Bruk av insentiver i styringen av universitets- og høgskolesektoren

1. Bruk av insentiver i styringen av universitets- og høgskolesektoren Stabsseminar ved Høgskolen i Oslo 4. mai 2005 Dag Yngvar Åsland, HiA Dag.Y.Asland@hia.no

2. Innledning Problemstilling: Hvilke effekter kan vi forvente at et insentivsystem for FoU-virksomhet vil medføre? Dagens/morgendagens overordnede styringssystem for UH-sektoren Bakgrunn - historikk Gjennomgang av relevant litteratur Hypoteser Videre empirisk forskning Disposisjon

3. Hvilke effekter kan vi forvente at et insentivsystem for FoU-virksomhet vil medføre? Presiseres senere til: Hvilke effekter kan vi forvente vil oppstå ved å innføre et insentivsystem der bare FoU-virksomhet som publiseres i vitenskapelige publikasjonskanaler vil belønnes? 1.1 Hovedproblemstilling

4. 1.2 FINANSIERINGSSYSTEMET I UH-SEKTOREN - UFD’s BUDSJETTFORDELINGSMODELL Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

5. UFD’s modell består av tre hovedkomponenter(til sammen 6.909 mill kr i 2004).

6. Komponenten er basert på historiske data Komponenten skal sikre en viss stabilitet ved svingninger i tildelingene i de to andre komponentene. (Komponenten inneholder midler til husleie/energi). BASISKOMPONENTEN(4.633 mill kr i 2004) Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

7. Undervisningstilbudene er i RBF inndelt i 6 kostnadskategorier fra 25 - 99 tusen per avlagt 60-poengsenhet. I tillegg gis kr 5.200 per utvekslingsstudent (min 3 mnd). Størrelsen på RBF-tildelingen varierer i takt med endringen i ant. avlagte 60-poengsenheter innenfor hver kategori. (Data hentes fra FS). UFD-pålagt opprettelse og nedleggelse av st.plasser finansieres ved at 40 % kommer fra RBF, mens resterende 60 % av totalkostnaden tilføres/trekkes ut av Basiskomponenten. UNDERVISNINGSKOMPONENTEN- RBF(1.800 mill kr i 2004) Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

8. Forskningskomponenten består av 2 elementer: Resultatbasert omfordeling (RBO) Strategiske forskningsmidler FORSKNINGSKOMPONENTEN(475,9 mill kr i 2004) Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

9. 4,9 % (337,8 mill kr) av netto budsjettramme for statlige høgskoler ble for 2004 avsatt til omfordeling gjennom RBO. Følgende kriterier (relativ andel) påvirker RBO: 1.stillinger eller høyere (vekt 0,4) EFV-aktiviteten (vekt 0,2) Avlagte st.poeng (vekt 0,4) forskningskomponenten (forts.)RBO Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

10. Elementet strat.forskn.midler er først og fremst etablert for å synliggjøre ressursinnsatsen knyttet til rekrutteringsstillinger. Følgende inngår i de strategiske forskningsmidlene - 138,1 mill kr i 2004: Lønns- og driftsmidler til rekrutteringsstillinger Særskilte midler til vitenskapelig utstyr Øvrige strategiske forskningsmidler forskningskomponenten (forts.)STRAT. FORSK.MIDLER Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

11. Denne synes nå i hovedtrekk å ha funnet sin form. Insentivene for studieplanlegging er derfor ”på plass” Undervisningskomponenten

