1 / 23

Driftsmessige utfordringer i framtidig klima

Driftsmessige utfordringer i framtidig klima. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad. Til drøfting. Klimautvikling Endringer i produksjon og rammebetingelser Veksttid Nedbør Miljø-tiltak. Framtidig klima. Kilde: NOU Klimatilpasning – Klima i Norge 2100 www.klimatilpasning.no. Varmere

giulio
Download Presentation

Driftsmessige utfordringer i framtidig klima

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Driftsmessige utfordringer i framtidig klima Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad

  2. Til drøfting • Klimautvikling • Endringer i produksjon og rammebetingelser • Veksttid • Nedbør • Miljø-tiltak

  3. Framtidig klima Kilde: NOU Klimatilpasning – Klima i Norge 2100 www.klimatilpasning.no • Varmere • Lengre vekstsesong – kortere vinter • Varmere vinter • Våtere • Økt total for året • Størst økning vår/høst • Minst økning sommer • Villere • Flere ”ekstrem”-episoder med nedbør/tørke • Lysklima uendra • Havstigning + varmere hav

  4. Endring i vekstsesong Kilde: NOU Klimatilpasning – Klima i Norge 2100 www.klimatilpasning.no

  5. Utvikling vekstsesong Kilde: NOU Klimatilpasning – Klima i Norge 2100 www.klimatilpasning.no 1961-90 1979-2008

  6. Tilpasning – erfaring sørfra ? Kilde: met.no

  7. Tilpasning – erfaring sørfra ? Kilde: met.no

  8. Ulike anslag utvida vekstsesong Foto: Erling Fløistad, BF Plantehelse • Fenologiske data – effekt på plantevekst • Luft- eller jordtemperatur • Tregere respons i jord enn luft • Bioforsk Plantehelse 2009 (Trond Rafoss, BF-konf.) • Lufttemp.: 1,5 døgn tidligere vekststart pr år (s.s. 19/39) • Jordtemp 10 cm: 1,0 døgn (s.s. 11) • Jordtemp 20 cm: 0,8 døgn (s.s. 12) • Gj.snitt 16 års tilgj.data

  9. Utgangspunkt videre Global oppvarming pågår og fortsetter Oppvarming må stoppes før vi når 2100-scenario

  10. Kilde: Helge Drange, Bjerknessenteret/ UiB

  11. Utgangspunkt videre • Global oppvarming pågår og fortsetter • Oppvarming må stoppes før vi når 2100-scenario • Vi har hatt nytt normalår som mer el mindre ekstremår • Nordnorsk landbruksproduksjon viktigere • Høgere produksjon • Tørkeperioder Østlandet

  12. Endringer i produksjon og rammer • Større enheter • Høgere ytelse – mer intensiv drift • Økologisk og nisjeproduksjon (?) • Bedre næringsutnytting / mindre tap/forurensing • Skjerpa krav husdyrgjødsel • Nærings-/klimaregnskap ? • Reduksjon klimagasser • Lystgass – N-bruk, jordpakking/drenering • Metan – husdyrgjødsel • CO2 - drivstoff

  13. Lengre vekstsesong Utnyttelse av periode med lite lys ? • Mer gjenvekst – pot. større avling • Lengre beitesesong – innmark ! • Seinere / nye sorter • Nordlig lysklima !! -> sortsprosjekt • Laaaang veg til ny sort • I alle fall økonomisk umulig å ligge foran klimautviklinga

  14. Ny Sort 5-8 år Offisiell testing Interntesting av kandidatsorter 4 år Sammensetning av sorter 3-4 år Genotypisk testing av foreldre 6-8 år 18-24 år Fenotypisk

  15. Lengre vekstsesong • Mer gjenvekst - større avling • Lengre beitesesong – innmark ! • Seinere / nye sorter • Nordlig lysklima !! -> sortsprosjekt • Laaaang veg til ny sort • Nye vekster • Proteinvekster • ”Energivekster” – helsæd korn • Høgere temp. – større jordaktivitet – pot. høgere N-fiksering/redusert behov N-tilførsel • Tilpassa sorter / ”nye” arter

  16. Lengre vekstsesong - utfordring • Flere og/eller seinere høstinger • Meir stress av plantene • Driftspress kommer før tilpassa sort • Potensiale dagens sorter ? • Mer utvokst – bedre innvintring ? • Finne ny tid for optimal innvintring

  17. Innvintring - utvintring

  18. Lengre vekstsesong - utfordring • Flere og/eller seinere høstinger • Høgere stress av plantene • Driftspress kommer før tilpassa sort • Potensiale dagens sorter ? • Mer utvokst – bedre innvintring ? • Finne ny tid optimal innvintring • Større andel gjenvekst – p.t. mer usikker kvalitet • Sein høsting – vanskelig høsting • Fortørking • Blaut jord – kjøreskade • Flere/blautere slåtter – økt behov fornying • Høsteteknikk evt nye vekster

  19. Kortere vintre – mer is og vatn • WINSUR-programmet Bioforsk: • Risiko for frostskade høst/vinter og isdekkeskade minker de fleste steder – unntak bl.a. Tromsø • Risiko for frostskade etter vekststart øker noen steder, mest kysten • Sortsforskjeller isdekke-/frosttoleranse ? • Økt periode for omsetning i organisk jord, uten næringsopptak… ?

  20. Lengre vekstsesong – ugras m.m. • Bedre vilkår for ugras, sjukdommer, skadedyr • Kveke og åkertistel utnytter høsten – vokser med lite lys • Åkerreverumpe m.fl. kan øke • Økende sopp-problem enkelte engvekster, eks engsvingel • Gjengroing økende pr i dag – forsterkes hvis struktur-utvikling fortsetter

  21. Mer og kraftigere nedbør • Oftere vanskelige høsteforhold • Kort(ere) tid til fortørking • Meir rundball (meir plast – ny plast ?) • Kjøreskade, jordpakking • Oftere potensiale for lystgasstap • Avh av bl.a. organisk stoff, nitrogen, vatn og temperatur • Hvis økt behov for fornying – pot. økt erosjon og utvasking Flere tørke-episoder ?

  22. Miljø”krav” Bedre utnytting av husdyrgjødsla Reduksjon i N-tilførsel Begrense omsetning i myr – tilbakeføre areal… Begrense ompløying av eng Energieffektiv drift Redusert bruk plantevernmiddel Fornya fokus rundball ? Utfordringa store enheter – spredt areal – beitebruk – fordeling/utnytting husdyrgjødsel

  23. Tiltak undervegs Takk for oppmerksomheten ! • Optimalisere utnytting av gjødsel og belgvekster • Utvikle vedlikeholdssåing og ugrashandtering • Stubbe rett – stubbe høgt ! • Effektiv høsting til rett tid • Optimalisere beitebruken • Lystgass ulik lagring husdyrgjødsel • Blautgjødsel: 0,1 % • Tørrgjødsel og beite: 2 % • Drenering

More Related