1 / 35

Interkulturell kommunikasjon i arbeidslivet

Interkulturell kommunikasjon i arbeidslivet. Jan Svennevig Handelshøyskolen BI Institutt for kommunikasjon, kultur og språk. Betydningen av (inter-)kulturell kompetanse.

Pat_Xavi
Download Presentation

Interkulturell kommunikasjon i arbeidslivet

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Interkulturell kommunikasjon i arbeidslivet Jan Svennevig Handelshøyskolen BI Institutt for kommunikasjon, kultur og språk

  2. Betydningen av (inter-)kulturell kompetanse ”Da Bush ble geleidet inn i Andrejev-salen der seremonien skulle finne sted, ble han stående et øyeblikk og måpe, slått av dens monumentale skjønnhet. ”Wow”, utbrøt han, før han satte seg ved bordet og dro en svær tyggegummi-klyse ut av munnen.”(Aftenposten 25.5.02)

  3. Hierarki og individualisme Kollektivistiske Individualistiske Egalitære Asia, Afrika Sør-Amerika Øst-Europa Sør-Europa Nord-Europa Nord-Amerika Hierarkiske

  4. Hierarkiske samfunn Respekt og lydighet Store forskjeller i makt og status Respekt for stillinger og titler Egalitære samfunn Gjensidighet og likhet Små forskjeller i makt og status Respekt for personlige kvalifikasjoner Hierarkiske vs. egalitære samfunn Familie, skole, offentlighet

  5. Hierarkiske samfunn: Sentralisering Høye pyramider Styrke som ideal Leder forventet å gi ordrer Egalitære samfunn: Desentralisering Flate pyramider Konsensus som ideal Ledere forventet å råd-føre seg med ansatte Hierarkiske vs. egalitære samfunn Organisasjoner

  6. Individuell identitet: ”Å finne seg sjæl” Kjernefamilien Lover og rettigheter like for alle Kollektiv identitet: representere gruppa Utvidet familiebegrep Lover og rettigheter avhengig av relasjon Individualisme og kollektivisme:Individ, familie, offentlighet

  7. Kontraktsforhold leder/ansatt: gjensidige fordeler Konkurransementalitet mellom individer Oppgaver viktigere enn relasjonen Relasjoner sett på som mistenkelige Moralsk relasjon: Personlig lojalitet, ”familierelasjon” Samarbeidsånd og teamarbeid Relasjonen viktigere enn oppgaven Relasjoner avgjørende for resultat Individualisme og kollektivisme:Organisasjoner

  8. Russisk kommunikasjonsstil Store forskjeller mellom formell og personlig kommunikasjon Formell respekt. • Patronymer: Vladimir Nikolaevich • Titler • Høflig tiltale (”vy” vs. ”ty”) • Indirekte uttrykk for avslag og uenighet

  9. Russisk kommunikasjonsstil Ideal om direkte kommunikasjon i personlige relasjoner • ”Snakke rett fra leveren”, ”en samtale fra sjel til sjel” • Direkte imperativer: ”Send på saltet!” Emosjonell kommunikasjon: • Kallenavn: Vladimir, Volodja, Volodotsjka • Vertskapsforpliktelser: ”nøding” • Skåltaler og lykkeønskninger (”Fred og vennskap mellom våre folk”)

  10. Fransk høflighet • Høflighet – hoffets konvensjoner: Fransk: Cour – courtois. Tysk: Hof – höflich Engelsk: ”Politeness” fra gresk polis – by. • Språklig eleganse: intrikate og overdådige formuleringer “Je vous prie, Monsieur le Directeur, d’agréer l’expression de mes sentiments les plus distingués” • Statusbasert: mange uttrykk for ydmykhet • Ridderlighet: uttrykk for hengivenhet, kurtisering av kvinner • Gjestfrihet og vertskapsforpliktelser

  11. Norsk høflighet • Norsk mangel på aristokrati og urban kultur • Bondekultur: ”folkeskikk” • Enkelhet og likhet som idealer ”I Norge er det ment som et kompliment når man sier at statsministeren er et vanlig menneske. I Frankrike ville det vært en fornærmelse.” (Tidl. fransk ambassadør i Norge). • Oppriktighet og naturlighet • Skepsis til small talk: ”Nordmenn feller en moralsk dom overfor amerikanerne fordi de sier ting ”de ikke mener”. De opplever ubehag når de befinner seg i posisjonen som mottagere av slike ”meningsløse” budskap.” (Anh Nga Longva)

  12. Eksempel: Baltic Beverages Holding • Startet av Hartwall og Pripps i 1991 • Kjøpte opp og utviklet bryggerier i det tidligere Sovjet • I dag markedsleder i Baltikum og Russland • Strategi å beholde lokale merker, lokale ledere og stor grad av lokal autonomi • Produksjonstekniske forbedringer • Utvikling av kompetanse gjennom ”Shared values-seminarer”

