Motivasjon og emosjon

1. Motivasjon og emosjon Geir Overskeid tinyurl.com/sjelen

2. Dette er basale prosesser • Motivasjon og emosjon er helt grunnleggende fenomener • Ikke åpenbart at de egentlig er to forskjellige ting • Styrer hva vi gjør, hvordan vi tenker, hva slags personlighet vi har

3. Følsomhet for forsterkning • Reinforcement Sensitivity Theory • Bygger på forskningen til Jeffrey Gray, fremragende engelsk psykolog • Gray bygget i sin tur på Pavlov (klassisk betinging) og Eysenck (personlighet) • Hovedantagelse: Tre systemer driver motivasjon og emosjon • Ett er følsomt for trusler • Ett er følsomt for forsterkning • Ett er følsomt for konflikter mellom mål

4. Reinforcement Sensitivity Theory • Teorien antar at formålet med motivasjon og emosjon er å • Holde organismen i live • Motivere unngåelse av skade • Motivere at man nærmer seg gunstige stimuli • Gjøre at man kan skille mellom de to

5. Reinforcement Sensitivity Theory: Basis • Tre byggestener: • Flight-Fight-Freeze System (FFFS) • Aktiveres for å unngå reell fare, her og nå. • Behavioural Activation System (BAS) • Følsomt for forsterkning, motiverer å nærme seg noe • Behavioural Inhibition System (BIS) • Løser konflikter, ikke bare mellom tilnærming og unngåelse, men også mellom to ting man vil nærme seg eller to ting man vil unngå

6. Hvilke følelser skaper de tre systemene? • FFFS: Kjerneemosjonen er frykt • Høy aktivering, unngåelse, flukt, frys-respons eller kamp • BAS: Håp, optimisme, fremtidsrettet glede • BIS: Kjerneemosjonen er angst • Forsiktighet, vaktsomhet, bekymring • Nåværende og fremtidige farer vurderes mens man prøver å bestemme seg for handling

7. Hvordan øke adferdsmessig fleksibilitet? • Enkle organismers adferd består i stor grad av medfødte responser • Nyttig, men ulempe hvis organismen skal leve i miljø som er annerledes enn det evo-lusjonen skapte den for å leve i • Svaret er økt adferdsmessig fleksibilitet – men hvordan?

8. Emosjoner: Økt fleksibilitet mens naturen beholder kontroll • Ved at visse hendelser ble attråverdige, beholdt naturen god kontroll over organismens mål, samtidig som adferden på vei mot målet kunne være fleksibel • Men hva trekker oss mot visse mål? Jo – emosjoner. • Hva slags mål? • F.eks. mat, sosial omgang, sex. Ting som øker sjansen for å overleve og spre sine gener.

9. Hva er da emosjoner? • Definisjoner kan variere litt, men det er vanlig å si at emosjoner er prosesser i kropp og hjerne som gjør det mulig å evaluere hendelser • Emosjoner kan godt være ubevisste • Mange bruker følelse som navn på en emosjon man er bevisst

10. Fortolkninger (appraisals) • Det synes ganske klart at emosjonelle reaksjoner ikke nødvendigvis forutsetter en forutgående kognitiv fortolkning av situasjonen • God evidens for subliminale stimuli kan utløse emosjoner uten at vi bevisst oppfatter den utløsende stimulus

11. Fortolkninger av følelser • Det er også klart at tanker kan gi følelser • … og at sanseinntrykk kan gi ulike følelser avhengig av hvordan de fortolkes • Dramatisk eksempel: Panikkangst • … og at følelser i stor grad kan påvirkes av hvordan vi tolker dem

12. Emosjonelle uttrykk • Ansiktet vårt er først og fremst lagd for å vise emosjoner • Ansiktet kan vise emosjoner vi ikke er bevisst klar over • Tilsvarende kan vi være meget sensitive for andres ansiktsuttrykk • Flere områder i hjernen er involvert i dekoding av ansiktsuttrykk • En del av gyrus fusiformis, i temporallappen, synes spesialisert på ansiktspersepsjon

13. Emosjonelle uttrykk • Darwin utga klassisk bok om emosjonelle uttrykk i 1872 • Bokas tese: Vi kan uttrykke følelser fordi det bidrar til overlevelse. Vår tids forskning støtter dette. Eksempler: • Sinne viser at det vil ha en kostnad å angripe oss • Tristhet kan gi sympati • Glede viser at vi er hyggelige å omgås • Trolig er grunnleggende emosjoner like på tvers av kulturer, og tildels dyrearter

15. Hvor lykkelige er vi? • USA ligner andre land. Typisk undersøkelse herfra: • 3 av 10 sier de er ”very happy” • Bare 1 av 10 sier ”not too happy” • De resterende 60% sier ”pretty happy” • Gjennomsnittlig er kvinner og menn like lykkelige • Men kvinner går mer opp og ned

16. Noen kjennetegn ved lykken • Ingen tid i livet er klart lykkeligst • Gifte er litt lykkeligere enn andre • Sosialt aktive og religiøse er lykkeligere • Økt inntekt gir neppe i seg selv mer lykke etter at grunnleggende behov er oppfylt • Men kan være viktig som tegn på verdsettelse og for å unngå misunnelse

17. Hva henger lykken sammen med? • Demografiske variabler forklarer lite (alle tilsammen ca. 15%) av variasjonen i menneskers lykke • Tvillingstudier indikerer at omkring 50% av forskjellene i lykke skyldes genetisk arv • Tips: Legg vekt på vennskap og kjærlighet fremfor penger og karriere • Dobbelt så mange blant dem som ikke gjør det er ”nokså” eller ”svært ulykkelige”

18. Self-determination theory (Deci & Ryan) • Antar tre fundamentale behov. Folk har det best når disse tre tilfredsstilles: • Kompetanse • Autonomi • Tilhørighet • Har vært opptatt av forskjellen ytre/ indre belønning • Mener ytre belønning svekker autonomi, og dermed indre belønning. Dette, såvel som skillet mellom ytre og indre belønning, er omstridt.