1 / 43

Norsk havbruk

Norsk havbruk. Eksport og økonomiske ringvirkninger. Havbruk stadig viktigere. Kilde: Norges sjømatråd. 14 millioner måltider. Hver dag. På 40 år: Norge er blitt verdens største lakseprodusent Eksporterer 14 millioner lakseporsjoner 365 dager i året.

jesse
Download Presentation

Norsk havbruk

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Norsk havbruk

  2. Eksport og økonomiske ringvirkninger

  3. Havbruk stadig viktigere Kilde: Norges sjømatråd

  4. 14 millioner måltider. Hver dag. • På 40 år: Norge er blitt verdens største lakseprodusent • Eksporterer 14 millioner lakseporsjoner 365 dager i året. • Etterspurt, smakfull, sunn og anvendelig mat • Et av de mest effektive formene for husdyrproduksjon • Trenger mindre fôr for å vokse, forbruker mindre råvareressurser

  5. Norsk havbruk - et industrieventyr 1971: 98 MT 2011: 1.000.000 MT X 10.000

  6. Norsk matproduksjon er sjømat! Norsk ”kjøtt”produksjon i volum Kilde: Budsjettnemda for jordbruket, FHL, Fiskeridirektoratet. Verdier oppgitt i tonn hel slakt kjøtt. Betegnelsen hel slakt inkluderer kjøtt og bein, men ikke innmat. Ca. 20% av et helt slakt består av bein. Fisk er oppgitt i rund vekt

  7. Et meningsfullt arbeid • Matproduksjon. Sunn mat og etterspurt mat. • En lønnsom og subsidiefri distriktsnæring • Ofte hjørnesteinsbedrifter i kystsamfunn som ikke har alternative næringsveier

  8. Arbeidsplasser, økonomi, infrastruktur og bosetting • Lønnsomhet bygger næringsklynger

  9. Fra rogn til marked

  10. Fra rogn til marked

  11. Fra rogn til marked

  12. Fra rogn til marked

  13. God plass for fisken • En typisk laksemerd består av et flyteelement i overflaten og en notpose som fisken svømmer i. Et havbruksanlegg består av flere merder. • Merdene kan ha ulike størrelser. De største har en omkrets på 160 meter. • Uansett størrelse på merden kan det ikke være mer enn 2,5% fisk i merden. Resten er vann.

  14. Dette spiser laksen FARGE MIKRO- NÆRINGS- STOFF Astaxanthin Vitaminer og mineraler SoyabønnerErterFababønner Fiskemel PROTEIN FETT KARBO- HYDRAT Fiskeolje RapsoljeSoyaoljeLinolje Hvete SolsikkeLupinerRaps Fiskeavskjær

  15. Klok ressursbruk • Lakseproduksjon er klok bruk av rårvareressurser • Laks trenger mindre fôr for å vokse, forbruker mindre råvarer • Tar vare på omega-3

  16. Norsk Laks til 100 land

  17. Mat og helse

  18. God mat. Sunn mat. - Spis 2-3 middagsporsjoner fisk (200-450 gram) i uken! Nasjonalt råd for ernæring, 2011

  19. Globale helseutfordringer Sjømat er ETT av svarene! Livsstilsykdommene øker - fedme omtales som epidemi

  20. Mattrender Etterspørres: Sunne kvalitets-produkter som er spiseklare og tilgjengelige Bærekraft, energibruk, dyrevelferd, rettferdig handel, økologisk produksjon osv. Kilde: EFF, Just-food, TNS World Panel

  21. Miljø og bærekraft

  22. Bærekraft Næringens miljøpolitiske målsetting:Sjømatproduksjonen skal være miljømessig bærekraftig, og miljøforurensninger skal ikke begrense mulighetene for å produsere trygg sjømat. (Generalforsamlingen i FHL, 2007)

  23. Havbruk er matproduksjon Bærekraftig og kontrollert matproduksjon i takt med naturen Bidra til tilførsel av sunn og helseriktig mat til en voksende verden Bærekraftig utvikling og vekst i næringslivet Bærekraftige arbeidsplasser og kystsamfunn Bidra til trygging av den norske velferdsstaten

