Data, metadata og grunndata som en del av forvaltningen informasjonsinfrastruktur

1. Data, metadata og grunndata som en del av forvaltningen informasjonsinfrastruktur • Litt om Prosjektveiviser og prosjektstyring • Litt om grunndata og metadata • Om Seres med mer • Grunndata som infrastruktur • Case: Det Sentrale Folkeregisteret FINF 4001 1709 Arild Jansen. AFIN/UiO & RNeF

2. Arbeidet med styring av store viktige IKT-prosjekter i staten Fad-rapport 15.05.2008 • Bedre samordning og styring av store og/eller strategisk viktige IKT-prosjekter i staten (Forslag fra tverrdepartemental arbeidsgruppe) http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Bedre_IKTsamordning.pdf PROSJEKTVEIVISER, • Et nettsted som skal bidra til bedre prosjekt som kan sikre bedre offentlige IKT-prosjekter gjennom styrket planlegging, kvalitetssikring og samordning • Ideen å synliggjøre og dele de mange erfaringer og metoder, som er i bruk blant forskjellige offentlige myndigheter. Kjernen i denne utveksling er en nettbasert veiledning, kalt prosjektveiviseren: som skal være et nettsted verktøy for samordning og kunnskapsutveksling, FINF 4001 1709 Arild Jansen. AFIN/UiO & RNeF

3. Prosjektveiviseren skal bidra til å framheve de positive virkemidler i samordningsarbeidet • Skape grunnlag for involvering • At samordning oppleves som en ressurs, ikke en tvangstrøye • Skape grunnlag for engasjement • Stimulere koordering på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer • Også mellom statlige etater og kommunene • Stimulere til å utveksle og bygge på tilgjengelig erfaringer (best praksis) • Tilgjengeliggjøre erfaringer fra næringslivet og andre land FINF 4001 1709 Arild Jansen. AFIN/UiO & RNeF

4. Hva skal veiviseren bidra til • Som en prosjektfaglig veileder for prosjekteiere og prosjektleder • Oversikt over alle formelle krav (rettslige, økonomiske,..) • Beskrive alle faser i et SU-prosjekt, men ikke anbefale en bestemt prosjektmodell/SU-modell • Lenker til rammeverk, linker, bøker • Konkrete maler og veiledningsmateriell • Sjekklister • Gode eksempler – suksess-historier (best praksis ) • Stimulans og støtte for erfaringsutveksling og deling • Faglige diskusjonsfora • Innholdsanmeldelser/kommentarer til innhold • RSS- feeds … FINF 4001 1709 Arild Jansen. AFIN/UiO & RNeF

5. Veileder i prosjekt – og systemutviklingsforløpet • Rettslige krav som funksjonelle krav • Offentleghetsloven • Forvaltningsloven • Personopplysningsloven. • .. Rettslige krav som innhold, stiller krav til metode i arbeidet Eks: når er man samboer, norsk statsborger, har rett til kontaktstøtte… • Rettslige og andre krav som rammer for arbeidet • Lov om off. innkjøp • KS&KS2 vedr. samfunnsøk. analyser • Krav til prosjektstyring • … FINF 4001 1709 Arild Jansen. AFIN/UiO & RNeF

6. Målene for prosjektveiviseren skal være FINF 4001 1709 Arild Jansen. AFIN/UiO & RNeF

7. Kort repetisjon om data, metadata informasjon og kunnskap Fortolkning Data Data Data Datamaskiner Mennesker Eksisterende kunnskap Ny OL- rekord i spyd av Andreas Thorkildsen Beijing 23.08.08 Informasjon integrere 90.57 (23.08.08) Ny kunnskap .. Hva er metadata her – og mangler det noen her? FINF 4001 1709 Arild Jansen. AFIN/UiO & RNeF

8. Syntaks, semantikk og grammatikk og ontologi • Syntaks er læren om hvordan ord settes sammen til større enheter, dvs. setninger og fraser. Ulike språk har ulike regler for hvordan dette skjer på både med hensyn til ordstilling og syntaktiske avhengigheter • Semantikk er den grenen av språkvitenskapen som studerer ordenes betydning, både enkeltvis og i sammenstilte strukturer (setninger). • Grammatikk er studiet av reglene som gjelder et språk. Reglene som styrer et spesielt språk kalles språkets grammatikk • Ontologi En spesifisering av hvordan man presenterer objekter, begreper og andre ”ting” som eksisterer i et interessefelt og relasjonene mellom disse. Både W3C (RDF) og emnekart (XMT) kan beskrive ontologier (se f eks. http://home.hio.no/~toreh/blog/arkiv/docs/Ontologien%20for%20Kulturnett%203.doc FINF 4001 1709 Arild Jansen. AFIN/UiO & RNeF