12. Finansieringsmodellen er departementets ansvar. Høsten 2004 ga departementet et nærmere innblikk i hvordan man tenker seg dette i St.prp.nr.1 (2004-2005) for budsjetterminen 2005, UFD, s. 114.:  Som varsla i St.prp. nr. 1 (2003–2004) arbeider departementet med å vidareutvikle forskingskomponenten i finansieringssystemet. Gjennom betre måling av forskingsresultat enn i systemet som blir nytta i dag, ønskjer departementet i større grad å stimulere universitet og høgskolar til å få fram forskingsresultat av høg kvalitet. Universitets- og høgskolerådet arbeider på oppdrag frå departementet med å utvikle eit system for rapportering av data for vitskapleg publisering som kan nyttast som resultatindikator i forskingskomponenten… …………………………… Institusjonane må ha interne fordelingsmodellar som fører insentiva vidare ned i institusjonen. Etter planen vil institusjonane våren 2005 rapportere data for 2004-publiseringar, som kan nyttast i 2006-budsjettet. Forskningskomponenten i 2006-budsjettet

13. St. melding 20 (2004-05) ”Vilje til forskning” signaliserer at formidlingskomponent vil bli innført i finansieringen av UH-sektoren Formidlingskomponent – Ny komponent

14. Stillingsstruktur dokumenterer hva som historisk har vært utført av FoU-aktiviteter på individnivå Problem at dette bare blir en registrering av beholdningsstørrelser (human capital). 1.3 Bakgrunn-Historikk I

15. Publiseringer i internasjonalt anerkjente akademiske journaler med ”blind review” prosesser dokumenterer høy kvalitet på forskningsinnsatsen. Fanger opp lite av all forskningsinnsats som utføres. Vitenskapelig ansatte ved topp business schools får kun publisert en artikkel hvert fjerde år i toppjournalene (Baden-Fuller m. fl., 2000 Konklusjon – det er behov for mer fortløpende rapportering av FoU aktiviteter for å beskrive det som faktisk utføres i UH-sektoren. Bakgrunn-Historikk II

16. Ulike registreringssystemer har vært diskutert ved norske universiteter og høgskoler i en årrekke. Forskdok utviklet som egen modul i BIBSYS-systemet i 1992 Ble straks tatt i bruk ved UiB og NTH/NTNU. I 1997 anbefalte Det norske Høgskolerådet statlige høgskoler å ta i bruk Forskdok som felles system for dokumentasjon av forskningsaktiviteter på lokalt nivå. Bakgrunn-Historikk III

17. Universitetene sluttet seg ikke til Forskdok NSD fikk en sentral rolle nasjonalt –BIBSYS sin rolle var uklar Overordnede organer (NFR og UFD) klarte ikke å spesifisere hvilke styringsdata de ønsket Arbeidet med forskningsdokumentasjon i Norge sammenlignes med å gå opp en lang, bratt og kronglete bakke. På mange måter har det på Sisyfos-vis vært å rulle den samme steinen opp samme bakke gang på gang. (Sitat fra notat til UHR sitt forskningsutvalg 20.6.2002) Nye problemer

18. UHR har vært en sentral aktør i utviklingen de siste årene Dokumentert på deres hjemmeside http://www.uhr.no/ Universitets – og høgskolerådets arbeid

19. Vekt på forskning - Nytt system for dokumentasjon av vitenskapelig publisering til overlevert til UFD fra UHR i 2004. Mandatet fra UFD i forbindelse med Vekt på forskning inkluderte ”inndelinger og rangeringer av publiseringskanaler med henblikk på kvalitet”. I innstillingen skiller utvalget mellom to nivåer med vitenskapelige publiseringskanaler for å hindre en utflating av publiseringsmønsteret i forbindelse med at publikasjonstelling innføres som grunnlag for finansiering (s. 39): Nivå 1 er det ”normale” og inkluderer i utgangspunktet alt som er vitenskapelig publisering etter utvalgets definisjon (s. 25) – se neste lysark. Nivå 2 er et snevert utvalg av spesielt krevende publiseringskanaler hvor omtrent en femtedel av publikasjonene utkommer. (Gjeldende liste finnes på UHRs hjemmeside) UHR har i 2005 et nytt oppdrag fra UFD hvor en revisjon av nivå 2 står sentralt. Frist for tilbakemelding er 22. august 2005 Dokumentasjon av vitenskapelig publisering blir en del av grunnlaget for den resultatbaserte komponenten i forskningsbudsjettene fra og med 2006. Universitets – og høgskolerådets arbeid

