1 / 29

Dag 3

Dag 3. Aksjeskatterett Jus5980 – skatterett – høst 2014 Ved advokat/førsteamanuensis II Harald Hauge. Rentebegrensningsregelen. Ny § 6-41 om begrensning av rentefradrag. Fra og med 2014 – selskapers skattemessig fradrag for interne renter begrenses innenfor en fradragsramme

alma-savage
Download Presentation

Dag 3

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Dag 3 Aksjeskatterett Jus5980 – skatterett – høst 2014 Ved advokat/førsteamanuensis II Harald Hauge

  2. Rentebegrensningsregelen

  3. Ny § 6-41 om begrensning av rentefradrag • Fra og med 2014 – selskapers skattemessig fradrag for interne renter begrenses innenfor en fradragsramme • Interne renter er renter betalt til nærstående, eller renter betalt til eksterne, men der nærstående har stilt sikkerhet for gjelden • Nærstående er primært person, selskap eller innretning, med minst 50 % direkte eller indirekte eierskap eller kontroll(vid definisjon for øvrig)

  4. Bakgrunn • Formål: Skal sikre det norske skattefundamentet mot overføring av overskudd til utland med lavere skattesats • Vanlig innenfor OECD med slike regler • Men – skiller ikke mellom skattytere hjemmehørende i Norge, i EØS eller utenfor EØS; reglene gjelder for alle.

  5. Innholdet i ny § 6-41 • Interne netto rentekostnader kan kun fradras innenfor en fradragsramme, som er 30 % av skattemessig EBITDA • Interne rentekostnader = renter til nærstående kreditor • Hvis kun «ekstern gjeld» - fradrag for alle rentekostnader • Alle rentekostnader prøves mot fradragsrammen: Hvis fradragsrammen • overstiges og • det er interne rentekostnader, gis det ikke fradrag for de interne rentekostnadene som overstiger rammen. • Interne renter utover fradragsrammen inntektsføres • Interne renter som avskjæres kan fremføres i 10 år • Gjelder kun rentekostnadene hos debitor – kreditor må inntektsføre alle interne renter, selv om debitor ikke får fradrag

  6. Fradragsrammen

  7. Oppgave 9 - rentebegrensning Hva blir endelig skattemessig inntekt?

  8. Terskel på 5 mill • Terskel på 5 mill (høringsnotat 1 mill, Stoltenberg 3 mill, Solberg 5 mill) • Terskel, ikke bunnfradrag. Beløpet gjelder pr selskap. • Terskel gjelder netto rentekostnader. I netto medregnes inntekter og kostnader, interne og eksterne.

  9. Hvem er nærstående? • Selskap eller innretning direkte eller indirekte eid/kontrollert med minst 50 %. • Selskap, person eller innretning, som direkte eller indirekte eier eller kontrollerer minst 50 % av låntakerselskapet, og deres kontrollerte selskap • Til «person» regnes som nærstående også personens familie, inkl samboer med samboers foreldre, samt selskap eller innretning disse direkte eller indirekte eier eller kontrollerer med minst 50 %. • Når vurderes «nærstående»? • «Nærstående» hvis tiknytningskravet oppfylt på noe tidspunkt i inntektsåret

  10. Inntekt – konsernbidrag og fremførbart underskudd

  11. Oppg 10 – rentebegrensning ved underskudd Hva blir endelig skattemessig inntekt?

  12. Fremføringsadgang • Mistet fradrag for interne renter på 4,9 år 1. • Kan fremføres mot alminnelig inntekt i 10 år, men kun innenfor fradragsrammen i løpet av disse ti år. Terskelbeløpet gjelder! • Fremførbare interne renter får forrang fremfor nye interne renter

