1 / 62

Tematisk oversikt

Tematisk oversikt. 12/1: Første time: Målsetninger, opplegg og studiemetode for 2. avdeling (Fauchald) Annen time: Om rettssystematikk, rettskilder og overgangen fra å lære om privatrett til å lære om offentlig rett (Fauchald & Boe)

rhona
Download Presentation

Tematisk oversikt

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Tematisk oversikt • 12/1: Første time: Målsetninger, opplegg og studiemetode for 2. avdeling (Fauchald) Annen time: Om rettssystematikk, rettskilder og overgangen fra å lære om privatrett til å lære om offentlig rett (Fauchald & Boe) • 13/1: Første time: Oversikt over fagene på 2. avdeling (Fauchald) Annen time: Om forskjeller mellom offentlig rett og privat rett (Fauchald & Boe) • 14/1: Hovedtrekk ved offentligrettslige fag (Fauchald & Boe) • 17/1: Hvordan griper menneskerettigheter og folkerett inn i offentligrettslige fag? (Fauchald) • 18/1: Hvordan griper folkerett og EU- og EØS-retten inn i offentligrettslige fag? (Fauchald)

  2. Målsetninger og opplegg • Gi en oversikt over avdelingen • Målsetninger • Innhold • Undervisningstilbud • Gi noen råd om studiemåter • Forberede dere på noen av utfordringene dere kommer til å møte

  3. Målsetninger for avdelingen • Videreutvikle evnen til å føre juridiske resonnementer skriftlig og muntlig • Helhetlig forståelse • Evne til å sette seg inn i rettsstoff • Formidle en god forståelse av grunnleggende offentligrettslige tilnærmingsmåter • Formidle en god forståelse for folkerett og forholdet mellom folkerett og nasjonal rett

  4. Innholdet i fagene I • Kortet ned studiet • Hvilke fag skulle kuttes • Ikke lenger fag på to nivåer, slik som forvaltningsrett og folkerett i den forrige studieordningen • Vanskelig deling • Mister fordypnings- og modningseffekt • Klarere inndeling i offentlig rett og privatrett • Mister koblingspunkter • Mindre valgfrihet

  5. Innhold II • Statsrett • Noe mindre enn i forrige ordning • Forvaltningsrett • Totalt sett mindre enn i forrige ordning, men alt er samlet til 2. avdeling • Stort og tungt fag som krever mye arbeide • Velferdsrett og miljørett • Kuttet ned i forhold til tidligere studieordning • Kommunalrett • Nytt fag for de som har tatt ex.fac. • Folkerett, EØS-rett og menneskerettigheter • Mindre enn i forrige ordning, og samlet til 2. avdeling

  6. Litteratursituasjonen • Statsrett • Hovedboka er ikke helt oppdatert, og er i begrenset grad orientert mot internasjonale temaer • Forvaltningsrett • Tre hovedbøker: Vær oppmerksom på beskrivelsen i litteraturlisten • Miljørett • Ny lærebok er planlagt til høsten • Velferdsrett og kommunalrett • Greit og oversiktlig • Folkerett • To hovedbøker. Har skjedd mye de siste årene, så det kan være en fordel at læreboka er oppdatert • EØS-rett • Faget vil bli videreført i den form det har nå i alle fall for det nærmeste året • Menneskerettigheter • To bøker, hvorav Høstmæhlingens er nyskrevet

  7. Hjelpemidler • Fire hjelpemidler som anbefales: • Lovsamling, • Traktatsamling (kjøp den nyeste) • Stortingets forretningsorden • Domssamling (under utarbeidelse) • I tillegg: EU- og EØS-relevante tekster? • Regler om innarbeiding finnes i eksamensforskriften § 8-3 • http://www.jus.uio.no/studier/regelverk/master/eksamensforskrift/kap8.html

