2.66k likes | 3.07k Views
Forelesninger i selskapsrett 3. avdeling, høsten 2008 Stipendiat Hedvig Bugge Reiersen (Institutt for Privatrett). Litt statistikk…. Per 31.12.2007 var det registrert i foretaksregisteret: 203 740 aksjeselskaper 483 allmennaksjeselskaper 20838 ansvarlig selskap med ubegrenset ansvar
E N D
Forelesninger i selskapsrett3. avdeling, høsten 2008Stipendiat Hedvig Bugge Reiersen(Institutt for Privatrett)
Litt statistikk… Per 31.12.2007 var det registrert i foretaksregisteret: 203 740 aksjeselskaper 483 allmennaksjeselskaper 20838 ansvarlig selskap med ubegrenset ansvar 19266 ansvarlig selskap med begrenset ansvar 968 kommandittselskap 10973 norsk registrert utenlandsk foretak (NUF)
1. Forelesningenes innhold • Hovedsakelig lagt opp etter angivelsen av læringskravene for faget selskapsrett for 3. avdeling • Forelesningene behandler ikke: • Inntreden, uttreden og utelukking • Mislighold • Oppløsning og avvikling • Rettslige rammer for næringsvirksomhet i selskapsform
2. Området for selskapsretten • Hva regulerer den selskapsrettlige lovgivningen? • Organiseringen av selskaper • Forholdet mellom selskapet og den enkelte selskapsdeltaker • Forholdet til selskapets kreditorer
2. Området for selskapsretten (forts.) • Den offentligrettslige reguleringen av virksomheten finnes i andre lover • Bestemmelser om den aktiviteten selskapet driver (virksomheten) faller utenfor den selskapsrettslige lovgivningen
2. Området for selskapsretten (forts.) selskapet Forholdet utad (kontraktspartnere, ansatte, alminnelige samfunnsinteresser): - Sentralt i selskapslovgivningen: Forholdet til selskapskreditorene • Det interne forholdet: • Selskapsdeltakernes plikter og rettigheter i selskapet • Organisasjon, styrende organer Omverdenen,eks. selskapskreditorene selskapsdeltakerne
2. Området for selskapsretten (forts.) • Tilgrensende rettsområder (rammelovgivningen) • Registreringslovgivningen • Regnskaps- og revisjonslovgivningen • Foretaksnavneloven • Konkurranseloven • Børsloven • Verdipapirhandelloven
3. Rettskilder 3.1 Ansvarlige selskaper • Lovgivning • Lov 21. Juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven) • Lov 21. Juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak (foretaksregisterloven) • Nær forbindelse med alminnelig formuerettslig lovgivning (alminnelig avtalerett og pengekravsrett)
3.1 Ansvarlige selskaper (forts.) • Forarbeider • NOU 1980:19 Lov om selskaper m.v. • Ot.prp.nr. 47 (1984 –85)
3.1 Rettskilder (forts.) • Sentrale teoretiske fremstillinger • Mads Henry Andenæs: Selskapsrett, 2007 • Magnus Aarbakke, Ansvarlige selskaper og indre selskaper, 6. Utg 2004 • Geir Woxholth, Selskapsrett, 2. Utg. 2007
3.2 Aksjeselskaper/allmennaksjeselskaper • Lovgivning: • Lov 13. Juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper • Lov 13. Juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper • Aksjeloven setter ingen grenser for hva vedtektsbestemmelser kan inneholde, men vedtektsbestemmelser må være forenlige med ufravikelige bestemmelser i aksjeloven og vedtektene.
