Nettnøytralitet Et minikurs

1. NettnøytralitetEt minikurs Frode Sørensen Seniorrådgiver Post- og teletilsynet Forum Rettsinformatikk 23. mai 2013, Sandefjord Network Neutrality – the Norwegian Approach

2. Innhold • «Oppvarming» • Nettnøytralitet – Hva er det?Og hvorfor er det viktig? • Hoveddel 1 • Regulatoriske aspekter ved nettnøytralitet og det åpne Internett • Hoveddel 2 • Over-the-top-aktørene og Internetts økosystem Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

3. Nettnøytralitet – Hva er det? Og hvorfor er det viktig? «Oppvarming» Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

4. Innovasjon på Internett Ville disse applikasjonene sett dagen lysi tradisjonelle telenett (PSTN) eller i kabel-TV-nett? Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

5. Internetts åpenhet • PSTN • fra telefoni til «triple play» • Internet • har alltid vært «infinite play» • Kabel-TV • velg deg en «pakke» • Internett • alt inkludert • én felles plattform • alle-til-alle-kommunikasjon Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

6. Hva er nettnøytralitet? Nettnøytralitet er prinsippet om at all elektronisk kommunikasjon som passerer gjennom et nettverk håndteres likt. Det vil si at all kommunikasjon håndteres likt uavhengig av innhold, applikasjon, tjeneste, utstyr, sender og mottaker. Sender og mottaker betyr at håndteringen er uavhengig av sluttbruker samt innholds- og applikasjonstilbyder. Enkelt sagt betyr nettnøytralitet at ”Internett skal fungere likt for alle”. Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

7. Nettnøytralitet «for dummies» “Over-the-top” Innholds- ogapplikasjons-laget ISP A ISP B Nettverkslaget Internett Innhold/applikasjoner er frikoblet fra nettverkslaget Nettnøytraliteten hører til nettverkslaget Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

8. Tidslinje for nettnøytralitet USA “Net neutrality”coined by Tim Wu FCC Policy Statement Notice of Proposed Rulemaking Report and Order PTs forstudie Norge Oppfølging Rapport Retningslinjer for nettnøytralitet BEREC Net Neutrality Europa Revidering av telekom-pakken 1st reading 2nd reading EC Consultation + Communication 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

9. Regulatoriske aspekter vednettnøytralitet og det åpne Internett Del 1 Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

10. Den norske metoden • Målsetning: Bevare Internett som en åpen og ikke-diskriminerende plattform for alle typer kommunikasjon og innholdsdistribusjon • Samregulering, en form for selvreguleringhvor PT fungerer som tilrettelegger og drivkraft • Deltakelse fra internettilbydere, innholds- ogapplikasjonstilbydere og forbrukerorganisasjonene • Norske retningslinjer for nettnøytralitet lansert 2009 • Retningslinjene anerkjennes av bransjens aktører, synes også å disiplinere ikke-signerende tilbydere • Har så langt fungert som et tiltak som har gjort det uaktuelt å vurdere å lovfeste nettnøytraliteten Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

11. De norske retningslinjene • Prinsipp 1: Internettbrukerne har rett til en internett-tilknytning med spesifisert kapasitet og kvalitet. • Dette skal være klart og tydelig spesifisert • Spesialiserte tjenester (managed services) • Prinsipp 2: Internettbrukerne har rett til en internett-tilknytning som gir adgang til • å hente og levere innhold etter eget ønske • å bruke tjenester og applikasjoner etter eget ønske • å koble til utstyr og bruke programvare som ikke skader nettverket, etter eget ønske. Prinsipp 3: Internettbrukerne har rett til en internettilknytning fri for diskriminering med hensyn til applikasjonstype, tjenestetype, innholdstype og hvem som er avsender eller mottaker. Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

12. Den europeiske metoden Telekompakken To hovedpilarer I. Konkurranse II. Transparens Tilbyderne ter seg nettnøytralt Mange tilbydereå velge mellom Bytte tilbyderved behov 1) Likeverdig alternativ? 2) Bindinger / bundling? 3) Den andre enden? 4) Kundetreghet? Hva om “alle” tilbydere gradvisblir mer og merikke-nøytrale? Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