20. En vitenskapelig publikasjon defineres gjennom fire kriterier, hvorav samtlige må være oppfylt. Publikasjonen må: presentere ny innsikt være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning være i et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for fagfellevurdering Vitenskapelige publiseringskanaler (Nivå 1)

21. Publiseringskanalen skal tilfredsstille hovedkriteriene, dvs oppfattes som de mest ledende i brede fagsammenhenger utgir de mest betydelige publikasjonene fra ulike lands forskere Publiseringskanalen må ha internasjonalt nivå - se definisjonen nedenfor. I faggruppe B regnes Norden som ett land. Mindre enn to tredjedeler av forfatterne som benytter kanalen er fra samme land. Det benyttes språk i kanalen som er internasjonale i faget. Tidsskrifter, serier, nettsteder og bokutgivere kan nomineres, men ikke utgivere av konferanserapporter som ikke er i serie. Hvis det i tilknytning til en konferanseserie finnes et tidsskrift som publiserer et utvalg av artiklene, skal serien ikke nomineres. Nivå 2-publiseringskanaler for ”øk-adm-fagene”

22. Dokumentasjon av vitenskapelig publisering blir en del av grunnlaget for den resultatbaserte komponenten i forskningsbudsjettene fra og med 2006. Det synes som om kun FoU-virksomhet som er publisert i en ”godkjent” ”vitenskapelig publiseringskanal” vil gi uttelling i form av økte budsjettmidler til institusjonen i forskningskomponentens resultatdel i 2006. Status – forskningskomponenten i UFDs budsjettmodell

23. Hvilke effekter kan vi forvente at et insentivsystem for FoU-virksomhet vil medføre? Hvilke effekter kan vi forvente vil oppstå ved å innføre et insentivsystem der bare FoU-virksomhet som publiseres i vitenskapelige publikasjonskanaler vil belønnes? 1.4 Presisering av problemstillingen

24. Prinsipal-agent-teori Arbeidsmarkedsøkonomi - Optimale arbeidskontrakter Psykologisk økonomi (Behavioral economics) 2. Gjennomgang av relevant litteratur

25. Klassiske bidrag: Jensen & Meckling, 1976; Jensen, 1983 ”Populariserte” bidrag på norsk: Hagen (1992) 2.1 Prinsipal-agent-teori

26. Bygger på en grunnleggende forutsetning om at prinsipal og agent har ulike målsettinger (interessemotsetninger) Prinsipalen fastlegger agentens avlønningssystem før agenten handler Avlønningssystemet avhenger av forhold som prinsipalen kan observere innsats (eller) resultat Insitamentssystemet må være slik at agenten treffer beslutninger som er i samsvar med prinsipalens målsettinger (insitamentsforenlighet) Prinsipal-agent-teori (forts)

27. Problem: Usikkerhet og Asymetrisk informasjon Skjult informasjon=>skjev utvelgelse (hidden information => adverse selection) Skjulte handlinger =>moralsk risiko (hidden actions => moral hazard) Prinsipal-agent-teori (forts)

28. Spesielle egenskaper ved agenten eller de godene som blir gjenstand for transaksjon mellom prinsipal-agent. Løsning – Selvseleksjon Problemet krever ”raffinerte” lønnssystemer slik at agenten avslører sin private informasjon gjennom de valg han gjør. (Eks. fastlønnssystem vil bli valgt av lavproduktive mens høyproduktive vil velge prestasjonslønn) Prinsipal-agent-teori Skjult informasjon=>Skjev utvelgelse

