Private akt rers rolle i medisinsk forskning
Download
1 / 12

Private aktørers rolle i medisinsk forskning - PowerPoint PPT Presentation


  • 82 Views
  • Uploaded on

Private aktørers rolle i medisinsk forskning. Utgangspunkt: om filantropi og stiftelsers mulige rolle – hva kan stiftelser tilføre? Filantropi – ikke oppdragsforskning!

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about ' Private aktørers rolle i medisinsk forskning' - mead


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
Private akt rers rolle i medisinsk forskning
Private aktørers rolle i medisinsk forskning

  • Utgangspunkt: om filantropi og stiftelsers mulige rolle – hva kan stiftelser tilføre?

  • Filantropi – ikke oppdragsforskning!

  • Min bakgrunn her: daglig leder for tre stiftelser – og omfattende bakgrunn fra norsk universitets- og forsknings- administrasjon

  • Hvordan prioriterer stiftelsene -?


Vanlig oppfatning?

“Privately funded research:

  • mainly motivated by profit,

  • much less likely than governments to fund research projects solely for the sake of knowledge.”

    (Wikipedia)


  • Opprettet 2004/05

  • Samlet kapital 875 MNOK

  • Støtter forskning ved Universitetet i Bergen og Helse Bergen

  • De første 5-6 år har disse stiftelsene forpliktet seg til å støtte forskning i Bergen med over en kvart milliard kroner


  • Opprettet 2009, oppstart 2010

  • Kapital ca 900 MNOK

  • Varighet av stiftelsen - inntil 30 år

  • Vid formålsparagraf- ikke bare forskning

  • Delte ut 87,5 MNOK til forskning i sitt første år

  • Deler ut ytterligere 48 MNOK (?) til forskning i år

  • Utbetalinger over 4 år



Stiftelser – en problematisk konstruksjon ?

  • Felles drift gir:

    • Kritisk størrelse

    • Kompetanse

    • Rasjonell drift, reduserte kostnader

    • Muliggjør:

    • Bedre synlighet

    • Legitimitet

    • Åpenhet for innsyn og kontroll

    • Trygghet for donator

      I vårt tilfelle- en megler mellom kapital og katedral!


Satsingsomr der
Satsingsområder

BFS og BMFS:

  • Rekruttering av yngre fremragende forskere

  • Forskningsinfrastruktur

  • Tematiske programmer/translasjonsmedisin

    SKGJ:

  • Medisinsk og maritim/marin forskning : vid formålsparagraf

  • Bidra til kvalitetsheving innen translasjonsmedisin – etablering av K.G.Jebsen- sentre

    Felles:

  • spisset profil- relativt lavt antall årlige tildelinger, men hver av betydelig størrelse!

  • Internasjonale kvalitetsmål legges til grunn

  • Tildelinger ut fra kvalitet – ikke tematikk


Tildelinger med ”No Strings Attached”

  • Kvalitet som utvelgelseskriterium

  • Utvelgelse basert på internasjonal peer review

  • Ingen tematisk avgrensing

  • Enkle og ubyråkratiske prosedyrer

  • Færre bindinger i bruken av midlene enn i offentlige finansiering av forskning

  • Ingen krav om gjenytelser (i motsetning til oppdragsforskning)


Basisforutsetninger for tildelingene

Tildelingene skal:

  • ikke svekke universitetenes faglige uavhengighet

  • være av faglig interesse for universitetene

  • understøtte universitetenes strategier

  • styrke universitetenes evne til å utføre sine primæroppgaver

  • fremme samarbeid med helseforetakene


Hvilke krav stiller dette til universitetene?

  • Strukturerte prosesser internt for å fremme søknader i tråd med strategiske planer

  • Utelukkende fremme søknader om midler til satsinger som også universitetet selv ønsker å allokere midler til, og søke gaveforsterkning til samme formål (!)

  • Reelle egenandeler i form av friske midler og infrastruktur – ikke bare prosentandeler av eksisterende stillinger → ”spleiselag”

  • Synliggjøring av stiftelsenes rolle


Norsk forskning og filantropi
Norsk forskning og filantropi

  • Av relativt ny dato og ikke av stort omfang

  • Til dels usikker institusjonell respons- er gaver et problem?

  • Fagmiljøene vesentlig mer positive

  • Offentlig holdning – kfr. regjeringens forslag om avvikling av gaveforsterkningsordning ?!

  • Men: vil kunne få øket betydning. Forutsetter ikke bare flere givere – men også øket profesjonalitet ved institusjonene – og mer positiv holdning fra offentlig side!


Akademisk frihet

”Eksternfinansiering begrenser den akademiske frihet bare dersom forskerne og forsknings-institusjonene selv lar det skje.”

- Dag Rune Olsen, dekanus v/Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet, UiB


ad