1 / 37

Olga Dysthe Department of Education Universitetet i Bergen olga.dysthe@iuh.uib.no

Kva har Kvalitetsreforma lært oss om pedagogiske endringar i høgare utdanning? Utfordringar og dilemmaer framover. Olga Dysthe Department of Education Universitetet i Bergen olga.dysthe@iuh.uib.no Den 17. nettverkskonferansen i universitets- og høgskolepedagogikk

lottie
Download Presentation

Olga Dysthe Department of Education Universitetet i Bergen olga.dysthe@iuh.uib.no

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Kva har Kvalitetsreforma lært oss om pedagogiske endringar i høgare utdanning?Utfordringar og dilemmaer framover Olga Dysthe Department of Education Universitetet i Bergen olga.dysthe@iuh.uib.no Den 17. nettverkskonferansen i universitets- og høgskolepedagogikk Høgskolen i Lillehammer, 24. oktober 2007 Dysthe 07

  2. Innhaldsoversyn • Nokre overordna dilemma og utfordringar • Utfordringar knytt til dei viktigaste pedagogiske endringar etter KR • Obligatorisk skriving • Evalueringa viser … • Utfordringar framover … • Vurdering • Evalueringa viser… • Utfordringar framover … • Tilbakemelding og oppfølging • Evalueringa viser… • Utfordringar framover… • Konklusjon Dysthe 07

  3. KR og pedagogiske endringar • Pedagogiske endringar kan skje på kort tid i høgare utdanning< > langsamt Cuban 1990, Kogan et al 2006 • Store variasjonar mellom fagmiljø • Top-down reform kan • gi positive resultat i den grad endringsforslag • har rot i opplevde behov • ”jordsmonnet er beredt” • legitimere krefter som ønsker ped endring Dysthe 07

  4. Kvifor så store endringar på kort tid? . • Stor grad av semje i sektoren om at dei pedagogiske endringane er fornuftige 2) Ikkje ny pedagogikk – meir av det lærarane har gjort før? 3) Nye studieplanar i alle fag førte til pedagogiske diskusjonar i fagmiljøa 4) Institusjonalisering av studieplanane Dysthe 07

  5. Det sentrale dilemmaet etter KR • Korleis ta vare på og vidareutvikle dei pedagogiske endringane som er positive for læringsutbyttet når det eksterne presset er borte – utan at forskninga blir skadelidande? Dysthe 07

  6. Dilemmaet sett frå lærarsynsvinkel: • Pedagogiske endringar i KR som studentar (og lærarar) oppfattar som positive for læring, betyr også meir arbeid for lærarane Konsekvens: Vidareutvikling av KR må fokusere på strategiar som gir utteljing for studentlæring utan å koste lærartid ? Dysthe 07

  7. Dilemma: studentinnsats • Mål med KR: auke studentinnsatsen • Funn: • Betydeleg reduksjon i undervisninga i høgskolane har resultert i mindre studentinnsats(Hovdhaugen 2007) • Ved universiteta status quo • Konsekvens? Dysthe 07

  8. Dilemma: aukande krav om ’evidensbasert undervisning’ • Vanskeleg å dokumentere ’læringsutbytte’(Hovdhaugen) 1) Fagleg kunnskap og innsikt 2) ’Generelle kompetansar’ 3) ”Danningsdimensjonen” Kvalitet omfattar alle tre, men kva kan målast? Dysthe 07

  9. Meir obligatorisk skriving Skrive for å lære Skrive for å vise kva ein har lært (akademisk skriving) Dysthe 07

  10. Positive konsekvensar • Studentane meir ’aktivive’ (KR-mål) • Dilemma: Lite tyder på at studentane sjølve tar eller får meir ansvar • Meir strukturerte læringsprosessar og betre fordeling av arbeid (KR-mål) • Større fagleg læringsutbytte (evidens?) • Betre skrivekompetanse(evidens?) Dysthe 07

  11. Utfordringar • Studentane • Overbelastning • v/ obligatoriske skriveoppgåver i alle emne • minimumsstrategiar og overflatisk læring • Nedprioritering av ikkje-obligatorisk arbeid • Mindre lesing • Lærarane • større arbeidsbelastning Dysthe 07