  13. Hva er interne rentekostnader? • Renter på gjeld til nærstående • Gjeld til ikke-nærstående regnes likevel som intern, dersom: • En nærstående har stilt sikkerhet for gjelden, eller • En nærstående har en fordring på ekstern långiver, og det er sammenheng mellom fordring og gjeld. • Hvorfor ramme sikkerhetsstillelse fra nærstående? • For å forhindre at låntaker tar opp mer gjeld enn uten garantien. Begrunnelsen gjelder økt lånekapasitet (i realiteten internt lån). • Men, rammer svært vidt - også garantier for å få lavere rentemargin

  14. «Interne» renter - sikkerhet fra nærstående • Rentemargin – uten sikkerhet blir ekstern gjeld like høy som ekstern og intern med sikkerhet. Men alle rentene blir likevel interneog kan rammes.

  15. Hvilke sikkerheter aksepteres likevel? • FSFIN § 6-41-1 Sikkerhetsstillelse fra nærstående part • Bestemmelsen i skatteloven § 6-41 sjette ledd bokstav a gjelder ikke: • a. I tilfeller der selskapet eller innretningen som har stilt sikkerhet er eid eller kontrollert direkte eller indirekte med minst 50 prosent av låntakeren. • b. I tilfeller der sikkerheten fra den nærstående parten er stilt i form av pant i eierandel i låntakeren eller fordring på låntakeren. • Reglene kan ramme konsernkontoordninger

  16. Oppg 11 - hvilke sikkerhetsstillelser aksepteres hos disse?

  17. Oppg 12 - planlegging • Kan dere komme på noe man kan gjøre i et konsern for å redusere/påvirke rentebegrensning etter § 6-41?

  18. Omdanning til AS

  19. Omdanning - alminnelige skattekonsekvenser • Eks - virksomhet i EPF benyttes som tingsinnskudd i AS • Innskuddet realiseres – utg verdi er markedsverdi på aksjene • Ny inngangsverdi på innskuddet • (G/T-konto kan medføre avregning av gevinst mot avskrivninger) • Kan ikke overføre skatteposisjoner

  20. Skattefri omdanning – utg pkt • Mulighet for skattefritak (-utsettelse) i § 11-20 • Se § 11-20-2 • § 11-20-1 (2) – bestemmelsene må tilpasses omdannelse fra EPF til DLS • Mulighet – ikke plikt – kan velge å realisere tap • Skattefri omdannelse kan bare skje oppover/bortover i ”selskapshierarkiet” • Ta en titt på § 11-20: • a. EPF til AS/ASA • d. DLS til AS/ASA • g. NUF til AS/ASA (hvis utenlandsk selskap er hjemmehørende her) • Siste setning - EPF til DLS • Ulovfestet skattefri omdannelse • Eks - AS til ASA, AS til SE (ASA til SE følger av SE-loven § 6), endring av ansvarsform i DLS • Ikke fra AS og ”nedover”

  21. Omdanning til AS • Hvorfor omdanne? • Ansvarsbegrensning • Gunstigere skatteregler enn EPF? • Progressive satser opp til 50,4 % • Lønnsuttak i AS utløser 14,1 % arbgivavgift (53,7 % marginal på lønn) • AS gir ”sparegriseffekt” – men kun interessant for investeringer innenfor fritaksmetoden • Mulighet for skattefri reinvestering i finansielle instrumenter • Ulempe ift avregning av underskudd med personlig ligning

  22. Omdannelse til AS - vilkår • Virksomhetskravet (EPF) - § 11-20-1 • Kan ha stor betydning for skatteplanlegging – grensen mot passiv kapitalavkastning • Eks aksjetrader – ønsker at virksomhet slik at kan trade under fritaksmetoden • Avhenger av type aktivitet – her; transaksjonshyppighet og kapitalens omfang • Relativt lav terskel ift eiendom - 5 leiligheter eller 500 m2 forretningslokaler • Nystiftet AS - §§ 11-20-2 og 11-20-3 (1)-(4) • (1) Tingsinnskudd • (2) Eller kjøp/kontantinnskudd og så tingsinnskudd – så lenge ikke drevet aktivitet

