260 likes | 433 Views
Walter W. Rostow, ”The stages of economic growth” (1960). André Gunder Frank: ”Capitalism and Underdevelopment in Latin America” (1967). Eric Hobsbawm: ”Industry and Empire” (1968). Walter R. Rostow. ”The stages of economic growth”. Rostows fem utviklingsstadier. The traditional society.
E N D
Walter W. Rostow, ”The stages of economic growth” (1960). • André Gunder Frank: ”Capitalism and Underdevelopment in Latin America” (1967). • Eric Hobsbawm: ”Industry and Empire” (1968).
Walter R. Rostow ”The stages of economic growth”.
Rostows fem utviklingsstadier • The traditional society. • Preconditions for take-off. • Take-off. • The drive to maturity. • The age of high mass-consumption.
Stadium 1: Tradisjonelle samfunn • Hoveddelen av befolkningen sysselsatt i jordbruket (75 % eller mer). • Naturalhushold og selvforsyning. • Lavt teknologisk nivå. • Lav produktivitet. • Føydal eiendomsstruktur (konge, vasaller, jordløse, stavnsbundne arbeidere). • Hierarkisk sosial struktur og lav sosial mobilitet. • Markedet underordnet betydning.
Føydalismen som samfunnssystem • En samfunnsform preget av lojalitetsbånd mellom ulike nivåer av over- og underordnede. • Fyrsten. • Godseieren. • Bøndene.
Stengsler for økonomisk vekst i tradisjonelle samfunn • Fravær av et marked for arbeidskraft. • Billig arbeidskraft førte til lite fokus på effektivisering og innovasjon. • Overskuddet brukt til luksusforbruk. • Sosiale normer kunne stå i motsetning til en kapitalistisk tenkemåte.
Norge i før-industriell tid • Føydalstrukturer mindre fremtredende. • På 1500- og 1600-tallet flere selveiende bønder enn i de fleste europeiske land. • Bonden en friere stilling. • En svak adel, sammenlignet f. eks. med Sverige og Danmark. • Mange bønder drev med fiske, og trukket inn i et internasjonalt markedssystem (eks. Hansabyen Bergen). • Men: markedet også i Norge en svært beskjeden rolle som koordineringsform.
Stadium 2: Forutsetningene for take-off. • Teknologisk utvikling (vitenskapsrevolusjonen). • Økt produktivitet i jordbruket. • Begynnende fremvekst av en kapitalistisk tankegang (reinvestering, sparing, etc). • Enkelte nye sektorer med høyere avkastning og produktivitet vokser frem, som øker tilgangen på kapital til ytterligere nyinvestering. • Ideen om nasjonalstaten vinner gradvis frem. • Utbygging av infrastruktur (jernbane, finansvesen, etc.). • Etableringen av større markeder.
Markedets betydning • Rostow legger stor vekt på markedet som kilde til økonomisk vekst, jmf Adam Smith. • Store markeder danner grunnlaget for: • Utnyttelse av komparative fordeler. • Etablering av større og mer effektive produksjonsenheter.
Eksemplet Storbritannia • 1600- og 1700-tallet: Effektivisering av jordbruket. • 1700-tallet: Ny, effektivitetsfremmende teknologi (”Spinning Jenny”, dampmaskinen) danner grunnlaget for nye vekstsektorer (bomullsindustrien, gruveindustrien etc.) • 1700-tallet: Et moderniseringsorientert og nasjonalt orientert politisk lederskap (proteksjonisme-politikk, avvikling av innenlandske tollbarrierer etc.) • 1600- og 1700-tallet: Etableringen av et finansvesen. • 1700-tallet: Utbygging av ”social overhead capital”, i første rekke transportsystemer (kanaler, jernbane), fortrinnsvis i offentlig regi. • Større markeder.
Stadium 3: Take-off-stadiet • Fasen der den økonomiske veksten blir vedvarende og selvforsterkende. • Kjennetegnet av kontinuerlig høy investeringsrate (10 prosent eller mer av nasjonalinntekten). • Ny teknologi tas i bruk over bred front, ikke bare i enkelte sektorer. • Et moderniseringsorientert og nasjonalt orientert lederskap. • Ytterligere effektivisering av jordbruket. • En strøm av nye produksjonsområder med høy effektivitet, som bidrar vesentlig til den samlede økonomiske vekst.
Betydningen av ”leading sectors” som drivkrefter i en take-off-fase. • ”Leading sectors”, eller primære vekstsektorer: Sektorer med særlig høy vekstrate, som virker positivt inn på andre sektorer • Sekundære vekstsektorer: Sektorer som stimuleres direkte som følge av veksten i den primære vekstsektoren • Tertiære vekstsektorer: Sektorer som påvirkes av den mer generelle positive utvikling skapt i primær- og sekundærsektorene.
