STRAFFEPROSESS Høst 2014

1. STRAFFEPROSESSHøst 2014 Jo Stigen, UiO

2. INNLEDNING • Straffeprosess = behandling av straffesak (fra etterforskningsstart til evt. straffullbyrdelse) • Etterforskning – siktelse – tiltale – selve straffesaken – domfellelse - straffullbyrdelse • Forholdet til strafferetten (materiell rett)

3. Hvorfor er straffeprosessen så viktig? • Straff (særlig frihetsberøvelse) er et dramatisk inngrep EMK art. 5 – Right to liberty and security Everyone has the right to liberty and security of person. No one shall be deprived of his liberty save in the following cases and in accordance with a procedure prescribed by law[…]

4. EMK art. 6 – Right to a fair trial In the determination of his civil rights and obligations or of any criminal charge against him, everyone is entitled to a fair and public hearing within a reasonable time by an independent and impartial tribunal established by law.

5. To grunnleggende prinsipper: Rettferdig rettergang (fair hearing) Uskyldspresumpsjonen EMK art. 6(2): Everyone charged with a criminal offence shall be presumed innocent until proved guilty according to law.

6. Forfølgningen: • Kunne forfølgningen vært privat? • Anklageprinsippet • Hensiktsmessighetsprinsippet • Krav på forsvarer

7. Upartiskhet (subjektiv og objektiv) • Uavhengighet (fra hvem?)

8. Sannhetsgrunnsetningen • Anklage- vs. undersøkelsesprinsippet • Fri bevisføring • Bevisumiddelbarhet • Fri bevisbedømmelse • Men: In dubio pro reo

9. Humanitet • Regulering av tvangsmidler • Vern mot tvungen selvinkriminering • Rask prosess • Hensynsfull prosess

10. Kontradiksjon • Spesifikasjonskravet • Rett til å ta til motmæle • Rett til advokat • Rett til å krysseksaminere vitner

11. Partsprosess - Sml. «inkvisitorisk» prosess - Angloamerikansk prosess vs. civillaw

12. Kontrollerbar prosess • Overprøving (ny prøving) • Demokratisk kontroll • Legalitetsprinsippet • Offentlighet

13. Effektivitet • Høy oppklaringsprosent • Riktige avgjørelser • Rask behandling • Kostnadseffektiv

14. Kravene til en god straffeprosess er altså: • Betryggende, men også rask og billig • «Tre ting på én gang» - er det mulig?

15. Hva innebærer en betryggende prosess? • Må være betryggende • Må oppfattes som betryggende • Hensynsfull prosess • Sannheten skal finnes

16. Henger sammen med hurtighet • Uheldig med treg prosess • Tiltalte og andre bør få rask avklaring • Ille for en uskyldig • Bevisene kan bli usikre • Behov for straff avtar med tiden?

17. Hurtighet særlig viktig ved fengsling • Fremstillingsfrister • Fengslingsfrister

18. EMK artikkel 6 – «Fair trial» «… everyone is entitled to a fair and public hearing within a reasonable time”

19. Henger også sammen med kravet om en «billig prosess» • Uforsvarlig å bruke mye ressurser på mindre alvorlige saker

20. Forskjeller fra sivilprosessen • Straffeprosessen er nødvendig, jf. Grl § 96 § 96.Ingen kan dømmes uden efter Lov, eller straffes uden efter Dom. Pinligt Forhør maa ikke finde Sted. - Det må altså foreligge en dom 

21. Det offentliges interesse i et riktig resultat • Partene disponerer ikke over straffen (guiltyplea) • Ikke forhandling (pleabargaining) • Domstolenes undersøkelsesplikt: § 294. Retten skal på embets vegne våke over at saken blir fullstendig opplyst. I dette øyemed kan den beslutte å innhente nye bevis og utsette forhandlingen.