3.2 Aksjeselskaper (forts.) • Forarbeider • NOU 1992:29 Lov om aksjeselskaper • Ot.prp.nr.36 (1993-94) Om lov om aksjeselskaper • Innst.O.Nr. 45 (1994-95) Innstilling frå justiskomiteen om lov om aksjeselskap • Ot.prp.nr.4 (1995-96) Om lov om endringer i lov 4.juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper (EØS- tilpasning) • Innst.O.Nr. 23 (1995-96) • NOU 1996:3 Ny aksjelovgivning • Ot.prp.nr.23 (1996-97) Om lov om aksjeselskaper (aksjeloven) og allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) • Innst.O. Nr. 80 (1996-97) Innstilling fra Justiskomiteen om lov om… • Ot.prp.nr. 55 (2005-2006) Om lov om endringer i aksjelovgivningen mv. • Innst. O. nr. 12 (2006-2007)
3.2 Aksjeselskaper (forts.) • Annen lovgivning: • Foretaksregisterloven nr. 78/1985 • Lov om foretaksnavn nr. 79/1985 • Regnskapsloven nr. 56/1998 • Lov om verdipapirregister nr. 64/2002 • Revisorloven nr. 2/1999 • Børsloven nr. 74/2007 • Verdipapirhandelloven nr. 75/2007
3.2 Aksjeselskaper (forts.) • Sentrale teoretiske fremstillinger: • Mads Henry Andenæs, Selskapsrett, 2007 • Mads Henry Andenæs, Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, 2. utg., Oslo 2006 • Magnus Aarbakke m.fl, Kommentarutgaven til aksjeloven og allmennaksjeloven, 2. utg. 2004
3.2 Aksjeselskaper (forts.) • Nettsteder: - www.osloboers.no • www.tolkingsuttalelser.dep.no • Corporate Governance http://www.oslobors.no/ob/norskeselskaper • http://www.odin.dep.no/jd/ • http://eur-lex.europa.eu
4. EU - selskapsretten • 4.1 Innledning • EØS- avtalen • Sekundærlovgivningen (forordninger og direktiver)
4.2 Etableringsrettens betydning for norsk selskapsrett • EØS- traktatens art 31 (sml. EF art 43) og art 34 (sml. EF art 48) • Vilkår for etableringsfriheten for selskaper (EØS art 34) • (i) Selskap som • (ii) er opprettet i samsvar med lovgivningen i en EØS- stat, og som • (iii) har sitt vedtektsfestede sete, sin hovedadministrasjon eller sitt hovedforetak i en EØS - stat
4.2 Etableringsretten… (forts.) • Virkning: • Etableringsfrihet innenfor EØS- området, derunder opprette agenturer, filialer eller datterselskaper • Krav på likebehandling mellom uten- og innenlandske selskaper • Selskapers grenseoverskridende virksomhet • Etablering av for eksempel filial eller datterselskap (sekundær etablering) • Flytte virksomheten (primær etablering)
4.2 Etableringsretten… (forts.) • Problemstilling: • Hvilke nasjonale regler kan landene ha uten at de innebærer en innskrenkning av etableringsfriheten? • Utgangspunkter: • Nasjonale regler kan regulere nasjonale selskaper. • Nasjonale regler kan ikke gi ulike regler for nasjonale og utenlandske selskaper (diskrimineringsforbudet) • Internasjonal privatrett og dens betydning for selskapsstatuttet • Internasjonal privatrett (lovvalgsregler) • Selskapsstatuttet
4.2 Etableringsretten… (forts.) • Hvilken nasjonalitet har et selskap? • Nasjonaliteten kan avgjøres ut i fra ulike kriterier • Selskaper kan ha to hjemsteder som ikke nødvendigvis er sammenfallende • Vedtektsfestet (registrert) hjemsted • Faktisk hjemsted (tyngdepunktet av administrasjonen)
4.2 Etableringsretten… (forts.) • Registreringskriteriet og hovedsetekriteriet • Ulike kriterier for å avgjøre et selskaps nasjonalitet • Nasjonaliteten avgjør selskapsstatuttet • Registreringskriteriet: • I hvilket land er selskapet registrert? • Registreringslandets rett er selskapsstatuttet • Eks: Et aksjeselskap som er registrert i Norge, må stiftes i henhold til reglene i aksjeloven kapittel 2 • Selskapet kan være registrert i et land, og ha hovedsete i et annet land
4.2 Etableringsretten… (forts.) • Hovedsetekriteriet • I hvilket land har selskapet sitt faktiske hovedsete? • Hovedsetelandets rett er selskapsstatuttet • Eks: Et aksjeselskap som har sitt faktiske hovedkontor i Norge er norsk selv om det er stiftet og registrert i England • Selskapet kan ikke være registrert i et land og ha hovedsete i et annet • Er dette kriteriet i samsvar med etableringsfriheten i EØS art. 31?