  8. Undervisningstilbud • Mål: Bredt tilbud av undervisningsformer • ”Problembasert læring” (PBL) til alle • Hva skiller PBL fra ordinære kurs? • Prosjektoppgave • Målsetning å integrere fagene i avdelingen i en prosjektoppgave. Første gang vår ’05. • Kursoppgaver • Skal være tilbud på alle ordinære kurs (dvs. utenom PBL), og en integrert del av kursundervisningen • Fakultetsoppgaveopplegg • Kvalitet på gjennomgangen • Kvalitet på tilbakemeldingene til studentene

  9. Studiemetode • Hvordan lærer jusstudenter i forhold til andre studenter? • Studer læringskravene • Lærebøker og forelesninger er ”minste motstands vei” • Forberede oppgaver og temaer til kurs og forelesninger • Ta ordet! Vanlige kurs vs. PBL-kurs • Presentere temaer • Stille spørsmål til og diskutere med lærere • Delta aktivt i kollokvier • Gjøre fakultetsoppgaver • Hvordan bruke fakultetsoppgavene? • Prøv å gjøre dem på eksamensvilkår! • Teste ut hvordan forskjellige arbeidsmetoder fungerer • Fakultet- og kursoppgavene er et minimum

  10. Studiemetode II • Erfaringer som sensor • Savner evnen til å problematisere • Savner evne til selvstendige resonnementer (ulike verdier eller retninger) • Savner evne til å se forbindelseslinjer på tvers av fagene • Beherske ulike emner og arbeidsmetoder • Mangel på trening i skriftlige arbeider • Mange som sviktet fordi de ikke leste eller husket oppgaveteksten godt nok

  11. Studiemetode III • Hjelpemidler • Bruk dem aktivt mens dere studerer! • Kjøp gjerne særtrykk av de viktigste lovene • Dommer og annet primærmateriale • Legg stor vekt på å lese dommer, ikke bare for å huske dem, men for å tilegne måten å resonnere på • Tilleggslitteratur • Bruk som oppslagslitteratur • Se læreboka i nytt lys – trenger kontraster • Ikke ta sikte på å lese tilleggslitteraturen systematisk

  12. Hva errettssystematikk? • Pedagogisk perspektiv • Deskriptivt perspektiv • Analytisk perspektiv • Tradisjonell systematikk: Hovedskillene: • Folkerett vs. nasjonal rett • Offentlig rett vs. privatrett • Statsrett vs. forvaltningsrett vs. strafferett vs. prosessfag • Generell forvaltningsrett vs. spesiell forvaltningsrett • Spenning mellom tradisjonell systematikk basert på hovedskillet mellom privat rett og offentlig rett, og systematikk basert på ”livsområder”

  13. Forholdet mellom offentlig rett og rettskildelære • Rettskildelæren ligger ”bak” – men ikke ”over” – alle juridiske fag • Utgangspunktet: Rettskildelæren er felles for alle juridiske fag • Relevans-, slutnings- og vektnormer i privatretten som har liten betydning i offentlig rett • Relevans-, slutnings- og vektnormer i offentlig rett som savner motstykke i privatretten • Regelparalleller og motstykker i rettskildelære og i offentlig rett • Illustrasjon kollisjonsprinsippene

  14. Kollisjonsnormer i rettskildelæren • Trinnhøydeprinsippet (lex superior) • Grunnlov – lov – forskrifter • Hvordan skal dette anvendes i forhold til folkerett som er gjort til norsk rett? • Lex posterior • Sist i tid, best i rett • Lex specialis • Det spesielle går foran det generelle, • Ofte uklart hva som er spesielle regler, innebærer begrenset anvendelse • Kollisjonsprinsippenes rettskildefunksjon: Å løse konflikter når to regler kollidere

  15. Kollisjonsprinsipper i de enkelte offentligrettslige fagene • Forholdet mellom • Lov og dom • Lov og forvaltningsvedtak • Sammenligning mellom prinsippenes rettskildebetydning og betydningen som skranke for myndighetsvedtak • Motstrid mellom rettsregler forekommer svært sjelden i praksis • Funksjonen som skranke er praktisk viktigere • Forståelsen av kollisjonsprinsippene er viktig for forståelsen av rettssystemene