  13. Skape trygghet • ”Man må ta tid på seg til å bli kjent. Av og til drikker vi champagne og spiser kaviar i tre dager i strekk. Ellers inviterer vi partnere hit for å se på våre bryggerier. Vi inviterer dem til et bryggeri i Lappland så de får se litt eksotisk miljø, så spiller Mats balalaika og forteller vitser. osv. Så drar vi til Russland og tilbringer tre dager der også. Og så til slutt sier de: ”Khorosjo (bra), jeg synes vi skal skape et partnerskap.” Da er de blitt trygge.” Adm. dir. Christian Ramm-Schmidt

  14. Familiemetaforen ”Familiesystemet er sentralt i Russland – man bor sammen hele storfamilien. Familiesystemet er et alternativ til å skrive en regelbok, det er basert på et sett med fundamentale familieverdier – respekt for far og mor, ikke lyve, ikke lure sine søsken, men sunt med litt intern konkurranse. Så har man bygd videre på dette. Familien representerer også en viss trygghet – man passer på hverandre.” Christian Ramm-Schmidt

  15. Familielivet i praksis • Reiser og arrangementer med familie tilstede: Presidents’ meetings 2 ganger i året, utenlands, med fruer • Deltakelse i feiringer og familietilstelninger • Tilpasset russiske kollektivistiske verdier

  16. Familielivet i praksis • “The art of the deal (Donald Trump) på amerikansk vis er quick and dirty. Man får unna avtalen fort og så tror man at hver part går hjem og gjør sin del av avtalen. Slik fungerer det ikke i Russland. Der må man ta seg tid. Jeg får kritikk hver gang jeg kommer et sted og bare har satt av noen timer. Da blir jeg tatt til side og sagt: Hør her. Jeg har forberedt min datsja, varmet opp badstuen og tilberedt middag. Du reiser ikke.” Christian Ramm-Schmidt

  17. Likeverd, nærhet • ”Shared values” • Partnerrelasjon: vekt på lokale initiativer • Avgjørende vekt på sosial omgang • Framstilling av relasjonen som ”vennskap”

  18. Gjensidighet • ”Jeg har selv arbeidet med den motsatte måten å gjøre det på, i Polen, hvor man kommer inn som eiere og sier hvordan alt skal gjøres – ”Coca-Cola-metoden”. Vi representerer det motsatte: vi har ikke ferdige oppskrifter, veien blir til mens vi går. Jeg tror at suksessen skyldes den gjensidige respekten og tilliten, og det at man har latt gründerne gjøre ting på sin måte.” Olav Mofjell

  19. Vennskap • ”Når man kommer over en mental barriere og blir venn med en russer, så har man kommet langt – når han ser deg i øynene, tar deg i ørene og kysser deg rett på munnen! Det tar ett og to år med den gamle garde. Men etter det så blir man ikke lurt. Tvert imot blir man invitert inn i deres innerste krets, og blir kjent med hele deres familie. Hele det russiske samfunnet bygger på personlige relasjoner. Om jeg gjør noe for deg, gjør du noe for meg neste gang. Dette er viktigere der, fordi de ikke har etablerte strukturer. Og fra dette utgangspunktet kan man utlede en bedriftsstrategi: du må være nærværende, du må velge folk med gode kommunikasjonsevner, du må bli godt kjent med dine partnere. Vi har aldri blitt lurt av de vi har kommet nær.” Christian Ramm-Schmidt

  20. BBH som eksempel på god interkulturell kommunikasjon • Unngikk vektlegging av forskjell i status og ekspertise, understreket likeverd • Søkte nære relasjoner basert på personlig vennskap • Vektla trygghet i kollektive strukturer

  21. Ansikt og kinesisk selvoppfattelse • Ansikt – en persons integritet, ære, moralske omdømme • Tap av ansikt bringer skam til personen og familien • Relasjoner: gjensidig nytte av å bygge opp hverandres ansikt • Grunnleggende orientering mot den andre og selvutslettelse, ydmykhet

  22. Kinesere ydmykhet og beskjedenhet er dyder komplimenter avvises beskjedenhet: tegn på karakter og styrke nedtone egne evner og resultater oppfatter amerikanere som skrytete Amerikanere selvsikkerhet og utadvendthet er dyder komplimenter tas imot beskjedenhet: tegn på usikkerhet markedsføre egne evner og resultater oppfatter kinesere som usikre og selvutslettende Amerikansk og kinesisk selvoppfattelse

  23. Kompensasjon vs. unngåelse • Informasjonsorienterte kulturer: kompensasjonsstrategier • Symbolske gaver (komplimenter) • Unnskyldning • Vise respekt, underdanighet • Relasjonsorienterte kulturer: unngåelsesstrategier • Indirekthet • Vaghet • Uoppriktighet • Stillhet

