Nye utfordringer i ei konomisk nedgangstid
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 31

Nye utfordringer i ei økonomisk nedgangstid PowerPoint PPT Presentation


  • 78 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Nye utfordringer i ei økonomisk nedgangstid. Strategikonferanse 2009, Os. Rune Bye, Fagsjef kommuneøkonomi. Utsiktene for internasjonal og norsk økonomi kraftig nedjustert. Hvordan vil kommunesektoren berøres av krisa og konjunkturnedgang ?. Finanskrisa finansielle aktiva har falt i verdi

Download Presentation

Nye utfordringer i ei økonomisk nedgangstid

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Nye utfordringer i ei konomisk nedgangstid

Nye utfordringer i ei økonomisk nedgangstid

Strategikonferanse 2009, Os

Rune Bye, Fagsjef kommuneøkonomi


Utsiktene for internasjonal og norsk konomi kraftig nedjustert

Utsiktene for internasjonal og norsk økonomi kraftig nedjustert


Hvordan vil kommunesektoren ber res av krisa og konjunkturnedgang

Hvordan vil kommunesektoren berøres av krisa og konjunkturnedgang ?

  • Finanskrisa

    • finansielle aktiva har falt i verdi

    • økte pensjonspremier og -kostnader

  • Den økonomiske nedgangen mer generelt

    • skattesvikt, større enn nedgangen i kostnader

    • økt arbeidsledighet og sosialhjelp


Finansielle aktiva har falt i verdi

Finansielle aktiva har falt i verdi

  • Kommunesektoren i 2008

    • aksjer og aksjefond for ca 50 mrd kroner

    • SSB indikerer verdifall på minst 7 mrd

  • Kun verdifall i de finansielt plasserte aksjene (omløpsmidler) må regnskapsføres

    • KS anslår at disse aksjene har hatt et papirtap på 2 - 2 ½ mrd kr

    • kommunene hadde forventet positiv avkastning

    • tapet gir svakere netto driftsresultat i 2008

    • vil påvirke tjenestetilbudet negativt i 2009


Arbeidsmarkedet svekkes

Arbeidsmarkedet svekkes

  • Arbeidsledigheten

    • har vært lav, men har økt de siste månedene

    • SSB venter økning på 25.000 i 2009 og ytterligere 25.000 i 2010

    • kan på lang sikt øke kommunenes kostnader til sosialhjelp med 1,2 mrd kroner. Ikke tatt hensyn til i budsjettene

  • Et mindre stramt arbeids-marked vil gjøre det lettere for kommunesektoren å rekruttere og holde på arbeidskraften


Kommunesektoren d rlig rustet for lavkonjunkturen

Kommunesektoren dårlig rustet for lavkonjunkturen

  • Ingen realvekst i de frie inntektene de to siste årene

  • Aktiviteten i kommune-sektoren i 2008 økte mer enn hva KS tidligere har trodd – og anbefalt

  • Vår beregninger peker nå mot rekordsvakt netto drifts-resultat i 2008 (drifts-inntekter – driftsutgifter, inkl renter og avdrag)

  • Realvekst i frie inntekter i 2009 kan gi noe bedre resultat, om utgiftene holdes i sjakk


Budsjettunders kelsen 2009 bakgrunn

Budsjettundersøkelsen 2009 - bakgrunn

  • Svake driftsresultater i 2007 og 2008 – henger sammen med nedgang i frie inntekter fra 2006

  • Kommunene har hatt et for høyt utgiftsnivå i forhold til inntektsnivået

  • Moderat vekst i frie inntekter fra 2008 til 2009

  • Fortsatt høye demografikostnader og økte pensjonskostnader


Nye utfordringer i ei konomisk nedgangstid

Hvilken endring er det budsjettert med på skolesektoren i 2009, ut over økt timetall, sammenliknet med forventet bruk av midler i 2008?


Svar fra kommunene i hordaland

Svar fra kommunene i Hordaland

  • Hvilken endring er det budsjettert med på skolesektoren i 2009, ut over økt timetall, sammenlignet med forventet bruk av midler i 2008?

    • 5 kommuner som har økte midler, 22 pst

    • 11 kommuner som har uendrede midler, 48 pst

    • 7 kommuner som har reduserte midler, 30 pst

  • Anslå endring i antall elever per undervisningsårsverk i 2009 sammenlignet med 2008?

    • 4 kommuner med flere elever pr undervisningsårsverk, 21 pst

    • 14 kommuner, med uendret antall elever pr årsverk 74 pst

    • 1 kommuner med færre elever pr årsverk, 5 pst


Endring p pleie og omsorgssektoren i 2009 sammenliknet med forventet bruk av midler i 2008

Endring på pleie- og omsorgssektoren i 2009 sammenliknet med forventet bruk av midler i 2008?