  12. Eksempel frå skriveintensivt jus-studium i Bergen PBL-modell (?) Obligatoriske skriftlege oppgåver kvar veke IKT-basert responssystem Utbreidd bruk av undervisnings-assistentar Pos effekt : mindre stryk, høgare karakterar Neg: for stram struktur? motivasjonssvikt? Dysthe 07

  13. Law students’ weekly study rhythm in year 1 Family and succession Law Legal method Administrative Law Contract law Multi-group meetings every third week Discussions between 3 student groups lead by one law teacher/PhD-student Auditorium lectures Take- home exam Sit- down exam Vines & Dysthe, 2007

  14. Strategiar for å møte utfordringane For studentane • Større modular? • ’Undervisningsdesign’ der skriving inngår • Meir skriveopplæring For lærarane • Gi utteljing for ’skriveintensive emne’ • Større bruk av undervisningsassistentar? • Medstudentrespons? • Systematisk skriveopplæring frå bachelor til phd?

  15. Vurderingsformer Større variasjon Vurdering for læring og vurdering av læring Dysthe 07

  16. Positive sider • Funn: • 71% har endra vurderingform • Større mangfald (KR-mål) • Undervegsvurdering mest utbreidd endring (univ.) • Mappevurdering Dysthe 07

  17. Negative sider- utfordringar Sterk volumauke i omfanget av vurdering pga • modulisering • trad eksamen + undervegsprøver og mapper Klage over konsekvensane for lærarar, adm & stud STRATEGIAR Større modular? Blir vurdering for læring justert bort?

  18. Mapper som eksempel på dilemmaet tid vs læring • FUNN (Dysthe & Engelsen, 2007): • 26% av dei som endra vurderingsform, innførte mapper- unikt i Europa Emneansvarlege om læringsutbyttet: • Mindre stryk: HF: 39 %, lærerutd: 42 %, helse/sosial: 47 % • Fremmar skrivedugleik: 61 %: • Fremmar fagleg oversyn: 69 % • god kopling av teori og praksis i profesjonsfag • stor fleksibilitet Dysthe 07

  19. Lærarane om tid vs læringsutbytte “Mapper krev for mykje arbeid av meg i høve til studentane sitt læringsutbytte” “Mapper krev for mykje arbeid av studentane i høve til deira læringsutbytte”

  20. Skil du mellom arbeidsmappe og vurderingsmappe? Eksempel 1 på variasjonar i mappeforståing og praksis Dysthe 07

  21. Eksempel 2 på variasjon i mappepraksis(Dysthe & Engelsen 07) ’Mjuke’ disiplinar meir fokus på refleksiv læring, ’harde’ på kontroll?

  22. Lærarane: Manglar felles forståing av mapper – ”gammel vin…” el ”collection, reflection, selection”? Er det ønskeleg/nødvendig el er stor variasjon positivt? Treng meir kunnskap om mappemetodikk generelt om e-portfolio spesielt Studentane: Ulike mappepraksis – behov for å beherske vurderingsform Dimensjonering av arbeidsmengda Motivasjon? Rom for kreativitet? Utfordringar- mappevurdering Dysthe 07

  23. Tilbakemelding/ formativ vurdering Kvantitativ auke Kvalitatitv forbetring? Dysthe 07

  24. Positive funn Situasjonen etter KR • 70 % får tilbakemelding på skriftlege individuelle oppgåver (Aamodt & Hovdhaugen 2007) • Helse og sosialfag & lærarutdanning: 50 % ’offentleg’ • Betre læringsutbytte? Eit av dei best dokumenterte funn i internasjonal pedagogisk forskning: Tilbakemelding viktig for læring & prestasjonar (Black & Wiliam 1998, Hattie 2007) • Norge? Dysthe 07

  25. Korleis gis tilbakemelding?(Dysthe & Engelsen 07) Dysthe 07

  26. Store forskjellar i bruk av medstudent-respons • Funn • “Mjuke” disiplinarbrukarmedstudentresponsistørre grad enn “harde” disiplinar • “Mjuke” disiplinaroffentlegjertilbakemeldingistørre grad enn “harde” disiplinar Dysthe 07

