Personell og pasientsikkerhet

1. Personell og pasientsikkerhet Et samarbeidsprosjekt mellom

2. Et internasjonalt prosjekt ”RN4CAST -Nurse forecasting: Human Resources Planning in Nursing” Forskningsprosjekt finansiert gjennom EUs 7.rammeprogram Belgia, Finland, Tyskland, Hellas, Irland, Polen, Spania, Sverige, Sveits, Nederland og UK. (http://www.rn4cast.eu/) • Norsk ” Personell og pasientsikkerhet ” • Norsk sykepleierforbund forhandlet tilgang til protokoller • og samarbeid med RN4CAST, først gjennom Sverige, fra 2010 egen tilgang. • NSFs organisasjon har hatt ansvar for innsamling av spørreskjema for sykepleiere Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten er ansvarlig for gjennomføring av prosjektet i Norge; Dataregistrering, behandling og analyse.

4. I studiet rettes oppmerksomhet mot: Egenskaper ved/variasjon i forvaltning av sykepleieressurser og sykepleietjenestens praksisvilkår, -egenskaper som forskning har vist står i sammenheng med: • Kvaliteten på sykepleie og på pasientsikkerhet • Produktivitet og til stabilitet i sykepleierstaben

5. Formålet med studiet er : • å videreutvikle eksisterende prognosemodellerved å tilføye elementer som sykepleieres kompetanse og praksisvilkår • hvordan disse elementene er relatert til det å beholde sykepleiere, til produktivitet i pasientbehandlingen og til positive pasientresultater • å rette oppmerksomhet mot pasientsikkerhetog andre indikatorer for kvalitet i sykepleietjenesten, og studere sammenhengen mellom sikkerhet/kvalitet på den ene siden og sykepleiernes kompetanse og praksisvilkår på den andre siden

6. Spørsmål som stilles i prosjektbeskrivelsen er: • Må arbeidsstyrken i sykepleie øke så sterkt i framtiden som prognosene tilsier? • kan pasientresultater og produktivitet blir like bra eller bedre ved: • mer hensiktsmessig bruk av sykepleiernes kompetanse og • bedre tilrettelegging av sykepleietjenestens praksisvilkår?

8. Hvem skal delta? Sykehus med mer enn 100 senger • Minimum 30 sykehus per land • 36 sykehus er identifisert til å innfri inklusjonskriteriene i Norge Personell som er sykepleiere ihhtEU’s definisjon • Utfører direkte behandling • Arbeider på generelle medisinske/kirurgiske poster eller intensiv, for voksne pasienter • Minimum 50 sykepleiere per sykehus

9. Hvem har deltatt? Kriterier for deltakelse var somatiske sykehus med mer enn 100 senger og minimum 30 sykehus per land • 36 sykehus ble invitert til å delta, 35 sykehus deltok • 308 poster ble invitert til å delta, 303 poster deltok • 10598 spørreskjema ble sendt ut, 9590 ble delt ut • 5490 spørreskjema ble returnert • Svarprosent 57,2 %

10. 3 datakilder: • Survey til sykepleiere • MaslachBurnoutInventory – et etablert instrument som måler ”utbrenthet” • Hospital Survey onPatient Safety Culture – et etablert instrument (fra Agency for Healthcare Research and Quality -AHRQ) som måler pasientsikkerhetskultur • NursingWorkEnvironmentIndex – måler ulike dimensjoner av praksisvilkårene for sykepleiere i sykehus • Registerdata • Norsk pasientregister for pasientresultater • SAMDATA for informasjon om ressursinnsats og produktivitet • eventuelt data fra andre relevante registre, for eksempel NOIS • Sykehuskarakteristika (størrelse, teknologi, bemanning, antall leger i utdanningsstillinger, etc.)

11. Center for Health Outcomes and Policy Research ved University of Pennsylvania har ledet store nasjonale studier siden 1989. Professor Linda Aiken er sentral i dette miljøet • Fra slutten av 1990 også internasjonale studier i blant annet Canada, England, Skottland og Tyskland • Studiene viser at løsninger innen organisering av sykehus, blant annet kvalifikasjoner og bemanning i sykepleietjenesten, er relatert til pasientresultater og økonomi • Forskere fra Sveits, Belgia, New Zealand har samarbeidet med senteret og gjennomført egne studier med tilsvarende resultater

12. Flere pasienter per sykepleier Mindre tid til faglig fordypning og forskning Fjerning av tradisjonelle lederstillinger for sykepleiere og innføring av profesjonsnøytrale lederstillinger Større enheter og endrede kommandolinjer for ledelse Fjerning av undervising og fagutviklingsstillinger Mindre tid til veiledning av studenter Evidence basert praksis Helsereformer, erfaringer fra andre land:Devaluering av det som er sykepleierens særegne funksjon Fremhever sykepleierense underordenhet i organisasjonens hierarki og med - bestemmelse i viktige beslutningsprosesser

