Barn som lever med vold i familien

1. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 1 Barn som lever med vold i familien Et samarbeidsprosjekt mellom Alternativ til Vold (ATV) i Oslo og Senter for Krisepsykologi (SFK) i Bergen. Finansiert av Barne- og Likestillingsdepartementet for perioden februar 2004 til januar 2007, forlenget til januar 2010. Hjemmeside ATV: http://www.atv-stiftelsen.no Hjemmeside SfK: http://www.krisepsyk.no

2. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 2

3. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 3 FNs barnekonvensjon Vold mot barn, enten direkte eller indirekte representerer grunnleggende brudd p� barns rettigheter. FNs konvensjon for barns rettigheter sl�r fast at barn b�r vokse opp i et familiemilj�, i en atmosf�re av glede, kj�rlighet og forst�else for fullstendig og harmonisk utvikling av hans eller hennes personlighet. FNs barnekonvensjon er inkorporert i norsk lov og tr�dte i kraft 1. oktober 2003.

4. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 4 Et tilstandsbilde fra Norge 2008 Bare et f�tall av barn som utsettes for vold f�r et tilbud rettet mot de psykiske skadevirkningene av volden Voldsut�ver kan nekte barnet � f� hjelp for disse skadene Barn m� som hovedregel fortsette samv�r med foreldre som har ut�vd vold, det m� grundig dokumenteres at samv�ret er skadelig for at det skal reduseres eller opph�re Ved mistanke om overgrep under samv�r er de minste barna s� � si uten beskyttelse og rettsvern

5. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 5 Et tilstandsbilde fra Norge 2008 Det finnes f� eller ingen standardiserte rutiner for kartlegging av voldsbruk f�r iverksetting av hjelpetiltak Det finnes f� eller ingen utpr�vde og standardiserte rutiner for hvilke tilbud foreldre og barn skal f� i de tilfellene man velger � la barnet bli boende hjemme i et voldelig familieklima

6. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 6 Hva ber barna om hjelp til? Hjelp til at volden skal bli sett, h�rt, oppdaget, og at deres opplevelse skal bli sett og tatt p� alvor Hjelp til � f� slutt p� volden; lengsel etter trygghet og ro Hjelp mot opplevelse av avmakt, kaos og smerte; behov for � oppleve mening, sammenheng og kontroll i livssituasjonen Hjelp til mamma og pappa � slik at de selv kan konsentrere seg om andre ting enn volden

7. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 7 Omfang av familievold og skademekanismer

8. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 8 Hvor mange barn er vitne til vold mellom foreldre i Norge? Dansk �rlig registrering: Registrerte barn vitne/barn utsatt; 30.000 (Statens Institut For Folkesundhed) Finsk unders�kelse: 17% av barnebefolkningen er vitne til vold mellom foreldre - survey (Heiskanen et al., 1998) 2000 barn flykter til krisesenteret hvert �r i Norge Internasjonal forskning viser: Barn til stede i 80 � 95% av voldsepisodene mellom foreldre (Geffner et al. 2003)

9. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 9 NOVA rapport 20/2007: Andelen som oppga minst ett tilfelle av fysisk vold fra en forelder, var 25 % Andelen som oppga grov vold fra minst �n forelder, var 8 % 6% opplevd � v�re vitne til grov vold mot en av foreldrene 15% jenter og 7% av guttene utsatt for alvorlige former for seksuelle overgrep 16% utsatt for minst en type grov krenkelse Jentene rapporterte gjennomg�ende om mer mild vold fra mor enn gutter. Det var ingen tilsvarende kj�nnforskjell for den grove volden.

10. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 10 Barn vitne � barn som blir sl�tt Unders�kelser fra utlandet antyder at ca. 50% av menn som bruker vold mot partner ogs� bruker vold mot sine barn (Saunders, 1994) Blant menn som ikke bruker vold mot partner er dette tallet 7% (Straus, 1983) Ogs� kvinner bruker vold mot barn

11. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 11 Definisjon av vold Atferdsorientert vs. Funkjonsorientert Ut fra et familievoldsperspektiv: N�dvendig � ha en funkjonsorientert definisjon, med �brede� beskrivelser av de forskjellige voldsformene En definsisjon: �Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, eller krenker, f�r den personen til � gj�re noe mot sin vilje eller � slutte � gj�re noe den vil� Isdal, 2000

12. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 12 Barn utsettes for vold p� ulike m�ter Direkte tilstede (�yenvitner) Tilskuer Griper inn mellom mor og far Blir involvert av mor eller far Henter hjelp � blir involvert av andre Beskytter s�sken Tilstede gjennom � h�re volden Aggressive ord � skrikene � gr�t/redsel � fantasiene � angsten � uttryggheten � avmakten Tilstede gjennom � oppleve f�lgene av volden De fysiske, psykiske og materielle skadene Foreldres omsorgsevne Familiekultur � en oppvekst i uttrygghet Video: far forteller noen om flytting, glad lett tone. Barna som kommer hjem, pappaen til ludvig er rollig�.protestere p� fars kommentar�dorullen har du ikke byttet den�kan jeg g� n�. Kvelden kommer h�rer volden. Bl�pmerker, frokost i taushet, mor litt satt ut. Ikke kontakt med barna. S�nnen i beredskap ser p� henne. Far later som ingen ting. Episodisk opplevelse av volden. Konsentrasjonsvansker, bekymring for mor, ikke glad. (voldssirkelen). Mangler ord, usagt (grunnlag for fastfrosset traumer) Mor bagatelliserer, det er ikke rett men han mener det ikke. Traumatisk binding til mor, parentifisering. Isolasjon � snakker med mor mor p� jobben. Han liker det ikke. Ro, far er ikke der. Far pr�ver � bygge relasjon�.hvordan var det i skolen�han ludvig�.protesterer�.mot far�.kommer p� at han har glemt dorullen�.p� vakt�.alarmberedskap �ker�. M�ltid�.skal vi p� n�yesfeltet�kan ludvig f�lge med�skal f�lge med�? Ikke slippe hvem som helst�..med�.mor pr�ver � protestere�.hva sa do�.pr�ver � roe ned�.strunter i ludvig (sikkerhetsarbeid) mor begynner � vokne�. Utafor p� skolen�.ensomt Tivoli; far Ok alle Ok�.mor orker ikke mer�litt kvalm�.orker�.tunnelfokus, ser ikke barna�.dratt mellom far og mor�.sikkerhetsarbeid sier nei. Alle skal hjem�. Mor rydder p� kj�kkenet�legger seg�.h�y lytt skriking�.knipe igjen�den j�vlig knappen�hvorfor tvinger du meg til dette her, ikke noe jeg vil�.har du vondt�.vold mot barn, ik ord�.. Vil ringe om hjelp�. Hunden