1 / 13

IOR-rapport og fiskale insentiver av Petter Osmundsen Universitetet i Stavanger / NHH

IOR-rapport og fiskale insentiver av Petter Osmundsen Universitetet i Stavanger / NHH. Presentasjon på OLF Skatteseminar Trondheim, 5. mai, 2011. Åm-rapporten. Urovekkende bilde av nåværende IOR-aktivitet : Sterk nedgang i antall produksjons- og injeksjonsbrønner

oke
Download Presentation

IOR-rapport og fiskale insentiver av Petter Osmundsen Universitetet i Stavanger / NHH

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. IOR-rapport og fiskaleinsentiveravPetter OsmundsenUniversiteteti Stavanger / NHH Presentasjon på OLF Skatteseminar Trondheim, 5. mai, 2011 Petter.Osmundsen@uis.no

  2. Åm-rapporten • Urovekkende bilde av nåværende IOR-aktivitet: Sterk nedgang i antall produksjons- og injeksjonsbrønner • Redusert og utsatt produksjon • Oljeproduksjonen har falt mer enn forventet • Med nåværende boretakt kan felt bli stengt ned før tiden og produserbare ressurser kan bli værende i bakken • Tidskritisk og irreversibelt • Holde reservoartrykk over kritisk nivå • Produsere mens eksisterende innretninger er intakte • Kan redusere potensialet for å utvikle mindre funn i området Petter.Osmundsen@uis.no

  3. Eksempler fra Åm-rapporten • Selskapene har ikke gjennomført sine planlagte boreprogram på modne felt • Snorre, Gullfaks og Heidrun: planla 145 brønner fra 2010 til 2020 • Nå forventes bare 100 brønner • Tap av bokførte reserver • På Heidrun er bokførte reserver allerede redusert med 16 mill Sm3, hovedsaklig pga forsinket boring • I produksjonsplanen for Trollfeltet var det forutsatt kontinuerlig boring fra tre rigger • Ikke oppfylt: betydelig forsinkelse på nye rigger • Hvis man ikke klarer å gjennomføre et tilstrekkelig antall brønner kan allerede bokførte reserver gå tapt http://www.uis.no/om_uis/kontakt_oss/_tilsettkatalog/tilsettkatalog/?ans_nr=2900661

  4. Bedriftsøkonomisk analyse av IOR-prosjekter • Har en annen avveining mellom oppside, nedside og ressurskrav? • Kan være begrenset oppside • Færre år til å sikre pay-back • Stigende kostnader i moden fase • Ikke uten nedside • Ikke helt etablerte kausaliteter • Kan skade reservoaret • Kan ha midlertidig nedgang i produksjon • Kan kreve betydelig innsats av kapital og personell • Kan ha mindre innslag av grunnrente sett i forhold til bruk av knappe ressurser • Nåverdi-indeks Petter.Osmundsen@uis.no

  5. For å rettferdiggjøre en skattejustering må følgende vilkår være oppfylt • Det må være svakheter i eksisterende skattesystem • Avvik fra samfunnsøkonomisk optimum • Det må finnes relevante virkemidler for å utbedre eksisterende svakheter • Gevinstene ved justeringene må være klart større enn kostnadene Petter.Osmundsen@uis.no

  6. Fem hovedgrunner til at bedriftene satser mindre på IOR enn det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt • Selskapene har høyere avkastningskrav enn myndighetene • Materialitetskrav • Kapitalrasjonering • Kortsiktige KPIer • Kunnskapseksternaliteter • Punktene 1) til 5) representerer markedsimperfeksjoner • Vil gi avvik fra samfunnsøkonomisk optimum • Investeres for lite i IOR • Gjøres for lite innen forskning og uttesting • Satser på for rask utvinning av reservene på bekostning av utvinningsgrad • Ønsker ikke nøytralt skattesystem Glomsrød, S. and P. Osmundsen (2005), eds., Petroleum Industry Regulation within Stable States. Recent Economic Analysis of Incentives in Petroleum Production and Wealth Management, Ashgate Studies in Environmental and Natural Resource Economics, Ashgate Publishers. ISBN: 0754642526.