  27. Utfordringar Forskning viser at læringsutbyttet er avhenging av • Fagleg kvalitet på kommentarane • Pedagogisk kvalitet (utforming, tilpassing, tidspunkt etc) • Studentane sin ”revisjonskompetanse” FUNN: 50 % av studentane seier at tilbakemeld. er ’konstruktive’ 52 % av studentane tar ’i stor grad’ omsyn til tilbakemelding 39 % ’i middels grad’ • Utfordring: • Utvikle tilbakemeldings-kvalitet og effektivitet • Auke revisjonskompetansen Dysthe 07

  28. Strategi framover 1) Ta omsyn til forskingsbaserte kvalitetskrav til god tilbakemelding (dvs. som fremmar læring) 2) Bruk tilbakemelding som strategi for å utvikle studentens læringskompetanse (eigenvurdering, ’sjølvregulering), ikkje berre for å forbetre kvaliteten på prestasjonen 3) Bygg inn tilbakemelding og formativ vurdering som del av ”undervisningsdesignet”. Utvikle IKT-baserte alternativ til 1-1 lærarkommentar Dysthe 07

  29. 1) Forskningsbaserte kvalitetskrav:A. Sju prinsipp for god tilbakemeldingspraksis (Nichol 2006) • hjelper til å klargjere kva som er god prestasjon (mål, kriterier, standardar) • fremmar utvikling av sjølvvurdering og refleksjon over eiga læring • gir kvalitetsinformasjon til studentane om læringa deira • fører til dialog med lærar og medstudentar om læring • fører til positiv motivasjon • gir høve til å ’lukke kløfta’ mellom det som er prestert og det som blir kravt • gir informasjon til lærarane som kan brukast til å forme undervisninga Dysthe 07

  30. B) Effektiv feedback må gi svar på 3 spørsmål: (Hattie 2007) • Where am I going ? (mål) FEED UP • How am I going? FEED BACK • Where to next? FEED FORWARD • Kvart spørsmål er relevant på 4 nivå: Dysthe 07

  31. 2. Tilbakemelding som strategi for å utvikle studentens læringskompetanse • Forsøk i Skottland m strukturerte studieopplegg som • bygger inn tilstrekkeleg tilbakemelding • brukar teknologi på nye måtar • NB skal ikkje føre til at lærarane brukar meir tid! Dysthe 07

  32. Eksempel 1 frå Stratclyde: Psykologi • Kontekst: 550 stud pr klasse, 2 MC testar + 3 essay • Nettbaserte grupper på 6 • 3 oppgåver med aukande vanskegrad, obligatorisk • 1.oppg: Svar (50-ord) posta i diskusjonsforum. • Gruppediskusjon: argumentere for beste svar • 2.oppg: gruppediskusjon – poste svar (100 ord) • Eksempelsvar tilgjengeleg • 3. oppg, diskusjon, oppg på 300 ord • Modellsvar Dysthe 07

  33. Eksempel 2 frå Stratclyde: Mekanisk ingeniørstudium • Bruk av elektronisk stemmegiving (motiverande, feedback) • Eks.1: Video demonsterer eit fagleg begrep, t.d. ’kraft’ i mekanikk. • Multiple choice test - stud ”stemmer”, resultata vist grafisk • Oppgåve: begrunn eige svar • Ny elektronisk test • Eks. 2: registrere elektronisk kor sikre dei er på svaret+ grunnar • Diskusjon med medstudentar:grunngi sine løysingar. • Viktig: • Design av gode oppgåver • Progresjon Dysthe 07

  34. 3. Undervisningsdesign: rettleiings- & tilbakemeld.sløyfe 6 FEED-FORWARDdvs bruk i nye arbeid av det studentane har lært • TIDLEGARE ERFARINGAR MED VURDERING 2. FØR-RETTLEIING Om forvent., krav og kriterier A.Innleveringar, mapper, oppgåver B. eksamen og testar 5. VIDARE STØTTE - oppfølging i form av henvisning til ressurs-materiale -tilgang til tidlegare eksamenar med kommentarar 3 KLARGJERING UNDERVEGSav forventning/ krav 4. FEEDBACK PÅ KONKRETE ARBEID t.d. individuell el. i grupper (lærar og medstudentar) Etter Hounsell 2006 Dysthe 07

