1 / 22

”Den gode dagen” Hvordan få til samhandlende pasientforløp?

”Den gode dagen” Hvordan få til samhandlende pasientforløp?. Samhandlingskonferanse 04.11.2010 Rådgiver Pål Ove Vadset Seksjon for organisasjons- og lederutvikling. Dagens agenda: ”Den gode dagen”. - Bakgrunn – dagens utfordringer og mulighetsrom - Pasientforløp

bebe
Download Presentation

”Den gode dagen” Hvordan få til samhandlende pasientforløp?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. ”Den gode dagen”Hvordan få til samhandlende pasientforløp? Samhandlingskonferanse 04.11.2010Rådgiver Pål Ove VadsetSeksjon for organisasjons- og lederutvikling

  2. Dagens agenda: ”Den gode dagen” - Bakgrunn – dagens utfordringer og mulighetsrom - Pasientforløp - Hvordan få til samhandlende (standardiserte) pasientforløp? 1. Gjøre det sammen 2. Felles mål 3. Beste praksis - Konklusjon: Vi må samhandle om ”Den gode dagen”

  3. Dagens (og framtidas) utfordringer • Pasientens behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok – fragmenterte tjenester • Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom • Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne BEKYMRINGSFULLT?

  4. Hver mann sin høne… Mars 2004 ”Landets eggprodusenterklarer ikke å skaffe nok egg til påske, og nordmenn står overfor en gjentakelse av den krisen som truet julen: Omfattende eggtørke. Frps folkevalgte Øystein Hedstrøm er seg sitt ansvar bevisst og ville i den muntlige spørretimen onsdag vite hva landbruksminister Lars Sponheim (V) har tenkt å foreta seg i sakens anledning. – Vi mangler 3,3 millioner egg. Vil landbruksministeren senke tollvernet i den perioden norske produsenter ikke klarer å skaffe nok, spurte Hedstrøm. Visepresident Inge Lønning (H) været straks en anledning til å vri av seg en vittighet der han tronet over ordskiftet i salen. – Har landbruksministerenet gullegg som svar på dette, spurte han. Salen humret. – Ja, president, det kunne være fristende å si hver mann sin høne, repliserte Sponheim. Høylytt latter blant folkevalgte, pressefolk og betjenter...” Kilde: http://www.dagligvarehandelen.com

  5. Ansvar og jobb overføres til kundene… Innen de fleste bransjer i dag står kundens behov i sentrum, og danner grunnlaget for de varer el. tjenester som tilbys. Det paradoksale er at man samtidig overfører ansvar og jobb til kundene: Eks: Bensinstasjoner, IKEA, dagligvarehandel, banktjenester, kjøp av aksjer, flyreiser med mer. Resultatet:Fornøyde kunder med bedre tilgang på varer/tjenester og opplevelse av et godt servicenivå, og med lavere kostnader for (både kunde) og tilbyder …

  6. Er det grunn til bekymring for framtida? • Vi har mye ressurser til helsehjelp • Den teknologiske utviklingen er stor • Ansatte i helsesektoren er svært dedikerte • Pasientene kan, (ønsker) og bør bli mer selvbetjente Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Prosjektet: Min helse som Senior Hensikten med prosjektet er å tilby den eldre befolkningen i de nordlige regionene i Europa forbedret helse og trygghet samt gjøre det mulig for dem å leve et mer sunnere og aktivt liv. Produktene og tjenestene fokuserer på mobile trygghets- alarmer, behandling, selvmedisinering og sosial nettverksbygging. Utviklingen av produktene og tjenestene vil foregå i nært samarbeid med eldre, helse- og velferdspersonell, IKT bedrifter og helse- og velferdsforskere. Gjennom utprøvninger i Sverige, Norge og Nord Irland vil utviklingen av produktene og tjenestene bli evaluert og forbedret

  7. Hva ville du verdsatt hvis du selv el. en av dine nærmeste ble alvorlig syk? • Rask tilgang til vurdering og hjelp. • Møtt av hyggelige, velmenende og kompetente mennesker som kan gi meg en behandling som virker. • Under hele forløpet et behov for å bli sett, lyttet til og tatt omsorgsfullt og trygt hånd om. • Raskest mulig kommer hjem igjen Målet med nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosial- og helsetjenesten er tjenester som: • er virkningsfulle • er trygge og sikre • involverer brukerne og gir dem innflytelse • er samordnet og preget av kontinuitet • utnytter ressursene på en god måte • er tilgjengelige og rettferdig fordelt

  8. Standardiserte pasientforløp • Pasientforløp – det pasienten opplever på veien..”Forløp er den kronologiske kjeden av hendelser som utgjør pasientens møte med ulike deler av helse- og omsorgstjenestene. Gode forløp kjennetegnes ved at disse hendelsene er satt sammen på en rasjonell og koordinert måte for å møte pasientens ulike behov.” (St.meld. nr 47 Samhandlingsreformen) • Standardiserte pasientforløp (behandlingslinjer) – forventet norm..”… en dokumentert beskrivelse av et forventet pasientforløp for en definert pasientgruppe, forankret i faglig evidens, og koblet til effektiv ressursutnyttelse og målbare resultater…”

