Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Lesing i matematikk og naturfag

1. Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fageneLesing i matematikk og naturfag Lisbet Karlsen Dagrun Skjelbred Tønsberg 05.03.09

2. Presentasjon av prosjektet • Et tre-årig forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd innenfor programmet Praksisrettet FOU i barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning (2006 – 2009)

3. Prosjektet skal undersøke • læremidlenes tilrettelegging for elevers lesekompetanse • elevers lesestrategier • hvordan læremidlene ivaretar prinsippet om tilpasset opplæring • hvordan læremidlene legger til rette for leseforståelse hos minoritetsspråklige elever

4. Praktisk innretning: Lesing av fagtekster i fire fag på tre trinn • KRL • Norsk • Matematikk • Naturfag / Natur og miljø ---- 2., 5. og 8. trinn i grunnskolen

5. Delprosjekter • Studentprosjekt • Læremiddelanalyse • Klasseromsobservasjoner/intervjuer med elever, lærere, skoleledere • Deltakere: - fem skoler - studenter - fem tekstforskere, fire fagforskere - to doktorgradsstipendiater

6. Noen resultater • Elever på ungdomstrinnet sier at de ikke har lært noe om lesing i naturfag • Læreren deres sier i intervju at hun arbeider med lesing også i naturfag • Våre observasjoner: ”--- og læreren minnet elevene om ”noe vi har snakket om før”, nemlig å se på overskriftene, se på bildene, sammendraget, tenke og huske i forhold til hva teksten handlet om, tegne til det de leste.”

7. Poeng • Lesing er noe elevene mener å ha lært om i norskfaget • Det er ikke selvsagt for elevene at det de har lært i norsk på barnetrinnet har relevans for naturfag på videregående • Lesing må arbeides med hele tiden. Modellering og automatisering • Elevene gjenkjenner ikke lærernes strategier • ”Gi rom for lesing” – gi lesinga et rom og en overskrift

8. Observasjoner av lesing • Det arbeides mye med å aktualisere tidligere kunnskap • Det gjøres lite forarbeid med tekstene • Selve lesingen overlates til elevene • Etterarbeidet er mye relatert til oppgaver

9. Særtrekk ved fagtekster • Fagtekster krever en annen tilnærming enn skjønnlitteratur og underholdningslitteratur • Fagtekster er ofte sammensatte • Fagtekster skal ofte forklare komplekse begrep og fenomener • Fagtekster har ofte et krevende språk – det fagspesifikke krever presisjon

10. Lesing av fagtekster i matematikk • En matematisk tekst er ofte svært sammensatt. Den består av • verbal tekst • tall • symboler • bokstaver • figurer • tegninger • bilder • fargekoder • Det er derfor utfordrende å lese en matematisk tekst.

11. Lesing av fagtekster i matematikk • I matematikk ønskes lite tekst i lærebøkene. • For at eleven skal skape mening i en matematisk tekst, må han/hun ha kompetanse i å lese en sammensatt tekst.

12. Eksempel på en sammensatt tekst Faktor 1

13. Funn fra vår undersøkelse • Elevene leste ikke overskriftene • Elevene leste sjelden tekst knyttet til tegninger og bilder • Elevene hadde problemer med å knytte sammen forklarende tekst med figurer

14. Funn fra vår undersøkelse • Elevene ba raskt om hjelp dersom de ikke forsto det som sto i læreboka • Mange ord og begreper var problematiske • Det ble jobbet lite med lesestrategier i matematikktimene Abakus 2b

15. Funn fra vår undersøkelse • Elevene hadde få problemer med å lese hele tall. Store tall som 50 000 000 kunne være problematisk. • Mange elever hadde problemer med å lese en brøk.Eks:

16. Lesestrategier i matematikk • Før lesing • Under lesing • Etter lesing(Mortensen-Buan i Maagerø og Seip, 2006)

17. Førlesing • Hva tror dere dette kapittelet handler om? • Se på bildet: Hva tenker du på når du ser det? • Hva tror dere vi skal lære her? • Hva vet dere om dette fra før? Multi 4a

18. Førlesing • Bla videre i kapittelet: Hva sier overskriftene? • Er det noen vanskelige ord/begreper? • Få alle ukjente begreper opp på veggen. Sirkel 9a

19. Under lesing • Samtale • Løse oppgaver i fellesskap. • Henvis til læreboka ved gjennomgang på tavla. • Kan du forklare den figuren? • Spørsmål til teksten • Formuler spørsmål der du ikke forstår, i motsetning til å si: ”Hjelp! Jeg skjønner ikke.”

20. Under lesing • Arbeid med lesestrategi i forbindelse med tekstoppgaver. • Hva får vi vite her? Hva er spørsmålet? • Lage en tegning av situasjonen. • Jobb med oppgaver i fellesskapEks:Kari er på handletur. Hun kjøper en bukse til 450kr og en genser til 399kr. Hva må hun betale?

21. Etter lesing • Reflesjon: • Hva har vi lest / jobbet med i dag? • Hvor fant du informasjon til å løse disse oppgavene? • Skriv ned hva du nå vet om dette temaet. • Hvordan henger dette sammen med det vi tidligere har lært? Lag for eksempel et tankekart.