13. Telekompakken og NN Article 8(4)(g) Framework Directive Article 20(1)(b) Universal Service Article 21(3)(c)(d) Universal Service Article 22(3) Universal Service Regulatory principle Contracts Transparency Quality of service The NRAs shall promote the interests of the citizens of the EU by inter alia: (g) promoting the ability of end-users to access and distribute information or run applications and services of their choice; - information on any other conditions limiting access to and/or use of servicesand applications… (c) inform subscribers of any change to conditions limiting access to and/or use of services and applications… - minimum service quality levels offered… In order to prevent the degradation of service and the hindering or slowing down of traffic over networks, Member States shall ensure that NRAs are able to set minimum quality of service requirements… - information on any procedures put in place by the undertaking to measure and shape traffic… (d) provide information on any procedures put in place by the provider to measure and shape traffic so as to avoid filling or overfilling a network link… - any restrictions imposed by the provider on the use of terminal equipment supplied; Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

14. BERECs anbefaling (1) Sikre at markedskreftene virker Transparens er nødvendig for at konkurransen skal disiplinere aktørene. Brukerne må ha tilgang til informasjon om tilgjengelige tjenestetilbud slik at de enkelt kan velge. Effektiv konkurranse forutsetter også at brukerne enkelt kan skifte tilbyder. (2) Kvalitetsovervåkning Regulatørene bør kontinuerlig overvåke kvaliteten på internett-tilknytningstjenestene på markedet for å kunne oppdage degradering av tjenesten («degradation of service»). (3) Sette kvalitetskrav om nødvendig Minimumskrav for kvaliteten til tjenesten kan være minimums-verdier for statistiske måleparametere (hvis internettilkytnings-tjenesten som helhet er degradert) og/eller krav om at blokkering/ struping fjernes (hvis spesifikke applikasjoner er degradert). Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

15. De fire vurderingskriteriene Kriterier for regulatorisk vurdering av hvorvidt eventuelle restriksjoner for bruk av internettjenesten er rimelige («reasonable traffic management»): Hvorvidt praksisen diskriminerer utvalgte innholds- og applikasjonstilbydere Hvorvidt praksisen anvendes på forespørsel fra og kan kontrolleres av sluttbrukeren Hvorvidt praksisen står i forhold til formålet (hvorvidt det er den minst inngripende eller minst omfattende, f.eks. i hyppighet og rekkevidde) Hvorvidt praksisen er applikasjonsagnostisk Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

16. «The two lanes approach» • Internettilknytninggir brukerne mulighet til å kommunisere over det åpne Internett med «best effort» kvalitet ~ over-the-top • Spesialiserte tjenesterbaserer seg typisk på omfattende trafikkstyring for å kunne tilby garantert tjenestekvalitet, f.eks. IPTV. ~ vertikal integrasjon • Gir mulighet for ulike forretningsmodeller samtidig som det åpne Internett bevares • Hvilken tjenestekategori vil brukerne foretrekke?Hvilken tjenestekategori har brukerne foretrukket så langt? Svar: Sjekk Internetts enorme suksess! Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

17. Nettverkseffekten Nytteverdien til en tjeneste avhenger av hvor mange andre som bruker den. Transparens som virkemiddel? Internettbrukere som harnøytral tilknytning vil også hemmes av antallet internettbrukere somikke har nøytral tilknytning – dvs. den første gruppen forhindres fra å bruke den aktuelle applikasjonen til å kommunisere med den andre gruppen. Fragmentering av Internet Internettilknytningstjenester som defineres for spesifikk bruk, som for eksempel Facebook, YouTube og Skype, vil føre til at Internett ikke fungerer som en felles plattform. (Jf. kabel-tv-nett og satellitt-tv) Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

18. Over-the-top-aktørene ogInternetts økosystem Del 2 Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

19. Internett De tre aktørgruppene Myndighetene(Post- og teletilsynet etc.) Sikre innbyggernesrettigheter Samfunnsutviklingensosialt/økonomisk/politisk Applikasjonenes ulike krav(noen applikasjoner kan ha strenge krav) Finansiering av utbyggingog vedlikehold av nettene Aktørgruppene Internett-tilbydere Innholds- &applikasjons-tilbydere Internett-brukere Behovet forå kommunisere Web 2.0«Prosumers» Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