  16. Forholdet mellom privatrett og offentlig rett • Privatrett: Fokus på forholdet mellom private • Men: Det offentlige griper inn gjennom ulike typer regulering • Gradsforskjeller for ulike rettsområder • Hvorfor er ”arbeidsrett” lagt til Institutt for offentlig rett? • Hvorfor er ”konkurranserett” eller ”patentrett” lagt til Institutt for privatrett? • Befinner stadig flere fagområder seg i grenseflaten? • Offentlig rett: Fokus på: • forholdet mellom offentlige myndigheter og private parter, og • forhold internt i det offentlige

  17. Etablering av rettsposisjoner i privatrett og i offentlig rett • Hovedskille: Etablert mellom private parter eller gjennom vedtak fra det offentlige? • Når blir rettsposisjonen bindende? • Her: Fokus på enkeltvedtak og avtale • Avtaler – tilbud og aksept • Vedtak – klage, rettsmidler og oppsettende virkning • Forutsetninger for å etablere nye rettsposisjoner • Avtale – eksistensen av rettigheter og rettslig handleevne • Vedtak – eksistensen av kompetanse

  18. Kompetanse • Forutsetning for å kunne utøve offentlig myndighet • Andre betydninger • Andre handlinger på vegne av det offentlige • Privat autonomi • Organisasjons- og instruksjonsmyndighet • Tre typer kompetanse • Hva (materiell kompetanse) • Spørsmål om hjemmel (eks. tilsyn) • Hvem (personell kompetanse) • Vil ofte fremgå av hjemmelen, men ikke alltid (eks. ordfører) • Hvordan (prosessuell kompetanse) • Generelle saksbehandlingsregler, forvaltningsloven

  19. Rettigheter og rettighetsvern • Når blir en ”rettsposisjon” en rettighet? • Vil en tillatelse til å drive en fabrikk eller fiske en viss mengde fisk etablere en rettighet? • Rettighetsbegrepet er uklart! • Hva er rettsvirkningene av en rettighet? • Hva kan man gjøre med rettigheten? Kan man råde privatrettslig over den? • Kan det offentlige gripe inn i rettigheten uten videre? • I hvilken grad må andre private finne seg i utøvelse av rettigheten? (eks. naboer som blir skadelidende som følge av forurensning) • Hva er menneskerettigheter?

  20. Sammenligning: Personelle regler i privatrett og i offentlig rett • Personelle disposisjonskrav • Til avtaler • Personkrav (”habilitetskrav”) • Organkrav? • Fullmakt • Til myndighetsvedtak • Organkrav • Personkrav • Delegasjon

  21. Sammenligning: Prosessuelle regler i privatrett og i offentlig rett • Prosessuelle disposisjonskrav • Til avtale • Krav til disposisjonens form? • Krav til dens tilblivelsesmåte? • Til myndighetsvedtak • Krav til disposisjonens form? • Krav til saksbehandlingen?

  22. Sammenligning: Materielle regler i privatrett og i offentlig rett • Utgangspunktet er forskjellig • Avtalefrihet vs. hjemmel for offentlig myndighet • Materielle avtalebegrensninger • Utjevne styrkeforholdet mellom avtalepartene • Unngå samfunnsmessig uheldige avtaler • Redusere ”transaksjonskostnader” • Materielle vedtaksskranker • Lovgivningen er selve utgangspunktet for vedtak • Grunnlovmessige rammer for vedtak • Folkerettslige rammer for vedtak? • Ulovfestede regler setter ytterligere rammer

  23. Ugyldighetssammenligning • Avtalemessig ugyldighet • Sterk og svak ugyldighet (”legitimasjon”) • Ugyldighetsgrunnene • Habilitets-, form-/tilblivelse- og innholdsmangler • Virkninger av ugyldighet – avtalen faller bort, erstatning? • Forvaltningsrettslig ugyldighet • To spørsmål: Er det begått feil? Fører feilen til ugyldighet? • Ugyldighetsgrunnene • Grunnlag 1: Saksbehandlingsfeil • Grunnlag 2: Vedtak fattet av feil instans/person • Grunnlag 3: Feil mht. vedtakets innhold • Virkninger av ugyldighet – vedtaket faller bort, erstatning?

