1 / 19

Bevaringsbiologi - oversikt

Bevaringsbiologi - oversikt. To paradigmer i bevaringsbiologi Små populasjoner er et problem i seg selv Små populasjoner er hovedsakelig kun et symptom Paradigmet om ”små populasjoner” Paradigmet om ”minskende populasjoner” Overbeskatning Ødeleggelse av habitat

piper
Download Presentation

Bevaringsbiologi - oversikt

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Bevaringsbiologi - oversikt • To paradigmer i bevaringsbiologi • Små populasjoner er et problem i seg selv • Små populasjoner er hovedsakelig kun et symptom • Paradigmet om ”små populasjoner” • Paradigmet om ”minskende populasjoner” • Overbeskatning • Ødeleggelse av habitat • Effekter av fragmentering • Innførte arter • Reservatdesign: hvilke arealer skal velges? • Eksempler • Furbish’s lousewort (myrklegg) • Northern spotted owl

  2. To paradigmer i bevaringsbiologi? • Graeme Caughley (1994): • ”Små populasjoner”-paradigmet • Fokuserer på overlevelsessjansene for små populasjoner • Basert på teori (populasjonsgenetikk og –dynamikk) • Behandler (ifølge Caughley) ”småheten” som årsak • ”Minskende populasjoner”-paradigmet • Fokuserer på hvorfor populasjoner er små (og blir mindre) • Basert på empiri og felterfaring (fordi årsakene til nedgangen varierer fra tilfelle til tilfelle) • Caughley argumenterte for å slå sammen disse paradigmene (og for mer prestisje til ”minskende populasjoner”-skolen) • Mye kritisert for påstanden om at økologisk teori har hatt liten betydning for å verne om arter, og for å gjøre det lettere for motstandere av bevaring å avvise biologer

  3. Små populasjoner • Minimal levedyktig populasjonsstørrelse(Minimum Viable Populations, MVA) • Tre typer variasjon gjør det ”farlig å være få”: • Demografisk stokastisitet (under ca. 50 individer)Tilfeldig variasjon i dødelighet, kullstørrelse, kjønnsratio • Genetisk stokastisitet (under ca. 500 individer)Genetisk variasjon ”eroderes bort” i små populasjoner (genetisk drift); innavlsdepresjon • Miljømessig stokastisitet / naturlige katastrofer- Lite avhengig av populasjonsstørrelse • Ond sirkel kan oppstå i små populasjoner: Liten populasjon Genetisk driftInnavl Høy dødelighetLav reproduksjon

  4. Minkende populasjoner • Mer opptatt av deterministiske prosesser enn av stokastiske • Lite teori/generaliseringer – årsaken til nedgang varierer fra art til art • Hovedfokus: årsaken til at dødelighet > reproduksjon • ”De fire onder”: • Overbeskatning • Habitatødeleggelse • Predasjon/konkurranse fra introduserte arter • Dominoeffekter

  5. Overbeskatning • Eksempler • Geirfugl – meget tallrik i vest-Atlanteren - kunne høste 100 000 egg på én dag- utryddet 3. juni 1844 • Mange store arter i Australia og Amerika antagelig utryddet av jakt i prehistorisk tid- Den pleistocene megafauna i Nord-Amerika- Australia: kjempekenguruer, kjempewombat, etc.- New Zealand: ca. 15 arter Moa-fugler Diprotodon Dinornis ullhåret mammut

  6. Habitatødeleggelse • Effekter: • Lavere populasjonsstørrelse mer innavl og drift mer utsatt for endringer i klima og habitat mer utsatt for demografisk stokastisitet  lokale utdøelser • Større avstand mellom habitatfragmenter mindre spredning mindre genetisk utveksling, mindre sjanse for å rekolonisere utdødde lokale populasjoner • Mer av habitatet nær habitatkanten (kanteffekt) mer påvirket av predatorer og konkurenter som lever i nabohabitat  mer påvirket av menneskelig virksomhet • Mer av habitatet nær habitatkanten mer påvirket av predatorer og konkurenter som lever i

  7. Korridorer • Ønskede effekter: • Bedre”genetisk helse” ved å øke effektiv populasjonsstørrelse (minske innavl og drift) • Øke rekolonisering av lokalt utdødde habitatfragmenter • Uønskede effekter: • Øke smitte av sykdommer • Ødelegge genetisk tilpasning til lokale forhold • Lokke dyr ut i et dårlig habitat