13. PatientOutcomesSensitive to NursingCareVon Heede et al. (2007). Journal ofNursingScholarship • Fall • Decubitus • Embolier • Aspirasjons pneumonie • Postoperative luftveisinfeksjoner og urinveisinfeksjoner • Sjokk og hjertestans • Medisinerings feil • Smerte • Lengde på sykehusoppholdet • Mortalitet

19. Nurse staffing, education, & work environment areimportant individually and together in determininghospital mortality • Surgical patients in hospitals with better nurse work environments have 13% • lower odds ondying; • Patients in hospitals with better staffing (two fewer patients per nurse) have • 11% lower odds on dying; • Patients in hospitals with better educated nurses (20% more BSNs) have 8% • lower odds ondying. • Surgical patients in hospitals that are better on all three have roughly 30% • lower odds ondying. • Source: Aiken et al., JONA, 2008

20. Hva kan resultatene fra undersøkelsen føre til?

21. St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid

22. Hovedutfordringene som Samhandlingsreformen skal finne gode løsninger på er: • Sykehusene skal bli mer spesialiserte og effektive • Kommunene skal ta ansvar for langt flere, og langt sykere pasienter • Helsetjenesten må ha satse mer på forebygging av helsesvikt og sykdom

23. Hjemme- Sykepleie Poliklinikk Omsorgs- boliger Dagkirurgi Pasientvolum Dagsenter Sengeposter Intensiv Sykehjem Operasjon Hospice kompetanse kompetanse

24. Utfordringer…. • Det bør fremover legges vekt på å tydeliggjøre hva som er innholdet i sykepleiefunksjonen og hvordan dette integreres i den helhetlige helse- og omsorgstjenesten (s.56) St.meld.nr.47, Samhandlingsreformen

25. Haukelien & Vike (2009)Kompetanse og faglig infrastruktur i helse og omsorgstjenestene, rapport 252 • Den norske velferdsstatens aller viktigste og vanskeligste mål: • å sikre gode og lett tilgjengelige helse- og omsorgstjenester til alle som har behov for dem, helst i brukernes eget lokalmiljø. • Denne oppgaven er ikke ny eller nødvendigvis spesielt annerledes enn tidligere. Det nye er for det første at tjenestene skal tilpasses langt flere og langt mer komplekse behov enn tidligere, og for det andre at kvalitetsnivået er i ferd med å bli definert og standardisert (s. 11)

26. Spørsmål et som det blir viktig å stille er: • Hvem definerer kvalitetsnivået? Hvem beslutter hva som skal være standard for kvalitet?

27. Sykepleiere er nøkkelpersoner i helsevesenet Som nøkkelpersoner i helsevesenet er sykepleierne i en unik situasjon når det gjelder å opptre som forkjemper for en sunn verden……. Ettersom sykepleier og jordmødreallerede utgjør opp til 80% av de ansatte i de fleste lands helsevesen, representerer de en kraftfull styrke med hensyn til å innføre de forandringer som på til for at målet ”Helse for alle” i den 21.århundre skal nås. Deres bidrag til helsetjenesten omfatter faktisk hele spekteret av helseomsorg……. Det er tydelig at sykepleierne er ryggraden i de fleste helseteam” Gro Harlem Brundtland, Tale på hundreårskongressen til ICN i 1999

28. Spørsmål som vi bør stille oss er : • Hvor tydelig fremstår denne ”ryggraden” når det gjelder synliggjøre fag og det som er sykepleietjenestens spesielle bidrag inn i helsetjenesten? • Hvem setter de faglige standarder og krav til en organisering som fremmer faglig kvalitet i sykepleietjenesten ?

29. Aiken et al., 2001

30. Aiken et al., 2001

31. Sykepleienes arbeid blir mer sett på som en ”kostnad” enn som et arbeid som knyttes til verdiskapning og pasientresultater. Dette gjør at sykepleiestillinger kan bli et lett bytt når kostnader skal reduseres (Aiken, 2008).