Betydningen av ”leading sectors”: Eksemplet Norge under industrialiseringen fra 1850-tallet • Treforedlingen en ”leading sector” allerede på 1600-tallet. • Eksporten av trelast gir grunnlag for oppbyggingen av en stor handelsflåte, og til utviklingen av Norge som sjøfartsnasjon (Norge allerede i 1880 den tredje største sjøfartsnasjon i verden!). • Utbyggingen av flåten danner i sin tur grunnlaget for en omfattende verftsindustri. • Primær- og sekundærsektorene ga mange arbeidsplasser, som igjen førte til økt kjøpekraft samt kapital til investering i andre sektorer.
Stadium 4: Veien til en ”moden” økonomi • Storbritannia fra og med 1850-tallet, USA og Tyskland fra og med 1880-90-tallet. • Etablerte teknologier suppleres eller erstattes av nye (stål, elektrisitet, kjemi) • Industrien blir den ledende sektor • Økt internasjonalisering og fremveksten av storbedriften.
Norges vei til en moden økonomi • Utbyggingen av fossekraften etter 1900 gir grunnlag for modernisering over bred front. • Etableringen av kraftkrevende, eksportorientert storindustri. • Urbanisering og byvekst (24 prosent bosatt i byer i 1875, mot nesten 50 prosent i 1920). • Stor forskyvning av arbeidere fra jordbruk til industri og tjenesteyting (Nærmere 60 prosent knyttet til primærnæringene i 1875, mot drøyt 35 prosent i 1930.
Stadium 5: Det moderne forbrukersamfunn. • Sterkt økt kjøpekraft for store grupper av befolkningen. • Forbruksvare- og servicesektorene overtar som ledende sektorer. • Velferdsstaten vokser frem (redistribusjon, staten tar større ansvar for sosiale forhold og innbyggernes ve og vel).
Drivkrefter bak økonomisk utvikling i følge Rostow. • Nasjonalisme og behov for selvhevdelse. • Endringer i verdimønstre og tenkesett (Jmf. Weber og den kapitalistiske ånd). • Ny teknologi. • Endringer i internasjonale handelsforhold, f. eks. i form av økte priser på visse typer råvarer (som trelast i Storbr. som følge av avskoging, som skapte et nytt marked for norske trelasthandlere).
Noen kritiske merknader til Rostows stadieteori • Mange land har hatt stor kapitaltilgang, uten at dette har ført disse landene inn i en take-off-prosess (gjelder mange av dagens u-land). • En del land har hatt betydelig vekst i perioder, men senere opplevd tilbakegang (Argentina og en del andre latinamerikanske land, etc.). • Legger for stor vekt på indre forhold og forutsetninger i de enkelte land, og for liten vekt på ytre (imperialisme, koloniproblematikk, økonomisk avhengighet, globalisering og multinasjonale selskapers dominans.
André Gunder Frank ”Capitalism and Underdevelopment in Latin America.” (1967)
Avhengighetsskolen: Utgangspunkt og basis • Sterk gjennomslagskraft fra og med siste del av 1960-årene. • Utgangspunkt: kritikk av kapitalismen og den internasjonale handel. • Hovedpunkt: Avhengighetsforhold mellom sterke og svake land og regioner har en tendens til å opprettholdes og bli selvforsterkende. • Bygde mye av sitt empiriske fundament på studier av den økonomiske utviklingen i Latin-Amerika.
Avhengighetsskolen: en marxistisk tilnærming til utviklingsproblemet • Følger Marx’ doktrine om tiltagende utbytting. • Avviklingen av kolonistyret førte til små økonomiske endringer i Latin-Amerika. • Årsak: det kapitalistiske systemet har bidratt til å opprettholde utbyttingsforholdene. • Sentrale begreper: Metropoler og satteliter / sentrum og periferi. • Metropolene beslaglegger produksjonsoverskuddet i periferien. • Metropol-sattelit-relasjoner både internasjonalt, nasjonalt og lokalt.
Multinasjonale selskapers rolle i Latin-Amerika. • Multinasjonale selskaper en dominerende rolle i mange land (eks: nordamerikanske bananprodusenter i Sentral-Amerika). • Har øvd betydelig politisk makt (United Fruit Company i Sentral-Amerika og International Telephone and Telegraph i Chile). • Har gjerne gitt begrensede ringvirkninger til resten av økonomien (økonomiske enklaver).
Avhengighetsskolens svar på utviklingsproblemet • Det kapitalistiske systemet, og produksjonsapparatet, må underlegges samfunnsmessig kontroll. • Det økonomiske overskuddet, ”merverdien”, må komme det enkelte land og individ til gode, gjennom statlig kontroll og redistribusjon. • De nasjonale økonomiene må frikobles fra det internasjonale økonomiske systemet.
Noen kritiske kommentarer til avhengighetsskolen • Importsubstitusjonsstrategier etter 1945 mislyktes (jmf. Argentina). • Intern politisk og sosial uro. • Men enkelte understreker at de multinasjonale selskapene også har spilt en positiv rolle mange steder. • Mange land har opplevd sterk økonomisk utvikling nettopp på grunnlag av eksport og deltagelse i den internasjonale handel jmf. Norge). • Utfordringen ligger snarere internt enn eksternt, i måten man klarer å balansere utenlandske og hjemlige interesser på (jmf. Norge og konsesjonslovene).