1 / 21

Beitebruk til sau og storfe

Beitebruk til sau og storfe. Eit kurs utarbeidd av Norsk Landbruksrådgiving og Nortura Fire samlingar Vintermøte med førebuing To markdagar – vår og seinsumar/haust Fôring og beitestell ved slepp Haustbeite til framfôring Haustmøte med oppsummering

oni
Download Presentation

Beitebruk til sau og storfe

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Beitebruk til sau og storfe • Eit kurs utarbeidd av Norsk Landbruksrådgiving og Nortura • Fire samlingar • Vintermøte med førebuing • To markdagar – vår og seinsumar/haust • Fôring og beitestell ved slepp • Haustbeite til framfôring • Haustmøte med oppsummering • Materiell utarbeidd sentralt med lokal tilpassing til eigne tilhøve Beitebruk for kjøttproduksjon

  2. Kvifor bruk av beite?FôrkostnaderNæringsbehov og krav til beite. Planlegging av beitebruken ut frå dyretal og ressursar på garden Beitebruk for kjøttproduksjon

  3. Kvifor er godt beitebruk på innmark viktig ? Billeg fôr Godt fôr-høgt grovfôropptak God dyrevelferd- friske dyr Flott kulturlandskap – økonomisk stimulert av samfunnet Beitebruk for kjøttproduksjon

  4. Kostnader kulturbeite Grasfrø Gjødsel Kalk Kr 0,94 pr FEm Vanleg fôrverdi: 0.9-1 FEm/kg TS Vanleg fôropptak pr søye 2,5 - 3,5 FEm/dag Kostnader rundballesurfôr, legd pressing og pakking Grasfrø Gjødsel Kalk Pakking Pressing Konservering Kr 2,00 pr FEm Vanleg fôrverdi 0,83-0.88 FEm/kg TS Vanleg fôropptak pr søye 1,5-2,5 FEm/dag Økonomi i godt beitebruk (NILF 2006) Beitebruk for kjøttproduksjon

  5. Kostnad beitebasert rasjon: 3 FEm beite à kr 0,94 = kr 1,20 0,4 FEm kraftfôr à kr 3 = kr 1,20 SUM = kr 2,40 Kostnad ulike dagsrasjonar: Dagleg fôrtrong hjå trillingsøye med lam som skal vekse 300g/dag: 3,4 FEm • Kostnad surfôrbasert rasjon: • 2 FEm surfôr à kr 2,- = kr 4 • 1,4 FEm kraftfôr à kr 3 = kr 4,20 • SUM = kr 8,20 Godt beitebruk er bra for både sau og bonde! Beitebruk for kjøttproduksjon

  6. Fôrkrav i høve til vedlikehaldsbehov Totalt fôrbehov i FEm/ vedlikehaldsbehov i FEm Beitedyr Beitebruk for kjøttproduksjon

  7. Prioritering av beite • Krav til beitekvalitet: Søyer med lam om våren Slaktelam på intensiv slutt-fôring om hausten Påsettlam Søyer etter avvenning 1 2 3 4 Beitebruk for kjøttproduksjon

  8. Behov for ulike beitekvalitetar: Beitebruk for kjøttproduksjon

  9. Arealkrav Beitebruk for kjøttproduksjon

  10. Italiensk raigrasbeite Sæter fagsenter hausten 2005 • Innhald pr kg tørrstoff: • Protein: 200 g • NDF: 336 g • PBV: 34 g • AAT: 96 g • FEm: 1,11 Tilvekst på lam som fekk tilgang på: 0,1 da gjenvekst av Italiensk raigras 0,3 da gjødsla håbeite: 504 g/dag Beitebruk for kjøttproduksjon

  11. Samspel innmaksbeite og utmarksbeite. Parasittkontroll på beite, sambeiting ulike dyreslag, tilleggsfôring og overgangsfôring, produksjonskontroll Beitebruk for kjøttproduksjon