  35. Hovedutfordringa etter KR: oppretthalde og vidareutvikle studiekvaliteten To tilnærmingar • Resurssproblem: for å oppretthalde tidkrevjande pedagogiske forbetringstiltak trengs meir resurssar 2) Kunnskaps- og innsiktsproblem: det trengs satsing på pedagogisk kunnskap og kompetanse som gjer at vi kan finne alternative vegar til å gi studentane dei undervisnings- og vurderingsformene vi har tru på – utan å brekke nakken Dysthe 07

  36. Tre konklusjonar • ’Tidsklemma’ & teknologipresset • Viktig å søkje teknologiske løysingar som både har fokus på ønska pedagogiske endringar og på å begrense tidsklemmeproblematikken – ikkje auke den • ’Undervisningsdesign’ • Fokus på ’undervisningsdesign’ - Betyr også at undervisning må bli sett på som kollektivt, ikkje individuelt ansvar i fagmiljøa • Insentiv til fagmiljøa til å satse på å vidareutvikle den pedagogiske sida av KR – kvar finst dei?

  37. Referansar • Black, P. J., & Wiliam, D. (1998). Assessment and classroom learning. Assessment in Education: Principles, Policy and Practice. 5(1), 7-73. • Cuban, L. (1990). Reforming again, again and again. I Educational Researcher, Vol 19, No 1, s. 3-13. • Cuban, L. (1993). How teachers taught. Constancy and change in American classrooms 1880-1990. • Dysthe, O. & Engelsen, K. S. (2007) Variations in higher education portfolio assessmentA nationwide survey in Norway across institutions and disciplines. Presentasjon på Norgesuniversitetets konferanse om e-portfolio. Gardermoen 20.9.07. • Dysthe, O., Lima, I., Raaheim, A., & Bygstad, A. (2006). Pedagogiske endringer som følge av Kvalitetsreformen. Delrapport 7. Bergen/Oslo: Rokkan-senteret/NIFU-Step. • Dysthe, O. (2007). How a reform affects writing in higher education. Studies in Higher Education, Vol 32, No 2 Engelsen, K. S., Dysthe, O. & Lima, I. (2006). Mapper på veg inn i høgare utdanning. Resultat frå ei spørjeundersøking i fire institusjonar. UNIPED nr 1. • Gibbs, G., Simpson, C & Macdonald, R. (2003). Improving student learning through changing assessment - a conceptual and practical framework. Paper at EARLI Conference, Padova, Italy Aug 2003.Hattie, J. (2007)The power of feedback Review of Educational Research 77 (1): 81-112 MAR 2007 • Hounsell, D.(2006). Research-led approaches to assessment in the disciplines. Presentation at the University of Melbourne, Dec. 5. • Kogan, M., Bauer, M., Bleiklie, I. & Henkel, M. (2006) Transforming higher education. A comparative study. Dordrecht: Springer. • KUF (2000) NOU 200014, Frihet med ansvar, kap. 6 (Mjøsutvalgets innstilling) • KUF (2001) Stortingsmelding 27, 2000-2001, Gjør din plikt, krev din rett • Michelsen, S. & Aamodt, P. O. (2007) Evaluering av Kvalitetsreformen. Bergen/Oslo: NFR/NIFU-STEP/Rokkan-senteret. • Nicol, D. (2006) Increasing success in first year courses: assessment re-design, self-regulation and • learning technologies. British Journal of Educational Technology. • Solbrekke, T. D. (2007) Den normative dimensjonen i høyere utdanning. Prøveforelesning 04.09.07 for Dr. polit. Universitetet I Oslo. • Vines, A. & Dysthe, O. (kommer 2007/8) Productive learning in the study of law:The role of technology in the learning ecology of a law faculty. L. Dirckinck-Holmfeld, C. Jones, B. Lindstrøm (Eds) Analysing networked learning practices in higher education and continuing professional development. Sense Publishers. • Aamodt, P. O., Hovdhaugen, E., Opheim, V. (2006). Den nye studiehverdagen. Evaluering av Kvalitetsreformen. Delrapport 6. Oslo/Bergen:NFR/NIFU STEP/ Rokkansenteret.

More Related