  8. - i forhold til artens ”rutinemessige” bevegelser)- avgjør hvordan populasjonen responderer på habitatødeleggelse Finkornet og grovkornet habitatødeleggelse Grovkornet Finkornet Kollaps når arten ikke greier å kompensere for avstand mellom habitat N N Gradvis tilbakegang habitatødeleggelse habitatødeleggelse

  9. Introduserte arter • Australia: spesielt mange dyr mellom 30 gram og 4 kg utryddet • Samme eller noe mindre som mange introduserte arter (katt, kanin, hund, etc.) Tapte konkurransen – eller ble spist • Spesielt sterk effekt av katter, rotter og slanger på øyer • Victoriasjøen • En art – Nilabbor – forårsaket utdøelse for 200 endemiske arter • Norge • Almesyke-sopp – trolig innført med tømmertransport • Mink – effektiv eggtyv (spesielt på øyer) • Platanlønn – innført på 1700-tallet – rask spredning på 1900-tallet– fortrenger andre edelløvtrær – en potensielt stor trussel • Tromsøpalme – aggressiv på engarealer (har giftstoffer)

  10. Dominoeffekter • En utryddet art kan føre til utryddelse av andre arter • Enkleste tilfelle: arter som er hovedføde for andre arter • Dominoeffekter kan være kompliserte og ”diffuse”

  11. Tidligere: Meget utbredt, gikk helt til kysten • 2000 fjellrev fanget/år før 1930, fredet 1930 • Liten framgang i bestanden siden 1930, tilbakegang fra 1980-tallet. Nå: 35-65 individer i Norge, 3-15 kull per år • Hvorfor ingen oppgang etter freding? Fjellrev Roar Solheim

  12. Hypotese 1: rødrev • Eksplosiv økning av rødrev i Saandinavia • Et globalt fenomen – også i Sibir/Canada • Rødrev overtar fjellrevhi i mange områder • Direkte konkurranse om mat • Fjellrev unngår å yngle mindre enn 8 km fra rødrevhi • Men hvorfor framgang for rødrev?- varmere- mer menneskepåvirkning(søppel etc.)- mer markmus pga. flatehogst

  13. Hypotese 2: Varmere klima • Tilpasset kaldt klima • Rødrev: dårligere tilpasset kulde og lavproduktive områder • Rødrev overtar fjellrevhi i mange områder • Markant tilbakegang for fjellrev ca. 1900 – pga. oppvarmingen 1880-1940? • Tilbakegang for fjellrev / framgang for rødrev også i Canada og Sibir Roar Solheim

  14. Hypotese 3: Mindre utpregede smågnagerår • Tilpasset ustabil fødetilgang; Yngling sterkt knyttet til smågnagerår; generasjonstid omtrent lik tid mellom disse • Smågnagerårene blitt mindre utpreget siden ca. 1985 • Lavere topper, mindre regionalt synkronisert (klimaendring? færre spesialist- og flere generalistpredatorer? økt beitetrykk?) • Også andre smågnagerspesialister har gått tilbake (f. eks. snøugle) • Mer stabil mattilgang bra for rødreven Roar Solheim

  15. Påstand: • Knyttet til jerv (og ulv) – tilgang på villreinkadaver. 30-45% av diett vinterstid. • Mindre jerv og ulv  matmangel vinterstid • Men: • Sammenlignet med ca. år 1900: - Mer villreinjakt (villrein fredet 1902-06)- Dobbelt så mye tamrein- 70-80% mer sau • Mer stabil mattilgang bra for generalister,bl.a. rødrev Hypotese 4: Mindre kadaver

  16. Hypotese 5: Habitatfragmentering • Mer veier – mer forstyrrelser fra folk • Ekstrem isolering av enkeltbestander • Ekstremt små bestander – med unntak av Børgefjell • Bestandene i Sør-Norge greide ikke å respondere på lemenåret 2001 (med høy yngling) – kommet under kritisk grense? • Innavlsdepresjon? - Mindre kullstørrelse i Sverige/Finland siste 20 år- Sjeldne fargevarianter dukker opp- Deformerte indre organer hos døde hvalper

  17. Sammenfatning Varmere klima Bestandsskogbruk Mer kadaver Høyere og mer stabil mattilgang Høyere og mer stabil markmusbestand Mer stabilsmågnagerbestand Mer rødrev Fragmenteringav fjellet Mer folk og søppel Mindre fjellrev Innavl Demografisk usikkerhet

  18. Begge paradigmer trengs antall av truet art ca. 500 ca. 50 tid Deterministiske prosesser- overhøsting, habitatødeleggelse etc.Miljømessig stokastisitet Genetisk stokastisitet Demografisk stokastisitet

More Related