  9. Standardiserte pasientforløp • Standardiserte pasientforløp (behandlingslinjer) synes å ha positiv effekt på - Pasienttilfredshet- Kontinuitet i behandlingen - Kontinuitet i informasjon til behandlere og pasienter- Kvaliteten på behandling- Gjennomsnittlig liggetid innen visse diagnoserelaterte grupper og operasjoner - Kostnader (kortere liggetid og redusert bruk av laboratorieprøver og røntgenundersøkelser) • Innen psykiatri er funnene færre og mindre ensartet… Mange mener imidlertid at standardiserte pasientforløp også har noe for seg innenfor psykiatrien, men det er visse utfordringer… Artikler av interesse: ”Notat 07 Kunnskapsgrunnlaget for behandlingslinjer – en foreløpig oversikt utgitt av Kunnsskapssenteret” "Are the outcome of clinical pathways evidence-based? A critical appriasial of clinical pathway evaluation research" av El Baz m.fl. fra 2007. "Do clinical pathways really improve clinical performance in mental health settings?" av B Emmerson et al. Fra 2006.

  10. Hvordan få til samhandlende pasientforløp? • Gjøre det sammen.. • Felles mål 3. Bestepraksis

  11. Hvordan få til samhandlende pasientforløp? 3. Beste praksis 2. Felles mål 1.Gjøre det sammen.. • Vi må møtes • Ville hverandre vel • Etablere en god struktur

  12. Vi må møtes… Pasientforløp

  13. Ville hverandre vel.. Helse- og sosialdirektør Nils Martin Andersen i Drammen kommune mener at trylleformularen for å lykkes i jobben er å ville hverandre vel. ”– Jeg mener at kommune, sykehus og andre samarbeidspartnere som stat, politikere, pasienter, pårørende med flere skal gjøre hverandre gode. Å ville hverandre vel mener jeg er trylleformularen, sier Nils Martin Andersen, som har Nils Arne Eggen og hans fotballfilosofi i tankene. – Vi må få fram det beste i hver og én. Jobbe mot et felles mål som er å øke behandlingskapasiteten. Da må det være en god sirkulasjon: flere kommer hjem slik at flere får plass på sykehuset, sier Andersen. Kilde: http://www.drammen.kommune.no/no/Nyheter/2010/Helse--og-sosialdirektor-pa-plass/

  14. Etablere en god struktur.. 1. Struktur er et virkemiddel for å nå et mål. • En god struktur gjør samhandling lettere ved at ansvar og myndighet fordeles, noe som gir orden og forutsigbarhet… • Nettverksorganisering kan være en god måte ”å gjøre det sammen” på:- Alle parter er likeverdige uavhengig av størrelse el. plassering i pasientforløpet (verdikjeden)- Utløser kunnskapsspredning og gir grunnlag for nye løsninger- Gir lavere kostnader og økt innovasjon

  15. Hvordan få til samhandlende pasientforløp? 3. Beste praksis 2. Felles mål 1.Gjøre det sammen.. • Pasienten i sentrum • ”Den gode dagen” • Pasientgruppe(r)

  16. SpesialisthelsetjenestenMedisinsk helbredelse Kommunehelsetjenesten Funksjonsnivå og mestringsevne Pasienten i sentrum? Pasienten

  17. Den gode dagen (og evt. en strafferunde) ”Mitt liv er ingen linje… Bommer jeg på målet får jeg gjerne en strafferunde” Legevakten Akuttmottak ”Strafferunden” i spesialisthelsetjenesten Observasjon ”Den gode dagen” Behandling Rehabilitering Utkrivning

  18. Hvilke(n) pasientgruppe(r)?

  19. Hvordan få til samhandlende pasientforløp? 3. Beste praksis 2. Felles mål • Faglige rutiner • Effektive løsninger • Kompetanse 1.Gjøre det sammen..

  20. Faglige rutiner - Effektive løsninger - Kompetanse • Beste praksis smelter sammen i gode standardiserte og samhandlende pasientforløp • Pasienten må stå i sentrum! • Det innebærer å sikre ”Den gode dagen” i størst mulig grad… • Utøve hjelp til selvhjelp ”Den gode dagen”

  21. Studier har vist at hjemmebasert opplæring og oppfølging kan føre til: Stabilisering av den kroniske sykdommen Hindre senskader Færre sykehusinnleggelser Økt trygghet, livskvalitet Faglige rutiner - effektive løsninger - kompetanse Ca. 200 000 diabetikere i Norge. Årlig samfunnskostnad på 10 mrd. En stor andel av disse midlene går til behandling av senskader som følge av sykdommen: Hjerte- og karsykdommer, synsskader, amputasjoner, diabetessår el. nyreskader. For pasienter med diabetes kan tilstanden monitoreres vha. blodsukkernivåer, som kan overføres direkte til helsetjenesten. To gevinstpotensialer: Akuttberedskap ift personer som har spesielt vanskelig for å regulere blodsukkeret sitt, samt et langsiktig potensiale ift. å få et riktigere bilde av pasientens historiske blodsukkerdata

  22. Konklusjon:Vi må samhandle om ”Den gode dagen” • Til det beste for pasienten • Faglig riktig, og beste praksis • Ressurseffektivt ”Den gode dagen”

More Related