4.2 Etableringsretten… (forts.) • Praksis fra EF- domstolen • Centros (C-212/97 Centros Ltd. Vs. Erhvervs- og Selskapsstyrelsen) • Ûberseering (C-208/00) • Cartesio (C-210/06) (flytting av hovedkontor, ”primæretablering”) • Centros: • ”EF- traktatens art. 52 og 58 (som tilsvarer EØS art 31 og 34) er til hinder for at medlemsstatene kan nekte å registrere en filial av et selskap som er stiftet i henhold til lovgivningen i en annen medlemsstat og hvor det har sitt hjemsted, men ikke driver ervervsmessig virksomhet, når filialen ønskes opprettet for at selskapet kan drive hele sin virksomhet i den staten hvor filialen opprettes, og på den måten unngår å stifte et selskap i en sistnevnte staten og på den måten også unngår de strengere reglene om innbetaling av en minste aksjekapital ved stiftelse av selskaper.”
4.3 Sekundærlovgivningen • EUs selskapsrettsdirektiver
4.3 Sekundærlovgivningen • Oversikt over direktivene og forslag til direktiver: • Første selskapsdirektiv: Publisitetsdirektivet. Regulerer registrering og offentliggjøring av opplysninger • Annet selskapsdirektiv: Kapitaldirektivet. Regulerer kapitalforhold i allmennaksjeselskaper • Tredje selskapsdirektiv: Fusjonsdirektivet. Regulerer fusjon mellom selskaper av typen allmennaksjeselskaper • Fjerde selskapsdirektiv: Årsregnskapsdirektivet. Regulerer årsregnskap • Forslag til femte selskapsdirektiv: Strukturdirektivet. Omhandler organiseringen av selskaper av typen allmennaksjeselskaper • Sjette selskapsdirektiv: Fisjonsdirektivet. Regulerer fisjon av selskaper av typen allmennaksjeselskaper
4.3 EU – selskapsretten (forts.) • Syvende selskapsdirektiv: Konsernregnskapsdirektivet. Regulerer konsoliderte årsregnskap • Åttende selskapsdirektiv: Revisordirektivet. Gir regler om kvalifikasjonskrav for revisorer • Utkast til niende selskapsdirektiv: Konserndirektivet. Gir regler om materiell konsernrett • Tiende selskapsdirektiv: Om fusjoner over landegrensene av selskaper med begrenset ansvar. Gir regler om grenseoverskridende fusjoner • Ellevte selskapsdirektiv: Filialdirektivet. Regulerer filialer i en annen medlemsstat • Tolvte selskapsdirektiv: Enkeltpersonselskapdirektivet. Regulerer enpersonsaksjeselskaper
4.3 EU – selskapsretten (forts.) • Trettende selskapsdirektiv: Overtakelsestilbudsdirektivet . Regulerer overtakelsestilbud i børsnoterte selskaper av typen allmennaksjeselskap
4.4 Særlige EU selskapsformer • Den europeiske firmagruppen • Etablert ved forordning (EØF) nr. 2137/85 av 25. juli 1989 om europeiske økonomiske foretaksgrupper (EØFG) • Lov om europeiske økonomiske foretaksgrupper 22. desember 1995 nr. 85
4.4 Særlige EU selskapsformer (forts.) • Det europeiske allmennaksjeselskapet (Societas Europea – SE- selskapet) • Etablert ved forordning (EØF) nr. 2157/2001 av 8. oktober 2001 • Lov om europeiske selskaper av 1. april nr. 14 2005
4.4 Særlige EU selskapsformer (forts.) • Forslag om en ny selskapsform: • Europeisk privat selskap (Societas Privata Europae: SPE- selskapet) • Kommisjonsforslag COM(2008) 396/3 • http://ec.europa.eu/internal_market/company/epc/index_en.htm.