22. Etter lesing • Reflesjon: • Handlet denne teksten om det du trodde den ville handle om? • Hva lærte du som du ikke kunne fra før? • Synes du overskriften passer til innholdet? • Ga bildene viktig informasjon?

23. Fra intervju på andre trinn • ”Til slutt forklarer jentene at de ikke leser i matematikk. I matematikk gjør de regnestykker, og læreren forklarer. De leser ikke i boka.”

24. “Teachers need to develop a set of powerful strategies that they can use with their students to help them learn to read mathematics text effectively. These strategies need to become an integral part of teaching.” (Thompson og Chappell 2007: 190)

27. Fra intervjuer om lesing, 8. trinn, et eksempel ”Henrik” har problemer med noen ord (fuktig, cyanobakterier (”cyn… hva står her?”). Han hopper over en linje uten å merke det og uten å stoppe opp. ”Fredrik” leser bedre, han leser ”organsmer” for organismer.

28. ”Henrik” leser ikke overskrift, og stopper ikke ved punktum. Han strever med disse ordene: menneske, alen, industrielle og leser ”undermenn” for underarmen, ”figurtapper” for fingertuppene.

29. Vanskelige ord: På spørsmål om hvilke ord som ville vært vanskelig for en som var yngre enn dem, trekker de fram: cyanobakteriene, mitokondriner og økosystem, cellekjerne, lav (”Hva er egentlig lav?” De ser ikke at lav er forklart som bildetekst nederst på s. 65.).

30. Kjennetegn ved ordvalg i fagtekster • Terminologi (cyanobakterie, fotosyntese) • Dagliglivets begreper får annen og mer presis mening (lyd, lys, varme, ladning spenning) • Sammensatte ord (”de store orda” (økosystem, cellekjerne, barskoggrensa (5.kl))

31. Nominaliseringer (fenomenet, ikke personen eller handlingen i sentrum: måle > måling, omgivelser, belegg, uttørking) • Taksonomier; ordning av kunnskapsstoffet i over- og undergrupperinger, deler og helheter

34. Oppsummering; et eksempel på fagspråk • Når folk rydder land til hus og vei, forandrer miljøet seg. De ødelegger skogen og villmarka, og da mister mange dyr hjemmene sine. Flere hus og veier forurenser miljøet mer. Noen dyr blir utnyttet fordi hjemmene deres blir ødelagt

35. Rydding og utvikling av villmark resulterer ofte i ødeleggelser av det naturlige habitatet for mange ulike arter. Dette kan også øke graden av forurensning. Tapet av habitat har allerede ført til utryddelse av mange dyrearter (Fra Droga og Humphrey 2005 /Eva Maagerø)

36. Tekstorganisering Teksten blir lettere å lese når vi forstår forfatterens plan. Det er viktig at leseren forstår hvordan forfatteren har organisert teksten sin

38. Behovet for å måle har økt i takt med at sivilisasjonen har vokst fram. (Det finnes mange eksempler på det.) Rettferdig handel forutsatte faste mål for vekt og lengde. For å konstruere store byggverk måtte man også måle og beregne. Moderne idrett vokste fram under den industrielle revolusjonen, da vi fikk stoppeklokke. • Et moderne samfunn kan ikke fungere uten felles opplevelse av tid. I dag måler vi nesten alt. Ja forskere forsøker til og med å ”måle kjærligheten” ved å studere hjernereaksjoner hos nyforelskede som ser bilder av sine kjære.

39. Oppsummering • Synliggjør leseopplæring i alle fag • Hør eleven lese høyt • Varierte lesestrategier, modellering • Metakognisjon (tenkning både i forhold til teksten og til egen lesing av teksten) • Reformulering av kunnskap

40. Faglige tekstsamtaler • Lese overskrifter og underoverskrifter, se sammenhengen mellom kapitteloverskrifter, underoverskrifter og de enkelte avsnittene i teksten – spekulere • Lese bildene. Se sammenhengen mellom verbaltekst, bilder (eventuelt figurer og diagrammer) og design – finne lesestier, skape førforståelse

41. - det som vi vet kan være vanskelig (fagterminologi, nominaliseringer med utbygging, ordvalg som abstrakter, lite frekvente ord og sammensatte ord) - det som kan hjelpe (definisjoner, forklaringer, taksonomier, regler, informasjonsbokser, eksempler) - se forfatterens plan;

42. Aktuell litteratur: • Bråten, Ivar (red.) 2007: Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet – teori og praksis. Oslo:Cappelen Akademisk • Engen, Liv og Carol Santa 2003: Lære å Lære. Stavanger: Stiftelsen Dysleksiforskning • Kulbrandstad, Lise Iversen 2003: Lesing i utvikling. Teoretiske og didaktiske perspektiver. Bergen: Fagbokfo • Maagerø, Eva og Seip Tønnessen, Elise (red.) 2006: Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget • Reichenberg, Monica 2008: Vägar til läsforståelse. Texten, läsaren och samtalet. Stockholm:Natur och kultur • Roe, Astrid 2008: Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen Oslo:Universitetsforlaget • Maagerø, Eva og Skjelbred Dagrun 2009: Lesing og skriving i realfagene (arbeidstittel) Fagbokforlaget