20. «Hvem kjemper imot?» • Vi er midt oppi overgangen fra tradisjonell telekommunikasjon til internettkommunikasjon • ISPene agerer noe ulikt avhengig av hvordan de forstår (eller liker?) «den nye økonomiske verdensorden», dvs. Internetts økosystem • Ulike reaksjonsmønstre: (a) tilløp til skremselsuttalelser om trafikkvekst/inntektssvikt, eller (b) tilpasning til og utnyttelse av de nye mulighetene som byr seg • Bør tenke både kortsiktig og langsiktig! Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

21. To eksempler • Eksempel 1 A. T. Kearney, 2011 A Viable Future Model for the InternetDeutche Telekom, France Telecom, Telecom Italia and Telefónica • Pressures on the Internet + alternate pricing schemes • Robert Kenny: A review of the AT Kearney paper • Are traffic charges needed to avert a coming capex catastrophe? • Eksempel 2 ETNO 2012 WCIT Contribution • End-to-end quality of service + sending party network pays • BERECs kommentar: “Put simply, ETNO is trying to extract additional revenues from its existing network assets, in a bid to reassert control over a changing communications ecosystem.” • About sending party network pays: “ISP providing access could exploit the physical bottleneck for traffic exchange and derive monopoly profits, requiring regulatory intervention.” WCIT = World Conference on International Telecommunications Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

22. Trafikkvekst – en god mulighet • Internettrafikken har alltid vokst raskt => Dette er kjennetegnet på Internetts suksess! • Tilgangen til innhold og applikasjoner er grunnen til at folk ønsker å knytte seg til Internett • Kapasitetskrevende innhold og applikasjoner => brukernes villighet til å betale for tilknytning (f.eks. oppgradere til høyere kapasitet) • Trafikkveksten gir gode inntektsmuligheter for ISPene • Lav vekst i internettrafikken samtidig med kontinuerlige teknologiforbedringer => markedsverdien reduseres Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

23. Teknologiutviklingen • Generelt • Enhetskosten for nettverksutstyr synker • Overføringskapasiteten til utstyret øker • Mobil internettaksess (2G – 3G – 4G) • Økt spektrumeffektivitet / tilleggsspektrum • Trafikkavlastning over Wi-Fi og femtoceller • Internettarkitekturen • Økende bruk av mellomlagring (CDN) • Metningskontroll i endepunktene • Mediekodingen • Forbedret og adaptiv komprimering Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

24. Hva med taksering? • Innholds- og applikasjonstilbydere sender ikke trafikk uoppfordret.Det er ISPens egne kunder som etterspør nedlastingen. • Trafikkbelastningen avhenger av datavolumet men ikke typen innhold – jf. nettnøytraliteten • BEREC uttaler: (1)If “bill & keep” were to be replaced by “sending party network pays", then the ISP providing access could exploit the physical bottleneck for traffic exchange and derive monopoly profits, requiring regulatory intervention. (1) BEREC’s comments on the ETNO proposal for ITU/WCIT or similar initiatives along these lines, November 2012 Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

25. Over-the-top-aktørene • “Content providers already pay a reasonable price for their Internet connectivity, and always have.“ (WIK-Consult) • “Existing short-term measures – typically blocking or charging a premium for third-party VoIP services – fail to address the issue in a sustainable manner…Operators control both voice and data tariffs and can therefore minimise cannibalisation from OTT services.“(The future of mobile voice, Analysys Mason) • “Application providers do not free ride but invest in infrastructure, purchase network services and have developed bandwidth efficient applications.” (Plum Consulting) • Innovation without permission“In this [Internet] architecture, it doesn’t cost a lot to develop new applications…This greatly increases the number and type of people who can develop new applications.” (van Schewick) Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

26. Konklusjon Proaktiv samregulatorisktilnærming til nettnøytralitet 1) Det åpne Internett leggertil rette for innovasjon av innhold og applikasjoner 2) 3) Overflod av innhold ogapplikasjoner som driver forhøykapasitets internettilknytning Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen