

  • 65% oksygen

  • 18 % karbon

  • 10 % hydrogen

  • 3 % nitrogen

  • 1 % fosfor

  • 0,35 % kalium

  • 0,15 % klor

  • 0,15 % natrium

  • 0,05 % magnesium

  • 0,25 % svovel

  • 1,6 % kalsium

  • 0,008 % jern

  • 0,00004 % jod


I tillegg litt l.jpg

I tillegg litt…

  • Kobber

  • Sink

  • Mangan

  • Kobolt

  • Litium

  • Strontium

  • Aluminium

  • Silisium

  • Bly

  • Arsenikk

  • GJ.snitt 90 microgram uran


For bygge en kropp l.jpg

For å bygge en kropp..

Plasser hundre billioner celler på riktig sted

  • Fettceller

  • Blodceller

  • Nerveceller

  • Beinceller

  • Begerceller

  • Sædceller

  • Hudceller

  • Synsceller


Ser vi litt st rre p det l.jpg

Ca 4 flasker blod

Ca 2 m2 hud

5 millioner hår

1 bøtte fett

206 knokler bundet til

640 muskler

100 000 km blodårer

Et hjerte

2 lunger

2 nyrer linket til en blære

1 magesekk

9 meter tarmer

En lever

32 tenner

1 hjerne

Sanseorgan ++

Ser vi litt større på det…


Kroppen blir til l.jpg

Kroppen blir til

  • Grunnstoffene danner celler

  • Celler blir til organer og

  • Skjelett er et ”stativ” resten er festet til

  • Sett inn indre organer og kople dem til hverandre

  • Pakk alt inn i hud

  • Skru på sanseorganene og nervesystemet


Hver og en er unik l.jpg

Hver og en er unik

  • For å få et barn med samme gener som deg må mor og far få 1 000 000 000 000 000 000 barn til …


Nervesystemets celler er spesialister i irritabilitet og ledningshastighet l.jpg

Nervesystemets celler er spesialister i irritabilitet og ledningshastighet


Hjernen best r av masse nerveceller l.jpg

Hjernen består av masse nerveceller


Hjernen styr kroppen l.jpg

Hjernen styr kroppen

  • Hjernen består av storhjernen, lillehjernen og hjernestammen. Storhjernen er mest utviklet og inneholder sentra for blant annet muskelbevegelse, følelser, syn, tale, lukt, hørsel og minne. Først når informasjonen når hjernen blir man bevisst den

  • Lillehjernen styrer bevegelser og balanse

  • I hjernestammen finnes Thalamus og Hypothalamus og forlengende marg, områder som regulerer respirasjon, hjerte og blodsirkulasjon


Hjernenerver l.jpg

Hjernenerver

  • 12 par hjernenerver

    • Luktenerve, synsnerve, øyenerve, ansiktsnerve etc

  • 31 par ryggmargsnerver(spinalnerver)

    Disse går til skjelett muskulatur og inneholder opp- og nedstigende baner for motorikk og sansing

    • 8 cervicale

    • 8 thoracale

    • 5 lumbale

    • 5 sacrale

    • 1 coccygeal


Slide15 l.jpg

Ryggmargen

Til hvert segment av ryggmargen finnes en spinalnerve på begge sider. Spinalnerven består av en framrot og en bakrot.

Framroten inneholder axoner som leder utgående efferente impulser.

Bakroten inneholder axoner som leder sensoriske inngående afferente impulser.


