Innføring i et standardisert klatrespråk

1. Innføring i et standardisert klatrespråk Prosjektoppgave av Lars Verket Idrett grunnfag ved HiA 2002

2. Standardisert klatrespråk • Fire forskjellige variabler i bruk: • Klatreteknikker • Retningsbeskrivelser • Veggbeskrivelser • Takbeskrivelser • Ved hjelp av disse variablene er det være mulig å beskrive en rute svært detaljert.

3. Frosketeknikk Slangeteknikk Mantling Vektoverføring Motheng/layback Stemming Jamming Traversering Fotteknikker: Kanting Smøring ”Heelhooking” Hooking med tærne Klatreteknikker

4. Frosketeknikk • Utøveren har frontalsiden inn mot klatreveggen.

5. Slangeteknikk • Denne teknikken brukes for å få tyngdepunktet nærmere veggen i overheng, og for å øke rekkevidden arm-bein. Utøveren har nå lateralsiden mot klatreveggen.

6. Mantling • Utøveren skyver nedover. • Brukes veldig ofte for å komme seg opp på hyller.

7. Vektoverføring • Vektoverføring fra det for eksempel det ene beinet til det andre, brukes for å øke rekkevidden med armene. • Krever god balanse (se ill.)

8. Motheng/layback • Layback er også et eksempel på vektoverføring. • Kroppens tyngdepunkt plasseres motsatt av taket. • Brukes spesielt på sidetak, og i vertikale riss (sprekker).

9. Stemming • På gode beintak er det mulig å stabilisere seg ved å presse beina mot hverandre. • Dermed er det mulig å slippe taket med armene, og slappe av. • Brukes ofte i diedre (se senere)

10. Jamming • En kroppsdel (finger, hånd, arm, fot, bein eller hele kroppen) puttes inn i en sprekk. • Deretter vris kroppsdelen rundt (spennes ut), slik at sprekken kan brukes som et tak.

11. Traversering • Brukes for å bevege seg horisontalt i veggen. • Praktisk for å bytte rute, eller gå forbi vanskelige punkter.

12. Fotteknikk: Kanting • Innsiden av skoen brukes til å stå på lite og smalt fottak. • Klatresko er stive og har god friksjon. Derfor kan mye vekt belastes små tak!

13. Fotteknikk:Smøring • Fottaket utgjøres av friksjonen mellom såle og underlag. Dess større areal, jo bedre feste. • Brukes der det ikke er fottak, og på sva (se senere, under veggbeskrivelser).

14. Fotteknikk: ”Heel-hooking” • Brukes for å avlaste armene. • Særlig ved forsering av overheng/takoverheng. • Selv en liten avlastning (noen kilo), kan bety forskjellen mellom fiasko og suksess.

15. Fotteknikk: Hooking med tærne • I tillegg til å avlaste, brukes hooking med tærne for å sikre stabilitet sideveis.

16. Retningsbeskrivelser • For å beskrive retning/distanse bruker vi: • Høyre og venstre • Opp og ned • Klokke • Distanse i for eksempel centimeter, eller relativt til en kroppsdel.

17. Veggbeskrivelser • Ikke så vanlig å bruke underveis (bortsett fra takoverheng). Veggbeskrivelser kan deles inn i: • Sva • Overheng • Takoverheng • Dieder

18. Sva • Veggen er under 90 grader • Ved god teknikk kan da armene avlastes betraktelig.

19. Overheng • Veggen er mer enn 90 grader. • Viktig å belaste armene minst mulig (særlig ved hjelp av slangeteknikk – få tyngdepunktet nærmest mulig veggen).

20. Takoverheng • Belastning på armene er stor, og det er viktig å komme raskt og effektivt forbi. • For blinde og svaksynte er det også viktig å gi beskjed, så de ikke går med ”hodet i taket”.

21. Dieder • Et dieder er et hjørne. • Ved hjelp av stemming kan man da avlaste armene fullstendig. • Nyttig ved tunge utøvere, eller utøvere som har amputert arm/bein.

22. Positive og negative tak Bøttetak Crimp/list Pinch Undertak Sidetak Fingertak Sloper Lomme Takbeskrivelser

23. Positive tak • Utøveren får godt tak ”over og rundt”, og kan belaste taket med hele sin kroppsvekt.

24. Negative tak • Utøveren har lite nytte av taket, da det ved belastning bare ”sklir av”. • Slike tak må en bruke friksjon, og delvis belastning, for å få utbytte av.

25. Bøttetak • Svært positive tak. • Brukes som hvileplass.

26. Crimp/list • Crimper kan være både positive og negative. • Kjennetegnes ved at bare ytterste fingerledd belastes. • Dermed er dette tak som fort gir skade på nybegynnere!

27. Pinch • En pinch er et ”klypetak”. • Kan være både positive, vinkelrette og negative. • Bedre utnyttelse ved vektoverføring. • Krever fingerstyrke!

28. Undertak • Kjennetegnes ved at de blir bedre og bedre jo høyere utøveren er i veggen. • Da kan hun stemme ifra med beina mot taket.

29. Sidetak • Ved bruk av sidetak er det viktig at tyngdepunktet er på motsatt side av taket. • Da blir taket mest mulig positivt, og dermed enklest å bruke.

30. Fingertak • Små hull der det bare er plass til en eller et par fingre. • Stor belastning – skader oppstår lett! • Vanskelige å finne for blinde og svaksynte.

31. Sloper • Store negative tak. • Utøveren henger på friksjonen mellom taket og huden i handa. • Viktig å maksimere hudareal mot tak, belaste gradvis, og mest mulig rett ned.

32. Lomme • Tak som er ”felt inn i veggen”. • Kan være vanskelig å finne for blinde og svaksynte. • Kan ha alle de ovennevnte karakteristika (neg., pos., osv.)