  24. Sjømat er en klimavinner! Utslipp av klimagasser CO2 pr kg: Kilde: ”Carbon footprint and energy use of Norwegian seafood products”. - SINTEF Fiskeri og havbruk, NTNU and SIK (Institutet för Livsmedel och Bioteknik i Sverige)

  25. Miljøutfordring: Lakselus • Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) er et krepsdyr som finnes naturlig i havet. Kan ikke utryddes. • Vanligste parasitt på laksefisk. En utfordring både for havbruksnæringen og for vill laksefisk. • Økt antall laksefisk i sjøen medfører økt antall verter for lusa. Lusenivået i havbruksanleggene holdes derfor ekstra lavt.

  26. Tiltak mot lakselus • Næringens nasjonale prosjekt der ALLE havbruks-bedriftene er med • Koordinert innsats • Handlingsplan med over 40 tiltak • Havbruksnæringens strategi • Hensiktsmessig plassering og brakklegging av anlegg • Kontrollere mengden av lakselus uten bruk av legemidler

  27. Tiltak mot lakselus • Verktøykassen mot lus • Nært samarbeid med myndighetene • Full åpenhet: www.lusedata.no Rensefisk Brakklegging Mekanisk fjerning Beskyttelsesskjørt Badbehandling Spesialfôr Vaksine? Avl?

  28. Tiltakene virker • Lusenivåene anleggene om våren er redusert samtidig med at produksjonen har økt: Mai

  29. Tiltakene virker • Luseforekomsten pr. oktober 2011 (blå linje) www.lusedata.no

  30. Miljøutfordring: Rømming av fisk • Null-visjonen står fast • Rømmingstallene er kraftig redusert • Forbedringstiltakene fortsetter • Full åpenhet: www.fiskeridir.no Offisielle rømmingstall (tusen rømte laks). Kilde: Fiskeridirektoratet, okt 2012

  31. Økt produksjon, mindre rømming

  32. Kysten vår: Som skapt for havbruk Havforskningsinstituttet: Hav- og kyststrømmer gjør at næringssalter ikke er noe problem i det store bildet - og det kan produseres mye mer fisk

  33. Miljøtilstanden overvåkes • Oppdretterne ønsker å bruke de best egnede lokalitetene: • Gode miljøforhold = god produktivitet • Havbunnen overvåkes (MOM-undersøkelser) • Full åpenhet www.fiskeridir.no

  34. Pr. 29.11.2009 Arealeffektiv matproduksjon • Ca 1000 lokaliteter langs kysten • Bruker samlet sett svært lite areal (tilsvarende Andøya) til en stor matproduksjon Til sammenligning: Andøya= 489 km2 Kilde: Nofima

  35. Framtid

  36. Verdens matvarebehov Source: UN 2004 projections • Vi blir flere på kloden • Stort potensial for mattilførsel fra havet

  37. Sjømat-perspektivet ”Given the projected population growth, it is estimated that at least an additional 40 million tonnes of aquatic food will be required by 2030.” - Rohana Subasingishe, FAO

  38. Teknologiutvikling Illustrasjoner fra prosjektet ”Systems and Product Design within Seabased Fish Farming” (NTNU, 2011)

  39. Krav til utviklingen • Det viktigste er ikke hvilken teknologi man velger, men at valgene gir ønskede resultater. • Viktig at det settes funksjonelle mål, ikke krav om en bestemt teknologi Energibruk Arealbruk Rømmingssikring Fiskehelse Andre miljøforhold Driftssikkerhet Økonomi

  40. Utfordringer • Tilgang på arealer • I dag brukes 5 promille av arealet innenfor grunnlinjen, et område mindre enn Andøya • På dette arealet produseres det 3 ganger mer mat enn kjøtt fra landbruket • Potensialet for økt og ansvarlig matproduksjon er stort! • Mer kunnskap • Fortsatt satsing på FoU i alle ledd • Avgjørende med en kunnskapsbasert forvaltning

  41. Mer informasjon? www.fhl.no/materiell

More Related