22. Ingen uteblivelsesdom • Ingen «interessemotsetning» som den i sivile saker, hvor den «enes tap er den andres seier»

23. Modifikasjon av sannhetsgrunnsetningen: • Bevisbyrden • Beviskravet (+ kvalifisert flertall i jury) Uansett: En rettskraftig dom «blir sannheten»; det er nødvendig for å skape ro

24. Hva er så straffeprosessens formål? • Å unngå at uskyldige blir dømt? • Å sikre at skyldige blir straffet? • Å dokumentere «sannheten»?

25. Sml. straffens formål (fremme disse) • Almenprevensjon (reell straffetrussel) • Individualprevensjon (riktig reaksjon) • Bevare rettssamfunnet (solid prosess) • Fremme forsoning (fordrer tillit)

26. RETTSKILDEBILDET I STRAFFEPROSESSEN • Straffeprosessloven av 1981 • Påtaleinstruksen • Strpl. § 4: § 4. Lovens regler gjelder med de begrensninger som er anerkjent i folkeretten eller følger av overenskomst med fremmed stat.

27. SP og EMK • SP (global) • EMK (regional – Europa) • Inneholder en rekke minstekrav til statenes straffeprosess

28. Monisme vs. Dualisme • Hva betyr dualisme? • Modifiseres med presumpsjonsprinsippet

29. Straffeprosessloven § 4: Lovens regler gjelder med de begrensninger som er anerkjent i folkeretten eller følger av overenskomst med fremmed stat.

30. Hva menes med § 4? (Opprinnelig mening?) • Forarbeidene (1957-81) nevner knapt menneskerettighetene (EMK og SP) • Hvorfor ikke? • Hva innebærer § 4?

31. Menneskerettsloven (1999): § 2. Følgende konvensjoner skal gjelde som norsk lov i den utstrekning de er bindende for Norge: • Europarådets konvensjon 4. november 1950 om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter [EMK] • … • FNs internasjonale konvensjon 16. desember 1966 om sivile og politiske rettigheter [SP] • …

32. Mht. EMK - hva er Norge bundet av? • EMK som tolket av EMD? • EMD foretar ganske dynamiske tolkninger • Hva skal til for at norske domstoler skal legge en dom til grunn? Tidligere diskusjon.. 

33. Rt. 1994 s. 610 («Bølgepappkjennelsen») • Klarhetsprinsippet: «For at en norsk domstol skal ha grunnlag for å fravike det som følger av nasjonale prosessregler, må den avvikende regel som kan bygges på folkerettslige kilder, fremtre som tilstrekkelig klar og entydig til at den bør tillegges en slik virkning. Særlig må dette gjelde, antar jeg, dersom det blir tale om å endre en rettstilstand som bygger på klar og innarbeidet norsk lovgivning eller praksis.»

34. Innholdet i forutsetningen var vagt • Hva mentes med en «tilstrekkelig klar og entydig» regel? • Nokså skjønnsmessige vurdering …

35. I Rt. 1999 s. 961 uttalte førstvoterende i sitt obiter dictum: «Staten har anført at det må være et vilkår for at A skal kunne fritas fra å stille sikkerhet for saksomkostningene på grunnlag av EMK, at den regel som følger av EMK, er tilstrekkelig klar og entydig. Dette er jeg ikke enig i. Etter menneskerettsloven § 2 gjelder blant annet EMK «som norsk lov», og etter § 3 skal bestemmelser i de konvensjoner og protokoller som er nevnt i § 2, ved motstrid «gå foran bestemmelser i annen lovgivning».

36. Rt. 2000 s. 996 (Bøhler-dommen; plenum): modifiserer klarhetskravet Skatteyter var ilagt tilleggsskatt for forsettlig skatteunndragelse etter ligningsloven. Spørsmålet var dels om tilleggsskatt er å anse som straff etter EMK artikkel 6 nr. 1.

37. «Det følger av forrangsbestemmelsen i menneskerettsloven § 3 at dersom det tolkingsresultat som følger av EMK, fremstår som rimelig klart, må norske domstoler legge konvensjonsbestemmelsen til grunn selv om dette skulle medføre at innarbeidet norsk lovgivning eller praksis blir tilsidesatt.» 

