1 / 23

Hvordan lager man gode surveyspørsmål?

Hvordan lager man gode surveyspørsmål?. Bernt Aardal. Definisjon. ’Survey’: et forskningsdesign der et utvalg enheter trekkes fra en populasjon og undersøkes med henblikk på å trekke slutninger til populasjonen Mange ulike innsamlingsmetoder

judah-mclaughlin
Download Presentation

Hvordan lager man gode surveyspørsmål?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Hvordan lager man gode surveyspørsmål? Bernt Aardal

  2. Definisjon • ’Survey’: et forskningsdesign der et utvalg enheter trekkes fra en populasjon og undersøkes med henblikk på å trekke slutninger til populasjonen • Mange ulike innsamlingsmetoder • Besøksintervju, telefonintervju, automatisert telefonintervju (lydbånd), post-enquete, e-post, internett (QuestBack), ”mentometer” (fokusgrupper, kontinuerlige reaksjoner)

  3. Hva måles? • Atferd • Fact-finding • Kunnskap • Holdninger • Motiver • Kan misbrukes både bevisst og ubevisst • Krever kunnskap og erfaring

  4. Hvor galt kan det gå? • ”Synes De at livsforsikring er billig og vel anvendte penger, eller har De ingen omtanke for Deres familie?” • ”Støtter De tanken om et motorsykkel-senter i Fredensroveien med utendørs racerbane, eller ser De heller at ungdommen dør på gata som sprøytenarkomane?”

  5. Hvem, hva og hvorfor spør du? • Hvem: har svarpersonene forutsetninger for å svare på spørsmålene? • Hva: er formålet med spørsmålet og undersøkelsen helt klart? • Hvorfor: bare ”kjekt å vite”?

  6. Måling av atferd • Mange svaralternativer: hvilken av følgende ti aktiviteter er viktigst for deg? • Biter seg merke i enkelte alternativer (poleffekt) • Hvor mange ganger i løpet av de siste fire årene har du..? • Tidsrom forkortes eller forlenges (teleskopeffekt) • Vil du begrense din egen bilkjøring hvis kollektivtrafikken blir bedre utbygd? • Hypotetiske spørsmål gir hypotetiske svar

  7. Hva er problemet? • Hvor ofte slår De Deres kone? • 1. Svært ofte • 2. Ofte • 3. Nokså ofte • 4. Nokså sjelden • 5. Sjelden • 6. Aldri

  8. Hva er problemet? • Hvor ofte slår De Deres kone? • 1. Ofte • 2. Av og til • 3. Nokså sjelden • 4. Sjelden, aldri

  9. Måling av kunnskap • Kan ikke brukes i postskjema eller Questback • Er vanskelighetsgraden tilpasset formålet og svarpersonene? • Utdanningsnivå (forsker vs. svarperson) • Yrkes- og erfaringsbakgrunn (ikke nødv. høy vs. lav) • Spørsmål med ulik vanskelighetsgrad • Kunnskapsspørsmål kan nesten aldri bli for lette • Gjør kunnskapsspørsmål ”ufarlige” • Vet du tilfeldigvis? • Eller er du ikke så opptatt av dette spørsmålet?

  10. Måling av motiver • Hvorfor ikke spørre direkte? • Ubevisste og komplekse motiver • Ønske om å dekke til (pynte på) motivene • Jeg stemmer på parti X fordi det tar vare på de svake i samfunnet • Jeg stemmer på parti X fordi det forsvarer mine økonomiske interesser

  11. Måling av holdninger • Påstander man sier seg enig eller uenig i (Likert-skalaer) • A sier og B sier: hvem er du mest enig med? • Holdningsskalaer (f.eks. 0-10) • Måler vi holdninger eller luft? • Hvor sentrale er holdningene for svarpersonen? • Hvor stabile er de over tid?

  12. Påstander • Ja-effekt: tendens til å si seg enig • Ikke egnet til å si noe om nivå • Motvirkes ved å slå sammen påstander med ulik retning til indekser

  13. A sier og B sier...

  14. A sier og B sier... • Mer realistisk valgsituasjon (A eller B) • Men er alternativene gjensidig utelukkende? • A: å øke velstanden i landet • B: å fordele velstanden mer jevnt • Spørres det om mer enn ett holdningsobjekt? • A sier: God utdanning og en høy stilling er belønning god nok, og forskjellene i lønn mellom ulike yrker kan godt reduseres betraktelig

  15. Holdningsskalaer

  16. Holdningsskalaer • Må tydeliggjøre referanserammen • ”I politikken snakkes det i blant om venstresiden og høyresiden. Hvor vil du plassere deg... • Må forankre ytterpunktene på skalaen (er de dekkende?) • Tidkrevende å gjennomføre • Fordel med visuell støtte (kort)

  17. Strengt forbudt! • Flertydige spørsmål • ”sørger vi etter din mening godt nok for kvinner og barn i dagens samfunn?” • ikke mer enn ett holdningsobjekt pr. spørsmål • Dobbelte nektelser • ”er du enig eller uenig i at vi ikke bør tillate forurensende biltrafikk i boligområder?”

  18. ”Vet ikke” & ”på midten” svar • Skal de utelates, tillates eller tilbys? • Avhengig av innsamlingsform • Postskjema/Questback: tillate = tilby • Varierer med utdanningsnivå, usikkerhet og overbevisning • Balansen mellom ”for” og ”mot” påvirkes lite

  19. Hvordan tolkes spørsmålene? • Et vanskelig spørsmål tolkes slik at det er lettere å svare på • Vidt meningsinnhold snevres inn • Deler av spørsmål med flere beskrivende ledd blir oversett

  20. Rekkefølgeffekter • Plassering i spørreskjemaet kan påvirke svarene • Mener du er viktig å kreve høy moralsk vandel av våre ledere? • Har du noen gang arbeidet svart, dvs. uten å betale skatt for inntekten?

  21. Supplerende litteratur • Arlene Fink: How to Ask Survey Questions, London: Sage, 2008 • Tove Mordal: Som man spør får man svar, Oslo: Tano, 1989 • Jean M. Converse & Stanley Presser: Survey Questions. Handcrafting the Standardized Questionnaire, London: Sage, 1986

More Related