29. Prinsipalen kan ikke observere agentens handlinger (innsats) Resultatet (output) avhenger ikke bare av agentens innsats men også av stokastiske faktorer utenfor agentens kontroll Insitamentssystemet er utformet slik at agenten ikke bærer de fulle konsekvenser av hasardiøs atferd. Dvs agenten er delvis forsikret mot ugunstige utfall. Eks. arbeidsforhold der omfang/kvalitet av arbeidsinnsats er vanskelig å observere og der resultatet også avhenger av ytre tilfeldige forhold. Prinsipal-agent-teoriSkjult handling=>moralsk risiko

30. Løsning på problemet med moralsk risiko, dvs hvordan skal vi fordele risikoen mellom prinsipal og agent Agenten har fast avlønning uavhengig av resultat, dvs prinsipalen bærer all risiko Prinsipalen får en fast godtgjørelse (leie) uavhengig av resultat, dvs agenten bærer all risiko. Vanlig å anta at agenten har risikoaversjon=> Optimalt å avlaste agenten for en del av risikoen gjennom avlønningssystemet Konklusjon: Optimalt avlønningssystem vil være et kompromiss mellom insitamentshensynet og hensynet til forsikring av agentens økonomiske utkomme. Prinsipal-agent-teoriSkjult handling=>moralsk risiko

31. Insitamentssystemet må være slik at agenten treffer beslutninger som er i samsvar med prinsipalens målsettinger (insitamentsforenlighet) Løsningen på ”Skjult informasjons-problemet” krever ”raffinerte” lønnssystemer slik at agenten avslører sin private informasjon gjennom de valg han gjør - selvseleksjon. (Eks. fastlønnssystem vil bli valgt av lavproduktive mens høyproduktive vil velge prestasjonslønn) Løsningen på ”Moralsk risiko-problemet” krever at det optimale avlønningssystem må være et kompromiss mellom insitamentshensynet og hensynet til forsikring av agentens økonomiske utkomme når agenten er risikoavers. Konklusjoner om insentivsystemer basert på Prinsipal-agent-teori

32. Labor economics - Optimal labor contract (Cahuc & Zylberberg, 2004) Modellering av en optimal arbeidskontrakt knyttet til FoU for faglig ansatte i UH-sektoren 2.2 Arbeidsmarkedsøkonomi Optimal arbeidskontrakt for faglig ansatte

33. Finnes en rekke databaser i dag der all type FoU-virksomhet er registrert. Har også Google der ”alt” vi har gjort kan spores. Vi hevder derfor at det er mulig for prinsipalen (UFD) å få verifisert all FoU-produksjon som faglig ansatte utfører. Det er derimot ikke mulig for prinsipalen å få verifisert hvilken innsats som ligger bak faglige ansattes FoU-produksjon – selv om tidsregistrering ble innført – noen er meget effektive – andre sliter med å få FoU-resultater selv om de bruker mange timer. Undersøkelser viser at aktive forskere arbeider 3-4000 timer pr. år. Timeregistreringssystemer for denne type ansatte vil antagelig være meget kontraproduktivt. Eks fra HiA viser at vår mest effektive forsker i et år fikk publisert FoU-arbeider som i omfang tilsvarte 3-4 doktorgrader. Vi hevder derfor at vi kan finne den optimale arbeidskontrakten innenfor et modellrammeverk med insentiver der det er mulig for prinsipalen å finne verifiserbare produksjonsresultater fra de faglige ansattes FoU-innsats, dvs. vi bruker en prinsipal-agent-modell med skjult handling. Optimal arbeidskontrakt for faglig ansatte

34. Agenten maksimerer sin forventa nytte mht innsats (e) EU=- e -a[w+be-C(e)-ab2σ2/2] Tilpasningsbetingelsen blir: (2) C’(e) = b eller e* = b/c Tolkning: Agentens optimale innsats avhenger av ”stykkprisen” (b) og hans grensekostnad knyttet til å yte ekstra innsats (c). Prinsipal-agent modell med skjult handling-Agentens atferd