  23. Omdannelse - vilkår • Hva må/kan overføres? • § 11-20-5 • Utg pkt – hele virksomheten (1) • Gjeldsposter kan ligge igjen jf (4) d • Fast eiendom kan ligge igjen (4) a • Åpner for skatteplanlegging (ta minst mulig med) • Hvis virksomhet i seg selv - kan legge eiendom+drift i separat AS • (Klart for salg/generasjonsskifte) • Selskapsandeler kan bare overføres med annen virksomhet (2) • Aksjer/finansaktiva kan fritt overføres (4) b • Åpner for skatteplanlegging • Eks – konsulenten tar med seg aksjene sine for å selge skattefritt • Privatbolig/fritidseiendom og private eiendeler kan ikke overføres (4) c • Uansett ingen god ide – typisk skattefri realisasjon privat

  24. Omdannelse - vilkår • Skatteposisjoner som må overføres - § 11-20-6 • (1) – inngangsverdier, ervervstidspunkter osv • (3) – innvunne inntekter, pådratte kostnader og underskudd • (Kunne fortolket oss frem til dette…)

  25. Omdannelse – aksjenes inngangsverdi • Ikke omtalt i forskriften hvordan inngangsverdien skal fastsettes • Konsekvensen av skattefri realisasjon - må være kontinuitetift de overførte skattemessige verdier • Regel om aksjekapitalen i § 11-20-3 (4) • Max netto skattemessige verdier av det overførte • Verdi av fremførbart underskudd kan ikke regnes med - Utv 1997 s 1079 FIN • Må oppfylle min krav til AK – skyte inn kontanter hvis ikke • Ofte er regnskapsmessige og reelle verdier høyere • Vil da få overkurs, jf asl § 2-8 (3) • Størrelsen vil avhenge av regnskapsmetode – normalt kontinuitet • Overkursen kan ikke regnes som ”innskutt” i skattemessig forstand

  26. Oppg 13 - omdannelse Eks (tall i 1000) EK eier skattem bokført virkelig Forr.eiendom 3000 3500 4500 Maskiner 500 800 800 Varelager 150 100 100 Aksjer 150 150 350 Sum 3800 4550 5750 Gjeld 1500 1500 1500 Bolig 2000 2000 2500 • Hvilke eiendeler, gjeld og skatteposisjoner må, kan eller kan ikke overføres til AS ved omdannelse? • Hvordan kan en åpningsbalanse for det nystiftede selskapet se ut? • Hva blir inngangsverdien og ”innbetalt aksjekapital, herunder overkurs” (sktl. § 10-11, 2. ledd) på aksjene i det nystiftede selskapet?

  27. Oppg 14 - omdanning • Peder Ås driver et enkeltpersonforetak som disse gjenstandene og skatteposisjonene er knyttet til: • Fast eiendom; inngangsverdi 1000, omsetningsverdi 900 • Driftsmidler og varelager; inngangsverdi 300, omsetningsverdi 450 • Underskudd til fremføring; 100 • Ås overveier å omdanne til AS. Kan han gjøre dette på en måte som innebærer at han får fradrag for det latente tapet på den faste eiendommen, samtidig som løsøret og underskuddet kan overføres til AS uten skattlegging?

  28. Omdannelse - eierkontinuitet • § 11-20-8 • EPF - krav til eierkontinuitet i samsvar med aksjeinnskuddet • Selskap – relativ kontinuitet - ingen forskyvning av eierinteresser • Ingen bindingstid • Dvs – man står fritt til generasjonsskifter/salg etter tegning • Utløser ikke skatt på overførte eiendeler

  29. Omdannelse - virkningstidspkt • § 11-20-4 • Utg pkt – 1. januar – gjelder frem til 1. juli • Etter 1. juli – først fra påfølgende år • Om ønskelig – kan uansett gis virkning fra etterfølgende årsskifte

More Related