1 / 15

Elever som forskere i naturfag – med wiki

Elever som forskere i naturfag – med wiki. Erik Knain Professor , Seksjon for læring og lærerutdanning. ElevForsk – Elever som forskere i naturfag. Mål: Utvikle nye praksiser i tråd med Forskerspiren og Grunnleggende ferdigheter i naturfag i skole og lærerutdanning,

lynnea
Download Presentation

Elever som forskere i naturfag – med wiki

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Elever som forskere i naturfag – med wiki Erik Knain Professor , Seksjon for læring og lærerutdanning

  2. ElevForsk – Elever som forskere i naturfag Mål: • Utvikle nye praksiser i tråd med Forskerspiren og Grunnleggende ferdigheter i naturfag i skole og lærerutdanning, • …og frambringe kunnskap om disse praksisene som er relevant for skoler, skoleeiere og lærerutdannere • Samarbeid mellom UMB (Erik Knain, prosjektleder), UiB (Stein Dankert Kolstø) og UiO (Ola Erstad), • Finansiert 2007-2011 av Program for praksisrettet FoU, NFR • Aksjonsforskning i ulike varianter

  3. Elever som forskere i naturfag - ElevForsk

  4. Forskerspiren møter grunnleggende ferdigheter • Forskerspiren Naturvitenskapen framstår på to måter i naturfagundervisningen: Som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som en prosess som dreier seg om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene omfatter hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen. • Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen, fra eksperiment, fra ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser. Å formulere spørsmål og hypoteser og å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer, inngår i dette. Å argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag.

  5. Tre kjennetegn på utforskende arbeidsmåter • Arbeidet bygger på et spørsmål formulert innledningsvis (med ulike grader av styring) • Elevene bruker data og informasjon til å utvikle, etterprøve og velge mellom mulige svar • Elevene arbeider med å vurdere og videreutvikle svar i en utforskende prosess.

  6. B Rammer Støttestrukturer Underveisvurdering A Rammer og støttestrukturer Elever som forskere i naturfag - ElevForsk

  7. Bærekraftig utvikling med wiki

  8. Mål for prosjektet • Elevene skal arbeide med tverrfaglige problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling i felles prosjekt mellom naturfag, samfunnsfag og norsk • Lærere og elever skal få kompetanse i å bruke wiki i dette arbeidet • Unngå passiv bruk av klipp-og-lim • Kunnskapsomforming; ikke ren reproduksjon Institutt for matematiske realfag og teknologi

  9. Rammer og støttestrukturer • Rammer • Total tid i prosjektet: 4 uker, 4-5 timer per uke. • Felles innledning for de to klassene hvor prosjektets mål, rammer og støtteverktøy ble forklart. • Rapport hvor elevene skulle gjøre rede for problemstilling, bruk av kilder, gjennomføring, resultater, analyse av resultatene. • Hver gruppe fikk beskjed om at fra forsiden skulle det lenkes opp sider med tittelen problemstilling, plan, logg, og resultat i wiki • Vurderingskriterier med kjennetegn på måloppnåelse for produktet Institutt for matematiske realfag og teknologi

  10. http://miljoprosjekt-1sta.umb-sll.wikispaces.net/Silje+T%2C+Marie+H%2C+Veronica+og+Carolinehttp://miljoprosjekt-1sta.umb-sll.wikispaces.net/Silje+T%2C+Marie+H%2C+Veronica+og+Caroline Institutt for matematiske realfag og teknologi

  11. Mal for sluttrapport med kjennetegn på måloppnåelse Plan, logg, forskermøter Underveisvurdering A Rammer og støttestrukturer Elever som forskere i naturfag - ElevForsk

  12. Hvordan gikk det så? • Vi fikk bukt med klipp-og-lim gjennom: • Problemstilling som ikke hadde ferdig svar: • Lokal • Kompleks (fag, etikk, beslutningstaking,…) • Egne data sammen med tekstlig informasjon • Drøftende og argumenterende tekster • Prosessen ble eksplisitt og støttet • Støttestrukturer må øves • Vurderingskriterier må brukes aktivt i veiledningen • Bruk av fagkunnskap vanskeligere med økt kompleksitet Elever som forskere i naturfag - ElevForsk

  13. Viktige drivkrefter Elever som forskere i naturfag - ElevForsk • Variert språkbruk tilpasset situasjonen gjennom • Teksttyper: Beskrive, forklare, argumentere, utfordre,… • Ulike moder (muntlig, skriftlig, gester, inskripsjoner) Rom for elevenes egne tanker og hverdagsspråk

  14. Åpne opp og trekke sammen Elever som forskere i naturfag - ElevForsk

  15. UA - plakaten • Velg kompleksitet ut i fra hva du ønsker at elevene skal ha av utbytte. • Velg støttestrukturer som du følger opp. Særlig i prosjekter med høy kompleksitet vil elevene ikke kunne støttes med eksplisitte støttestrukturer i alle utfordringer de kan møte. • Vurderingskriterier må henge sammen med støttestrukturer og mål for prosjektet. Underveisvurdering er bruk av støttestrukturer i praksis. • Sikre at elevene veksler mellom muntlige samtaler og skriving. Begge er viktige men har ulike funksjoner. • Vær særlig oppmerksom på når elevene trenger faglige innspill som kan føre dem videre. Dette er lettere i prosjekter med lav kompleksitet. • Arbeid for at utforskende arbeidsmåter blir forankret i skolens ledelse Elever som forskere i naturfag - ElevForsk

More Related