9. Koding, syntaks og innhold • Vi må bli enige om • Hvor mange bits i en byte (lengde : 6, 8, 16, …) • Hvilke byte som representerer hvilke tegn (ASCII, ’UTF-8’,.. • Språket jeg vil bruke (norsk, engelsk, • Struktur - organisering • Syntaks -grammatikken • Datamodellen (skjemaet) • ”Navn” eller ”Fornavn” + ”etternavn” • Semantikken (hva opplysningene betyr) Hvordan blir vi enige om alt dette ? • Avtaler (mellom hvem, hvor mange,.. ) • Standarder (hvilke, hvor universelle) FINF 4001 1709 Arild Jansen. AFIN/UiO & RNeF

10. Brønnøysundregistrene – registeretat og datakilde • Brønnøysundregistrene er en forvaltningsetat med ansvar for en rekke nasjonale kontroll- og registreringsordninger for næringslivet. http://www.brreg.no/ • Semantikkregisteret for elektronisk samhandling (SERES) • http://www.brreg.no/samordning/semantikk/index.html FINF 4001 1709 Arild Jansen. AFIN/UiO & RNeF

11. Metadata som infrastruktur - hva betyr dette i praksis? Påstander – eller premisser • Å betrakte grunndata [og andre og felles komponenter] som infrastruktur kan belyse aspekter ved utviklingsarbeidet som ellers blir oversett. • Erfaringer fra ”utviklingen” av Internett kan være nyttig utviklingen for felles IKT-arkitektur • Kunnskaper om vår egen e-forvaltningshistorie er nødvendig for å håndtere mange av de utfordringene prosjekter vi vil møte i dette arbeidet FINF 4001 1709 Arild Jansen. AFIN/UiO & RNeF

12. Hva skiller infrastrukturer fra informasjonssystemer Infrastrukturer • Generelt, bredt formål • Delvis utviklet neden i fra • Ingen start- eller ’dødsdag’ • Alltid en forhistorie • Må utvikles skrittvis (evolusjonært) • Ingen har full kontroll • Ofte uventede sideeffekter • Standardiserte grensesnitt og ofte standard formater/protokoller • Informasjonssystemer • Bestemt, avgrenset formål • Toppstyrt utvikling • Begrenset levetid • Kan erstattes med et nytt (gjennom ’revolusjon’) • Baseres på sentral kontroll • Standardisering etter behov FINF 4001 1709 Arild Jansen. AFIN/UiO & RNeF

13. Informasjonsinfrastruktur – Noen viktige egenskaper • Åpen - ikke lukket • Felles for alle som den er ment for • Deles av mange • Muliggjørende - gir mulighet for mange anvendelser – både i nåtid og framtid • Standardisert – og som regel modulbasert og lagdelt • Lang levetid (evigvarende?) • Er en Integrert del av praksis (daglige arbeidsrutiner) • Kan normalt ikke konstrueres ”topp-down” (basert på ”fossefallsmetoder) , men må gradvis utvikles gjennom prøving og feiling, skritt for skritt • Eks: Internett, Mobiltelefonnettet • Bygger på en installert base av tekniske og ikke tekniske elementer FINF 4001 1709 Arild Jansen. AFIN/UiO & RNeF

14. Er det slik vi bygger infrastrukturer FINF 4001 1709 Arild Jansen. AFIN/UiO & RNeF

15. Eller er slik det foregår – og hva innebærer dette ? FINF 4001 1709 Arild Jansen. AFIN/UiO & RNeF

16. Installert base for informasjonsinfrastrukturer • Infrastrukturer kan aldri bygges på ‘bar’ bakke • Noe eksisterer allerede fra før (fysisk-teknisk basis organisasjonsstrukturer, kulturer, maktforhold,…) • Den installerte basen omfatter • Utstyr og programvarer, leverandører, vedlikeholds- og driftspersonell • Protokoller, standarder, standardiseringsorganer, Organisering, prosedyrer og rutiner, arbeidspraksis • Rettslige reguleringer • Kunnskap, kompetanse og erfaringer, dokumentasjon, • Den installerte basen (IB) er således et heterogent ’nettverk’ av tekniske, organisatoriske, juridiske , økonomiske og menneskelige komponenter IB kan bare bli modifisert og utvidet – men aldri helt glemt?? FINF 4001 1709 Arild Jansen. AFIN/UiO & RNeF