5. Corporate Governance • Tre hovedspørsmål: • Hva er corporate governance? (pkt. 5.1) • Status i Norge (pkt. 5.2) • Hvilken sammenheng er det mellom corporate governance- anbefalinger og aksjerettslige rettsregler? (pkt. 5.3)
5.1 Hva er corporate governance? • Ingen enhetlig definisjon • Eks (cadbury report 1992): ”CG is the system by which companies are directed and controlled” • Eks (Peters report 1997) “ The concept of corporte governance has been understood to mean a code of conduct for those associated with the company ... consisting of a set of rules for sound management and proper supervision and for a division of duties and responsibilities and powers effecting the satisfactory balance of influence of all the stakeholders.”
5.2 Status i Norge • Desember 2004: ”Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (corporate governance)” • Seneste reviderte versjon: 4.desember 2007 • Hovedformål: • Klargjøre forholdet mellom aksjeeierne, styret og den daglige ledelsen (jfr. anbefalingen side 6) • Retningslinjene er ikke rettsregler, jfr. comply or explain
5.2 Status i Norge (forts.) • Normadressaten: • Selskaper med aksjer notert på norsk regulert marked, jfr. anbefalingen side 6 • Hva er norsk regulert marked? Børsloven § 3 • Hovedsakelig børsnoterte allmennaksjeselskaper • Ikke bindende for andre selskaper, men likevel av interesse • Sedvane?
5.2 Status i Norge (forts.) • Comply or explain (følg eller forklar) • Anbefalingen gjelder ikke absolutt • Dersom et selskap ikke ønsker å følge anbefalingen, må selskapet forklare hvorfor det velger å ikke følge anbefalingen
5.3 Sammenhengen mellom corporate governance- anbefalinger og aksjerettslige rettsregler • Oversikt over det materielle innholdet i anbefalingen • Ulike typer regler: • Regler som er direkte gjengivelse av regler i allmennaksjeloven • Eks pkt 2 om selskapets virksomhet • Regler som knytter seg til eller presiserer regler i allmennaksjeloven • Eks pkt 2 om selskapets virksomhet • Regler som ikke har noen motsats eller forankring i allmennaksjeloven • Eks pkt 7om valgkomité
6. Organisasjonsstruktur og eierform • Utøvelsen av en eller annen form for aktivitet kan organisere på flere ulike måter • Sammenslutning (eks. selskaper, foreninger) • Sameie • Stiftelse • Enkeltpersonforetak • Den rettslige reguleringen avhenger av organisasjonsform
6. Organisasjonsstruktur og eierform (forts.) • Hovedregel: • Organisasjonsfrihet eller sammenslutningsfrihet • Modifikasjon: • Krav om en viss organisasjonsform som vilkår for å utøve en særlig form for næringsvirksomhet • Eks: • Eiendomsmeglingsloven (29. juni 2007 nr. 73) § 2-4 • Børsloven (lov 29. juni 2007 nr.74) § 9 • Finansieringsvirksomhetsloven (lov 29. juni2007 nr. 75) § 9-8
7.1 Selskapsbegrepet • Hvilke kvalitative kjennetegn må være oppfylt for at en viss aktivitet kan karakteriseres som et ”selskap”? • Sel. § 1-2 (1) bokstav (a) jfr. § 1-1 (1) • Lovfester en alminnelig definisjon av begrepet ”selskap” • ”En økonomisk virksomhet [som] utøves for to eller flere deltakeres felles regning og risiko”
7.1 Selskapsbegrepet (forts.) • Sel. § 1-2 (1) (a) jfr. § 1-1: Selskapsdefinisjonen kan oppsummeres i fire vilkår: • Virksomhet • Virksomheten må ha økonomisk karakter • To eller flere deltakere • Deltakernes felles regning og risiko
7.1 Selskapsbegrepet (forts.) • Virksomhet • ”En aktivitet eller handlingskompleks av et visst omfang og av en viss varighet” (NOU 1980:19 side 107) • Avgrenser mot enkelthandlinger eller mer avgrensete handlingskomplekser, og angir selskapsbegrepets nedre grense • Konkret vurdering i det enkelte tilfellet om aktiviteten kan anses som virksomhet
7.1 Selskapsbegrepet (forts.) • Grensen mellom det tingsrettslige sameiet og selskap: • Traktoreksempelet • Når går aktiviteten over til å kunne karakteriseres som virksomhet?