32. Halvard VikeMaktens samvittighet ( Gyldendal Akademiske 2002) • Sykepleiere yter tjenester mer intens enn de gjorde før - uten å helt vite hvorfor og hvordan – og de gjør det med en sterkere overbevisning om at de selv er faglig og etisk mer utilstrekkelig enn tidligere. • På denne måten produserer de vilkårene for sykehusets effektivitetsøkning samtidig som de skjuler sine egne spor og fremstår som et aspekt ved medisinsk behandling

33. Vike forts: • Sykepleien blir dårligere siden legene ikke ser behovet og sykepleierne selv ikke klarer å synliggjøre hva de gjør. • Sykepleiernes arbeid er ikke systematisert og forskningsbasert. Det savnes begreper og kategorier som kan sammenfatte sykepleiernes arbeid og anvendes mot økonomisk logikk.

34. Haukelien, Vike et al. , 2009 • ”kvaliteten på tjenestene varierer sterkt, ikke bare mellom kommuner og enheter innen den enkelte kommune, men også i den enkelte enhet og overfor den enkelte bruker over tid. Kvaliteten er en fleksibel størrelse ….. Fleksibel kvalitet viser seg derfor ofte å bli til tilfeldig kvalitet” (s.25).

35. Haukelien, Vike et al., 2009 • Kvalitet fremkommer som et individuelt anliggende som varierer etter hvilke arbeidsvilkår og kompetanse den enkelte sykepleier har. For å hindre at kvalitet blir til en fleksibel størrelse, kan faglig kvalitet ikke være et ansvar for den enkelte sykepleier som det ofte oppleves i dag, men et felles ansvar og anliggende. Det blir derfor viktig for sykepleier å ha en klar formening om hva som er fagets særegenhet og forstå at de ved å vise til fagets særegenhet har et kollektivt ansvar og en rett til å definere fagets kvalitet.På den måten vil sykepleiere kunne skaffe seg legitimitet og rom for å argumentere for kvalitet både i tverrfaglige team, ovenfor sine ledere og politikere.

36. Spirig et al 2001 • ”Støtte til de daglige behov er vår spesialitet, dessverre er det ingen som vet det heller ikke vi selv!

37. Clark & Lang, 1992 Hvis vi ikke kan sette ord på hva sykepleie er, - kan vi ikke praktisere det, - kontrollere det, - forske i det, -finansiere det, - undervise i det eller markedsføre det for publikum og politikere

38. VIRGINIA HENDERSON: • Sykepleierens særegne funksjon er å hjelpe individet, sykt eller friskt i utførelsen av de gjøremål som bidrar til god helse eller helbredelse eller til en fredfull død, som individet selv ville ha gjort hvis hun/han hadde hatt tilstrekkelige krefter, kunnskap og vilje, og å gjøre det på en slik måte at individet gjenvinner uavhengighet så fort som mulig (ICN 1961)

39. Å puste Å spise Å få fjernet avfallsstoffer Å kunne bevege seg Å få søvn og hvile Å få kledd av og på seg Å kunne opprettholde kroppstemperaturen Å holde kroppen ren Å unngå farer fra omgivelsene Kommunikasjon Å utføre handlinger i pakt med sin religion Å ha oppgaver som gir følelse av prestasjon Å leke Å lære og oppdage 14 grunnleggende behov

40. Tærum og Grimen (2009) sier at det som kjennetegner profesjonene er at de: • ” forlanger aksept for at de har særegne forutseninger for å ta seg av bestemte oppgaver på vegne av fellesskapet. I den grad de oppnår aksept for dette, kontrollerer de både adgangen til arbeidsoppgavene og kvaliteten på tjenestene”

41. Det blir viktig å vise og tydeliggjøre hva som er profesjonens særegne bidrag til helsetjenestens samlede verdiskapning, og hva som skjer når dette bidrag uteblir eller blir minimalisert . • .Å være bevisst på hvilke oppgaver sykepleiere har særegne forutsetninger for å ivareta i den totale helsehjelpen, vil gi autoritet på faglig basis, og gjøre sykepleiere til aktive bidragsytere i arbeidet med å definere de roller og funksjoner sykepleiere skal ha i fremtidens helsetjeneste. • Videre vil det kunne støtte sykepleiere til å bli aktive og respekterte bidragsyter i debattene om kvalitet og prioriteringer av fremtidens helsetjenester.

42. Ledelse • Ledernes viktigste oppgave bør være å skaffe tilveie en trygg og høy kvalitativ pasientbehandling og sykepleie, rekruttere og beholde en førsteklasses arbeidsstyrke, og skape en kultur for eksepsjonell gode prestasjoner og resultater. • Etterspørsel etter sikkerhet og kvalitet på pasientresultater er viktigere enn noen gang.

44. Hovedbegrepene i Magnet tenkningen • Lederskap • Empowerment • Profesjonell praksis • Innovasjon og forbedring • Måling av pasient resultater

45. Teresa Anderson, MSN, RNC-OB, NE-BC, Kathleen Stolzenberger, PhD, RN