  7. Avkastningskrav Selskapene 10% Staten 4-5% Evaluering av lønnsomhet i Lofoten og Vesterålen: 5% Klimakur: 5 % Beregning av petroleumsformuen i Nasjonalbudsjettet: 4% Perspektivmeldingen, Fin Dep 2009: 4% • Goldman Sachs (2000) • 5,5%-15% ; 10% • Boston Consulting Group (2005) • 13%-18%; 15,5 • Avslørte preferanser • Flere selskaper ønsker å selge seg ut av Gassled • Sikker realavkastning på over 7% Petter.Osmundsen@uis.no

  8. Kapitalrasjonering og materialitetskrav • I perioder med presset likviditet ser vi at selskapene innfører streng kapitalrasjonering • Samfunnsøkonomisk skatteteori • Selskap vil fordele sitt investerings­budsjett der internrenten er høyest • Videregående investeringsteori og praksis • Finne pakken av globale prosjekter med størst samlet nåverdi for selskapet, under hensyntagen til ressurs- og kapitalbegrensninger • Flere knappe faktorer, faste kostnader og delbarhetsproblemer vil favorisere prosjekter med god materialitet. • Selskaper av ulik størrelse har ulike krav til materialitet • Det er store selskaper som sitter på store, modne felt • Har ikke fått selskaper som er spesialisert mot haleproduksjon? • Fiskale eksternaliteter • Skattekonkurranse Emhjellen, M., Hausken, K., og P. Osmundsen (2006), ”The Choice of Strategic Core - Impact of Financial Volume", International Journal of Global Energy Issues, Vol. 26, No. 1/2, 136-157. Olsen, T. og P. Osmundsen (2011), "Multinationals, tax competition and outside options", kommeri Journal of Public Economics

  9. Kortsiktige KPIer • Aksjemarkedet ikke har tilgang til selskapenes interne lønnsomhetstall • Kvartalstall tillegges betydelig vekt • Anses som signaler på underliggende lønnsomhet • Ønske om å nå indikatormål som selskapene har kommunisert til markedet • RoACE: Kan representere bindende bibetingelser på selskapets kapitalallokering – underinvestering • Produksjon: Kan gå ut over fremtidig produksjon, nabofelt og piloter Osmundsen, P., Asche, F., B. Misund, and K. Mohn (2006), “Valuation of International Oil Companies ”, Energy Journal, 27, 3, 49-64.

  10. Kunnskapseksternaliteter • Samfunnsøkonomisk er det alle fordelene for norsk sokkel av en pilot som er relevant. • Den norske stat drar inn 90 % av gevinsten. • Bedriftsøkonomisk relevant er alle fordelene som selskapet har i hele sin internasjonale portefølje. • Desentrale styringssystemer gir imidlertid suboptimering • Ser kun verdien for den enkelte lisens • Driftsleder blir holdt ansvarlig for nedetid og belønnes ikke for fremtidig produksjonsøkning Petter.Osmundsen@uis.no

  11. Tilstrekkelige insentiver? • Manglendeinnsatsinnen IOR nødvendiggjør en gjennomgangavinsentivstrukturen • Regulering • Eierandeler • Skatt • IOR taper ikonkurransenominvesteringsmidler og personell • Taper tidskritiskereserver Petter.Osmundsen@uis.no

  12. Bred tilnærming til virkemidler • StyrkePetoro • Skjerikke • Budsjetteter bare halvpartenavhvaOljefondetbetaltei bonus tilénforvalter • Styrke OED og OD • Utoverressursersomgårtilnyeoppgaver • BudsjettenemindreennavhvaOljefondetbetaltei bonus tilénforvalter • Styrkeoffentligebidragtilforskningpå IOR • Bevilgningenekuttesåretterår • Nyetableringavselskapspesialisertpåhaleproduksjon • Ikkeskjeddsålangt? • Endre norskesærpraksis for rigger • Skjerikke • Harmonisereoffshoreskiftene med internasjonal standard • Skjerikke • Endre lisenssammensetningpåmodne felt • Skjerikke • OperatørenpåHeidrunhar en eierandelpå 12,4% • Skatteendring for store, modne felt? Petter.Osmundsen@uis.no

  13. Gulrot og pisk • Pisk • Forutsigbare konsekvenser av passivitet og mangelfull innsats • Følge opp produksjonsbønner på samme måte som letebrønner • Større fokus på tidskritiske aktiviteter • Mer direkte kobling mellom dagens prestasjoner på sokkelen og fremtidig lisenstildeling • Ekstrabetingelser som kan stilles ved forlengelse av konsesjonsperioder • Endre produksjonstillatelser • Gulrot • Kan ikkereguleresegfremtiløktressursutnyttelse • Må giinsentivertilselskapenesomskalgjørejobben og somkjennerreservoarene best • Etableringavreferansebaner for store, modne felt • Produksjonsstart før X og forventede reserver større enn Y? • Volumfradrag for produksjonutoverreferansebanen • Kun belønningavtilleggsvolum • Begrensedeadministrasjonskostnader • Børuansettetablerereferansebaner • Norske forvaltningsmyndigheterharmyeinformasjonommodne felt • Kan etableretreffsikreinsentiver Petter.Osmundsen@uis.no

More Related