38. «I mange tilfeller kan det imidlertid være begrunnet tvil om hvordan EMK skal forstås. Dette kan for eksempel skyldes at flere av bestemmelsene i EMK er vage, og at det ved tolkingen av konvensjonen må foretas en avveining av ulike interesser eller verdier ut fra en felleseuropeisk rettsoppfatning eller praksis.»

39. «Ved at norske domstoler ved avveining av ulike interesser eller verdier kan bygge på verdiprioriteringer som ligger til grunn for vår lovgivning og rettsoppfatning, vil imidlertid norske domstoler kunne inngå i et samspill med EMD og bidra til å påvirke EMDs praksis.»

40. Rt 2002 s. 557: Klarhetsprinsippet forlates: • Ikke et vilkår at tolkningen av den inkorporerte regelen må være «rimelig klar» for at den skal gå foran motstridende intern rett. • Folkeretten kan ikke avfeies fordi den ikke er tilstrekkelig klar. Domstolene må tolke folkeretten og de motstridende internrettslige reglene, og dernest avklare de motstrids-/harmoniserings-spørsmål som oppstår.

41. Likevel: Folkerettslige bestemmelsers klarhet er ikke uten betydning for deres gjennomslagskraft i intern rett • Klare og entydige konvensjonsbestemmelser vil ha større rettskildemessig tyngde i forhold til motstridende internrettslige bestemmelser, enn vage og flertydige bestemmelser

42. Norske domstoler må altså legge den folkerettslige normen til grunn i saken, også om det fører til tilsidesettelse av norsk lov eller innarbeidet praksis • Nettopp det er realiteten i at folkeretten har forrangen (jf. strpl. § 4 og MR-loven)

43. Høyesterett har også klart uttalt at norske domstoler ved anvendelsen av EMK skal nytte de samme tolkningsprinsipper som EMD • Høyesterett skal være lojal mot den tolking EMD til enhver tid foretar av konvensjonen, også der EMD tolker konvensjonen dynamisk

44. Rettspolitiske grunner til å legge EMDs tolkninger av EMK til grunn • EMD-dommerne er svært kompetente • Saken kan uansett til sist havne i EMD • Menneskerettighetene er «universelle» • Begrepet «rettsliggjøring»…

45. Men skal norske domstoler selv være like dynamiske som EMD? • Å videreutvikle menneskerettighetene ikke en oppgave for norske domstoler? • Forholdet til Stortinget • Forholdet til EMD

46. Har vært hevdet at Høyesterett ikke alltid er like tro mot begrensningen om ikke (selv) å bedrive dynamisk tolkning I. L. Backer, «Om Høyesteretts forhold til Den Europeiske Menneskerettskonvensjon», Nordisk Tidsskrift for Menneskerettigheter 2005 s. 425.

47. I Rt. 2000 s. 996 var det snakk om å gi siktede et sterkere vern enn EMK ga. HR uttalte: «… man kunne risikere at norske domstoler i enkelte tilfeller går lenger enn det som er nødvendig i forhold til EMK. Dette vil kunne legge et unødvendig bånd på norsk lovgivningsmyndighet. Av hensyn til den balanse mellom lovgivningsmyndighet og domsmyndighet som vår statsskikk bygger på, vil dette kunne være uheldig.» 

48. «På denne bakgrunn mener jeg at norske domstoler i tilfeller hvor det er tvil om hvordan EMK skal forstås, ikke bør anlegge en for dynamisk tolking av konvensjonen.»

49. Kriteriet var altså strengere enn de kriterier EMD hadde oppstilt, og HR hadde ikke konstitusjonell kompetanse til på et lovregulert område å oppstille mer omfattende begrensninger enn dem som følger av EMDs praksis • Det var i så fall en lovgiveroppgave

50. Lovgiver kan i teorien endre MR-loven (den har ikke grunnlovs rang) • Men det er lite sannsynlig • Vi skal drøfte betydningen av EMD-praksis bl.a. i forbindelse med opplesning av tidligere avgitt forklaring under hovedforhandlingen