Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

2. Elisabeth Hovdhaugen Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse Avslutningskonferanse Evalueringen av Kunnskapsløftet , EvaKL2012

3. Hovedutfordringen før Kunnskapsløftet • Generelt lav grad av kompetanseoppnåelse, studie- og yrkeskompetanse, til normert tid: • Særlig dårlig i yrkesfagene: 45 % til normert tid • Særlig dårlig blant guttene: 51 % til normert tid • Best: Jenter i studieforberedende: 78 % fullførte og besto • Dårligst: Gutter i yrkesfag: 40 % fullførte og besto Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

4. To grunner til lav kompetanseoppnåelse • Mangel på læreplasser/mangel på alternativ til læreplass • Hindre mange elever i å fortsette etter andre året. • Innebygget strukturell defekt i videregående opplæring. • Svake faglige forutsetninger fra grunnskolen Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

5. De svakeste søkerne er ujevnt fordelt Andel av søkerne som mangler vurdering og/eller har karakteren 1 i ett eller flere fag etter førstevalg av utdanningsprogram (totalt hver tiende elev) Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

6. Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse Endringer i tilbudsstrukturen

7. Kunnskapsløftet = få strukturendringer • Reduksjon av antallet studieretninger på Vg1 • Fra 15 studieretninger til 12 utdanningsprogram • Samling av bygg- og anleggsfagene, fra 3 studieretninger til 1 utdanningsprogram (BA) • Samling av Mekaniske fag og Kjemi- og prosessfag i 1 utdanningsprogram (TIP) • Reduksjon av antallet studieretninger på Vg2 • Størst sanering av tilbudet på Restaurant- og matfag (RM), Teknikk og industriell produksjon (TIP) og Bygg- og anleggsteknikk (BA). • Fra 46 til 16 tilbud det andre året. • Rendyrking av 2+2-modellen for yrkesfag, få fag igjen der siste år gjennomføres i skole • Studiespesialisering overtar Tegning, form, farge under navnet Formgivingsfag Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

8. Begrunnelser for strukturendringen • Videreføring av enhetsskoleprinsippet – lik rett til utdanning • Bredere fagtilbud uavhengig av bosted, alle program som tilbud i alle fylker • Mulighet til å utsette valg av utdanning og yrke • Gjøre etablering og dimensjonering av tilbudsstrukturen i fylkeskommunene lettere og mer økonomisk • Legge bedre til rette for dimensjonering utfra arbeidslivets behov for arbeidskraft og lærlinger • Rasjonalisere og standardisere fag og yrkesopplæringssystemet • Gi yrkesfagelevene en bredere kompetanseprofil • Øke gjennomføringen og redusere frafallet i videregående opplæring Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

9. Har man lykkes med hovedgrepet for strukturendringen?Færre og bredere programområder for å lette gjennomføringen • Bygg- og anleggsteknikk og Teknikk og industriell produksjon • Marginale endringer i gjennomføring til tredje år fra 2005- til 2006-kullet • Dårligere gjennomføring fra 2006- til 2007-kullet • skyldes trolig konjunkturene • Ikke bedret rekruttering til de små fagene etter innføring av bredere Vg2-tilbud • Har bredere Vg2-kurs gjort læreplassøkerne mindre attraktive for bedriftene? • Restaurant- og matfag • En jevn trend mot større frafall som neppe kan forklares med reformen • Ingen endring i antall i lære etter reformen • Ikke bedret rekruttering til de små fagene med bredere Vg2-tilbud • Utdanningsprogrammet opplever rekrutteringssvikt, noe som likevel ikke åpner for at en større andel kommer i lære Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

10. Endring med negative effekter: Helse- og sosialfag • Helsearbeiderfaget • Reform94: To veier til yrkeskompetanse • Hjelpepleier med opplæring i skole • Omsorgsarbeider med opplæring i bedrift • Kunnskapsløftet: Helsefagarbeider med 2 år i skole og to år i bedrift • Effekt av ny struktur: En reduksjon på 39 % i antall som går mot fagbrev • Innføringen av ny struktur (Kunnskapsløftet) kan svekke rekrutteringen av faglærte til jobber innen helse- og sosialfag • Kraftig vekst i andelen som velger påbygg • Redusert andel som søker seg til yrkeskompetanse: fra 55 % til 41 % • Økt andel som søker seg til studiekompetanse: fra 35 % til 48 %. • Tilsvarende reduksjon i antall voksne på vei mot yrkeskompetanse i helse- og sosialfag Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

11. Endring med negative effekter: Design og håndverk • Fra Tegning/form/farge til Formgivingsfag • Reform94: VK1 Tegning, form, farge kan lede til flere veier: VK2 Tegning, form, farge m/studiekompetanse eller noen små lærefag. • Stor fleksibilitet i valget mellom yrkes- og studiekompetanse. • Kunnskapsløftet: Vg1 Formgivingsfag plassert under utdannings-programmet Studiespesialisering. • Ingen fleksibilitet i valget mellom yrkes- og studiekompetanse. • Effekter av ny struktur: • 1: Mer enn halvering av elevtallet på Vg2 ift Tegning, form, farge • 2: I 2006 har Design og håndverk bare 56 prosent av elevtallet på Vg1 i forhold til antall grunnkurselever på Formgivingsfag i 2005. • 3: Det nye utdanningsprogrammet (DH) har elever med lavere karakternivå enn den tidligere studieretningen • 4: Kraftig reduksjon i tilbudet av Vg2-kurs på Design og håndverk Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

12. Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse Gjennomføring og kompetanseoppnåelse

13. Gjennomføring etter 5 år Tall fra SSB Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

14. Gjennomføring etter 5 år, studieforberedende og yrkesfaglige utd. Tall fra SSB Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

15. To adskilte verdener i videregående opplæring? • Skillet er ved overgangen til tredje studieår: • Overgangen til tredje år synes problemfri for elever som sikter mot studiekompetanse • 3,3 prosent har sluttet etter to år • Overgangen innebærer en langt større utfordring for yrkesfagelever • 7,4 prosent sluttet etter ett år, 20,8 prosent sluttet etter to år • Mulige forklaring på svar gjennomføring i yrkesfag • Generell mangel på læreplass i mange fag • Mange søkere med svake karakterer og høyt fravær = ikke attraktive for arbeidslivet • Bredere kurs kan ha gjort læreplassøkerne mindre attraktive for bedriftene • Manglende motivasjon og interesse for å søke læreplass fra elevenes side, spesielt i fag der det ikke er tradisjon for opplæring i bedrift Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

16. Vekst i andelen som går mot studiekompetanse • Flere starter i utdanningsprogram som leder mot studiekompetanse • Flere yrkesfagelever går over til påbygging for studiekompetanse • Hvorfor vekst? • Akademisering? • Planlagt løp fra starten? • Endrede interesser? • Ønske om å oppnå høyere kompetanse? • Mangel på læreplasser? • Skuffelse over hva yrkesfag er? • Ønsker ikke opplæring i bedrift? Yrkesfagelever ved starten av tredje år Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

17. To hovedretninger i videregående opplæring • Fordeling over tid for et årskull (2007-kullet) • Gjelder de som fortsatt er i videregående opplæring Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

18. TRE hovedretninger i videregående opplæring ? • Status ved starten av 3. år for de som fortsatt er i VGO • Andel på vei mot studiekompetanse har økt fra 65 til 69 prosent • Tre måter å oppnå kompetanse: • Studiekompetanse; yrkeskompetanse og studiekompetanse gjennom yrkesfag Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

19. Er søkningen til påbygg uproblematisk? • Behov for faglært arbeidskraft i alle bransjer og sektorer • Yrkesfagene mister de mest skoleflinke elevene • Bare 60 % gjennomfører og består påbygg Andel av Vg2-elever som søker mot studiekompetanse Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

20. Læreplasser • Bare halvparten av elevene på yrkesfaglige program ønsker yrkesfaglige kompetanse. • Ingen eller liten overlapp mellom de som søker påbygg og de som søker lære. • To av tre læreplassøkerekommer i lære. • To ulike typer utfordringer: • Hvorfor søker ikke flere læreplass? • Ønsker ikke plass? • Tror ikke at de får? • Hvorfor kommer ikke de som søker læreplass i lære? • Fordi det ikke er nok læreplasser i alle fag • Fordi det ofte er dårlig samsvar mellom geografisk fordeling av søkere og læreplasser • Fordi de fikk et tilbud, men sa det fra seg • Fordi bedriften ikke ønsket dem som lærling, selv om det var plass Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

21. Gjennomføring til normert tid Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

22. Fortsatt fylkesvise forskjeller i kompetanseoppnåelse Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

23. Svarer Kunnskapsløftet på utfordringene? • Kunnskapsløftet har egentlig ikke virkemidler som adresserer utfordringen med svak gjennomføring • Ny GIV (satsing på de svakeste elevene på ungdomstrinnet) kommer først fire år etter Kunnskapsløftet • Hovedproblemet med mangel på læreplasser og reelle alternativer til opplæring i bedrift står fortsatt uløst • Bredere Vg2-kurs har ikke gitt ønsket effekt ift bredere innganger til læreplasser – utfordringene er de samme som før reformen • Generell akademiseringstrend, gjør at flere elever velger bort fag- og yrkesopplæring • For tidlig å felle en endelig dom over Kunnskapsløftet som strukturreform… • …men til nå ser vi flere negative enn positive effekter Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

24. Alternativene – hva kan gjøres? • Sikre alle søkere retten til å fullføre videregående opplæring, enten i skole eller i bedrift • Elever som ikke får læreplass har formelt rett på skoleplass, men få får tilbud om det. • For at skoletilbudet skal være attraktivt må det være i 2 år, tilsvarende læretiden • Treårige løp gjennom yrkesfagene med studiekompetanse som uttalt mål • Tiltak for elever med svake faglige forutsetninger for å starte i videregående opplæring • Ny GIV kan være del av svaret • Mulig at andre løsninger også trengs Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

25. elisabeth.hovdhaugen@nifu.no