  24. Oversikt over fagene • I hvilken rekkefølge bør man lære fagene? • Ikke fasitsvar • De fleste: Best å begynne med de generelle rammene • Ulempe: Bli for abstrakt? • Andre: Begynne med konkrete problemstillinger for så å abstrahere • To ”blokker”: Nasjonal rett og internasjonal rett • Forbindelseslinjer på tvers av de to ”blokkene” • Hvordan påvirker folkeretten nasjonal rett? • Hvordan påvirker nasjonal rett folkeretten? • Hvilke nasjonale myndigheter har folkerettslig handleevne? • Hvilken kompetanse har internasjonale institusjoner til å blande seg inn i det som foregår internt i landene? • Hva er likheter og forskjeller mellom ”blokkene”?

  25. Statsrett • De generelle regler om statsmaktene • Hvilke statsmakter har vi (lovgivende, utøvende og dømmende) • Hva slags oppgaver fyller de? • Hvordan forholder de seg til hverandre? • Hvilke generelle skranker finnes for hva de kan gjøre? • Hvordan forholder de seg til andre stater og internasjonale organisasjoner?

  26. Forvaltningsrett • Generelle regler om hvordan den utøvende makt skal opptre • Hva er forskjellene i forhold til statsretten? • Statsretten: I hovedsak forholdet mellom statsorganene (men også borgerne gjennom menneskerettighetene) • Forvaltningsretten: I hovedsak forholdet mellom den utøvende makt og borgerne – sentralforvaltningen • Forholdet mellom generelle regler og spesielle regler • Myndighetsvedtaket • Definisjon av ”vedtak” Forvaltningsloven § 2: ”Avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som ... er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer”

  27. Forvaltningsrett (forts.) • Vedtak • To typer vedtak • Enkeltvedtak • Forskrift • Ikke bestandig noe enten / eller • Ulike prosessuelle og personelle regler • Et enkeltvedtak og en forskrift må ha hjemmel • Men hva med ”positive” vedtak (får tillatelse i tråd med søknad)? • Forholdet mellom lovfestet og ulovfestet forvaltningsrett

  28. Velferdsrett og miljørett • Velferdsrett • Spesiell forvaltningsrett: Hvordan virker forvaltningsretten i praksis • Også menneskerettslige temaer • En del overordnede problemstillinger knyttet til eksistensen av velferdsstaten • Miljørett • Spesiell forvaltningsrett • Bringer inn en tredje faktor, ikke lenger bare forvaltningens forhold til borgerne, men nå også til miljøet • Får et mer komplisert bilde • Forvaltningens rolle i forbindelse med ivaretagelse av fellesverdier

  29. Kommunalrett • Spesiell form for forvaltningsrett • Islett av ”statsrett”, forholdet mellom ”utøvende” (kommunalforvaltningen) og ”lovgivende” (de folkevalgte) • Sterkt preget av forvaltningsrett: De generelle forvaltningsrettslige regler kommer til anvendelse • En del særregler og –ordninger • Viktig skille: • De oppgaver som er delegert fra statlige myndigheter • De oppgaver som er direkte lagt til kommunene og der det er meningen at det kommunale selvstyret skal slå igjennom

  30. Folkerett • Et eget rettssystem • Offentligrettslig eller privatrettslig preg? • Har gått fra å være sterkt ”privatrettslig” preget til å bli mer og mer ”offentligrettslig” preget • Fra bilaterale avtaler mellom stater om etablering av rettigheter og plikter • Til multilaterale avtaler som etablerer generelle regler for sameksistens og vern av fellesgoder og som etablerer overnasjonale strukturer • Utvikling i retning av lovgivende, utøvende og dømmende funksjoner • Hvor enhetlig er egentlig folkeretten? Flere rettssystemer med felles overbygning?