35. Agenten har en eksponentiell nyttefunksjon på formen U[W-C(e)]= - e-a[W- C(e)] a=absolutt risikoaversjon (CARA - Constant Absolute Risiko Aversion-type) W=w + by – Agentens belønningsfunskjon, fastlønnsledd (w) og en ”stykkpris” (b) pr. enhet output (y) y=e+ε – Agentens output avhenger av innsats (e) og en stokastisk variable (ε ) C(e)= ce2/2 – Agentens kostnad knyttet til innsats i produksjonsprosessen (Kvadratisk kostnadsfunskjonstype) c=agentens grenskostnad (negativ grensenytte) knyttet til økt innsats (e) Modellforklaring-agenten

36. Prinsipalen vil maksimere sin forventa profitt (3) E(y-W) = (1-b)e* - w mhp w og b under bibetingelsene (4) C’(e) = b og (5) EU ≥ Ū Prinsipal-agent modell med skjult handling-Prinsipalens atferd

37. Ved å sette ō = - ln(- Ū)/a kan vi ved å sette inn for EU fra (1) i (5) og deretter ta logaritmen av (5) skrive agentens deltagerbetingelse som (5’) w + be – C(e) – (ab2σ2)/2 ≥ ō Vi ser av (4) at agentens innsats (e) er uavhengig av fastlønnskomponenten (w). Prinsipalen ønsker at agenten skal delta i produksjonen, dvs vi finner et minste fastlønnsnivå (w) fra (5’) som må være oppfylt for at agenten skal yte innsats. Setter w fra (5’) inn i (3) og får at prinsipalen vil maksimere (3’) e* - C(e*) - (ab2σ2)/2 - ō mhp b under bibetingelsen (4) C’(e) = b Prinsipal-agent modell med skjult handling-Prinsipalens atferd

38. Vi finner at optimal ”stykkpris” (b*) og ”fastlønn” (w*) vil være: (6) b* = 1/(1+acσ2) (7) w* = ō – 1/[2c(1+ acσ2)] Prinsipal-agent modell med skjult handling-Prinsipalens atferd

39. (2) e* = b/c Agentens tilpasningsbetingelse Agentens optimale innsats avhenger av ”stykkprisen” (b) og hans grensekostnad knyttet til å yte ekstra innsats (c). b* = 1/(1+acσ2) Prinsipalens tilpasningsbetingelse Jo større risikoaversjon, jo større grensekostnad knyttet til innsats og jo større stokastiske sjokk som kan oppstå, jo mindre betydning vil ”stykkpris” ha som insentiv w* = ō – 1/[2c(1+ acσ2) Agentens ”deltagelsesbetingelse” Jo større risikoaversjon, jo større grensekostnad knyttet til innsats og jo større stokastiske sjokk som kan oppstå, jo større må ”fastlønnskomponenten” være for å tiltrekke seg agenter som vil jobbe i organisasjonen Modellimplikasjoner-Hypotesegrunnlag

40. UH-sektoren har ikke profittmaksimering som målsetting. Modellen bør derfor omformuleres til en modell der prinsipalen ønsker å maksimere produsert mengde Modellkritikk

41. Bakgrunn Vi fikk sterk kritikk av fagfeller da vi presenterte en rendyrket ”economic man” modell for NFF i Reykjavik Sentrale bidrag fra psykologisk økonomi (behavioral economics) Critic of standard assumtions in economics (Rabin, 2002) Psychological foundations of incentives (Fehr & Falk, 2002) 2.3 Behavioral economics

42. New assumptions about preferences Menneskenes er ikke egoister! Eksperimenter viser at kun 40-60% av arbeidere kan kategoriseres som egoistiske (Falk & Fehr, 2002) Eksperimenter viser at det som inngår i menneskenes nyttefunksjon er relative størrelser, ikke absolutte størrelser. (reference-based utility) Kritikk av standard forutsetninger i økonomi

43. New assumptions about how people form their beliefs Menneskene danner seg feilaktige oppfatninger om verden Kritikk av standard forutsetninger i økonomi