  12. Planlegg beitesesongen • Spørsmål 1: • Når ynskjer du å å levere fyrste pulje til slakt? • Spørsmål 2: • Kva tilvekst er det vanleg å ha på utmarksbeitet? • Spørsmål 3: • Når er vanleg beiteslepp-dato og sankedato? • Spørsmål 4: • Kva tilvekst må eg ha på vårbeite og haustbeite? • Spørsmål 5: • Kva beite må eg ha for oppnå planlagt tilvekst? • Spørsmål 6: • Kva tiltak må eg gjera for å oppnå slike beite? Beitebruk for kjøttproduksjon

  13. Sauekontrollen gjev nyttig informasjon når ein skal planleggje beitesesongen Beitebruk for kjøttproduksjon

  14. Overgangsfôring ved beiteslepp • Overgangsfôring ved slepp på vårbeite • Vomma må få tid til å omstille seg, difor: • Gradvis nedtrapping av kraftfôr, avgrensa tilgang til vårbeite og tilgang til innhausta grovfôr i ei vekes tid Beitebruk for kjøttproduksjon

  15. Støttefôring på vårbeite • Alle lam bør ha ein tilvekst på minst 300 g om våren. • Aktuelt med støttefôring av trillinglam med kraftfôr • Fordelar med høg vårtilvekst: • Meir robuste lam som veks betre på sommarbeite • +100g/dag om våren =+ 4 kg haustvekt • Høgare vekt før lamma er slaktemogne • Betre kjøttfylde på lamma Beitebruk for kjøttproduksjon

  16. Beiteskifte for å unngå smittepress Ca tre veker frå sauen et larver til han skil ut egg Ved vårbeiteperiode kortare enn 3-4 veker unngår ein å smitte ned heimebeita med parasittegg Beitebruk for kjøttproduksjon

  17. Beiteskifte for å unngå smittepress Mange av sauen sine parasittar er avhengige av sauen for å overleve Når sauen blir fjerna frå beitet ein sesong, bryt vi syklusen. Beitebruk for kjøttproduksjon

  18. Sambeiting ulike dyreartar ein fordel • Det er forskjellige parasittar på ulike dyreartar • Sambeiting ”tynner ut” mengde parasitt-larver. • Beitet blir også betre utnytta pga ulik beite-prioritering hjå ulike dyreartar og betre avbeiting mot gjødsel-ruker Beitebruk for kjøttproduksjon

  19. Støttefôring på sommarbeite • Støttefôring med kraftfôr • Kraftfôrforbruket blir ofte høgt om lamma får appetittfôring med kraftfôr. • Difor meir aktuelt med støttfôring med dagleg avgrensa mengder kraftfôr i eit område berre lamma har tilgang • Støttefôring med beite • La lamma få tilgang på det nye beitet fyrst via grinder der berre lamma slepp igjennom • Passar ved skiftebeiting der skifta ligg ved sidan av kvarandre Beitebruk for kjøttproduksjon

  20. Sørg for godt plantedekke med godt attleggsarbeid og rette sortar av beitetålande artar Gjødsle lite/moderat og ”ofte”. Det gjev jamnare plantevekst og fôrkvalitet Unngå snaubeiting- del opp beitet og flytt dyra så plantene får kvile. Ha tilleggsfôr klart. Dyra bør flyttast ved 4-5 cm grashøgde Puss beitet jamnleg, minst etter kvar andre avbeiting 5) Bruk grønfôr til etter-sommar og haustbeite. Det gjev meir beite, betre dyretilvekst og skånar enga, som ikkje skal beitast i innvintringsperioden 6) Sett sau og lam på ulik beitekvalitet om hausten. 7) Godt kløverbeite eller litt nitrogengjødsel kan vera ”gull verdt” for betre dyre- tilvekst på haustbeite Dei sju viktigaste punkta for eit godt beite: Beitebruk for kjøttproduksjon

  21. Lykke til med å lage betre beite til sauen ! Helsing: Helsing: Foto: Anders Braanaas Beitebruk for kjøttproduksjon

More Related