  31. EØS og menneskerettigheter • EØS-retten • En spesiell type folkerett • Særegent: • Den nære forbindelseslinjen til nasjonal rett • De sterke institusjonelle strukturene • Mye som direkte påvirker borgernes rettsstilling • Menneskerettighetene • Individene som primært subjekt • Egentlig internrettslig • Utviklet seg til internasjonalt tema • Sterke institusjonelle strukturer

  32. Særtrekk ved offentlig rett Oversyn: • Spesielle disposisjonsslag • Særegne perspektiver (hensyn) • Egenartete rettsprinsipper

  33. Avgjørelsesslag i offentlig rett • Lovgivningsbeslutninger • Lovgiverens kompetanse • Forskriftsmyndighet for Regjering og forvaltning • Forvaltningsbeslutninger • Enkeltvedtak og andre avgjørelser • Faktiske handlinger • Dømmende beslutninger • Straffedommer og sivile dommer • Dommer og kjennelser • Felles: Offentlig myndighetsutøvelse • Vedtak som etablerer eller griper inn i rettigheter og plikter • Handlinger overfor private mot deres vilje

  34. Utøving av off. myndighet • Hovedskillet mellom offentlig myndighetsutøving og privat autonomi • Flere roller for offentlige organer • Eksempel – ordensregler på pleiehjem • Hvorfor skal vi godta offentlig myndighetsutøving? • Etablere fellesgoder • Ivaretakelse av fellesgoder • Forebygge ”misbruk” av frihet vis-a-vis andre private • Senke ”transaksjonskostnader” • Hvilke rammer gjelder for myndighetsutøvingen? • Problemet med flertallets tyranni • Hierarki av rammer

  35. Særegne perspektiver (hensyn) • Samfunnsstyringsverdier • Maktfordeling • Demokrati • Effektivitet • Individorienterte verdier • Rettssikkerhet • Trygghet for individene • Likhet ”for Loke og Tor” • Respekt for individets frihet • Respekt for individets autonomi • Menneskerettighetsvern (for øvrig)

  36. En rettssammenligning • Sammenligning med privatrettslige hensyn • Samfunnsnytte versus egennytte • Maktfordeling / hensynet til balanse i kontraktsforhold • Paralleller i privat rett til rettssikkerhet? • Effektivitetsparalleller

  37. Rettssikkerhet • Begrepet • Rettssikkerhet som et sammensatt begrep • Formell eller materiell verdi? • Varierende begrepsbruk • Rettssikkerhet som ideal • Rettssikkerhet som positivrettslig krav eller plikt • Hvordan ivareta idealet rettssikkerhet (rettssikkerhetsgarantier)? • Forholdet mellom rettssikkerhet og andre grunnverdier i offentlig rett • Rettssikkerhet og demokrati • Rettssikkerhet og likhet • Rettsikkerhet og frihet • Rettssikkerhet og effektivitet

  38. Rettssikkerhet og rettsstat • Rettsstaten og dens motsetning • Eneveldet (despotiet) • Politistaten • Tyranniet? • Grunntrekk ved rettsstaten • Regelorientering • Myndighetene er selv bundet av reglene • Tilleggskrav I: • Respekt for grunnleggende menneskerettigheter • Tilleggskrav II: • En rettsstat respekterer rettssikkerhet

  39. Rettssikkerhetsidealer • Individer og rettsregler • Tilgjengelighet (kjennskap, forståelse osv) • Innhold (graden av skjønnsfrihet, forutberegnelighet osv) • Myndighetenes regelbruk overfor individene • Overgrep • Tilbakevirkning • Feilaktig bruk (”misbruk”) • Avgjørelser over hodet på individene

  40. Rettssikkerhetsgarantier • Personelle krav • Til organer, saksbehandlere og beslutningstakere • Prosessuelle krav • Til beslutningsform og saksbehandling • Materielle krav • Til innholdet som myndighetstiltak kan ha • Kontroll og tilsyn • Kontrollen med den lovgivende makt • Kontrollen med den utøvende makt • Hvordan kontrolleres den dømmende makt?