17. Framtidsrettet metadataløsning - er dette svaret Fra lysark av Håkon Olderbakk <??.?> Samhandling innebærer • Dataleverandøren (forvalter av kildedata) tilgjengelig gjør disse på en transparent, men kontrollert måte • Databrukeren kan overføre dataene til egen systemer basert på en felles løsning for transformasjon og fortolkning • Databrukeren kan hente inn data fra en meny av datasammenstillinger • At en unngår å plassere alle typer data i en ”kurv” (felles, sentral database) for å få til samhandling Ja, dette er fornuftig tenkning, men er det så enkelt ? FINF 4001 1709 Arild Jansen. AFIN/UiO & RNeF

18. Infrastrukturtenkningen anvendt på grunndata innebærer: • Et stor mangfold av både kilder av brukere med så vel ulike forutsetninger som ulike behov • Forutsetninger og behov vil endre seg løpende, men uten at ”gamle” behov nødvendigvis kan droppes (installert base-problemet ) • Ingen sentral kontroll er verken ønskelig eller mulig • Endringer har ofte uventede sideeffekter • Rettsregler, og spesielt legaldefinisjoner er ofte knyttet til politiske prioriteringer, kompromisser mellom ulike hensyn, ulike forvaltningshensyn osv og derfor er en samordning av disse ofte verken ønskelig og mulig FINF 4001 1709 Arild Jansen. AFIN/UiO & RNeF

19. Eksemplet Folkeregisterdata Fra arbeidsgruppe for utveksling av grunndata på personformasjonsområdet (Ledet av H. Olderbakk): • Registret er utilstrekkelig for å dekke mange viktige behov, blant annet • For få er i registeret • Familierelasjoner kommer ikke alltid fram • Samboerskap • Epostadresser og telefonnr,,,… må med • Midlertidige eller sekundæradresse registreres ikke • …… • For dårlig datakvalitet • Dobbeltarbeid – det finnes (trolig) mange lokale versjoner av ”folkeregistre) Kan dette løses på en ”enkel” måte – dvs. å forbedre det eksisterende registeret? FINF 4001 1709 Arild Jansen. AFIN/UiO & RNeF

20. Noen premisser i arbeidet • Vi må fortsatt akseptere at ”tilsynelatende” samme begrep har ulike definisjoner, f. eks. inntekt, samboerskap, adresse… • Vi må akseptere av forvaltningen fortsetter å være sektorisert og basert på linjeansvarsprinsippet, og at sektorbehov i mange sammenhenger vil overstyre felleshensyn • Vi må tydeliggjøre hva som er felles og hva som er spesielt og lage minimumsløsninger som flest mulig kan bruke • Mange kilder må tillates å bidra til å bedre datakvalitet • Vi må også erkjenne at optimal datakvalitet er vanskelig å oppnå, men vi må vite hvor god eller dårlig datakvaliteten faktisk er Alle behov kan sannsynligvis ikke dekkes av ett (enkelt) register, og det må utformes tekniske og forretningsmessige modell(er) som kombinerer sentrale og lokale registre FINF 4001 1709 Arild Jansen. AFIN/UiO & RNeF

21. Kan felles grunndata betraktes som en informasjonsinfrastruktur? • Åpent - ikke lukket : JA- det er et mål • Felles for alle : Ja – til en viss grad? • Muliggjørende - fleksibel: TJA: ambisjonen men også realiteten? : • Standardisert : JA, men hvilke standarder ? • Hele tiden under utvikling : JA • Integrert del av praksis/daglige rutiner JA, og dette er noe av problemet • Bygger på en installert base : Ja – til de grader FINF 4001 1709 Arild Jansen. AFIN/UiO & RNeF

22. Hva kan vi lære av ”’TCP/IP &WWW- tilnærmingen”i arbeidet med grunndata (og IKT-arkitektur) • Ha et realistisk ambisjonsnivå Metadata og andre felleskomponenter: starte med noen få • Balansere standardisering og fleksibilitet Åpne og minimale fleksible standarder så langt mulig Foreløpige, gradvis forbedringer • Vekt på en iterativ og delvis eksperimentell utviklingsstrategi, med stor grad av grasrotinspirert (bottom-up) filosofi Søke å la løsningene vokse fram basert på eksisterende løsninger så langt mulig • Både tekniske, organisatoriske og menneskelige aspekter er relevante • Standarder og tekniske løsninger er sterkt knyttet til både rettsforhold, organisering og arbeidsprosesser Internet har gradvis fått gjennomslag og vokst gjennom sjølforsterkende effekter, bygget på installert base og positive eksternaliteter Det samme må skje med metadata og felles IKT-arkitektur FINF 4001 1709 Arild Jansen. AFIN/UiO & RNeF