1 / 10

Deponering av gruveavfall i norske fjorder – hva vet vi om konsekvensene?

Deponering av gruveavfall i norske fjorder – hva vet vi om konsekvensene?. Litteraturhuset i Oslo 25 april 2012 Bruk av sjø – SINTEF sitt bidrag Henrik Rye, seniorforsker, SINTEF. Innhold:. Problemstillinger mineralutvinning Deponering til sjø mest i fokus

karleigh-walls
Download Presentation

Deponering av gruveavfall i norske fjorder – hva vet vi om konsekvensene?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Deponering av gruveavfall i norske fjorder – hva vet vi om konsekvensene? Litteraturhuset i Oslo 25 april 2012 Bruk av sjø – SINTEF sitt bidrag Henrik Rye, seniorforsker, SINTEF

  2. Innhold: • Problemstillinger mineralutvinning • Deponering til sjø mest i fokus • Hva skyldes debatten rundt sjødeponi • Manglende verktøy (modeller) for å beskrive eller prediktere miljøkonsekvenser • Utilstrekkelig karakterisering av kjemikalier • Slamskyer (flokkulering)

  3. Offshore erfaringer • Også oljeaktivitet er en form for ”gruve” virksomhet (utslipp fra boring av oljebrønner) • Kan verktøy utviklet for offshore næringen anvendes også innen bergverks industrien ?? • ---- er tilnærmingen til problemer knyttet til utslipp til sjø forskjellige innen offshore næringen og bergverks industrien ?? (Bruk av modeller)

  4. Offshore: Utstrakt bruk av matematiske/numeriske simulerings modeller for å kunne forutsi potensialet for miljø påvirkninger:

  5. DREAM modellen (utslipp ved boring) • Simulerer forløpet av et utslipp som inneholder vann, partikler og kjemikalier • Regner 3-dimensjonalt og variasjoner over tid • Regner deponering på sjøbunn og konsentrasjoner i vann

  6. DREAM nærsonemodell:… kan brukes til å vurdere dannelse av slamskyer ?? • Nærsone modellen beskriver utslippets forløp nær utslipps stedet (plume dannelse, synkende plume) • Forhold inkludert i plume modellen: • Effekter av lagdeling i resipienten (dybdeavhengig) • Effekter av strøm (dybdeavhengig) • Utslippets hastighet og orientering • Utslippets innhold: • Innhold av partikulært materiale (partikkel størrelsesfordeling inkludert) • Innhold av ferskvann/sjøvann • Innhold av vannløselige kjemikalier • Innhold av oljeholdige kjemikalier som binder seg til partikler

  7. Miljøkarakterisering av kjemikalier(bedring av kjemikalie karakteriseringen?) • OSPAR: • Tetthet • Biodegraderbarhet (BOD) • Bioakkumulerbarhet (log Pow) • Giftighet (testing på 3 arter, EC50 og/eller LC50) OSPAR = Oslo Paris convention/commission

  8. Klif’s fargekode for offshore kjemikalier: Utfasting av sorte og røde kjemikalier er gjennomført

  9. Anvendelser av DREAM verktøyet mot andre bransjer: • Utviklingskostnad frem til i dag for DREAM: 30 - 50 mill NOK, SINTEF har eierskapet • Utstrakt bruk på norsk sokkel (og andre steder) i dag • Brukes i dag også innen miljø problemstillinger knyttet til mudring/deponering/tildekking (Utløpet av Glomma, tildekking av bunnsediment i Nedre Telemark, mot vei-etaten) • Modellen er laget ganske generell slik at tilpasning til nye problemstillinger trenger ikke koste så mye

More Related