1 / 31

Verdens matvarekrise – hva er best for landbruket i u-landene og landbruket i Norge?

Verdens matvarekrise – hva er best for landbruket i u-landene og landbruket i Norge?. Chr. Anton Smedshaug. Disposisjon. Verdens matvaresituasjon - Matvarekrise eller forsyningskrise? Situasjonen i Sør Situasjonen i Nord Hva er best for oss alle?. Landbrukets utfordringer. Produsere til

niel
Download Presentation

Verdens matvarekrise – hva er best for landbruket i u-landene og landbruket i Norge?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Verdens matvarekrise – hva er best for landbruket i u-landene og landbruket i Norge? Chr. Anton Smedshaug

  2. Disposisjon • Verdens matvaresituasjon - Matvarekrise eller forsyningskrise? • Situasjonen i Sør • Situasjonen i Nord • Hva er best for oss alle?

  3. Landbrukets utfordringer • Produsere til • Mat - 6,7 mrd mennesker • Industri - hamp, bomull, ull, lær, hud, gummi • Nytelsesmidler - kaffe, te, kakao, krydder, • Energi - høy og havre, biodiesel, bioetanol • Fø bonden (2 mrd ?) - penger • 923 mill som sulter, over en milliard, under- og feilernært • Om lag 5 mill som dør årlig direkte av sult • Rundt 2060 vil verdens befolkning kuliminere med nær 10 mrd mennesker • Verdensproduksjonen må dobles til da • I Afrika må den tredobles (noen sier 5x)

  4. Transport Revolution & 2d Industrial Revolution g silver/ 100 kg 150 millions 400 Industrial Revolution 200 Rise of European world trade system 100 100 Italian & Hanseatic towns 50 50 25 population grain prices 0 1000 1500 1750 1875 1950 Population & grain prices in Europe Cheap transport  rapid increase in reclamation outside Old Europe Industrial fertiliser  accelerated increase in yields Electricity, petro-chemistry, internal combustion  farm-produced materials displaced by minerals

  5. Fallende priser på jordbruksvarer 1960-2000

  6. Tollvern opprettet i alle vestlige land før 1 vk utenom Storbritannia, Nederland og Danmark - USA Markedsordninger før 2 vk i alle vestlige land + tollvern i de som ikke gjorde det før. Landbruksstøtte til økte investeringer før 2 vk og for å sikre lønnsomhet etter 2 vk. I-land som gruppe nettoeksportører av mat Satsing på eksport til Nord av nytelsesvarer Import av matvarer - Afrika, Lite fokus på bonden i Sør, maktgrunnlaget lå/ligger i byene U-land som gruppe nettoimportører av mat Politiske konsekvenser SØR NORD

  7. Sultende i verden i starten av det 21. århundret

  8. Økende underskudd i Sør

  9. Billige innsatsfaktorer Olje Kunstgjødsel (naturgass, fosfat) Metaller Høy produksjonsvekst Lite verdensmarked Fallende bruksområde for jordbruksvarer, råvareoverskudd Om lag 20 % av jordbruksarealet ble frigjort i den vestlige verden da traktoren erstattet hesten Dyre(re) innsatsfaktorer Lavere produksjonsvekst India, Kina og Midt-Østen er store importører Økende bruksområde for jordbruksvarer Dyrere fossil energi Fallende priser fordi 20. århundre 21. århundre

  10. Forsyningskrisen • En rekke land iverksatte eksportforbud. • Ris: Brasil, Egypt, Vietnam, India • Hvete: Russland, Ukraina, Argentina • Dette ble gjort uten konsultasjon med WTO • Prisene steg, men fra verdenshistoriens laveste nivåer • Fattige u-industrialiserte land, med stor bybefolkning fikk særlig store problemer eks Haiti og Egypt

  11. Egypt vinteren 2008

  12. Korn = Hvete, fôrkorn, ris – mill tonn fao Kilde FAO, okt 08

  13. De som selger oljen importerer kornet

  14. Verdens kornproduksjon 2007 (FAO)

  15. Bioenergi OECD • Skal EUs målsetting om 5,75% bioenergi i 2010 nås, vil dette medføre at 12-15% av landbruksarealet i EU må benyttes til produksjon av bioenergi. Dvs 18 mt hvete, 5 mt mais og 21 mt rapsolje. • I USA er det en sterk vekst i bruken av mais til etanol om lag en tredjedel av maisavlingene (110 mt) ventes å gå til etanol i 2012. Soya brukes i liten grad til Biodiesel(2.1 mt) • Brasil bioetanol fra rørsukker (50 mt) – NB statlig rolle • OLJEPRISEN STYRER ALT

  16. Et scenario 2020 • Situasjonen er helt åpen – både færre og flere sultne er mulig • Lagerhold vil øke - regulering av råvarer til mat eller energi • Afrika i skvis mellom øst og vest, Men må i økende grad fø seg selv • Råvarepriser vil mest sannsynlig presse opp prisene selv om det er tilstrekklig med mat - dersom det ikke er tilstrekkelig mat… • Andel av forbrukerkrona til mat vil øke • De som har penger vil nok få mat, de fattige og med små midler vil eventuelt lide. Problemene vil bli nasjonale og kontrollerbare innenfor Midt-Østen, Afrika, Sentral-Asia og øystater? • Internasjonalt matstabiliseringsfond?

  17. Mats andel av konsumprisindeksen

  18. Tilbake til 1930-tallet … • Hvert land bestemmer selv sin import gjennom tollvern og kvoter • Frihet til markedsregulering • Bruk av støtte til nasjonalt forbruk et lands egen sak • Preferanser til fattige u-land Fordi jordbruk er prisgitt naturens forutsetninger så må også politikken være tilpasset i hvert enkelt land

  19. Jordbruk drives på naturens premisser

  20. Bonden i sentrum

  21. Politiske konsekvenser Norge • Mer fokus på nasjonal produksjon • Mer lagerhold • Mer landbruk i bistandspolitikken • Bedre lønnsomhet i landbruket - mer marked mindre støtte? • Fra nisje til volum? (igjen) • Små politiske konsekvenser i Norge – Vi har det 20. århundrets jordbrukspolitikk på plass

  22. Politiske konsekvenser i Sør • Økt fokus på egen matproduksjon, helst gjennom selvstendige bønder– ikke primært eksport • Mer lagerhold, evt regionale lagre - siloer • Bruke friheten til å øke tollvern, nedkjempe IMF og Verdensbanken • Fokus på infrastruktur til gode jordbruksområder • Transport av innsatsfaktorer frø, gjødsel, transport av produkter • Samvirke - lik pris uavhengig av størrelse og geografi

  23. Land Bundet tollsats i WTO Anvendt tollsats USA 5.2 5.3 EU 15.4 15.1 Australia 3.4 1.2 Norge 137.6 61.1 Canada 16.9 17.3 Kina 15.8 15.7 India 114.2 37.6 Uganda 77.7 19.0 Tanzania 120.0 19.0 Senegal 29.8 14.3 Nigeria 150.0 15.6 Filippinene 34.7 9.6 Kilde: WTO 2007: World tariff profiles 2006

More Related