44. No stable well-defined, time-invariant, and hedonically correct preferences Menneskene misforstår og glemmer sin egen nytte. Det er også betydelig bevis for at det eksisterer ”framing” og ”context” effekter Kritikk av standard forutsetninger i økonomi

45. Psychological foundations of incentives (Fehr & Falk, 2002) Intrinsic motivation – Indre motivasjon (Frey, 2002; Gneezy & Rustichini, 2004) Reciprocity - Gjensidighet (Fehr & Falk, 2002) Social approval – Sosial anerkjennelse (Smith, 1759; Fehr & Falk, 2002) Psykologenes innfallsvinkel til insentiver

46. Introdusert innen paradigmet ”kognitiv psykologi” omkring 1970. innebærer at aktiviteten har en motivasjon i seg selv uavhengig av belønning Er etter hvert utgitt en stor mengde litteratur om fenomenet (Bl.a. en artikkelsamling fra 2002: Frey & Osterloh (Editors): Successful Management by motivation) Empirisk forskning (Cameron & Pierce, 1994) og Eisenberg & Cameron, 1996) viser at resultatbasert belønning har en negativ effekt på indre motivasjon Gneezy & Rustichini, 2004) viser at innføring av små belønninger for en aktivitet fører til lavere resultater – forklares med at aktiviteten nå oppfattes som arbeid med kompensasjon (lavt lønnet arbeid) Intrinsic motivation-Indre motivasjon

47. innebærer at agenten responderer på en fiendtlig måte på handlinger som avslører en fiendtlig intensjon og vice versa. (Fehr et. al, 1997) Fenomenet kan forsterke enkelte økonomiske insentiver og svekke andre Fenomenet spiller en viktig rolle i sammenheng med tilbudet av kollektive goder Croson (2000) og Fishbacher et al (2001) viser at mange øker deres bidrag til kollektive goder dersom andre også øker deres bidrag (conditonal cooperation) Implikasjoner: En som tror at andre er unnaslentrere, vil selv tendere til å bli en unnaslentrer Implikasjoner: Prinsipalen ønsker ansatte som deler organisasjonens målsettinger Implikasjoner: Prinsipalen vil ønske å velge ”riktige” ansatte, dvs unnaslentrere er ikke ønsket i en gruppe da det kan ødelegge hele gruppen Resciprocity-Gjensidighet

48. Hvordan påvirker eksplisitte insentiver viljen til frivillig samarbeid ? Kontrakter som appellerer til arbeidernes tillit ved å være generøse samtidig som kontrakten uttrykker mistillit ved å fortelle dem at de blir straffet hvis de ikke responderer med høy innsats, henger ikke sammen. Eksperimenter i Fehr & Gächter (2000) viser at frivillig samarbeid er betydelig høyere når insentivene er formet som et bonus-system framfor en kontrakt med straffemekanismer ”Multiple task problemet” (dvs det vil være best å ikke bruke insentiver på noen av organisasjonens oppgaver når det ikke er mulig å belønne en viktig oppgave basert på resultater; Holmstrom & Milgrom, 1991). Denne løsningen er bare en mulig dersom det er et minimum av frivillig samarbeid iflg Fehr & Falk (2002). Resciprocity-Gjensidighet

49. Sosial anerkjennelse (forakt) innebærer at vi er gjenstand for andres beundring (foraktelse) Denne sosiale belønningen (straffen) kan tolkes som en valuta som får oss til å utføre visse aktiviteter (og unngå andre) Mange bidrag støtter hypotesen om at sosial belønning/straff påvirker atferd. Lindbeck (1995 og 1997), Gächter & Fehr (1999), Rege & Telle (2001) Social approval-sosial anerkjennelse

50. Hva er effekten av å introdusere tradisjonelle økonomiske insentiver på ”sosialt anerkjente” oppgaver? Konklusjonen er at økonomiske insentiver kan slå tilbake og føre til permanente negative effekter. Social approval-sosial anerkjennelse