11Jeg i arbeidslivet

1. 11Jeg i arbeidslivet

2. Arbeidsmarkedet • Arbeidsmarkedet er stadig i utvikling. • En kan forvente å måtte skifte yrke fleregangeri løpet av en arbeidskarriere. • Arbeidsmarkedet blir mer internasjonalt. • Flest folk arbeider i serviceyrker.

3. Rettigheter • Arbeidskontrakt. • Lønn under sykdom. • Fødselspermisjon. • Vern mot usaklig oppsigelse.

4. Plikter • Det forventes at du gjør ditt beste og sørger for at arbeidet blir best mulig utført. • Du skal være lojal overfor arbeidsplassen, kollegaene og arbeidsgiveren. • Sjefen forventer høy arbeidsmoral, for eksempel at en ikkeskulkerog at en møter presis.

5. Arbeidsmiljø • Ansvaret for et godt arbeidsmiljø ligger både hos ledelsen og hos ansatte. • Fysiske forhold: arbeidsrommet, luft- og lysforhold, mulighetene til pauser osv. • Psykososiale forhold: trivsel hos ansatte og ledelse, at ingen blir mobbet eller føler seg trakassert, og at de ansatte blir hørt og ivaretatt av sjefen sin. • Alle mennesker skal etter loven behandleslikt i arbeidslivet.

6. Arbeidsmiljøloven • Skal gi trygghet mot fysiske og psykiske skader på arbeidsplassen. • Regulerer arbeidstid og pauser og setter grenser for bruk av overtid. • Det skal være et verneombud på arbeidsplassen. Verneombudet skal være de ansattes talerør i saker som angår arbeidsmiljøet.

7. Arbeidsmiljøloven • Hvis arbeidsplassen har mer enn 50 ansatte, skal det nedsettes et egetarbeidsmiljøutvalg med representanterfra de ansatte og fraledelsen.

8. Å være fagorganisert • Fagforening: • En organisasjon for arbeidstakereinnenforsamme yrkesgruppe. • Har som mål å ivareta yrkesgruppens interesser, passe på at ingen blir utnyttet, og fremme en jevn lønnsvekst for medlemmene sine.

9. Å være fagorganisert • Medlemmene betaler en fagforenings- kontingent. • Det er yrket eller utdanningen som avgjør hvilkenfagforening du kan melde deg inn i. • Det er organisasjonsfrihet, og arbeidsgiveren skal legge til rette for fagforeningsarbeid.

10. Hva bestemmer lønna?

11. Hva bestemmer lønna? • Situasjonen i arbeidsmarkedet. • Utdanning. • Yrkeserfaring. • Bransje. • Stilling. • Bedriftensøkonomi. • Kjønn.

12. Hva bestemmer lønna? • Ofte forhandlinger direkte mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiveren. • Tariffoppgjør: for de fleste arbeidstakere er lønn et forhandlingsspørsmål mellom partene i arbeidslivet.

13. Likestilling og diskriminering i arbeidslivet • Menn tjener i gjennomsnitt mer enn kvinner. • Tradisjonelle kvinneyrker er laverelønnetenn tradisjonelle mannsyrker. • Omfatter også forskjellsbehandling ut fraetnisitet, religion og livssyn, politisk syn, seksuell legning, funksjonsevne og alder.

14. Svart arbeid • Arbeid som ikke er registrert noe sted, og som er ulovlig. • Den som arbeider svart, betaler ikke skatt og bidrar derfor ikke til velferdssamfunnet. • Den som arbeider svart, har ingen rett til feriepenger, sykepenger eller økonomisk stønad ved arbeidsledighet.

15. Svart arbeid • Noen arbeider både uregistrert og registrert – håndverkere kan for eksempel ha en lovlig jobb på dagtid og ta uregistrerte oppdrag på fritiden. • Da forverrer de situasjonen for sin egen yrkesgruppe, fordi prisene presses ned.

16. Årsaker til arbeidsledighet • Konjunkturledighet: • Svingninger i økonomien mellom oppgangs- og nedgangstider fører til arbeidsledigheti perioder.

17. Årsaker til arbeidsledighet • Strukturledighet: • Oppstår ved omlegging til nye arbeidsmetoder og innføring av ny teknologi. Etterspørselen etter arbeidskraft har en annen struktur enn tilbudet til den arbeidsledige gruppa.

18. Årsaker til arbeidsledighet • Friksjonsledighet: • Oppstår i periodene mellom faste jobber, vikariat eller engasjement. Det er «friksjon» i arbeidsmarkedet fordi det tar tid å finne den rette jobben til hver enkelt.

19. Tiltak mot arbeidsledighet • Korterearbeidsmarkedsrettedekurs eller mer langvarige omskoleringer. • Å senke skatter og avgifter til næringslivet. • Offentlige låneordninger. • Direkte hjelp til bedrifter i krise.

20. Tiltak mot arbeidsledighet • Støtte til etablering av nye bedrifter, for eksempel gjennom Innovasjon Norge. • Øke offentlige investeringer som veibygging, skolebygging osv.