  41. Rettssikkerhetsprinsipper • Hjemmelskravet • Utøving av offentlig myndighet forutsetter hjemmel • Menneskerettighetsvernet • Minimumskrav til innholdet i en beslutning • Saklighetsprinsippet • Nøytralitetsprinsippet • Prinsippet forsvarlig saksbehandling • Flerinstansprinsippet • Domstolskontrollprinsippet

  42. Andre, beslektete rettsprinsipper • Offentlighetsprinsippet • Gjennomsiktighet som mål • Åpenhet og deltagelse i vedtaksprosesser • Innsyn i prosessene og grunnlaget for vedtakene • Folkestyreprinsippet • Det indirekte demokrati • Innslag av direkte demokrati i forvaltning og rettsvesen • Kommuneforvaltningen • Graden av menigmanns innflytelse på vedtak • Legmannselementet i domstolene

  43. Menneskerettigheter • Hva er menneskerettigheter? • Grunnleggende rettigheter • Minimumsrettigheter? • Universelle rettigheter? • Ulike typer rettigheter • Rettigheter i forhold til inngrep fra det offentlige • Rettssikkerhet • Rettigheter til goder fra det offentlige • Velferdsstaten • Rettigheter overfor private • Hvor langt strekker rettighetene seg? • Må rettighetene kunne håndheves?

  44. Hvor finner vi m.r.? • Nasjonal rett • Grunnloven • Sedvanerett • Ordinær lovgivning • Forskrifter? • Folkeretten • Traktater • Sedvanerett • Erklæringer

  45. M.r. og statsrett • Grunnloven som øverste rettskilde • Konsekvenser av å ta menneskerettigheter inn i Grunnloven? • Hvorfor inn i Grunnloven? • ”Flertallets tyranni” – vern av mindretallet • Hvilke menneskerettigheter bør inn i Grunnloven? • Hva med de menneskerettighetene som ikke har kommet inn i Grunnloven? • Menneskerettighetsloven • Egen lov • Forbehold (sektormonisme)

  46. M.r. og forvaltningsretten • Lovskravet • Inngrep i forhold til menneskerettigheter er kjernen i legalitetsprinsippet • Graden av inngrep overfor borgerne • Grensen mellom forvaltningsrett og strafferett • Særlig aktuelt: • Inngrep i eiendomsretten, privatlivet, ytringsfriheten, organisasjonsfriheten, og forbudet mot tilbakevirkning

  47. M.r., velferdsrett og miljørett • Menneskerettigheter og velferdsretten • Menneskerettigheter/ sosiale og økonomiske rettigheter/ trygderettigheter • Inngrep i forhold til etablerte rettigheter • Retten til visse minimumsytelser • Menneskerettigheter og miljø • Materielle og prosessuelle rettigheter • Hovedsakelig snakk om grad av positivt eller negativt samvirke

  48. Hva er folkerett? • Fokuset er på • forholdet mellom stater, • forholdet mellom stater og internasjonale institusjoner, og • forholdet mellom stater og private parter • Folkerett som eget rettssystem • Folkerettens subjekter • Hva kan være gjenstand for folkerettslige regler • Statenes rettigheter og plikter • Statenes grenser • Den rettslige statusen til land, havområder og luftrommet • Den rettslige statusen til det ytre rom og himmellegemer • Rettigheter for private • Plikter for private?

  49. Forholdet folkerett / nasjonal rett • Dette defineres av den nasjonale retten • Følger implisitt av grunnloven, konstitusjonell sedvanerett • Dualisme og monisme • Begge rettssystemene virker på hverandre • Folkerett som tolkningsfaktor – presumsjonsprinsippet • Nasjonal retts innvirkning på folkeretten

More Related