  24. Indirekthet Fru A: Datteren deres har begynt å spille piano, har hun ikke det? Så heldige dere er, dere må være stolte over talentet hennes. Dere gleder dere vel til at hun blir en flink pianist. Jeg er virkelig imponert over hennes iver – hun øver hver dag, time etter time til langt på kveld. Fru B: Nei, hun er da bare en nybegynner. Vi vet ikke noe om hvordan hun blir til å spille i framtida. Vi visste jammen ikke at dere kunne høre henne når hun spilte. Jeg beklager virkelig at dere blir forstyrret av bråket hennes.

  25. Indirekte anmodninger • ”Fiskestrategi”: Uttrykke et behov heller enn å be om noe • Gi rom for å føle seg fram: gi samtalepartneren muligheten for å tilby hjelp heller enn å be om noe, eller å unnlate å gjøre det og dermed avslå anmodningen uten å gjøre det eksplisitt. • Problemer for øst-vestkommunikasjon: • Vi tar ikke hintet og blir tatt for å avslå anmodningen • Vi ber eksplisitt om ting og blir oppfattet som påtrengende og uhøflige

  26. Indirekte emneutvikling • Konvensjon å ”gå rundt grøten” før man kommer til ærendet • Føle seg fram: invitere til samarbeid og støtte fra samtalepartneren • Gi mulighet for den andre å trekke seg på en diskret måte • Å gå rett på sak oppleves som påtrengende • Ikke å delta i den gradvise emneutviklingen vil bli tolket som potensiell uenighet, motstand

  27. ”Tinta” Malaysias ledermøte Farouk Amir Niels

  28. Tinting test 1 Niels MCI tist- uh tinting uh test,... okei we are running that for three months,(5.0) [huh?] anything news there? NN [xxx] Niels (3.0)three months without testing? Farouk well actually we just uh initiate uh ... start to work on the framework. until uh last evening to make make use of the MCI.we have start only in March ... on the full usage of the MCI.because it it needs further study especially on process and everything.we have a a detailed record for it.in the uh (xxx). and uh the task is … coordinated with the mi- milieu: ... department.(xxx) Niels so what are you saying ... they will start first of March? Farouk yes. Amir by first of March we are trying to actually turn up volume, basically.

  29. Tinting test 2 Amir so a couple of things that we need to take into consideration. Niels so up to first March, Amir [yes] Niels [you] will follow up Amir yes Niels with uh testing? Amir that´s right. Niels and first of March … [you expect] Amir [we should] be getting volume [[turned up]] yes Niels [[to be]] on uh full fledged according [to the] (xx). Amir [ yes] that´s right

  30. Tinting test 3 Amir actually then we will decide should we ... change the order level policy on uh [(xx)] Niels [is it] right that it´s uh Tun Sheng that is following up,or is it Amir and uh: (2.0) Amir I think when it comes to this uh the second part it is uh it´s me. Niels Amir ... okay. … so first of March we should be ready ... for ... hundred percent office. ... (AMIR SMILER OG NIKKER) Niels well. uh: okei JDP,

  31. Reformulering Reformuleringsmarkører: 2:16 so what you’re saying is… Formulering av essens: 2:31 you expect… Formulering av konsekvens: referanse til framtidig handling 2:27 you will follow up… Fra ”du” til ”vi”: ”so up to first of March you will follow up with testing” ”first of March weshould be ready for hundred percent”

  32. Kommunikative funksjoner • Sjekke forståelse • Oppsummere og konkludere møtepunktet • Gi anvisninger for handling

  33. En indirekte ordre? • Mangel på respons på opprinnelig spørsmål (pausene i l. 2 og 4) • Potensiell klage: ”Three months without testing?” (l. 5) • Responsen gir ingen klar forpliktelse til startdato. • Reformuleringen er primært orientert mot konsekvensene av det sagte: oppstart. • Reformuleringen gjentas 3 ganger

  34. En konsensus-orientert måte å gi ordrer på? • Løsningen blir framstilt som samtalepartnerens egen. • Inviterer samtalepartneren til å forplikte seg heller enn at lederen pålegger han oppgaven. • Skandinavisk ledelsesstil? (Egalitarisme) • Unngå tap av ansikt? (Kollektivisme)

  35. Interkulturell kompetanse i fremmedspråksundervisningen • Et perspektiv utover høflighetsfraser og ikke-verbale tabuer • Inkludere kulturelle verdier, ideologi og sosiale relasjoner • Vise sammenhenger mellom språklige former, sosiale praksiser og kulturelle verdier • Gjenspeile den globale bruken av ulike lingua franca

More Related