1 / 32

Begrepet tidlig intervensjon

Begrepet tidlig intervensjon forts.. Tidlig intervensjon omfatter:Selektive tiltak:Tiltak rettet mot en definert gruppe med identifiserbar forh

lorand
Download Presentation

Begrepet tidlig intervensjon

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


    1. Begrepet tidlig intervensjon Brukes her om tiltak som settes inn tidlig i en definert problemutviklingsprosess Omfatter ikke universelle tiltak: - tiltak rettet mot ”alle” - oftest fřr en definert problemutvikling har startet - uten at mĺlgruppen trenger ĺ ha forhřyet risiko - ”primćrforebyggende”

    2. Begrepet tidlig intervensjon forts. Tidlig intervensjon omfatter: Selektive tiltak: Tiltak rettet mot en definert gruppe med identifiserbar forhřyet risiko for en bestemt problemutvikling Beskyttelsesfaktorer er svekket/mangler Risikofaktorer kan identifiseres Identifisering av begge deler pĺ grunnlag av etablert kunnskap

    3. Begrepet tidlig intervensjon forts. Begrepet omfatter ogsĺ: Indikative tiltak: - tiltak rettet mot en definert gruppe med identifiserte indikasjoner pĺ at en bestemt problemutvikling har startet (begynnende utvikling) - identifisering pĺ grunnlag av etablert kunnskap

    4. Faser i problemutvikling Tidlig intervensjon pĺ selektivt og pĺ indikativt grunnlag er tiltak satt inn i to ulike faser av problemutvikling Tidlig intervensjon avgrenses ofte mot behandling Behandling kan betraktes som tiltak i en tredje fase av problemutvikling Behandling forutsetter ofte (i litt.) at kriteriene for en diagnose er oppfylt

    5. Vanlige uklarheter i begrepsbruken Kommer ofte ikke klart fram om tiltak er universelle, selektive eller indikative Noen ganger uklart skille mellom tidlige intervensjoner og korte intervensjoner - de fřrste sier noe om mĺlet - de siste sier noe om metoden

    6. Risikofaktorer knyttet til individet Tidlig utagerende og aggressiv atferd (”early onset” vs. ”late onset”) Opposisjonell atferd (reagerer mot grenser) Vanskelig temperament ADHD (tidlig hyperaktivitet og impulsivitet) Svake verbale og sosiale ferdigheter Skolefaglige vansker

    7. Risikofaktorer knyttet til familien Usikker tilknytning til foreldre Autoritćr foreldrestil Ettergivende foreldrestil Antisosiale modeller (vold, rus etc.) Uklare regler for barnet Inkonsekvente reaksjoner pĺ regelbrudd Manglende oversikt og oppfřlging fra foreldre

    8. Risikofaktorer knyttet til venner Antisosiale venner Fravćr av prososiale venner Forsterkning av antisosiale normer Ungdom og identitetssřking

    9. Risikofaktorer knyttet til skolen Uklare regler Inkonsekvente reaksjoner pĺ regelbrudd Lite oppmuntring av prososial atferd Klasseledelse uten naturlig autoritet Manglende politikk for forebygging av problematferd Dĺrlig klassemiljř Segregering av elever med atferdsvansker i egne grupper

    10. Risikofaktorer knyttet til nćrmiljřet Fattigdom i familien og nabolaget Lett tilgang pĺ rusmidler Lav sosial kontroll Antisosiale rollemodeller Mangel pĺ offentlige helse-, service- og aktivitetstilbud

    11. Beskyttelsesfaktorer knyttet til individet Evne til selvregulering (selvkontroll) Hřy intelligens Skoleflink Gode verbale og sosiale ferdigheter Avbalansert temperament Spesielle ferdigheter (sport, kultur etc.) Resilience

    12. Beskyttelsesfaktorer knyttet til familien God emosjonell tilknytning til foreldre Foreldre som fřlger med og har oversikt Klare forventninger og konsekvente reaksjoner Samsvar mellom hva foreldre sier og gjřr Foreldrestil preget av naturlig autoritet

    13. Beskyttelsesfaktorer knyttet til venner Tilhřrighet i et prososialt vennemiljř

    14. Beskyttelsesfaktorer knyttet til skolen Tydelige regler Konsekvent hĺndhevelse av regler Mye positiv oppmerksomhet til positiv atferd En politikk i skolen for forebygging og handtering av problematferd Relevante tiltak for styrking av skolefaglige ferdigheter uten segregering av problemelever Positive relasjoner til minst en lćrer

    15. Beskyttelsesfaktorer knyttet til nćrmiljřet Sosialt fellesskap og sosial kontroll Fravćr av fattigdom og store materielle forskjeller Rikt aktivitetstilbud

    16. Mest sentrale beskyttelsesfaktorer (Tolan m.fl. 2005) Foreldreinvolvering og familiefungering Evne til selvregulering (selvkontroll) Sosial kompetanse Skoletilknytning og skoleprestasjoner

    17. Teoretisk grunnlag Utviklingsřkologisk teori (Bronfenbrenner) Sosial lćringsteori (Skinner) Instrumentell lćring av atferd (forsterkning) Sosial interaksjonslćringsteori (Patterson) Foreldrepraksis avgjřrende innflytelse pĺ lćring av antisosial vs. prososial atferd Sosial-kognitiv lćringsteori (Bandura) Individets forventninger om egen atferds konsekvenser

    18. Behandlingstiltak Tidlig (forebyggende) intervensjon Evidensbasert behandling (hva virker) Institusjonsbasert vs. poliklinisk vs. hjemmebasert behandling MST (multisystemisk terapi) Opprinnelse Implementering og utbredelse i Norge Inklusjons- og eksklusjonskriterier Metode Resultater

    19. TIDLIG FOREBYGGENDE INTERVENSJON BLANT BARN OG UNGDOM MOT RUSMISBRUK TI-PROSJEKTET

More Related