Strategiske utfordringer for Høgskolen Hedmark

1. Strategiske utfordringer for Høgskolen Hedmark • Erik Mønness, Prorektor Høgskolen Hedmark • Desember 2000. Styreseminar

2. Hovedutfordring: Studentrekruttering • 1980: (Studieplasser):(19-åringer) = 1:1 2000: 3:1 (!) • Nå: Tilbud større enn etterspørsel:ArbeidsmarkedetPrivat og internasjonal konkurranse • Hva studiesøkende vil ha er ikke nødvendigvis det samme som arbeidsmarkedet vil ha (ingeniører, f. Eks.)

3. Ytre betingelser og forventninger • En akkrediterbar utdanning: Kompetanse og gjennomføring • FoU for utvikling av profesjonsutdanningene • FoU for regional utvikling: Næringskontakt • Innlandsuniversitetet?

4. Strategisk plan • Hva er HH • Fagområder og satsingsområder • Utdanning og studiemiljø • Forskning, utvikling og formidling • Ekstern virksomhet. K&O • Personalpolitikk • Infrastruktur

5. Hva er HH • Visjon • Verdigrunnlag • Rammer • Føringer

6. Fagområder og innsatsområder • Alle fagområder det undervises i skal ha forskningsaktivitet og formidlingsaktivitet • Innsatsområder: En ekstratildeling til enkelte fagfelt ut fra høgskolens kompetanse (EVNE) og høgskolens ambisjoner (VILJE) • Synkronisere VILJE og EVNE

7. Utdanning og studiemiljø • Planforutsetninger • Pedagogiske prinsipper • Infrastruktur • Studentvelferd

8. Utdanning og studiemiljøResultatmål • Opprettholde eller øke måltall • pedagogisk (intern)opplæring: alle nye • Pedagogisk bruk av IKT: minst 25% skal ha gjennomført internopplæring • minst to nye studier høyere grad • service erklæring • eksperimentell læring • 3 studenthus

9. Credits gained and student number ØSIR • Bars are credit gained,curve is no. of students • Planned progression is 20 credits/year • This shows a high “credit production”, Norwegian universities have a much lower production • Blue bars: Off-campus part time students

10. Forskning. utvikling og formidling:Hvorfor • Utvikle ny kunnskap, bidra til nasjonal og regional verdiskaping • Kvalitet i egen undervisning og fagpersonale • Holde HH akkrediteringsverdig for (nye) studier og oppgaver • To fokus, Spissing OG bredde

11. FoU-produksjon • Antall arbeider, år og avdeling • FoU-produksjon og prosjekt dokumenteres i BIBSYS:Den enkeltes ansvar. Biblioteket veileder • KUF etterspør regional utvikling, men måler artikkelproduksjon (!)

12. Resultatmål • Referee +25% • Andre +50% • Populær +50% • Sentral i NFR prosjekt • Minst et EU prosjekt • Formulere og finansiere minst to satsingsområder ut over knutepunkt • næringsrettede prosjekter (SMB) • ”post-doc”, Dr/KAU • Konferanser

13. FoU og profesjonsutdanninger • Bidra til utvikling av utdanningene • Praksisnær forskning: i klasserommet, i sykehuset • Nasjonal utvikling av didaktikk og praksisnær FoU, ikke bare ”import” av engelskspråklige resultater

14. Ekstern virksomhet K&O • EVU-reformen. Mange aktører på markedet • ”Nye” studentgrupper, (gjeninnføring av) realkompoetanse. • Markedsfinansiert FoU • Næringsprosjekter: SMB • Samarbeid for regional utviklingInterreg, BioInn, Hedmark Nyskapingssenter, UNISKA • Organisasjon: Ny organisering fra 2002

15. Ekstern virksomhet K&O : • Oppdragsinntekter. Konflikt mellom inntjening og mange aktørers krav om egenandel

16. Personal-politikk • Rekruttere, utvikle og beholde dyktige medarbeidere • …en faglig og miljømessig attraktiv arbeidsplass • Pågangsmot, innsatsvilje, humør • Lojalitet til felles mål,OGegen karriereutvikling

17. Infrastruktur: 6 studiesteder

18. Infrastruktur • God synlig regionalt kunnskapssenter • Markedsføring • Informasjonsteknologi • Høgskolebibliotek • Internasjonalt samarbeid • Bygg • Avstander medfører satsing på fjernundervisning og fleksible undervisningsformer.

19. Internasjonale avtaler • In US: Concordia, Moorhead, North Dakota, Minnesota, Pittsburgh, Pacific Lutheran University • Cooperation with universities in Greenland, Island, Latvia, Denmark, Germany, Great Britain, Belgium, Finland, Israel, Portugal, Austria, Namibia, SwedenMå ha bredde, men forsøker å samle kontakter med enkelte som dekker flere fagområder • University of Karlstad, Sweden: UNISKA: “Universitetsaliansen indre Skandinavia”Fjernundervisning. Master of Public Administration Nasjonale: Siviløkonom, Hovedfag i informatikk ved NTNU

20. Fakta 2000 • 3787 ordinære studenter i 47 studieprogrammmer • 10 nye studier i 1999 • 57 1amanuenser/1lektorer/høgskoledosenter • 180 høgskolelektor/amanuensis • 105 administrative ansatte, inkludert bibliotek og IT • Omkring 1000 deltidsstudenter engasjert i tilrettelagte desentrale studier • 6 faste studiesteder, samt Kongsvinger og Otta

21. Innlandsuniversitetet; resursser? • Universitetet i Tromsø (6748s) og Høgskolen i Hedmark (3782s): • kr/student • student/ansatt • oppdragsvolum/ansatt • FoU (KUF) /fagansatt • Oppdrags ansatt/fast ansatt • Adm+tekn/fagansatt, stipendiater • ”En helt annen verden” Dette er gjennomsnitt, ikke tall for h.fag/dr.grad alene Kilder: Institusjonens Budsjettdokumenter 1999-2001

22. Universitetet i Hedmark? • Dagens studenttall, men omdisponert andelsvis til lavere grad / profesjon, master, hovedfag, dr.grad og videreutdanning som i Tromsø:

23. Universitetet i Hedmark? • Med dagens studenttall, men omdisponert til lavere grad, noe hovedfag og noe dr. grad, trengs det, for å ha samme aktivitet som UiTromsø, i tillegg til dagens ressurs situasjon: • Bare i Hedmark.

24. Strategi for innlandsuniversitetet ? • Velge gjennom kombinasjon av føring på fagrelevans og faglig konkurranse på evne et antall fagområder med innsatsvilje som kan utvikle hovedfag(master) og noen av dem igjen dr.grads rettighet. • Realistisk rekruttering (ansatte og studenter) og finansieringsplan.

25. 1997 Forskning i Norge, Europa, USA • Norge 17kr/1000krBNP. OECD kr: 23, USA 26. Sverige 37

26. FoU, Høgskoler, Hedmark • Skal Norge opp på OECD nivå: Trenger både penger og hjerner • Universitetene må ta høgskolenes forskningspotensiale inn i varmen: Høgskolene må bli tatt med i universitetsprosjekter. 2 hensikter: Øker forskningen og øker kompetansen. • Nå: 20% av landes forskere disponerer <2% av NFR sine midler. • Absolutt og relativ vekst av førstestillinger. • Høgskoler må også utvikle egen profil: Mer handlingsrettet FoU, mer lokal involvering: Men må holde gjeldende kvalitetsmål. • Betydelig bedret synliggjøring av FoU i sektoren