Jenter og gutters hjerne l.jpg

Jenter og gutters hjerne

  • Menn har litt større hjerne enn kvinner

    (også når vi justerer for større kropper)

  • IQ er lik

  • Hos kvinner er forbindelsen mellom de to hjernehalvdelene tykkere, noe man mener er årsaken til at kvinner er flinkere til å bruke begge hjernehalvdeler samtidig


Nervesystemet l.jpg

Nervesystemet

  • Mottar informasjon gjennom sansene

  • Gir reaksjoner gjennom muskler og kjertler

  • Samordner aktiviteten i de to systemene


Nervesystemet18 l.jpg

Nervesystemet

  • Nervesystemet er en samlebetegnelsen på alt nervevev som finnes i kroppen

  • Det har et enormt kommunikasjonsnett med forgreninger til hver eneste lille avkrok i hele kroppen

  • Hele systemet fungerer perfekt på grunn av en spesiell type celler, den minste enheten i systemet, nervecellen (neuronet), som kan videreformidle nerveimpulser


Vet du at l.jpg

Vet du at….

  • Kroppen består av flere 100 milliarder nevroner

  • Bunter med nevroner danner en nerve

  • En nerve kan bli opp til 1 meter lang

  • Nervesignaler beveger seg med ca 400 km/t


Nervesystemet20 l.jpg

Nervesystemet

  • Sentralnervesystemet (SNS)

    -Hjernen (cerebrum)

    -Ryggmargen (medulla spinalis)

  • Det Perifere nervesystemet

  • Nerver som forbinder sns med kroppens øvrige vev, og fører impulser til og fra sns

  • Det Autonome nervesystemet

    * Sympatiske nervsystemet

    * Parasympatiske nervesystemet

  • Det Somatiske nervesystemet

    * Motorisk

    * Sensoriske


Autonome og somatiske l.jpg

Autonome og Somatiske

Autonomt nervesystem

  • Styrer kroppens indre organer og denne delen har vår vilje liten kontroll over. Det autonome nervesystem sørger bl.a. for at hjertet slår med riktig hastighet, at pustemuskelen trekke seg sammen ofte nok, og at tarmmusklene skyver maten gjennom tarmen Somatisk nervesystem

  • Denne delen bruker vi når vi skal utføre de handlingene vi bestemmer oss for å gjøre, som å snakke, gå, strekke på oss etc.


Autonome nervesystem delt i to l.jpg

Autonome nervesystem delt i to

Det sympatiske nervesystemet

  • Responderer på stress og truende farer, øker blodtrykk og puls og andre fysiske endringer, i tillegg til å generere følelse av opphisselse

    Det parasympatiske nervesystemet

  • Er aktivt når vi hviler og føler oss avslappet, og sammentrekker pupiller, senker puls, utvider blodkar og stimulerer fordøyelse og forplantningsorganer


Det autonome nervesystemet l.jpg

Det autonome nervesystemet


Somatiske nervesystem l.jpg

Somatiske nervesystem

Motorisk

  • Til tverrstripet muskulatur. Hver impuls gjennom nerve frigjør acetylcholin som medfører kontraksjon av muskel (synapse)

    Sensorisk

  • Starter i sanseceller i hud, slimhinner ledd og muskler til medulla spinalis – krysser forstrengen opp til hjernen


2 typer nevroner l.jpg

2 typer nevroner

  • Afferente (sensitive) nevroner bringer nerveimpulsene til hjernen fra kroppens sansereseptorer

  • Efferente (motoriske) nevroner bringer impulser fra hjernen til muskler og kroppens andre celler


Nevron og synapser l.jpg

Nevron og synapser


Ledningshastighet l.jpg

Ledningshastighet

  • Impulsen løper gjennom nervesystemet med ulik hastiget - jo grovere nervefibrene er jo bedre er ledningshastigheten.

