1 / 10

Kapittel 16. Det norske demokratiet vokser fram

Kapittel 16. Det norske demokratiet vokser fram. BOKMÅL. Elevene skal kunne – gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen. Påbygging. Embetsmannsstaten 1814–1884. Embetsmennene kontrollerte den norske staten:

riona
Download Presentation

Kapittel 16. Det norske demokratiet vokser fram

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Kapittel 16. Det norske demokratiet vokser fram BOKMÅL Elevene skal kunne – gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen Påbygging

  2. Embetsmannsstaten 1814–1884 • Embetsmennene kontrollerte den norske staten: • – De satt i alle maktposisjoner: • - den utøvende makten (regjeringen og styringsverket ellers) • - den dømmende makten (domstolene) • - militæret • - kirken • – De drev selvrekruttering i disse posisjonene • – Stortinget hadde begrenset innflytelse over regjeringen Påbygging

  3. Folkestyre på frammarsj • – Bedreskolegang og lese- og skrivekunnskap • – Større utbredelse av bøker og aviser • – Differensiering av kristenlivet – også lekfolk fikk lov til å drive kristen forkynning • – Politisk trening i nye lag og organisasjoner • – 1837: Lokalt selvstyre innført, med valg til kommunestyrene • – Etablering av ungdomslag som ville fremme norsk kultur og tradisjon • – Etablering av bondeorganisasjoner • – Kvinnene organiserer seg • – Kampen for parlamentarisme 1872–84 • – Etablering av politiske partier • – Utvidelseav stemmeretten Påbygging

  4. Parlamentarismen Definisjon: ”En statsskikk der den folkevalgte nasjonalforsamlingen i et land har rett til å peke ut regjeringen. Regjeringen må ha støtte fra et flertall i nasjonalforsamlingen” Påbygging

  5. Parlamentarismen • Bakteppet: • – Økt motsetning mellom embetsmannsstaten og opposisjonen (bønder og liberale byborgere) • – Flertallet i Stortinget mente at det politiske tyngdepunktet i et reelt folkestyre måtte ligge i den folkevalgte forsamlingen, ikke på slottet eller i regjeringen • – Politiske stridsspørsmål: • - Statsrådssaken: burde statsrådene kunne møte i Stortinget? • - Vetostriden: skulle kongens veto være absolutt? Påbygging

  6. Parlamentarismen • Prosessen fram mot parlamentarismen: • – 1869: Stortinget vedtar å møtes hvert år, og å sitte sammen hele vårhalvåret (større innvirkning på regjeringen) • – Kongen legger ned veto tre ganger i statsrådssaken • – De to første partiene i landet – Høyre og Venstre – vokser ut av vetostriden: • - Venstre: kjempet mot regjeringen • - Høyre: forsvarte regjeringen (”Embetsmannspartiet”) • – 1882: Den første ”moderne” valgkampen i Norge Påbygging

  7. Parlamentarismen • Gjennombruddet: • – 1883: Riksrettssak mot regjeringen Selmer • – Klagemålet: regjeringen brøt Grunnloven ved å hindre at et stortingsvedtak ble gjennomført • – 1884: regjeringen Selmer ble dømt fra embetet • – Norge på randen av borgerkrig, men kongen bøyde av til slutt • – Prinsippet om parlamentarismen innført som praksis • – Regjeringen Selmer gikk av, og Venstre dannet regjering med Johan Sverdrup som statsminister • – Embetsmannsstaten falt Påbygging

  8. Utvidelse av stemmeretten • – Stemmerettsreglene fra 1814 virket nå udemokratiske: bare 30–40% av alle voksne menn hadde stemmerett • – 1898: allmenn stemmerett for menn innført • – 1901: begrenset stemmerett for kvinner ved kommunevalg (fra 1907 også ved stortingsvalg): • - kvinner med selvstendig inntekt • kvinner som hadde fått overført en del av inntektene til ektemannen • – 1913: allmenn stemmerett for kvinner innført Påbygging

  9. Unionen med Sverige blir oppløst • – Fra 1814 var det Sverige som styrte den felles svensk-norskeutenrikspolitikken • – Økendenorsk misnøye: • - Norge hadde sine egne interesser i utenrikshandelen • - Norge hadde en stor flåte i utenriksfart • - Den nasjonale vekkelsen Påbygging

  10. Unionen med Sverige blir oppløst • – Kongens tredje gangs veto mot en lov om opprettelse av et eget norsk konsulatsystem førte til at Stortinget sa opp unionen 7. juni 1905 • – Folkeavstemminger støttet unionsoppløsningen og tilrådde at Norge fortsatt skulle være et kongedømme • – Krigsforberedelser på begge sider, men Sverige godtok unionsoppløsningen til slutt • – Den danske prins Carl ble valgt til ny norsk konge under navnet Haakon 7. Påbygging

More Related