g�r tur�.tr�st�.tur med vennen�.sp�r om de har vold hjemme�.. Ser p� trygg familieliv�. (� snakke med disse barna og mor forutsetter sikkerhetsarbeid) Redde mamma�.grov vold, barna g�r imellom�. (Kartlegging) Samv�r Barna vil ikke, hemmelig adres. Samv�rs sabotasje? Dyrehage, jeg lengter etter dere�.jeg vil spille med deg�. Hvor kj�pte du den? Eldste driver sikker jenta avsl�rer hvor de bor�. Opps�ker � brudd p� bes�ksforbud�.ungen har blitt redd�.taes med, legges press p�..setter grenser, jeg har rett for � v�re her�vil ikke gj�re det mer�..jeg har forandret meg�.gi meg en sjans�..vi skal bli en familie igjen�.kj�pe barna�.politiet�..Video: far forteller noen om flytting, glad lett tone. Barna som kommer hjem, pappaen til ludvig er rollig�.protestere p� fars kommentar�dorullen har du ikke byttet den�kan jeg g� n�. Kvelden kommer h�rer volden. Bl�pmerker, frokost i taushet, mor litt satt ut. Ikke kontakt med barna. S�nnen i beredskap ser p� henne. Far later som ingen ting. Episodisk opplevelse av volden. Konsentrasjonsvansker, bekymring for mor, ikke glad. (voldssirkelen). Mangler ord, usagt (grunnlag for fastfrosset traumer) Mor bagatelliserer, det er ikke rett men han mener det ikke. Traumatisk binding til mor, parentifisering. Isolasjon � snakker med mor mor p� jobben. Han liker det ikke. Ro, far er ikke der. Far pr�ver � bygge relasjon�.hvordan var det i skolen�han ludvig�.protesterer�.mot far�.kommer p� at han har glemt dorullen�.p� vakt�.alarmberedskap �ker�. M�ltid�.skal vi p� n�yesfeltet�kan ludvig f�lge med�skal f�lge med�? Ikke slippe hvem som helst�..med�.mor pr�ver � protestere�.hva sa do�.pr�ver � roe ned�.strunter i ludvig (sikkerhetsarbeid) mor begynner � vokne�. Utafor p� skolen�.ensomt Tivoli; far Ok alle Ok�.mor orker ikke mer�litt kvalm�.orker�.tunnelfokus, ser ikke barna�.dratt mellom far og mor�.sikkerhetsarbeid sier nei. Alle skal hjem�. Mor rydder p� kj�kkenet�legger seg�.h�y lytt skriking�.knipe igjen�den j�vlig knappen�hvorfor tvinger du meg til dette her, ikke noe jeg vil�.har du vondt�.vold mot barn, ik ord�.. Vil ringe om hjelp�. Hunden g�r tur�.tr�st�.tur med vennen�.sp�r om de har vold hjemme�.. Ser p� trygg familieliv�. (� snakke med disse barna og mor forutsetter sikkerhetsarbeid) Redde mamma�.grov vold, barna g�r imellom�. (Kartlegging) Samv�r Barna vil ikke, hemmelig adres. Samv�rs sabotasje? Dyrehage, jeg lengter etter dere�.jeg vil spille med deg�. Hvor kj�pte du den? Eldste driver sikker jenta avsl�rer hvor de bor�. Opps�ker � brudd p� bes�ksforbud�.ungen har blitt redd�.taes med, legges press p�..setter grenser, jeg har rett for � v�re her�vil ikke gj�re det mer�..jeg har forandret meg�.gi meg en sjans�..vi skal bli en familie igjen�.kj�pe barna�.politiet�..

13. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 13 Hjemmet �delegges som et trygt sted � v�re Familievold �delegger barnets grunnleggende opplevelse av trygghet Det aller verste er at du ikke kan v�re trygg hjemme hos deg selv, der alle skal kunne v�re trygge�At du m� g� et annet sted for � kjenne deg trygg (Jente, 12 �r, vitne til vold)

14. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 14 Barns tilpasning til vold mellom foreldre Alltid p� vakt Bli usynlig Uro/ ta mye plass, for � f� fokus over p� seg Avlede oppmerksomheten, underholde, skifte stemning Regulering av kontakt med ut�ver ut fra et fors�k p� kontroll Tilsidesette egne behov Ta ansvar i familien Vurdering av egen atferd og meninger ut fra et fareperspektiv Vurdering av egne n�rhetsgrenser ut fra et fareperspektiv

15. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 15 � eksponeres for vold kan p�virke: Utvikling av hjerne og nervesystem Tilknytning � n�re relasjoner Hukommelse og l�ring Selvbilde Sosial fungering Fysisk og psykisk helse

16. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 16 Utvikling av nervesystemet Den kontrollerende, rasjonelle del av hjernen (cortex) ? Hjernens beredskapssystem (Amygdala, Hippocampus, De limbiske strukturer)

17. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 17 HJERNEANATOMI

18. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 18 Den onde sirkelen Gjentatt stress f�rer til et h�yt niv� av stresshormonet kortisol, som igjen kan f�re til endret nevrobiologisk utvikling gjennom endret kontakt mellom nerveceller (nevroner) Stress har sterkere effekt p� barn som p� forh�nd har v�rt utsatt p� hyppig og vedvarende stress Endringer kan m�les ned til ett�rs alder ved hjelp av MR bilder og ned til 6 m�neders alder ved observasjon av atferd

19. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 19 Oppsummering av 47 studier, beskriver voldsutsatte barn som: Utagerende - mer aggressive, skaper mer konflikter og har en mer �antisosial� atferd Innagerende � engstelige, triste, bekymret Redusert sosial kompetanse � vansker med samspill Redusert kognitiv kompetanse � forsinket utvikling Redusert fysisk og psykisk helse Geffner et al., 2003

20. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 20 Diagnostiske utfordringer Ingen n�v�rende diagnose dekker dette problem komplekset: PTSD (fanger ikke opp grad av utviklingsmessige konsekvenser av multiple og kronisk traumeeksponering. Depresjon, Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) Oppositional Defiant Disorder (ODD) Angstlidelser Generalisert angstlidelse Separasjonsangst Reaktiv tilknytnings-forstyrrelse. Hva er konsekvensene av at bare deler av det totale bildet evt. blir m�l for behandlingen?

21. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 21 Vold er angrep p� omsorgsut�velse Skadevirkninger p� den voldsutsatte forelderens omsorg for barn

22. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 22 Hvordan p�virkes omsorgen for barn 1 Den voksne i akutt krise: Den voksne blir ute av stand til � beskytte barnet Traumerelaterte symptomer: Gjenopplevelser � skremmende for barnet Mindre emosjonelt tilgjengelig for barnet �rv�kenhet: overbeskyttende, redde Ustabil omsorg - svinger, eks mellom lite engasjert, tilbaketrukket, sint, varm og omsorgsfull Dissosiasjon: kan bli mindre alarmert ved fremtidig vold mot seg selv og barna

23. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 23 Hvordan p�virkes omsorgen for barn 2 Kronisk f�lelse av skyld og skam: Det bli for vondt � ta barnets fokus Irritabilitet/aggresjon: Stor risiko for at m�dre ut�ver vold mot barn n�r de selv blir utsatt for vold (Waker) Depresjon: Problemer med stabil ivaretakelse av barnas behov � manglende energi og p�gangsmot, apati, f�lelsesflathet og sosial tilbaketrekning

24. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 24 Faktorer som beskytter og lindrer At omsorgspersonen har evne til � sette seg inn i barnet sin situasjon og hva volden gj�r med barnet At omsorgspersonen har evne til � uttrykke varme og positive f�lelser over for barnet At det er mulig � snakke om volden Hvor mange voldsutsatte og voldsut�vende foreldre er i stand til dette?

25. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 25 Fedre som ut�ver vold Hvem er de som omsorgspersoner?

26. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 26 Felles for mange voldsut�vere Voldserfaringer i egen oppvekst (over 60% i unders�kelser) Rus � spesielt den alvorlige volden Psykiske vansker Depresjon, angst problematikk Personlighetsforstyrrelser Brukes hyppig som formildende omstendighet i rettsapparatet

27. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 27 Fedre som er voldelig mot mor:Foreldrekompetanse Forskning: ca 50% av disse mennene er ogs� direkte voldelig mot sine barn. H�yere frekvens etter bruddsituasjon. Foreldrerolle er ofte rigid, autorit�r, krav om ubetinget lydighet, under-involvering Mangel p� kjennskap til detaljer om barnas daglige liv Fungerer bra under direkte observasjon, og annerledes n�r andre ikke er til stede Fars irritasjon/sinne trigger barns traumeerfaringer, dette har voldsut�ver ofte liten innsikt i

28. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 28 Kan voldelige fedre endre seg? Ja - men realisme og sikkerhet kommer f�rst Voldelig menn blir sett p� som psykopater, og psykopater kan ikke endre seg/ g� i terapi To steg fram, og ett tilbake, s� to steg fram... B�de frivillighet og tvang m� finnes Vurdering av motivasjon m� gj�res fortl�pende Lite endring uten hjelp Hvor lenge kan et barn vente? N�r er det trygt nok for et barn?

29. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 29 Overordnede m�lsetting for arbeid i volds- og overgrepssaker Beskytte barnet/ stanse overgrep Plassere ansvaret hos overgriper Behandle skader og traumer St�tte barnet i dagliglivet Behandle/ bedre familierelasjonen hvis mulig Ingen etat kan gj�re alt dette alene: �It takes a village�

30. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 30 Kartlegging av vold Skal forekomst av vold kartlegges systematisk og rutinemessig?

31. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 31 Hjelpeapparatets rutiner for avdekking og registrering av vold � Hjemdal & Stefansen 2003 Det er registret et voldstema i 16% av alle klientsaker som er registrert i hjelpeapparatet I de st�rste byene var dette tallet hele 35% Stor forskjell p� tvers av og innad i etatene Til tross for antallet saker med voldsproblematikk mener bare 40% av hjelperne at hjelp til voldsofre b�r v�re en prioritert oppgave Et mindretall (under 20%) av instansene har faste rutiner for � kartlegge vold � dvs over 80% av hjelpere sp�r ikke systematisk om vold

32. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 32 Registrering av vold i psykiske helsevern Norsk unders�kelse av registrering av vold og overgrep i BUP populasjonen: Registrert vold og overgrep; 0,4% - selvrapportert vold overgrep; 60% (Bj�rn Reigstad, Kirsti J�rgensen, Lars Wichstr�m, 2006) Hvordan kan vi vite om tiltakene v�re �ker eller minsker risiko for vold dersom vi ikke kartlegger om vold forkommer?

33. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 33 Hva er sikkerhetsarbeid? Sikkerhetsarbeid er det hjelperen gj�r for � finne ut hvor farlig vold klienten lever i, og hva klienten kan gj�re for � beskytte seg mot p�g�ende vold og unng� ny vold. Hjelperen og klienten arbeider sammen om klientens sikkerhet.

34. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 34 Sikkerhetsprosedyre For offer for vold For barn som er vitne til volden For samv�rsgjennomf�ring med ut�ver

35. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 35 Sikkerheten rundt samtalene Separate samtaler eller felles samtaler? Ha rutiner p� separate samtaler der det foreligger informasjon om vold Del paret der det kommer informasjon om vold underveis (Jaffe, 2003; Erikson, 2001)

36. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 36 Barnet tar ansvaret for sin egen og andres sikkerhet uansett Dersom hjelpeapparatet overser behovet for sikkerhetsvurderinger og tiltak bli barnet st�ende alene med ansvaret for sin egen sikkerhet. Barnet har ikke noe annet valg: Jeg begynte tidlig p� skoledagen for � finne ut hvem jeg kunne v�re med hjem � s� kom jeg meg unna, jeg var p� farten hele tida, aldri hjemme (jente, 13 �r) Det var et hull i veggen inne p�rommet mitt, mellom to plater liksom, jeg kr�p inn der med en gang jeg h�rte at de begynte, s� satt jeg der og tegna� jeg satt mye der (jente 11 �r)

37. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 37 Hjelp til barn som lever med vold i familien Bare en liten andel barn som opplever vold f�r tilbud om direkte hjelp

38. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 38 Sentrale tema for st�ttesamtaler Bidra med konkret informasjon Bryte taushet og hemmeligholdelse Formidle at barnet ikke er alene V�re tydelig p� ansvar for volden M�te barnets ambivalente f�lelser til foreldrene Fokus p� barnets ressurser

39. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 39 Traumefokusert CBT Gjennomgang av hendelsen med fokus p� barnets opplevelse, forst�else av �rsakfaktorer og fortolkninger. Direkte hjelp til akutte symptomer Selvhjelpmetoder Styrking av selvbilde og sosial kompetanse (Choen og medarbeidere, 2005, Yule med medarbeidere, 2007))

40. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 40 Hjelp til foreldrene

41. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 41 F� gode effektstudier (av god grunn?)av foreldreprogram rettet mot reduksjon av barnemishandling (7) Av disse er det sv�rt f� som har brukt forekomst av vold som m�l p� effekt (2) De fleste program fokuserer p� faktorer som tenkes p�virker ut�velse av vold, ikke disrekte p� voldelig atferd (Barlow med medarbeidere, 2007, Chochran rewiev)

42. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 42 Kjennetegn ved tiltak som er lovende Fokuserer direkte p� den voldelige atferden og tiltak for � redusere den Best�r av b�de psykopedagogiske tiltak og direkte oppl�ring i handlinger som erstatter den voldelige atferden Har et tilbud b�de til foreldre og til barn

43. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 43 Mest lovende Foreldre- barn samspillsterapi (PCIT) (Chaffin og medarbeidere, 2004) Kognitiv atferdsterapi (Runyon og medarbeidere, 2004)

44. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 44 Andre lovende intervensjonsformer Circle of security (Cooper og medarbeidere) International Child development programme (ICDP) (Hundeide, 2005; Snipstad og medarbeidere, 2003)

45. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 45 PCIT Orientering motiveringsfase, Oppl�ring i positive relasjonsferdigheter og etablere en positiv atmosf�re med barnet Praktisk samspillstrening med barnet med direkte veiledning, fokus p� ros og positivt samspill. Trening hjemme mellom sesjonene Ny utredning for risiko for vold Praktisk samspillstrening med barnet med direkte veiledning med fokus p� grensesetting Oppf�lgingsperiode

46. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 46 Tiltak for foreldrene B�r v�re utpr�vde og evaluerte (eller mulige � evaluere) Forutsigbare slik at det kan orienteres om dem p� et tidlig tidspunkt Bruke forekomst av vold, risiko for vold som m�l p� effekt V�re forst�elig for foreldrene Vi mangler gode, standardiserte analyseverkt�y for � vurdere risikoen ved � flytte barn ut av et voldelig hjem, kontra det � la dem bli hjemme

47. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 47 Tiltak for barna B�r v�re lett tilgjengelige Bygge p� utpr�vde prinsipper for hjelp til traumatiserte barn V�re rettet mot � redusere plagsomme ettervirkninger Redusere angst gjennom � gi oversikt og gj�re tilv�relsen forst�elig og forutsigbar Alltid inneholde fortl�pende sikkerhetsvurderinger

48. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 48 Hva skal til for � kunne m�te barnas �nsker? En lovpraksis basert p� barnekonvensjonene Mer kunnskap om barn og vold spesielt, og om vold i n�re relasjoner generelt, i hjelpe- og rettsinstanser Etablerte og tydelige samarbeidslinjer i hjelpeapparatet Et lett tilgjengelig spekter av hjelperessurser for barn og foreldre Bedre metoder for � analysere fare og risiko

49. Barn som lever med vold i familien: Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi 49 Barn som lever med vold i familien Et samarbeidsprosjekt mellom Alternativ til Vold (ATV) i Oslo og Senter for Krisepsykologi (SFK) i Bergen. Finansiert av Barne- og Likestillingsdepartementet for perioden februar 2004 til januar 2007, forlenget til januar 2010. Hjemmeside ATV: http://www.atv-stiftelsen.no Hjemmeside SfK: http://www.krisepsyk.no