  • I grove myelinbeskyttede nervefibrer erledningshastigheten på 120 meter i sekundet. Myelinskjeden både isolerer, beskytter og øker ledningshastighetenbetraktelig


Elektrisk og kjemisk drivkraft l.jpg

Elektrisk og kjemisk drivkraft

  • Elektrisk drivkraft sender beskjeder fra enden av en nervecelle til en annen nervecelle

  • Mellom celler skjer dette ved elektrokjemiske impulser ved hjelp av nevrotransmittere = synapse

  • Hjernen lager mange nevrotransmittere. Mest kjent er adrenalin

  • Synapse tar 1-3 tusendels sekund, langsommere enn elektrisk impuls


Refleks l.jpg

Refleks

  • En motorisk reaksjon som svar på en sensitiv påvirkning. Uavhengig av hjernen eks patellarrefleks

  • Medfødte

    • Suging, blunking

  • Tillært

    • Sykling- starter i hjernen men blir ”banet" til underordnet refleks


De fem sansene l.jpg

I tillegg

Tyndekraft- otolitter i indre øre

Bevegelse/balanse måleapparat i indre øre

De fem sansene

  • Syn

  • Hørsel

  • Luktesans

  • Smak

  • Berøring

    • Varme/kulde

    • Smerte, kløe


Sansene og nervesystemet l.jpg

Sansene og nervesystemet

  • Kroppen ulike sanseorganer gir oss informasjon om omverdenen

  • Informasjonen føres så videre til hjernen ved hjelp av hjernenerver. Det finnes ulike typer av sanseceller:

  • Celler i øyets netthinne reagerer på lys og farge. Cellene forvandler lyset til nerveimpulser, som når hjernen via synsnerven, en av hjernenervene.

  • Celler i indre øret registrerer hørsel - og balanseinntrykk.


Sanser l.jpg

Sanser..

  • Impulsene ledes videre till hjernen med hjelp av hørsel - og balansenerven, som også er en hjernenerve.

  • Smaksceller på tungen oppfatter smakene søtt, salt, surt og beskt. Informasjonen sendes videre med hjelp av to hjernenerver.

  • I nesehulens tak finnes celler som oppfatter lukt. Informasjonen ledes videre med hjelp av en hjernenerve.

  • Berøring, trykk, varme, kulde og smerte formidles av sanseceller og nerver i huden. Impulsene sendes videre til hjernen med hjelp av spesielle nervebaner


Hvilke deler av dette stoffet egner seg til undervisning l.jpg

Hvilke deler av dette stoffet egner seg til undervisning ?

  • Diskusjon 10 minutter


Hormoner hva er det l.jpg

Hormoner, hva er det?

  • Vi kjenner flere hundre hormoner, og det blir stadig opp daget nye

  • Hormon setter kroppens forskjellige organer i stand til å kommunisere med hverandre

  • Ett hormon virker på en spesiell celle, et annet hormon virker på en annen mottakercelle jmf ”lås og nøkkel”


Hormoner l.jpg

Hormoner

  • Hormon= greske hormaein= sette i bevegelse, stimulere

  • Hormoner produsere av kroppen selv, og skilles ut via ulike kjertler

  • Utskillelsen av hormoner styres fra hypotalamus og hypofysen

  • Herfra sendes signaler som forteller kroppen hvilke hormoner som skal skilles ut fra kjertlene

  • Hormonene er med på å bestemme stoffskifte, sult, tørst, væskebalanse, søvn/våken tilstand, forplantningsevne, kroppstemperatur

    varmeregulering og følelser


Hjernen kontroll l.jpg

Hjernen-kontroll

  • Hjernen har full kontroll over hormonsekresjonen

  • Gjennom hypotalamus kontrollerer den hypofysen, som i sin tur kontrollerer de endokrine organene i kroppen


Hormoner38 l.jpg

Hormoner

  • De fleste organer produserer hormoner. Hypofysen, skjoldbruskkjertelen, biskjoldbruskkjertlene, og binyrene har hormonproduksjon som eneste oppgave


Hypothalamus og hypofysen l.jpg

Hypothalamus og hypofysen

  • Hypotalamus består av en baklapp og en fremlapp. I fremlappen produseres det masse hormoner, for eksempel veksthormonet. Regulerer hypofysen, sult, tørst og temperatur

  • Hypofysen er en ertestor kjertel som regulerer blant annet benvekst og styrer aktiviteten i de endokrine kjertler


Transport av hormoner l.jpg

Transport av hormoner

  • Blodet transporterer hormoner fra kjertler til mottakercelle. Det vil si at denne transporten tar mye lenger tid enn nervesignaler i nervesystemet

  • Hormonene virker når de kommer fram til mottakercellene, ikke før


Hormonm lere l.jpg

”Hormonmålere”

  • Kroppens behov for hormoner blir registrert av sanseceller/ måleceller

  • Celler i bukspyttkjertelen måler blodsukkeret og celler i hjernen overvåker vanninnholdet i kroppen (ADH).

  • Sansecellene har kommandoen over hvor mye hormoner som skal sendes ut i blodbanen. Ofte foregår «sansing» og hormonproduksjon i samme celle


Tilbakef ring l.jpg

Tilbakeføring

  • Frigjørelseshomoner eller releasing hormoner dannes i nerveceller i hypothalamus

  • Somatotropin for veksthormon

  • Follikelstimulerende hormon; FSH og LH

  • Releasing hormoner dirigeres av et Feed back system ved at høy konsentrasjon i blodet nedsetter produksjonen av releasing hormon


Feed back mekanismer l.jpg

Feed-back mekanismer

  • Gjensidig kontroll av hormonproduksjon

  • Negativ feed-back: når en økt konsentrasjon av et underordnet hormon hemmer utskillelsen av det overordnede hormon

  • Positiv feed-back: når en økt konsentrasjon av et underordnet hormon fremmer utskillelsen av det overordnede hormon


Hormoner p vei l.jpg

Hormoner på vei..

  • Når et hormon frigis til blodstrømmen, sirkulerer det til alle deler av kroppen, men virker bare på bestemte målorgan. Hormonmengden som skilles ut i blodstrømmen, bestemmes ut i fra kroppens behov på det bestemte tidspunktet.

  • Hormonnivåene i blodet endres som en følge av en infeksjon, stressfulle situasjoner og forandringer i den kjemiske sammensetningen av blodet. I noen tilfeller regulerer nivået av et hormon i blodet nivået til et annet.


Nervesystemet samhandler med det endokrine system l.jpg

Nervesystemet samhandler med det endokrine system

  • Det endokrine system består av flere hormonsekrerende kjertler i ulike deler av kroppen

  • Hormoner bringer informasjon fra en del av kroppen til en annen; kjemiske budbærerer som sekreres i blodet, går relativt sakte, men kan nå svært mange celler

  • Celler (inklusive nevroner) har reseptormolekyler som responderer på spesifikke hormoner

  • Endokrine beskjeder utløser responser i hjernen, og mentale prosesser i hjernene kan påvirke endokrin funksjon

  • Ofte brukes både nerveimpulser og endokrine nettverk, og dette gir både umiddelbar og langvarig stimulering


Pubertet og hormon l.jpg

Pubertet og hormon

  • I puberteten øker kroppens produksjon av testosteron, hypofysen sender melding til testiklene om at de må øke testosteronproduksjonen

  • Hos kvinner øker produksjonen av østrogen.. Denne produksjonen når toppen rundt 35-års alderen. Etter det, faller produksjonen gradvis Kvinner kan også produsere det mannlige kjønnshormonet


Hormoner50 l.jpg

Hormoner

  • Gjennom sanseinntrykk og tanker påvirker det mentale det fysiologiske. Via tanker kan det endokrine kjertelsystemet aktiviseres til produksjon av de forskjellige hormoner


Nervesystem hormonsystem forskjeller l.jpg

Nervesystem

Elektriske impulser gjennom neuroner

En nervecelle påvirker bestemte celler (”kontakt”)

Signalstoff kort vei, virker hurtig

Hormonsystem

Signalstoff med blodet

Signalstoffer når alle celler

Signalstoff lang vei, virker langsomt

Nervesystem – hormonsystem, forskjeller


Er ungdom opptatt av pubertet og kropp l.jpg

Er ungdom opptatt av pubertet og kropp?