Svar fra kommunene i hordaland1

Svar fra kommunene i Hordaland

  • Hvilken endring er det budsjettert med på pleie- og omsorgssektoren i 2009 sammenlignet med forventet bruk av midler i 2008?

    • 8 kommuner som har økte midler, 36 pst

    • 11 kommuner som har uendrede midler, 50 pst

    • 3 kommuner som har reduserte midler, 14 pst

  • Har kommunen budsjettert med en endring i antall årsverk innenfor pleie- og omsorgsektoren sammenlignet med forventet bruk av midler i 2008?

    • 10 kommuner som øker årsverkene, 43 pst

    • 10 kommuner som har uendrede årsverk, 43 pst

    • 3 kommuner som har reduserte årsverk, 14 pst


Ks innspill om hvordan kommunene kan bidra til finanskrisen

KS` innspill om hvordan kommunene kan bidra til finanskrisen

  • Driften i kommunesektoren må være langsiktig og bærekraftig. Kan ikke ta folk inn i og kaste dem ut av sykehjem i takt med konjunkturutviklingen

  • Svikt i skatteinntektene må kompenseres

  • Men satsing på investeringer og vedlikehold kan gjøre det billigere å produsere velferdstjenestene i framtida

    • økt kvalitet på tjenestene

    • mer effektiv realkapital

  • Fordeler ved investeringer og vedlikehold som motkonjunkturtiltak

    • sterkest nedgang i bygg- og anleggssektoren

    • aktivitet som det vil være lett å avslutte


Ks i notat til regjeringen i desember innspill til tiltakspakke

KS i notat til Regjeringen i desember - innspill til tiltakspakke

  • Midler for oppgradering av bygninger på 15 mrd kroner

    • til ekstra vedlikehold over driftsbudsjettet og investeringer

  • Utvidelse av rentekompensasjonsordning for skolebygg, og utvidelse til andre kommunale bygg

  • Ordninger med kommunal egenfinansiering bør ikke prioriteres

  • Viktig at midlene fordeles uten krav til omfattende administrative prosedyrer, slik at midlene hurtigst mulig kan komme til anvendelse

  • Styrket Husbankfinansiering til startlån og økt boligtilskudd


Regjeringens tiltakspakke

Regjeringens tiltakspakke


Kommuneopplegget

Kommuneopplegget


N rmere om kommuneopplegget skatt

Nærmere om kommuneopplegget - skatt

  • Skattesvikt:

    - Nedjustert deflator med 0,4 pst. til 4,1 pst.

    - Nedjustert lønnsvekst fra 5 pst. til 4 ¼ pst.

  • Nettovirkning 1,2 mrd. kr

    - 1,01 mrd. kr. til kommunene

    - 0,19 mrd. kr. til fylkeskommunene

  • Fordeles etter kostnadsnøkkel i Inntektssystemet


Kommuneopplegget vedlikehold

Kommuneopplegget - vedlikehold

  • 4 mrd. kr. til vedlikehold, rehabilitering og mindre investeringer

    - 3,2 mrd. kr. til kommunene

    - 0,8 mrd. kr. til fylkeskommunene

  • Fordelt etter innbyggere pr 1.7.2008

  • Engangstilskudd i 2009, kommer i tillegg til allerede vedtatte prosjekter

  • Samlet rapportering i etterkant. Ubenyttede midler for iverksatte, men ikke fullførte tiltak settes på bundne fond


Kommuneopplegget frie inntekter ut over svikt i skatteinntektene

Kommuneopplegget – frie inntekter ut over svikt i skatteinntektene

  • 1,2 mrd. kr i frie inntekter

    - 0,96 mrd. kr. til kommunene

    - 0,24 mrd. kr. til fylkeskommunene

  • Fordeles gjennom som rammeoverføring etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet

  • 0,8 mrd. kr. i økt merverdiavgiftskompensasjon knyttet til kjøp av varer og tjenester


Kommuneopplegget rentekompensasjon og investeringstilskudd

Kommuneopplegget – rentekompensasjon og investeringstilskudd

  • Investeringsrammen for skolebygg og svømmeanlegg økes med 1. mrd. kr. – fra 2 til 3 mrd. kr.

  • Investeringsrammen for kirkebygg økes med 0,4 mrd. kr. fra 0,8 til 1,2 mrd. kr.

  • Økt tilsagnsramme for investeringstilskudd i omsorgsboliger og sykehjem med 1500 enheter, fra 1000 til 2500


Kommuneopplegget andre tiltak

Kommuneopplegget – andre tiltak

  • Lærlingtilskudd: 185 mill. kr. via fylkeskommunenes rammetilskudd. Gir kr. 4 800 ekstra pr. kontrakt.

