1 / 15

HiT: 11.09.2009

HiT: 11.09.2009. Kl. 1215 – 1500 Kulturdialog & Kulturanalyse Magid Al-Araki - HiO. Delemne 2: Barnevern og vernepleie. Selv-erkjennelse: To figurer settes sammen: side 46 og 128 i boken Kulturanalyse. Side 97 og 128. Samhandlings- identiteter.

fawn
Download Presentation

HiT: 11.09.2009

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. HiT: 11.09.2009 Kl. 1215 – 1500 Kulturdialog & Kulturanalyse Magid Al-Araki - HiO • Delemne 2: Barnevern og vernepleie.

  2. Selv-erkjennelse: To figurer settes sammen: side 46 og 128 i boken Kulturanalyse

  3. Side 97 og 128 Samhandlings- identiteter I hver sammenheng agerer «magefølelser» gjennom Integrerende, Tlpassende, Beregnende og Aavvisende stiler. Figurene på side 46 og 128

  4. Figuren på side 46 og 128 Side 97 og 128 N. Luhmann, G. Kelly, W. Bion, Ibn Khaldun osv

  5. Dumhetens beitemark... ”Du forvirrer meg”, sier hun. ”...og du snakker for lavt”, legger hun til. ”Du er dominerende”, sier han. ”…og attpåtil kommer du alltid for sent!”, legger han til. ”Dumhetens beitemark er usunn for menneskene”, sier Ibn Khaldun (1332-1406)

  6. Jeg er-identitet Når det er nødvendig, må en uttrykke seg på en måte som gir minst mulig spillerom for tolkningerog fantasier fra mottakerens side. Snakk for deg selvog la andre snakke for seg. Unngå å trekke inn andre, særlig i ubehagelige situasjoner: Bruk heller ”vi” eller ”man” osv. JEG BUDSKAP:

  7. Jeg ”ser” deg! Bruk ”Jeg-budskap”, ikke ”Du-budskap”: ”at du alltid må komme for sent!” ”Jeg blir irritert når du, som i dag, kommer for sent.” Vær konkret og spesifikk, ikke generell. Unngå aldri, alltid. Beskriv hva du ser og hvordan du blir påvirket. Ikke vurder! ”Jeg synes du er altfor dominerende” [Du-budskap]. ”Under møtet i dag hadde jeg problemer med å få fram det jeg ville, da du avbrøt meg flere ganger”[Nyttig…]

  8. Jeg har behov for… Snakk direkte til den det gjelder, ikke gå omveier. Send generelle skriftlige meldinger til alt personale istedenfor til den det gjelder. Gi uttrykk for egne følelser og behov, men ta samtidig ansvar for det du føler og har behov for: ”Du gjør meg forvirret”, sammenlignet med ”Jeg føler meg forvirret, for jeg forsår ikke hva du mener. Kan du forklare deg nærmere?”

  9. Jeg ber deg om… Unngår spørsmål som er fordekte påstander: ”Hvorfor må du bestandig snakke så lavt?”. Et ekte spørsmål stilles av en som vil ha et svar. Formuler negativ kritikk på en måte som gir mottakeren mulighet til å forandre seg. Eksempelet ovenfor gir ingen mulighet for forandring. ”Vil du vær så snill å snakke litt høyere, jeg hører ikke hva du sier” er langt bedre.

  10. Trygghet Trygghet Oppmerksomhet

  11. LEAD 5. Forståelse 4. Oppmerk- somhet 3. Trygghet 2. Selvaktelse 1.Orientering gj. ryggsekkviten 6. Kulturmiksarena Og nettverksbygging LEAD Argumentere Dirigere Entusiasme Lytte Niklas Luhmann

  12. MTAK:Bearbeidelse [ingen fasit] Les spørsmålene fortløpende, gjerne flere ganger og skriv følgende foran spørsmålet: Bokstaven ”M” dersom DU mener at det kan uttrykke en maktsituasjon. Bokstaven ”T/ V” dersom du mener spørsmålet uttrykker en situasjon av tap eller vinning. Bokstaven ”A” dersom du mener spørsmålet uttrykker en atferd, aktivitet eller foreteelse. Bokstaven ”K” dersom du mener spørsmålet uttrykker en type kunnskap eller viten. Vi ser på en del spørsmål. Ser på forståelsen av kulturanalysemodellen? Avtaler case fra boka til neste gang.

  13. HiT_spm_3: 11.9.08 Hvordanvarditt første møte med Norge? Du har bodd i Norge i over 30 år. Har du merket forskjell i ”nordmenns” holdninger til innvandrere i løpet av denne tiden? Hva har forandret seg, og er det positivt eller negativt? Hvorfor vil ikke noen innvandrere i Norge omstille seg til norske lover og regler? Eks. Tvangsekteskap eller omskjæring av kvinner. Hvordan er forholdet mellom far og barn i en innvandrerfamilie? Hvorfor må barna faste i Ramadan? Hvordan blir norsk oppdragelse sett på fra utsiden? Og barndom generelt? Hvorfor er det ofte menn som er deltakende i offentlig liv blant en del innvandrere? Er det lettere for menn fra ”varme” kulturer å være fysiske med andre menn, enn det er for menn i Norge? Og i så fall hvorfor? Hvorfor må kvinnene i mange ikke vestlige kulturer være underlagt mannens dominans (og beskyttelse)? Si noe om fremmedkulturelle gutter sitt forhold til etnisk norske jenter. Hva synes du om nordmenn? Hvordan har vi påvirket dere? ANONYME SPØRSMÅL SAMLET INN DEN 11.09.2008

  14. Gamle spm 1: 09.10.2007 [MTAK] Hvordan skal man på en institusjon med streng struktur og faste dagsrammer, forholde seg til muslimsk ungdom som i forhold til sin tro er nødt til å gå i moskeen en fast dag i uken? Det skal også legges til at moskeen er et stykke unna og ungdommen er avhengig av sjåfør, noe som gjerne krever ekstra ressurser. [MTAK] Hvilken rolle skal jeg ta når jeg kjenner klientens kultur og språk, når det oppstår det misforståelse mellom tolk og klient? [MTAK] Hvordan formidler vi våre (norske) verdier til muslimske samfunn? Hos oss er vold i oppdragelsen forbudt, men der er det ”OK”  mange muslimske jenter til bvtjeneste her i Norge, siden kulturene krasjer. [A] [MTAK] Hvordan få en 14 år gammel jente fra Somalia eller Etiopia til å forstå at hun må gå til undersøkelse for å finne ut i hvilken grad hun er omskåret?

  15. Case til ettertanke Tre caser i boka: Familien Altenborg og slektskapsfølelse, s. 71 Familien Saure og samfunnsbevissthet. S. 93 Familien Larsen og tenkning, s.115 Velg én case og diskuterer det med utgangspunkt i kulturmodellen. Tenk på scenarier, iaktagelser og bilder, både positive og negative.

More Related