Det er ikke lett v re ung53 l.jpg

Det er ikke lett å være ung..

  • Hvorfor er jeg så klossete?

  • Hvorfor varierer humøret mitt?

  • Hvorfor har jeg så store føtter?

  • Hvorfor har jeg kviser?

  • Hvorfor forandrer kroppen min form?

  • Er jeg sent utviklet?

  • Hvem er jeg ?


Puberteten begynner i hjernen l.jpg

Puberteten begynner i hjernen

  • Hjernen bestemmer at ovariene og testiklene skal produsere mer østrogen og testosteron


Fysiske endringer l.jpg

Jenter

Menstruasjon

Brystutvikling

Hårvekst

Kviser

Fett hofter

Svette (ekkrin/apokrin)

Koordinering

Gutter

Kjønnsorganer vokser

Muskler, særlig overkropp

Hårvekst

Kviser

Stemme

Svette

Koordinering

Fysiske endringer


Pubertetsvekst l.jpg

Pubertetsvekst

  • Knoklene vokser hurtigere enn musklene

  • Kraftig økning i muskelmasse hos gutter

  • Gutter har større sensitivitet for kjønnshormoner i overkroppen og skulderpartiet enn jenter, noe som bidrar til at kjønnsforskjellen i muskelmasse og muskelstyrke blir mest fremtredende i overkroppen


Er det forskjell p gutter og jenter l.jpg

Er det forskjell på gutter og jenter

  • Mange av de typiske problemene i ungdomstiden skyldes hormonelle endringer.

  • Disse forandringene starter normalt etter 10-11 års alderen hos jenter, og etter 12-13 års alderen hos gutter, men det er store normalvariasjoner.

  • Veksten mot fysisk modenhet flater ut etter 17-18 års alderen hos begge kjønn. Under disse utviklingsårene skjer det fysiske, mentale og følelsesmessige endringer som kan gjøre det vanskelig for noen


Psykiske endringer l.jpg

Psykiske endringer

  • Humør- depresjon, aggresjon, usikkerhet, frykt

  • Noen av problemene er psykiske og andre er fysiske

  • I mange tilfeller kan fysiske problemer ha psykiske effekter og motsatt. F.eks. kan en ungdom med akne, et vanlig fysisk problem, reagere følelsesmessig på hudproblemet


Hvem er jeg l.jpg

Hvem er jeg?

  • Puberteten og ungdomstiden er en tid med stor utvikling, mange utfordringer og mange nye tanker. I løpet av få år vil man gå fra å være barn til å bli et selvstendig voksent menneske. På veien dit skal man finne ut hvem man er, hva som er ens identitet, og utvikle sin seksuelle identitet


F lelser ute av kontroll l.jpg

Følelser ute av kontroll

  • Hormoner - testosteron hos guttene og østrogen hos jentene – kan føre til humør-

    svingninger og sinneutbrudd

  • Noen ganger har man ikke kontroll på følelsene, sinne og overreaksjoner, uten at man helt forstår hvorfor. Det er helt normalt!


Tidlig pubertet l.jpg

Tidlig pubertet

  • De som kommer tidlig i puberteten, kan være høyere enn klassekameratene sine i en periode, men kan likevel ende opp med å bli kortere enn de andre

  • Forskning viser at det er forskjell på hvordan kjønnene opplever det å komme tidlig i puberteten. For gutter gir tidlig pubertet økt selvtillit, mens for jenter gir tidlig pubertet dårligere selvtillit

  • Ofte opplever de som kommer tidlig i puberteten, at de blir behandlet som en voksen, mens de ennå er barn. Det kan bidra til at de føler seg annerledes eller utenfor