  • Ny tilskuddsordning for digital fornying. 60 mill. kr., men forutsetter 80 pst. egenfinansiering

  • Utvidelse av ”Ny sjanse” for innvandrere – 15 mill. kr.

  • Økt låneramme i Husbanken med 2 mrd. kr. Startlån har høyeste prioritet

  • Økt ramme for boligtilskudd til utleieboliger med 250 mill. kr. (kan gi om lag 1500 nye utleieboliger)


Til debatt

Til debatt:

  • Bør KS arbeide for

    • at en større andel av kommunesektorens inntekter kommer i form av frie inntekter

    • eller er det viktigst med mer inntekter selv om de er øremerket fra statens side?

  • Bør KS arbeide for at kommunesektoren får større frihet til å selv å fastsette nivå på og utforming av brukerbetalingsordninger?


Kommunesektorens myndighet og ansvar for grunnoppl ringen hovedutfordringer

Kommunens evne til utvikling og nyskaping

Skape engasjement for fornyelse og forbedring av skolen - ledelse

Positivt omdømme og satsing på skole og utdanning

Skoleeierrollen innebærer mer enn skolebygg og skoleskyss!

Kunnskap

System

Engasjement

Ambisjoner

Kommunesektorens myndighet og ansvar for grunnopplæringen – Hovedutfordringer:


Skoleeierrollen

Skoleeierrollen

  • En forutsetning for å kunne være en aktiv og offensiv skoleeier er kunnskap om tilstanden i egne skoler. Derfor er det viktig at alle kommuner og fylkeskommuner har et forsvarlig, levende system for kvalitetssikring og – utvikling av sine skoler, jfr kravene i opplæringsloven §13.10.

  • I diskusjoner om kvalitet og ressursbruk i skolen følger gjerne spørsmål knyttet til finansiering, lærertetthet, tilbuds- og skolestruktur. Kunnskapsgrunnlaget for de avgjørelser som fattes er viktig. Det må handle om kvalitet og elevenes læring, heller enn synsing.


Eksempel p informasjon om kvalitet

Eksempel på informasjon om kvalitet

Grunnskolepoeng beregnes som summen av elevenes avgangskarakterer i 11 fag.


Forts eksempel fra elevunders kelsen

Forts: Eksempel fra Elevundersøkelsen


Nasjonale pr ver lesing 8 trinn

Nasjonale prøver Lesing 8. trinn


Oecd om norsk fag og yrkesoppl ring

OECD om norsk fag- og yrkesopplæring:

I rapporten ”Learning for Jobs” oppfordres skoler og

fylkeskommuner i større grad å imøtekomme

arbeidsgivernes behov.

  • Et opplæringstilbud basert kun på søkernes førstevalg garanterer ikke samsvar mellom opplæringen og arbeidsmarkedets behov for kompetent arbeidskraft.

  • Tilgangen på læreplasser bør inkluderes i dimensjoneringen av opplæringstilbudene.

  • Elevene bør få mer praktisk rettet opplæring og rådgivning fra kvalifiserte fagfolk for å få bedre samsvar mellom elevenes ønsker og samfunnets behov.


Til debatt1

Til debatt:

Hva er de viktigste rammebetingelsene for kvalitet i

opplæringen?

  • Kommunens/fylkeskommunens rolle

  • KS’ rolle

  • Statens rolle

    Hvilke ”tidlig innsats”-tiltak har kommunen/

    fylkeskommunen erfaring med? Er det tiltak som har

    gitt eller vil gi gode resultater?


Til debatt2

Til debatt:

  • Bør KS arbeide for at kommuner og fylkeskommuner

    tar hånd om all kompetanseutvikling selv gjennom økte frie inntekter eller er det ønskelig med fortsatt

    øremerkede midler til etter- og videreutdanning for

    lærere og skoleledere?

  • På hvilken måte(r) kan KS bidra til at

    kommuner/fylkeskommuners kvalitetssystem innen

    oppvekst/utdanning blir utviklet og tatt i bruk?


Ansl endring i antall elever per undervisnings rsverk i 2009 sammenliknet med 2008

Anslå endring i antall elever per undervisningsårsverk i 2009 sammenliknet med 2008?


Finanskrisa f r n skylden for det meste

Finanskrisa får nå skylden for det meste ...

NRK, 5. januar:

Finanskrise gir fliskrise

Gjør det utrivelig å være hest i Norge.

Den lave aktiviteten i byggebransjen gjør at det er svært vanskelig å få tak i nok sagflis til stallene.


  • Login