7.1 Selskapsbegrepet (forts.) • Økonomisk karakter • Avgrenser selskapsbegrepet mot virksomhet med ideelt og annet ikke-økonomisk formål • Aktiviteten må objektivt sett være egnet til å gi deltakerne økonomiske fordeler • Ikke krav om overskudd
7.1 Selskapsbegrepet (forts.) • ”To eller flere deltakere” • For at et rettsforhold skal omfattes av selskapsdefinisjonen må den økonomiske virksomheten som utøves ha minst to deltakere • Vilkåret skiller selskapsbegrepet fra enkeltpersonforetak • Faller i utgangspunktet utenfor selskapsloven • Unntak: sel. § 1-1 tredje ledd
7.1 Selskapsbegrepet (forts.) • Virksomheten må skje for deltakernes ”regning og risiko” • ”Regning og risiko” • Deltakerne må være forpliktet til å dekke underskudd på driften og underbalanse i formuesstillingen • Rett til andel i overskudd på driften og overbalanse i formuesstillingen • Dvs. deltakerne sitter igjen med ”resten” til fordeling • Avgrenser selskaper mot foreninger og stiftelser
7.1 Selskapsbegrepet (forts.) • Flere ulike selskapsformer • Selskapene deles inn i ulike grupper etter ansvarsformen • Ansvarsformen er i seg selv et vesentlig trekk ved rettsforholdet • Ansvarsformen trekker med seg viktige konsekvenser i det indre forhold, for styring og for rådigheten over selskapsformuen
7.1 Selskapsbegrepet (forts.) • Inndelt etter ansvarsform har vi følgende hovedtyper av selskaper i norsk rett: • Ansvarlig selskap med ubegrenset deltakeransvar • Ansvarlig selskap med delt deltakeransvar • Kommandittselskap • Indre selskap • Aksjeselskap • Allmennaksjeselskap
7.2 Begrepet ”Ansvarlig selskap” • Legaldefinisjon i sel. § 1-2 (1) bokstav (b) ” Selskap hvor deltakerne har et ubegrenset, personlig ansvar for selskapets samlede forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser og som opptrer som sådant overfor tredjemann ” • Tre vilkår: • Selskap (jfr. ovenfor punkt 7.1) • Ubegrenset personlig ansvar • Opptreden som selskap overfor tredjemann
7.2 ”Ansvarlig selskap” (forts.) • Selskapsdeltakerne har et ubegrenset og personlig deltakeransvar (”ubegrenset, personlig ansvar for selskapets samlede forpliktelser”, jfr. sel. § 1-2 (1) (b)) • Eks med ”Eiendomlux ANS”: Selskapsforpliktelser 3 millioner Deltaker B Hefter med hele sin personlige formue Deltaker C Hefter med hele sin personlige formue Deltaker A Hefter med hele sin personlige formue