Kropp og selvbilde l.jpg

Kropp og selvbilde

  • Samtidig kan tema som dreier seg om kropp og selvbilde være vanskelig. Mange er redde for å skille seg ut og være annerledes, og de tror at det er et bestemt utseende som er mer riktig enn andre

  • Samtidig er vi ofte lite motiverte til å ta i mot råd fra voksne, og mange har en oppfatning om at ingen andre kan forstå hvordan unge tenker

  • Motstridende følelser: beskyttet av foreldrene og slippe ansvar, og ønske om å være selvstendig og frigjort fra foreldrene


Pubertet og foreldre l.jpg

Pubertet og foreldre

  • I puberteten er det vanlig å utfordre autoriteter, utsette seg selv for risiko ved å eksperimentere med ting som narkotika, sigaretter, alkohol og sex, man reforhandler ofte regler hjemme og vil ofte utfordre moralen ellers i samfunnet


Den utsyrlige kroppen l.jpg

Den utsyrlige kroppen

  • Hormoner kan få ungdommer til å pendle mellom himmelstormende lykke, nattsvart depresjon og alle nyanser mellom dette bare i løpet av et par sekunder. Alle blir faktisk utsatt for slike humørsvingninger i puberteten – også gutter


Slide66 l.jpg

Figur 1. Gjennomsnittlig livstilfredshet indikert ved plassering på 10-trinns

Cantril-stige, hvor trinn 10 angir høyest mulig livstilfredshet og trinn 1

lavest, etter sosioøkonomisk status (gruppe I lavest status) og kjønn

TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING 2005,


Slide67 l.jpg

Figur 2. Prosentandel som rapporterer at de ikke har god helse, etter sosioøkonomisk statusgruppe og kjønn

TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING 2005,


En liten oppsummering l.jpg

En liten oppsummering

  • Nervesystemet og hormoner påvirker kroppen, spesielt i ungdomstiden

  • Pubertet - en reise fra barn til voksen

  • Hormoner sammen med nervesystemet har stor betydning for kroppslige forandringer, humør, psyke og adferd

  • Oppleves vanskelig for ungdom, foreldre og lærere

  • Pubertet er normalt og går over

  • Pubertet kommer til alle


Utsagn fra ungdom l.jpg

Utsagn fra ungdom

  • ”Jeg synes at tenåringstiden har vært den verste i mitt liv.

  • Det er ett under att man har klart seg uten men.

  • Jeg ser i all fall fram mot å bli 20 og bli kvitt kviser, humørsvingninger og begynne å leve”.

  • ”Alle vil ha barn, men ingen vil ha ungdom”


Hva nsker ungdommen fra voksne l.jpg

Hva ønsker ungdommen fra voksne?

  • Å bli tatt på alvor - ulike behov til ulike tider

  • Tydelige grenser

  • Respekt


Hva nsker ungdom for seg selv l.jpg

Hva ønsker ungdom for seg selv?

  • Identitet

  • Å høre til

  • Mestre

  • Selvtillit

  • Venner

  • Trygghet

  • Forutsigbarhet


Diskuter l.jpg

Diskuter

  • HUNT-ungdom undersøkelsen, NTNU viser sammenhengen mellom pubertetsutvikling og risikoatferd som alkoholforbruk og røyking.

  • Ulikheter i fysisk og psykisk modning har fått lite oppmerksomhet i det forebyggende helsearbeidet.

  • ”Ungdom bør i større grad få helseinformasjon tilpasset sitt modningsnivå, og ikke etter hvilket klassetrinn de går i”


Hvor snakker ungdommene om pubertet og f r kunnskap om kropp og utvikling l.jpg

Hvor snakker ungdommene om pubertet, og får kunnskap om kropp og utvikling?

  • Lærere?

  • Helsesøster?

  • Helsestasjon for ungdom?

  • Sosiallærer?

  • Foreldre?

  • Venner?

  • Andre?


  • Login